Mimrer om WoW

Når jeg nå har begynt å gi WoW en ny sjanse, så strømmer jo minnene på. Hvorfor likte jeg spillet til å begynne med, og hvorfor er det gøy å holde på med?

Svaret er ganske enkelt: fellesskap. Å snakke med folk som har like interesser og kunne dele gleden ved å slå en av utfordringene som spillet gir oss. Det gjør spillet morsomt.

Det viktige var å kunne prate med de andre, så mikrofon er et must. Og etter hvert så lagde jeg noen videoer ut fra spillopptak.

Den første videoen er fra trollmannengnomen min, idet vi skulle beseire en ond skjelettherre.

Så var det Takras – selve hovedkarakteren min. Det var med ham de beste opplevelsene var med. I laugene Kebab Vendors, Nice Guyz og pvc gjorde jeg stadige forbedringer og bidro masse til fellesskapet. Vidoen viser pvc’s aller første forsøk i hulen ved navn Blackwing Lair.

pvc var et laug med en spesiell type humor. En humor som passet meg veldig godt. Her er min lille guide til hvordan man kan drepe Broodlord, en av bossene i Blackwing Lair.

Når det var gjort, gjaldt det å få tak i nye medlemmer til lauget. Og da lager man selvsagt promoteringsvideoer. Siden Youtube ikke liker at man låner ting fra kommersielle serier, så fikk jeg ikke lov å ha videoen min der. Så… last ned.

[flv:media/movies/peanutbutterjellytime.mov 480 380]

Lurer på om jeg får den følelsen tilbake. Den gode, unike følelsen som gjør at jeg vil lage flere slike montasjer for lauget mitt igjen. Det var jo moro.

Tiden vil vise. Nå har jeg spilt i litt over en uke, og tiden strekker ikke til som den gjorde før. Men Ventrilo er installert og et veldig bra headset er anskaffet. Det er en god start 🙂

Når du vet du handler for mye

Da jeg var student var det litt andre tider for meg. Hvor jeg i dag må tenke over kronene jeg bruker og fordeling av fritid, kunne jeg da bruke til akkurat hva jeg ville der og da.

Det gikk en god del tid i Final Fantasy XI og World of Warcraft, og det var godt. Pengene gikk til sedvanlig studentmat, men Grandiosa var en sjeldenhet hos meg. Så var det film, da. Film på DVD i Norge var svindyrt. 2-300 kr pr film. I Canada var det litt annerledes. Der fikk jeg filmer og serier for hundrelappen. Helt nye filmer som gjerne ikke hadde rukket å komme på kino til Norge engang.

Jeg bestilte mange om gangen siden frakta var en vesentlig del av totalbeløpet hvis ikke. Og de brukte DHL, så her var det sporing av pakke og levering på døra. Litt luksus må man ha.

Hver måned gjorde jeg dette, gjerne flere ganger, avhengig av hvor fort jeg fikk sett innholdet. Av og til kom de til skolen med pakke til meg og leverte den i resepsjonen. Da kunne jeg ta den med på veien hjem.

En annen gang gikk jeg langs veien. Jeg visste jeg hadde en pakke på vei, men hadde ikke fulgt med hvor den var. Så ser jeg DHL-bilen komme kjørende. Den kjører til siden og budet hilser på meg med fornavn. Og der var pakken min.

Når jeg blir gjenkjent på gata og de kan levere pakka til meg uansett hvor jeg er – da er det et tegn på at man handler for mye. Men det var litt kult 🙂

Og dette skrev jeg mens jeg ventet på at Windows update reboot skulle bli ferdig…

Nostalgi fra de gode WoW-dagene

Da vi hadde Ragnaros på farmestatus
Da vi hadde Ragnaros på farmestatus

Ja jeg snakker om World of Warcraft. Så hvis du har null interesse av det kan du bare ignorere dette 😉 Jeg lagde nettopp en konto på Vimeo, og tenkte å laste opp noen videoer der. Problemet var at jeg ikke fant noen videoer – alt var borte fra disk. Jeg trodde jeg hadde mistet alt.

Men så sjekket jeg hjemmeserveren min, og tok et grundig søk etter videofiler på maskinen min. Og jeg fant mer enn jeg hadde forventet. Eldgamle .3gp-filer fra mine 2004-telefoner med fantastisk videokvalitet, og skjermbilder fra spill som WoW og FFXI.

Dette blir en mimre-post om World of Warcraft, da jeg enda var student, og det var virkelig gøy å spille – altså før noen av tillegspakkene kom ut.

