Omtale: Frozen (Film)

Frost

«Why have a ballroom with no balls?»

– Anna

Frozen, eller Frost som den heter på norsk. Den siste virkelige store filmen fra Disney har endelig kommet etter mye promotering og omtale i media. Traileren viser en lovende film med mye sjarm, varme og humor. Jeg gikk endelig sjans til å se den, og det var på engelsk.

Hele fortellingen foregår i Arendell (Arendal?) og sitt kongerike. Og dette er veldig herlig og norsk, alt sammen. Massevis av referanser, som bygnignene, navnene og naturen rundt. Snøen ser ganske så troverdig ut, så her har de brukt mye tid og ressurser, ser jeg. Det fortsatte med gode referanser ut gjennom hele filmen, noe jeg satt god pris på.

Filmen starter godt hvor vi ser to små søstre som leker gledelig der de bor i slottet. De er begge prinsesser. Den eldste jenta ser ut til å ha magiske krefter og kan påvirke frost og is på kommando. Det er dette de leker med og har det kjempegøy. Men så skjer det uunngåelige: minstejenta blir truffet i hodet av frosten og blir liggende bevisstløs. Torneose? Neida, det går fint. Men så skyter historien avgårde i full fart, og vi følger jentenes triste oppvekst der de ikke får ha kontakt med hverandre lenger pga det som skjedde, ikke at jeg helt kunne si jeg forstod hvorfor der og da. Og tiden går, jentene vokser, foreldrene forsvinner, de vokser litt til og enda litt. Det tar faktisk hele 15 minutter for dem å fortelle oss bakgrunnshistorien. Og så begynner endelig historien.

Eller gjør den det? Allerede nå har vi hørt 3 sanger, alle like forglemmelige låter fra Disney-kanalen, kanskje med unntak av «Do you want to build a snowman?». Eldstejenta har kommet av alder og skal motta kronen og bli rettmessig dronning. Men hun har et problem: de evnene hun har med å påvirke kulde har vært en hemmelighet hele livet for å beskytte lillesøsteren. Men de kommer av dage i dag, som egentlig var en selvfølge, men ikke før vi får høre nok en sang. En pop-sang i dette fantastiske fortidsnorske miljøet. Det skurrer litt.

Storesøster rømmer fra kongeriket og isolerer seg i et selvbygd istårn og koser seg i sin nye tilværelse. Uvisst for henne er at hele riket nå er dekket av is og snø midt på sommeren på grunn av henne. Lillesøster ønsker å ordne opp og drar på tur etter henne. Ennå får jeg følelsene av at filmen ikke har kommet i gang. Så langt har vi blitt møtt med situasjoner og karakterkjemi som egentlig ikke tar oss videre. De bare skjer. Heldigvis er det noen greie morsomme ting som får meg til å le, men det er bare små bruddstykker som skal lette litt på selve historiefortellingen. Men hvorfor egentlig ha en historie når den ikke er gripende eller interessant?

Enda en sang! Og de er ikke fengende i det hele tatt. Jeg glemte dem allerede etter den var sunget. Jeg tenkte fremdeles tanken: når begynner den? Men nå var det gått 30 minutt. 40. 50! Ånei, skulle filmen være slik hele veien til slutt? Jepp…

[terningkast:05]

Jeg liker Disney-filmer, det må jeg si. Men denne gangen har de gjenbrukt alt fra tidligere populære filmer og satt det sammen til én stor smørje med «trygt» materiale. Men problemet er jo: alt dette har vi sett før! Bare i mer interessante omgivelser og karakterer vi kan bry oss om. Sangene er tamme, karakterene flate og historien er ikke bærekraftig. Her bare skjer det ting. Stort sett uten følelse for at det har konsekvenser. Men én ting var det som var litt positivt: det handlet ikke om jenta som skal finne drømmegutten!

Hvordan denne kan få 8.1 på imdb er vanskelig å forstå. Dette var en fryktelig kjedelig og kjempelang film. Ja en av de dårligste fra Disney så langt. Rent teknisk? Vidunderlig.

Deilige brodder

Benbrudd og smerte kommer tilbake år etter år. Hr. Vinter har kommet, og med seg har han snø, regn og is. Enda skumlere er det når hans undersåtter bestemmer seg for å slå seg sammen. Snøen blir til klumpete slaps som så stivner til is. Så kommer det litt vann på toppen slik at det blir glattere enn såpe. Hr. Vinter trenger mer kontroll over sine underdanige.

