Publisert

Når man møter den røde dødsringen

Og jeg er ikke den første som har møtt denne forferdeligheten. Den som sier at nå, nå er det slutt på moroa for deg! Slutt på timesvis med spilling, se video, holde kontakten med venner på nettet.

Problemet var så alvorlig, at Microsoft måtte utvide garantitiden til 5 år, samt ordne for frakt fra og til verkstedet. Man må vente 3-5 uker før den er tilbake i god form igjen, og det kan ta knekken på mye moro.

Og så har du de som meg. De som tukler med maskinvaren. Tukler slik at den kan lese hjemmebrente kopier av 360-spill, og ikke minst; kunne være en sonefri DVD-spiller. De oppdaget at jeg hadde gjort det. Dermed fjernet de meg fra Xbox Live – Live jeg hadde 8 mnd igjen på av 12-mnd-abonnementet mitt. De tok også bort muligheten for å få den fikset. Teknisk sett har de ikke lov til det, da RROD er en fabrikkfeil, og har absolutt ingenting med tuklingen å gjøre. Men lykke til med å kjempe deg frem med det!

Det er jo en perfekt unnskyldning for å kjøpe seg Xbox 360 Slim! Og det har jeg gjort. Jeg savner virkelig Xbox Live! Bare muligheten for å kjøpe nye spill har blitt tatt fra meg. Slim-en blir god. Tilbake til Live, samt en større harddisk og mindre bråk.

Men hva med den gamle Xboxen? Nå kan jeg tukle masse mer med den uten å være redd for å ødelegge den. Så da åpner man den opp og sjekker internetten for løsninger mot den røde dødsringen.

Jeg har hovedkort som er kompatibel med DVD-spilleren i Xboxen. Jeg har verktøyet. Og jeg har viljen. Det jeg trenger er: 8 50-øringer. Torx-skrujern i størrelse 10 og 7. Elektrikerteip. Firmware til 360-drevet.

Xbox-drevet krever strøm fra Xboxen. Og så har jeg koblet SATA-kabelen til maskinen.

Da er det bare å fyre opp programmet som fikser firmwaren til Xbox-drevet. Det er veldig enkelt å bruke, men jeg trengte litt hjelp for å finne ut av rekkefølgen på ting. Hele greia var løst på 5 minutt, men det å finne ut av løsningen tok noen timer med research, utprøving av program og trege nedlastinger.

Jungleflasher, et fantastisk program. Trenger ikke reboote til DOS-modus engang, men krever at digital signering-kravet i Windows er skrudd av. Så måtte reboote én gang.

Og vips, jeg har et drev som kan lese og godkjenne kopi av de nyeste spillene som kommer ut.

50-øringene består av kopper og fungerer da godt til å avlede varme fra chipsene under Xboxen. Det er disse chipsene som skaper problemet pga. en slurvete løsning fra Microsoft. Når løsningen som fulgte med er fjernet, er det på tide å erstatte dem med 50-øringene.

Der er disse putene som skal fungere som ledere for varme. Men de gjør en dårlig jobb.
To og to 50-ører teipes sammen. Det er to i høyden for at det skal bli kontakt mellom chipen og chassitet.
Her er putene erstattet med mine "puter". Jeg har brukt kjølepasta mellom chip og "pute".

Den røde ringen forsvinner ikke av seg selv. Man må bruke håndkletrikset for å lure Xboxen. Det er en midlertidig løsning. Men på grunn av de nye «putene» jeg har lagt inn, skal dette visstnok være permanent. Vi får se.

Jeg har i hvertfall fikset boksen min, og gleder meg masse til Slim-en kommer på døra.

Publisert

Jeg er ikke et nummer

I går var det mandag, det er det ingen tvil om. Dårlig med søvn, og mye som kunne vært bedre. Men en trøst i hverdagen er jo at det finnes flere enn meg som har problemer på en dag som dette.

Udefinert valgte Ja. De valgte også Nei.
Udefinert valgte Ja. De valgte også Nei.
Antall timer jeg har brukt på et prosjekt.
Antall timer jeg har brukt på et prosjekt. (NaN = Not a Number)
Må skynde meg før det telles ned fra et ikke-tall til null.
Må skynde meg før det telles ned fra et ikke-tall til null.

Så spurte jeg utleieren om å få tilgang til modemet slik at jeg kunne sette det i bridge-modus, og det var ikke noe problem. Jeg trengte bare brukernavn og passord for PPPoE-oppkoblingen. Men! Nextgentel har gått langt for å forhindre meg i å gjøre akkurat det.

