Xbox-avatar

<a href=»http://video.msn.com/?mkt=en-US&playlist=videoByUuids:uuids:af0e0dcd-5cff-43a2-bd32-4841fe6a89d1&showPlaylist=true&from=shared» target=»_new» title=»Avatars in the new Xbox experience»>Video: Avatars in the new Xbox experience</a>
While this is by no means a complete walk- through, it will give you an idea of what is coming with this part of the new Xbox experience.

– Major Nelson

Jeg må innrømme at jeg ser litt fram til den nye oppdateringen til Xbox. Men jeg er litt skeptisk samtidig, da jeg har brukt litt penger på temaer, temeaer som helt tydelig ikke passer inn i det nye designet, og da føler jeg det blir litt waste.

Men avatarer er ikke dumt, det åpner for lettere customizing i spill der man allerede kan lage sin egen avatar. Tungvint å måtte lage seg selv og sine venner hver gang det kommer ut et nytt slikt spill, ala Tiger Woods, NHL og andre EA Sports-spill.

Update! Jeg kom over denne videoen like etter jeg publiserte bloggen. En teaser fra Red Alert 3. Jeg digger hvordan de er fryktelig selvironiske, og hvordan de klarer å få tak i kjente skuespillere for disse elendige rollene. Sjekk video.

In other news! Canon kom jo nylig ut med informasjon om EOS 5D MKII – sitt nye next-gen kamera/videokamera. Før de gjorde det, ga de ut protoptypkamera hvor det ble laget en liten film. Sjekk den ut. Filmet med speilreflekskamera.

Nye spill og en film

Det er omveiene, forsinkelsene og
sidesporene som beriker ens liv.

– Nils Kjær

Jeg skal si at tiden går, også når man ikke er på jobb halve dagen, og motivasjonen til å skrive et blogginnlegg bare ikke er til stede. Så det får bli en slags oppsummering da, på hva som burde vært omtaler, egentlig.

Spill

Rock Band

rockband

Det har vært få av de store spillene der ute. Men noe jeg vil trekke fram er Rock Band. I likhet med Guitar Hero har man en gitar med 5 knapper og en riff-spake for å spille noten. På skjermen følger man halsen til gitaren, og noter faller nedover. Disse må man treffe idet de treffer streken som ligger i bunnen. Klarer man det, blir notene spilt, og sangen fullført. Bommer man, kommer en ulyd fra gitaren i stedet for.

I Rock Band har man i tillegg trommer, mikrofon og bassgitar. Det gir muligheten for at fire spillere kan være med samtidig og spille sangen sammen. Hvis noen bommer, vil det påvirke de andre, da de kanskje faller ut av rytmen, eller motsatt – man kan få såkalt Star Power, og alle blir plutselig veldig flinke i publikums øyne, og kan redde hverandre fra undergang i konserten.

Dette er noe man må prøve for å forstå. Men følelsen av å være fire personer som fyller ut en sang – vokalisten gjør det komplett – er god, og man føler seg faktisk som en rockestjerne der man står. Anbefales sterkt.

Braid

braid_title

Foreløpig kun å finne på Xbox Live Arcade, og koster 1200 poeng. Dette er det virkelig verd. Tegnestilen går hånd i hånd med musikken, og totalopplevelsen er ikke til å fnyse av.

Det er en sidescroller. Kanskje noe likt Mario Bros. i det man kan hoppe på monstre, og planter som kommer ut fra rør i bakken. Men det er så mye mer. I Braid kan man – avhengig av verdenen man er i – styre tiden. Man kan alltid spole tilbake tiden, men i enkelte verdener betyr dette at når du slutter spolingen, vil du se en skygge av det forrige du gjorde, og denne skyggen gjør akkurat det du gjorde i stad, og plutselig er du to personer.

Det er litt vanskelig å forklare, liksom Rock Band. Hvis du liker puzzles og en god utfordring er dette noe for deg. Det er langt fra barnevennlig, og noen av utfordringene er rett og slett plagsomt basert på god timing, men det er det som gjør det litt gøy. Last ned free trial i det minste, så får du se.

Bionic Command: Rearmed

BionicCommandoRearmed_ss

Også et spill på Xbox Live Arcade. Dette er en remake av et gammelt SNES-spill, og selve gameplayet er visstnok portert direkte, hvor de har erstattet grafikken, og lagt til et par ekstra actions din karakter kan spille.

Han kan ikke hoppe av egen vilje, men må basere alle dine handlinger på en utstrekkbar klo i den ene armen. Man kan ta tak i vegger og tak, og slenge seg imellom disse, samtidig som man må bekjempe skurker som er over og under. En mulighet er å ta tak i tønna skurken gjemmer seg bak, og kaste den på ham etterpå. Senere får man tilgang til kraftigere våpen som brukes til forskjellige formål, til eksempel kan man ta tak i skurken i stedet for tønna!