Utforsking med min hunter
Utforsking med min hunter

Det var tider da utforsking virkelig var gøy, og man kunne få flotte øyeblikk som i bildet over. Men som du ser så er det ikke spesielt pent – men det var det den gangen. I dag er det stort sett bare å utforske for å få bragd-poeng og fylle kartet. Før kunne man utforske for nytelsens skyld.

Chrommagus - en fryktelig vanskelige fiende i BWL
Chrommagus - en fryktelig vanskelige fiende i BWL

Før utvidelsespakkene kom ut, bestod hulene av 40-manns-utfordringer. Man måtte altså være hele 40 spillere samtidig, og vi måtte koordinere ting over Ventrilo, og sørge for at alle forstod sin rolle. Enkelte ganger – som med Chrommagus – kunne én persons feil ødelegge for alle sammen.

Dansing med Kaffekoppens venner
Dansing med Kaffekoppens venner

Det gode samholdet gjorde opplevelsen ekstra god. Her med Steffen, Aril, meg, Trond og… jeg mener Morten var Touchie, eller så var han Maaten. Dere får rette på meg 🙂 Alle var i samtale ved hjelp av Ventrilo, og vi hadde det moro med å gå gjennom denne hulen.

Skjermbildet mitt som fikk æren av "screenshot of the day" hos Blizzard
Bildet mitt som fikk æren av "screenshot of the day" hos Blizzard.

Det tøffeste utstyret en druide kunne få, fikk ham til å se ut som en busk. Så jeg gjemte meg i buskaset og tok bildet ovet. Deviate fish er en fisk som hvis du spiser – så blir du om til en pirat. Yarrr!

Å beseire en sluttfiende med lauget var kjempemoro
Å beseire en sluttfiende med lauget var kjempemoro

Det var status å beseire slike fiender, spesielt når de faktisk var utfordrende. Dette er fra en 20-manns-instans, men samarbeid her var fortsatt like viktig, bare litt enklere å få til, når man har litt mer kontroll over situasjonen.

Åpningen av AQ sprengte serverkapasiteten
Åpningen av AQ sprengte serverkapasiteten

Ikke minst var det moro med den nye instansen som kom – An Quirai (?). Bildet viser et mangfold av mennesker som ville få med seg begivenheten. Det morsomme med situasjonen er at ca. ingen fikk det med seg, da serveren falt sammen.

Gode stunder, kan ikke si annet enn det. Her er et par videoer jeg mekket sammen da det fremdeles var moro.


pvc-lauget fra WoW i BWL from André Nordstrand on Vimeo.


Helnøtt – Skjelettilintergjøreren from André Nordstrand on Vimeo.

Dette ble altfor mye bilder for en enkelt post – jeg har visst en tendens for det for tida 🙂 Får heller legge til et bildegalleri under her 🙂

Likkongens vrede

WoWScrnShot_111908_214753

Når man lager en utvidelsespakke, handler det som regel om å utvide historie-grunnlaget samtidig som man kommer med nytt innhold. Dette er ikke et unntak i Wrath of the Lich King. Denne utvidelsen er pakket full med nye egenskaper og historie, og ikke minst; Death Knight – den nye klassen.

Jeg tenkte å se hvordan det var å spille som ovennevnte, og laget en karakter med et navn jeg allerede angrer på… Deathras

Man begynner rett foran Lich King (eller Arthas, som jeg vil kalle ham) i hans flyvende palass i utkanten av Eastern Plaguelands. Han sender oss videre for å lære oss de nye egenskapene man har som en Death Knight. Lærekurven er bratt, og det er nok derfor man begynner på nivå 55, og krever at man har et tilsvarende nivå på en annen karakter på serveren før man får lov til å lage en Death Knight.

De har lagt stor vekt på at dette er de onde, og man blir tvunget til å gjøre de kaldblodigste ting. Hvis du nekter, går du glipp av talent-poeng som blir ervervet via disse oppdragene. Det trengs, når man på nivå 55 ikke har et eneste talentpoeng.

Man spiller altså ikke på Horde eller Alliance til å begynne med, men er i en egen fraksjon som er mot alle som ikke er av de udøde.

WoWScrnShot_111908_225635 Her har jeg blitt beordret til å ta livet av fangene i dette huset.
Lite forventet jeg å møte en kjenning fra før jeg ble en Death Knight.