Tast 1 for kundesenteret. *taster*. Tast inn kundenummeret ditt, minst 5 siffer. *taster*. Tast 3 for døgnåpen tjeneste. *taster*. Tast 4 for teknisk art. *taster*. Tast 2 for å snakke med en konsulent. *taster*.

8 minutt senere stopper pausemusikken, og det begynner å ringe. 2 minutt etter det svarer en konsulent.

  • Hei, jeg skulle gjerne hatt litt opplysninger om å sette modemet i bridge.
  • Det kan jeg dessverre ikke hjelpe med.
  • <pauser litt> Kan du ikke hjelpe meg?
  • Nei beklager, det kan jeg ikke.
  • Jeg trenger bare brukernavn og passord for PPPoE-forbindelsen.
  • Åja, det kan jeg hjelpe deg med. Hvem står abonnementet på?
  • <navnet>
  • Ja, brukernavnet er ditt kundenummer, og passordet er <passord>.
  • Takk, da kunne du jo hjelpe meg likevel.

Og selvsagt, Nextgentel har bestemt seg for å lage en egen firmware til modemet, og det tillater meg ikke å sette det i bridge! Stress! Men jeg fant ut at 20mbit-internettet leverer 5mbit. Nesten like bra! Får klage på det senere.

For å veie opp litt for en blåmandag så kjøpte jeg endelig en HDMI-kabel til Xbox360-en min, hvis inntil nylig jeg ikke var klar over at hadde en HDMI-utgang. Bidlet ble sinnsvakt mye bedre. Yay!

Publisert

Feriesesong på Xbox

Endelig er det vinter? Jeg har ikke sett mye til snøen, men det var et par dager med snøkrise også her i sør. Men den gang er borte, og igjen sitter vi med regn og litt is på veien.

Xbox-folka i Microsoft har funnet det godt å legge til litt vinterstemning også for Xbox-brukere. Og selv om mange ville brukt ordet julestemning, vil jeg påstå at ikke blir helt korrekt. Temaet er ganske nøytralt, og de nye klesplaggene er ski- og snowboardrelatert. Ingen nisser og pakker.

Men som videoen under demonstrer, er det klart julemusikk som spilles mens snøglobusen ristes.

Jeg gleder meg til snowboard-sesongen!

Publisert

Slottsknusere i miniatyr

cc_bear

Working on an exciting project atm,
feedback makes me happy and work work work ;)

– Devaliant

Jeg har vært stor tilhenger av The Behemoth siden de kom med Alien Hominid. Det nyeste flott de har kommet med er Castle Crashers. De kommer med et fantastisk enkelt og avhengighetsskapende gameplay, og den artistiske stilen til Dan Paladin er helt fantastisk.

Aril er også en av de som syns dette, og han tar fan-steget en smule lenger (spesielt siden de offisielle figurene koster over 1000 kr (frakten utgjør halve prisen) å bestille, I tillegg kommer tollavgift) og har laget sine egne figurer av en slags leire/kitt. Ikke nok med det, men han er ganske så god til det, også.

cc_troll cc_skeleton cc_ugla

Jeg smiler når jeg ser disse. De er virkelig lik sine originaler. Trollet ble ganske så søtt. Det neste blir bare å finne usynlige nåler 🙂

cc_pets 
En samling av Animal Orbs som man kan få i spillet.

Stå på, Aril! Dette er virkelig bra. Gleder meg til å se framtidige kreasjoner også. For å følge med på Arils verk, kan du sjekke det her. Jeg har også kommet med et lite bidrag til CC-sjangeren:

Group of crashers

Publisert

Sjukdom og foto

A secret in the forest

Enhver synes at hans sykdom er den mest interessante.

– Svensk ordtak

Lei av å ha hodepine. Jeg måtte gå fra jobb i går, etter bare en time med arbeid. Jeg taklet ikke mer, og lå helt slakt. På den positive siden så fikk jeg mitt nye linseobjektiv i går: Canon EF f/1.4 50mm. Jeg måtte selvsagt ut og prøve det, og samtidig komme meg i bevegelse og få litt frisk luft. Men utrolig lite inspirerende det er å finne gode motiver når hodet hele tiden verker så.

Jeg ble liggende i sofaen stort sett hele dagen, og først i dag har jeg hatt ork til å gå gjennom bildene jeg tok i går. Jeg har forresten vært hjemme i dag også. Nei – jeg har ikke spilt WoW (eller noe annet, for den saks skyld). Prøvde meg på en joggetur i dag. Optimistisk de første 10 minuttene, men så var det som om noen skrudde på en bryter, og jeg måtte stoppe helt opp.