Bossfightene er også godt konstruerte, og de blir veldig mye vanskeligere om man spiller co-op 2-player. Da er samarbeid et viktig nøkkelord. Gameplayet i seg selv er veldig godt, og alt beveger seg riktig i forhold til annet innhold i spillet. Dette er også et spill jeg anbefaler. Synd det ikke er noen online-muligheter, bare.

Film

kungfupanda

Yesterday is history, tomorrow is a mystery, but today is a gift. That is why it is called the present.

– Oogway

Litt skeptisk til denne storsatsingen til Dreamworks. De har veldig få slagere blandt de mange animasjonsfilmene de produserer. Men denne overrasket positivt.

Po (pandaen) drømmer om å bli en kung fu-helt. Men han er låst som nuddelkokk hjemme hos sin far, og hans fars eneste drøm er at Po en dag skal ta over bedriften slik alle hans forfedre, og selge byens beste nudler.

Men Oogway (den viseste av de vise) har en visjon om at Tai Lung kommer til å vende tilbake. Tai Lung er verdens farligste vesen, og selv ikke de fantastiske fem (Tigress, Viper, Mantis, Monkey og Crane) vil klare å stoppe ham. Det blir da utnevnt en ny Dragemester. Og gjett hvem som blir valgt? Jepp, det er Po.

Ingen av kung fu-ekspertene liker Po, for han har null kung fu. Men siden Oogway er til å stole på, bestemmer de seg for å trene ham likevel, og det må skje fort, for Tai Lung har nettopp rømt fra det urømmelige (?) fengselet.

Filmen har mye god animasjon og gode karakterer. Til tider sakker de ned filmhastigheten så man får med seg uttrykk idet det skjer noe spesielt. Det er kjappe bevegelser til tider, men man får klart med seg hva som skjer. Humoren er og på plass, og jeg likte den lille vrien de gjorde med hva som var hemmeligheten til god kung fu. Anbefales også.

Omtale: Lego Indiana Jones (XBOX360)

untitled

You call this archaeology?

– Henry Jones Sr.

Da var Indiana endelig tilbake. Helt siden jeg rundet Lego Star Wars: The Complete Saga for n’te gang har jeg ventet spent på Lego Indiana Jones. Jeg visste hva jeg kunne forvente meg, og håpte de hadde lagt litt ekstra stæsj for å gjøre det enda bedre. Godt overrasket på en del punkter, men dessverre så har de gått andre veien med enkelte ting siden Star Wars.

indy-1
"Aaah, Venice" – Indy

Som Star Wars er sjarmen der med én gang. Man kan bare ikke unngå å trekke på smilebåndene under de små sekvensene som viser litt av historien underveis. Nå det er sagt, består sekvensene av legofigurer som bruker ganen til å lage lyder med, og eller pantomimer for å fortelle historien. Og har du ikke sett filmene, er det lite man skjønner av hva som faktisk foregår. Men har du sett filmene, imidlertid, kjenner man fort igjen sekvensene, og man føler de har gjort en god jobb å overføre til plastikk-verdenen.

Spillet omhandler de tre første filmene, og den nyeste filmen nevnes ikke. Hver film er delt opp i 6 kapitler, og det tar gjerne 30-45 minutt å gå gjennom hvert av de om man skal få med seg det meste, så det er god spilletid her. Spesielt siden man kan låse opp nye legofigurer som kan gjøre flere ting enn historie-modus tillater.

Dette er et lite minus i Indiana Jones-serien. Figurene er ikke spesielt gjenkjennelige, fordi serien har ikke så mange kjente personligheter som går igjen. Det blir gjerne "Tempelkriger 1" og "Tempelkriger 2".

indy-2
Skurken sammen med Tempelridder 1 og… 1 igjen

Det jeg ble litt overrasket over, var mangelen på Xbox Live-støtte. Eneste måten å spille kooperativt på er på samme konsoll. Det er jo klart den beste måten å oppleve spillet på med en annen, for mange av puslespillene underveis er basert på at flere må til å hjelpe til for å komme seg videre. De har hatt stor fokus på puslespill i Indiana Jones.

Spiller man alene med dataen kan man fort bli frustrert. Den er nemlig ikke så intelligent, alltid, og ofte gjør den absolutt ikke det du vil den skal gjøre. Det kan kjapt gjøre en enkel oppgave til å føles ganske krevende. Samtidig gjør den ikke skade mot fienden annet enn å få dem til å svimle og stanse opp litt.