Hvis du ønsker å vite historien bak ekspansjonen, så må du bare spille gjennom som den nye klassen. Det anbefales også fordi man får se veldig mye av det nye som Blizzard har lagt tilrette for oss, som f.eks nye kjøretøy, og en “dynamisk” verden.

Man er en av krigerne som skal ta over et område fra The Scarlet Crusade-ridderne. Etter hvert som man gjør oppdrag – små og store – så blir områdene sakte men sikkert overtatt, uten at man merker noen nye lastingsperioder. I det ene øyeblikket var området fullt av Scarlet-folk, og neste gang jeg kom tilbake hadde Scourge tatt over området, og mye var annerledes.

WoWScrnShot_111908_230155 Et umerkelig tre.

WoWScrnShot_111908_231215 Vil du ri på drage? Drager er moro!

WoWScrnShot_111908_233741
Arthas i et av de store øyeblikkene av historien.

Det er masse nytt som må oppleves, og jeg anbefaler å prøve å spille gjennom startområdet til Death Knights. Alt er veldig tilrettelagt og godt forklart, og man skjønner hvordan man kan bli gjenopptatt blant Horde eller Alliance etter å ha gått over til den onde siden en stund.

Men så snart jeg var i Orgrimmar og hadde blitt godtatt som en Horde, så følte jeg ikke det var noe mer nytt. Da var man som level 58, og alt er som før. Men begynnelsen var gøy så lenge den varte.

Frosne katapulter

WoWScrnShot_111708_211831

After living as nomads for generations, the tauren have formed a new home amid the mesas of the vast plains of Mulgore.

Wrath of the Lich King har endelig kommet ut; faktisk nesten en uke siden. Den tilbyr blant annet muligheten til å nå nivå 80, hvor 70 var tidligere grense. Noe enda mer spennende er totalt nye området å utforske, og Blizzard har ikke spart på kruttet når det gjelder implementering av nye ting.

Jeg har spilt minimalt, og ser at det går mye på det samme. Men heldigvis er det noe nytt som kan fange interessen min litt, i hvertfall. Her er mine inntrykk så langt, uten å gå opp et eneste nivå enda.

Grafikken har blitt forbedret en tanke. Ikke modellene eller teksturene i seg selv, men de har lagt til mange visuelle godbiter her og der. Blant annet er ild-effekter veldig stilige, sammen med nye trolldommer. Man skulle tro dette ikke gikk sammen med den eksisterende stilen, men dette er ikke tilfelle. Det framhever inntrykket godt, sammen med flotte visuelle “layers” foran grensesnittet, som for eksempel tåke.

Utstyret som kommer fra monstrene man dreper eller som belønning til oppdrag er vesentlig bedre enn det som var å finne i Burning Crusade. Bildet over viser nye skulderputer og en ny stav, som er fra de aller første oppdragene i spillet. Designet er stilig, og det hjelper på ønsket om å se hva som venter bak neste hjørne.

WoWScrnShot_111708_210639 WoWScrnShot_111708_210947

Kjøretøy er også noe helt nytt i WoW-universet. Etter å ha samlet opp veldig solid metall i et oppdrag, skulle jeg utslette en hær av udøde, ved hjelp av katapult. Jeg fikk tildelt en katapult, og kunne kjøre denne rundt. Grensesnittet blir erstattet av et forenklet kontrollpanel, hvor man blant annet har 1. Katapult – en dødbringende flammekule, 2. Sirkelsag som skjærer seg gjennom monstre, 3. Muligheten til å redde skadede tropper i felten, og 4. mulighet til å få påfyll av drivstoff.

Det som imidlertid var en ekstra bonus, var måten man sluttet å kjøre i tanksen på. Knappen heter bare Leave Vehicle, men overraskelsen ble stor da jeg ble skutt flere hundre meter opp i luften.

WoWScrnShot_111708_211032 WoWScrnShot_111708_211713

Bildet til høyre ser nogenlunde spesielt ut. Tipper de kommer med en liten patch mot å shapeshifte mens man er i fallskjerm. Jeg landet trygt på bakken, og en fin gjeng av udøde gamle pirater stod og ventet på meg. Full kontroll på landingsplass, med andre ord!

Folk har spilt seg opp til nivå 80 allerede, og jeg har ikke fått prøvd Death Knight – den nye klassen – riktig enda. Ting tar tid, og jeg har ikke hastverk.

Gruppepress og WoW

wow_characters

No time for play.