Mother goose

Merker stor forskjell på det faste 50mm-objektivet kontra mine andre objektiv. Det er veldig fristende å ha lav blenderåpning for å slippe lang eksponering, men det går på bekostning av fokus. Bildet på toppen kunne ha blitt mye bedre, men det var beinkaldt, og vinden gikk rett gjennom tøyet, så jeg måtte bare skynde meg.

Ellers har jeg gjort en liten endring på blogg-utseendet i dag igjen. Lagt til refleksjon av toppbildet, og en liten hovedmeny like under. Håper den tar seg ut i nettleserne, jeg har kun prøvd i IE 7 og FF 3.

Xbox kom ut med sin Live-oppdatering av Dashboard i dag. Veldig snappy, og temaene jeg hadde fra før fungerte fortsatt – flott! Gøy å mekke litt på avataren sin, men jeg ser et stort potenstiale for å kunne kjøpe klær og utstyr til den, da det ikke var det største utvalget som fulgte med. Gøy med noe nytt, spesielt når det er bedre.

Publisert

Spillhøsten har ankommet


Så mange spill, så lite tid!

Jeg nevnte tidligere om spillhøsten vi hadde i vente, og om de mange, store spillene som var iblant nyhetene. Men ingen sa at alle spillene skulle komme samtidig!

Jeg har fått prøvd alle de titlene som er avbildet på toppen, og jeg er mildt sagt positivt overrasket over kvaliteten som har blitt sluppet i høst. Men etter en lengre periode med MMORPG som Final Fantasy XI og World of Warcraft, har det liksom ikke blitt det samme med single-player spill lengre. Jeg melder derfor pass på en håndfull av spillene, men kan glatt anbefale spillene, for de er virkelig gode.

Så etter å ha prøvd en del av spillene i noen timer, og lest omtaler om samtlige, så kan jeg gi mine anbefalinger av alle sammen, selvsagt avhengig av hvilken sjanger du er ute etter.

Red Alert 3: Endelig et strategispill med kooperativ kampanje. Jepp, man kan spille gjennom kampanjen sammen med en venn. Fantastisk! Humoren og selvironien er god, og hele spillet er virkelig gjennomført cheezy. Dette kommer jeg til å spille om jeg har noen å spille med.

Gears of War 2: En fantastisk oppfølger, og de har gått virkelig langt for å gi en bedre historie, dypere karakterer, og fantastiske miljøer og grafikk. Dette er et av unntakene for meg når det gjelder single-player. Jeg kommer til å spille dette, og ser fram til å prøve meg sammen med en venn.

Fallout 3: Hvis du likte Oblivion kommer du garantert til å like dette – og sikkert mye bedre. Det er samme folkene som står bak, og de har finpusset det langt videre enn Oblivion noen gang var. Samme spillmotor, bare mye bedre. Dette handler om en postapokalyptisk verden, og er proppfull av innhold.

Fable 2: Et spill jeg så fram til, spesielt siden de lovte kooperativ modus. Men for meg svarte det ikke helt til de forventningene, og det er rett og slett for mye å sette seg inn i for meg hvis jeg vil få med meg det som tilbys. Men det er et godt spill med masse innhold, og valgene du gjør påvirker verden du lever i.

Dead Space: Endelig en ordentlig grøsser. Doom 3 var en spøk. Dette har skikkelig atmosfære, gode dialoger, skumle korridorer, og merkverdige monstre. Alt er gjort riktig. Og ingen interface! Alt må skje via interfacet til mannen foran deg – og det skjer i sanntid. Se opp for monstre mens du fikler rundt i inventory.

Publisert

Rocking på middels nivå

I thought that I was going to have to pay them to do what I wanted to do, that was how much fun I was having. You’re 20 years old and you’re hanging out with rock stars and going to fabulous parties, and then you talk about it!


– Daisy Fuentes

Det har dessverre blitt lite fotografering på meg de siste dagene. Tida har gått til så mye annet i stedet for. Guitar Hero III (GH3) har mye av skylda. Så derfor kan jeg like godt bruke litt tid på å promotere litt om spill.

Det er ikke bare GH3 som har okkupert mye av tiden min, for også Rock Band (RB) og Castle Crashers (CC) må dele mye av skylden. Men hva er det med disse som egentlig er så fascinerende å spille? Den saken er selvsagt individuell, men jeg har tenkt litt gjennom det, og funnet ut mine grunner til at jeg faller for disse.