Slåssingen er et punkt de har falt tilbake på siden Star Wars. Den består bare av å trykke på knappen, og all taktikk er borte. Til tider (ofte) så ender man opp med å bomme helt på fienden selv om han står rett foran deg, eller gjør helt andre uventede ting. Kontrollene i seg selv er også ganske upresise, og igjen gjør ikke figuren det du ønsker. Slå dette sammen med store overblikksbilder hvor man mangler dybdesyn fullstendig og skal hoppe fra stein til stein over lavaen kjenner man blodet bobler av frustrasjon til tider. Ting var mye bedre i Star Wars når det gjelder kontrollene.

indy-4
Edderkopper er ikke et problem for Indy

Figurene i spillet har forskjellige egenskaper. Indiana Jones er den eneste med pisk, og den kan brukes til å slenge seg rundt med, stoppe slemme skurker eller trekke i spaker som er utenfor rekkevidde. Men han er redd for slanger, og blir ubrukelig i nærheten av dem. Damer kan hoppe høyere, gutter kan krype inn i små hull, mens Indys pappa har dagboken å gå etter. Dette gir god mulighet til intrikate nøtteknekkere underveis. Men det er langt fra vanskelig, spillet er beregnet for alle i familien, og er underholdende både for liten og stor.

Siden jeg er så stor fan av Indiana Jones og synes hele Lego-ideen er kjempekul så legger jeg på et ekstra poeng bare der. De har klart å gjennomføre overgangen fint, men som nevnt er det en del ting som ergrer meg. Hvis valget er mellom Lego Star Wars: The Complete Saga og Lego Indiana Jones: The Original Adventures, så velg Star Wars. Mye mer innhold og bedre kontroller. Men for all del, dette spillet gir jeg 7 / 10, nesten så jeg strekker meg til 8.

Omtale: Army of Two (XBOX360)

army_of_two_01_1600x1200

Jeg har alltid likt spill hvor det er mulig å spille kampanjen sammen over nettverk eller på samme skjerm. Rett og slett co-op.

Tidligere spill som har tilbydt dette har vært spill som Halo, System Shock 2, Brute Force og Neverwinter Nights. Alle har vært en glede å spille gjennom på sine egne måter, og jeg nekter nesten å spille spill om det ikke finnes kooperativ modus i det.

Så når jeg hørte denne nyheten; et spill hvor fokus er samarbeid mellom to personer gjennom kampanjen, kunne jeg nesten ikke tro det. Gledet meg veldig til å forsøke dette fenomenet.

Før jeg fikk sjans til å prøve solo, var jeg i gang med split-screen. Begge var igrunn litt skeptiske, men åpne for hva som ventet oss. Og det tok ikke lange tiden før vi var innslukt i all action som foregikk. Det krevde en del samarbeid, hvor den ene måtte ta aggro fra den andre. Aggro er som kjent «fiendtlighet» mot en person. Jo mer aggro en har, jo flere skyter på deg i dette spillet. Det gir en gylden anledning for din kollega å snike seg i flanke-posisjon. Aggro blir brukt flittig i spillet, og er en meget viktig nøkkel for taktikk framover, da fienden har en tendens til å gjemme seg bak hindre for å unngå å bli skutt på. Lik du mest sannsynlig også ville ha gjort i skuddveksling.

Når den ene faller om, blir han sittende og kan forsvare seg ved hjelp av skyting. Men om han sitter for lenge alene vil han etter hvert falle om og dø, og da er det over og ut. Partneren må derfor klare å dra ham til et trygt sted hvor han kan gi ham en adrenalin-sprøyte. Og begge er klare for ny dyst.

ScreenShot00096

Selve stemingen i spillet er ganske så stereotypisk. Man kan velge å spille Tyson Rios eller Elliot Salem. Disse er kamerater i strid. De kjenner hverandre inn og ut, og stoler helt og holdent på hverandre, så mye at de er kjekkaser mot hverandre i kampens hete. Spenner bein på hverandre, kjefter og ypper seg skikkelig Harry-stil. Det blir til tider litt vel mye, men jeg synes det er mye gøy i det som blir presentert.

Underveis kan man kjøpe og oppgradere våpen. Ekstra ammunisjon, påmontert skjold, bedre løp osv. Samtidig kan man også «pimpe» opp våpenet ved å gjøre det til gull. Stort sett alle våpen blir gull, og gir det lille ekstra. Disse våpenoppgraderingene gir en god grunn til å spille gjennom et par ganger til for å låse opp.

Men spillet er som nevnt basert på kooperativt spill. Det blir til tider litt platt når man spiller alene sammen med en ikke fullt så intelligent AI, som sliter litt i det ikke perfekte landskapet. Skal man spille dette bør det virkelig være i godt selskap enten i samme rom eller over Xbox Live. Der er der gleden ligger i dette spillet.

Jeg anbefaler dette godt til de som liker skytespill og kooperativt spill. Uten tvil.

Score: 8/10