– Orc Peon

World of Warcraft får en ny utvidelsespakke denne uken, nelig Wrath of the Lich King som det så pent står under logoen i bildet over. Etter turen til Grimstad så ble jeg “overtalt” til å aktivere kontoen min etter flere måneder med opphold. Siden jeg forhåndsbestilte utvidelsespakka for lenge siden, så kommer den til å havne i postkassa mi likevel. Så da kan jeg like godt forberede meg litt, og prøve litt på nytt.

Så hva er egentlig nytt her? Utvidelsen til forrige utvidelsespakke – The Burning Crusade – syns jeg ikke ga så mye ekstra til spillet. Nye områder, og mulighet til å kunne fly rundt på egenhånd. Her er førsteinntrykket av patchen som har kommet før utvidelsespakka som en slags forberedelse.

wow_achievements

Achievements!
Vet ikke helt om et bedre norsk ord for det, men dette er ekstra mål man kan oppnå dersom man fullfører diverse oppgaver. Én achievement er å samle minst 2 mini-kjæledyr. Disse er kun – som Blizzard selv sier – kosmetiske mål, og har ingen innvirkning på spillet, annet enn for moro skyld. Og det er faktisk litt gøy å trave etter disse målene, da har man liksom en mening med det hele. Pluss-siden er at den visste at jeg hadde fullført Molten Core og de andre eldre instancene, så jeg slapp å kjøre gjennom dem på nytt.

wow_petswow_minipets

Mounts og mini-pets
Også kjent som ridedyr og kjæledyr. Fra før av tok disse opp en plass hver i inventaret, og man kunne ikke leve uten. Vel, ikke ridedyrene i hvertfall. Det som er nytt nå, er at alle sammen kan “læres”. De tar ingen plass i inventaret – i det hele tatt. Første gang jeg skulle bruke ridedyret mitt ble jeg litt forundret, den bare forsvant. Heldigvis fikk jeg beskjed om at jeg hadde “lært” dyret, og det var ikke vanskelig å finne ut hvor de kunne hentes fram.

wow_calendar

Kalender!
Utrolig hvor lang tid det tok før dette ble implementert. Før måtte man alltid stresse med å lage nettapplikasjoner til lauget sitt, samt å ha en tilgangskontroll slik at ikke hvem som helst kunne legge til hendelser. Men nå er det altså innebygd. Ikke nok med at lauget får tilgang til sine hendelser, men man kan også se globale hendelser fra Blizzard, som for eksempel lanseringen av utvidelsespakken. Jeg vet ikke om dette verktøyet har noen form for signup, men det gjenstår å se. Et godt skritt er det uansett.

wow_water 
Spells!
Hva er vel en utvidelse som tilbyr på 10 nye nivåer uten å gi ekstra trollkraft og andre egenskaper? Retorisk (og langt) spørmsål, jeg vet. Talent-trærne er nullstilt, og det betød mye arbeid for en som ikke har sett halvparten av innholdet, og har flere typer karakterer som må bygges på nytt. Bildet over viser en av balanse-druidens nye trolldom, hvilket skyver bort alle fiender som bølgen treffer.

En annen sak som er verd å nevne er generaliseringen av uttrykk. Eksempelvis druiden min som hadde nesten komplett sett fra Blackwing Lair, var dømt til å gå Restoration-treet, fordi utstyret derfra bestod kun av helbreding. Jeg spilte som Moonkin, og da trenger man skade. Inntil nylig så er det slutt på dette, og utstyret fra den gang har endret seg til å bli trolldomskraft på generelt grunnlag. Det vil si at jeg kan bruke helbredelsesutstyret fra den gang som skadeutstyr i dag. Kjempeflott! Da slipper jeg å ha et ekstra sett bare for å gjøre skade.

Oppsummert
Det er en del småting som jeg ikke kommer på i farta, men jeg merker at de har forbedret en hel del med siste versjon. Nå ser jeg faktisk litt fram til å prøve utvidelsespakken som kommer, og oppdage nye områder. Men det er jo lenge siden jeg spilte sist, kanskje jeg kommer til å gå lei veldig fort? I’ll let you know.

PS.
Det var tross alt Grimstad-folket som fikk meg til å aktivere kontoen på nytt, men som du ser fra noen av bildene ovenfor så spiller jeg som Tauren. Altså på den motsatte fraksjonen av Grimstad-folket. Men jeg kjenner så mange på Horde-siden fra før, og den siden er jo mye tøffere.

Føler meg litt som cutthroat bitch i House, men egentlig ikke 🙂