Før i tiden kunne jeg spille alt som var stort og bra, men i nyere tid – hovedsaklig etter jeg begynte å prøve MMORPG – så har kravene for et bra spill endret seg mye for meg. Noe av det viktigste er muligheten å spille sammen med noen, og at vi kan spille gjennom hovedkampanjen sammen, og ikke bare noen småkamper mot hverandre. Dette gjør partyspill som GH3 og RB til veldig gode kandidater.

CC er et lett og kortfattet spill som samtidig byr på utfordringer og moro. Det noe unike og morsomme visuelle aspektet ved spillet er virkelig med på å trekke opp underholdningsfaktoren. Dette er gjennomtenkt og morsomt, samtidig som det er litt tøft; samtidig som det er tegneseriestil. Men viktigst av alt; man kan spille 4 stykk samtidig gjennom hele hovedkampanjen! Og prisen på spillet er drøye hundrelappen, og man sitter igjen med timesvis av underholdning.


Guitar Hero 3-gitaren er avbildet ovenfor. Jeg måtte bruke kompaktkameraet for dette bildet, da DSLR-en ligger fint i sekken i bilen, og det regner hunder og katter utenfor. Motivert til å dra ut for å hente? Neppe.

Spesielt i RB blir man veldig oppmuntret til å spille sammen for å fullføre sangene. RB består altså av to girarer hvorav en er bass, et trommesett og en mikrofon. Her skal nemlig det meste innholdet i sangene bli dekket av spillerne. Og om en spiller bommer på notene, så merkes dette godt av resten, og man faller fort ut av rytmen. Man får derfor et stort press på seg til å prestere riktig. Om det ene bandmedlemmet feiler totalt, kan det reddes ved at de andre bruker sin «stjerne»-status som de har opparbeidet seg gjennom sangen, og de får en ny sjans til å vise sin glans.

Noe annet som er verd å merke seg er jo faktisk musikkutvalget. Nesten alle sangene er spilt inn på nytt med de originale bandmedlemmene, og man får knallkvalitet når man trykker/bommer på notene. Hvert instrument er adskilt fra de andre i innspillingen, og det merkes veldig fort når noen ikke spiller slik det skal. Musikksmak er det største problemet når man er flere, men slik vil det alltid være med partyspill.

Ja det var altså min unnskyldning for å ikke skrive så mye. Jeg skulle egentlig på jakt denne helga, men det falt jo bort. Da finner man på andre ting. Og i dette været? Da blir man inne!

Publisert

Spillhøst!

Med venner som deg, hvem trenger da fiender?

– Ukjent sitat

Og igjen en takk til Frank som sender meg nyttige lenker nok en gang. Dagbladet har oppsummert kommende store spilltitler som bare er rett rundt hjørnet, og det fanger selvsagt min oppmerksomhet. Og listen er så lang, jeg kommer meg aldri i seng!

Jeg nøyer meg selvsagt ikke med å bare lenke til db.no for videoene, jeg må jo finne mine egne som jeg kan embedde her… Skal vi se, jeg begynner fra toppen av lista de har skrevet opp, og utelater de jeg ikke har interesse av, det virker greit for meg.

Little Big Planet

Synd at dette kun er for PS3. Jeg har ikke PS3, og har ikke noen grunn til å skaffe meg en. BlueRay-filmene er for dyre, og det er ingen spill jeg ellers har lyst på som kun er til PS3. Men dette spillet virker bare altfor koselig og gøy ut til ikke å ha. Jeg har i hvertfall veldig lyst å prøve det, men kjenner ingen i øyeblikkelig omegn som eier en PS3. Men om jeg noen gang trengte en unnskyldning for å eie en slik konsoll, ville dette spillet være den.

Fable 2

Jeg spilte ikke mye av Fable 1, for jeg gikk igrunnen lei etter en stund, og ting var ikke så åpent som jeg hadde forventet. Men toeren lover mange forbedringer, blant annet mulighet for å spille kampanjen sammen med noen. Riktignok på samme konsoll, men det er jo ingen ting som er bedre enn å sitte i samme rom sammen og spille.

Command & Conquer: Red Alert 3

I utgangspunktet ikke spesielt begeistret for dette spillet om ikke annet enn for de utrolig kule karakterene og selvironiske humoren. Men så kommer det for øre at det er co-op kampanje på gang! Da har det min fulle oppmerksomhet (fordelt på de andre spillene).

Gears of War 2

Spillet med utrolig kul atmosfære og hensyn til detaljer. Eneren var flott og originalt, og satte deg rett inn i actionen. Hardt til tider, og mye blod, men alt er så dystert og detaljert ellers at det ikke føltes overdrevent. Så toeren blir noe som må prøves.

World of Warcraft: Wrath of the Lich King

Jaja, WoW havnet på listen det også. Bare le. Jeg har sluttet å spille det, men jeg forhåndsbestilte tillegspakka før jeg slutta. Så nå forventer jeg å få det i posten etter hvert. Da må det selvsagt prøves på nytt. Det er faktisk det å oppdage nye ting som jeg syns er gøy i spillet.

Metal Slug 7

‘Nuff said? Jeg digger arcade-spill, og spesielt kult er at dette kommer til XBLA. Jeg var jo helt oppslukt i Castle Crashers, så dette kan jeg nesten garantere at jeg kommer til å like.

Prince of Persia

Jeg er litt i tvil om jeg skal være begeistret over den nye stilen eller ikke. Men med f.eks Zelda-spillene, så ble det veldig gode resultater, på tross av helomvending på stil. Så jeg holder en finger på dette spillet, ja.

Og en beskjed til Frank: Jeg skulle lagt meg for to timer siden! Din feil! 😛

Publisert

Castle Crashers Papercraft


Aril var innom en tur før vi skulle på kino, og jeg kom for det uhellet å vise ham papirfigurer fra spillet Castle Crashers til Xbox360. Greia er at butikken er utsolgt for disse figurene, og når interessen er stor, så er viljen tilstedeværende.

Så da ble det printet ut noen ark, og i fire forskjellige farger. Det var ganske mye småpell til å være så små figurer, og det tok gjerne 45 minutt å få ferdig klippet og limt en figur, uten alt for mye nøyaktighet. Men resultatet ble ganske stilig. Figurene er ganske så unike i sin design, og spesiell er gleden over noe man lager selv.

Publisert

Når spill ble levende

The Price of Freedom is Eternal Vigilance

– Wing Commander IV

Etter at godeste Frank sendte denne lenken, så begynte nostalgien å synke inn i meg. Jeg vokste opp med spillene som kom på diskett, og overgangen til CD-ROM var helt enorm.

Et av de tidligere spillene jeg prøvde var King’s Quest og Space Quest fra Sierra. Det var fantastiske spill, hvor man måtte skrive inn hva man ønsket å gjøre i form av open door, pick up item on ground og ikke minst inspect item. Heldigvis kunne man bevege seg med piltastene. Det var vel her jeg begynte å utvikle mine engelskkunnskaper, og jeg kunne gjerne flere engelske ord enn norske etter hvert. Men yndlingsspillet fra gammelt av er definitivt Goldrush.

Etter hvert så gikk spillene over til å bruke mus, og man trykket på tingene man så, og fikk så opp en liten meny over hva man kunne gjøre, eller bruke menybaren som dekket hele bunnen av skjermen. Det som var veldig viktig den tiden var ikke gameplay, men historien – og ikke minst – humoren. Jeg koste meg virkelig da jeg spilte gjennom de gode gamle, og alle spill fra LucasArts var helt kanonbra.

Hver gang LucasArts og Origin (Wing Commander) kom ut med nye spill, var det bare å løpe og kjøpe. Stort sett alt var jo bra, uten unntak – og det stemte. Men eventyrspill var ikke bare humor og ablegøyer.

Skrekkspill inntok scenen. Phantasmagoria var et av de første, og de blandet video med tegninger, og man kontrollerte en figur som bestod av videoklipp plassert på toppen av et stillbilde. Anbefaler at du sjekker noen av videoene hos Dagbladet.

Men over tid så har jo spill blitt mer avansert, mer hi-tech og enda mer komplisert. Jeg savnet de gode gamle Wing Commander-dagene hvor jeg ble presentert med en god og spennende historie, og selve spillet var enkelt å sette seg inn i og spille. Man trengte ikke timevis med spilling om gangen, eller vente i et kvarter for at spillet skulle laste inn. Men installasjonen var jo ikke uten problemer.

UFO: Spillet med 1400+ filer.

Dette spillet var en versting å installere fra diskett. Over 1400 filer som skulle kopieres og pakkes ut fra en god del floppy-disker. Det var smerte når den ene fila var korrupt, men faktisk så kunne det spilles likevel, man manglet kanskje bare en grafikkbit et sted.

I dag spiller jeg nesten ikke. Xbox Live Arcade er min beste venn for tida, tett sammen med AppStore til iPhonen. Her finner jeg enkle – og gjerne veldig gode – spill som nesten ikke koster noen ting, og det tar ikke tid å installere. Bare start, spill, og slutt når du vil. Det liker jeg.

Hadde tenkt å skrive litt dypere enn dette, men har jobbet til halv elleve i dag, og skal opp på jakt i morgen tidlig. Så god natt, og god helg 🙂