Men det er så godt det finnes løsninger. Å kjøpe pigger til å ha under skoene hjelper litt, men ikke nok. Å gå på glatt is i bakker med en tung barnevogn er skummelt, og med pigger ender det bare med litt ekstra friksjon. Likevel sklir man ned isen, bare å høre piggen grave seg gjennom den samtidig som man klamrer seg for livet til den kjære i vogna. Ikke godt nok med pigger.

Skikkelig godt fotfeste? Ja, takk!

De siste årene har det kommet en flott oppfinnelse. Noe som dekker hele skosålen og gir fantastisk godt grep på veien. Jeg har brukt det i noen år, og jeg kan ikke tenke meg noe tryggere. Det er en såle med metalltråd som er surret rundt og rundt, som så legges under skoene. Se bildet; forklaring blir for kleint. Man kjenner nesten ikke at man har noe under skoene.

Det er moro å se andre som kaver seg opp gjennom grøftekanten og balanserer så godt de kan, mens jeg bare tusler opp eller ned midt i bakken som om ingenting er galt.

Det heter ikke mandarin!

klementin

Har du kjøpt mandariner i butikken i det siste? Nei, det har du ikke! Du tror det kanskje, men dessverre, det var nok ikke det du kom hjem med.

Mandarinen har nemlig ikke eksistert i det norske markedet siden 60-tallet.

Litt fra opplysningskontoret for frukt:

I 1902 klarte presten Pierre Clément fra Algerie å krysse mandarinen med en annen sitrusfrukt, nemlig pomerans. Dermed så klementinen dagens lys. Om grunnen var at Clément var lei steinene i mandarinene, vites ikke, men denne herlige sitrusfrukten – som ankom Norge først i 1963 – har iallefall blitt veldig populær her til lands.

Hvis du finner stein i klementinen din, så er det stor sannsynlighet for at treet har vokst opp i nærheten av et sitrontre.

Vi importerer klementiner fra Spania og Marokko fra november til mars. Rundt 20.000 tonn finner veien til Norge, og det aller meste av dette rundt juletider.

Så da vet du det! Mandarinens navn holder seg ferskt fremdeles siden det er navnet som har fulgt våre tidligere generasjoner. Klementinen har mye mindre steiner enn mandarin. Og jeg må si, jeg har hørt mange klager om for mange steiner i klementinen, så om mandarinen har enda mer, er det slettes ikke rart at den forsvant fra det norske markedet 🙂

Det er uansett noe av det deiligste å finne av frukt på denne tida. Jeg lurer på om Tropicanas Mandarin Morning faktisk inneholder mandarin. Det går jo an å få tak i frukten – men da gjerne hermetisert.

Endelig ny telefon

Winter trip
På tur i det flott norske landskapet,

Vinteren er en flott årstid. Jada, man må måke snø, skrape bilen, passe seg for å skli, kle seg godt og være generelt forsiktig. Men, når sola skinner og skyene er borte, er det lite som kan sammenlignes med en flott tur i skog og mark.

Kanskje der er derfor vi nordmenn er født med ski på bena, for instinktivt vet vi at vi kommer til å glede oss til neste vinter som kommer, selv om det er mye styr rundt det.

Jeg er ikke spesielt tilhenger av langrenn, men alt kan endre seg. I morgen er det tur til Gautefall, og jeg ser virkelig frem til det; det har blitt meldt meget godt vær.

Min lille prøvetur
Min lille prøvetur med GPS.

I går fikk jeg endelig utbetalt forsikringen for iPhonen jeg mistet i bakken. Hele forsikringssaken begynte i november, og først nå ble det gjort noe med. <sarkasme>Well done, Gjensidige</sarkasme>. Da ble det ny telefon på meg, og jeg gikk fra 2G til 3G – et skikkelig stort skritt. Men jeg er veldig godt fornøyd med iPhone, så hvorfor endre noe særlig? Fortjeneste: 3G-tilkobling og GPS.

Etter litt styring var all informasjon overført fra den gamle til den nye, og det var som om ingenting hadde skjedd. Konge. Vel, måtte kjøpe MMS-programmet på nytt, men det er det verd.

iPhone dock iPhone dock fail
Fail! Den nye telefonen passet ikke i dockingstasjonen. Noen få milimeter for bred.

Ellers er jeg godt fornøyd, og det var null problem å si opp abonnementet hos Netcom – de hadde tydeligvis gjort dette før.

Sånn på tampen

Steike, jeg har ganske blå øyne i det riktige lyset,
Steike, jeg har ganske lyseblå øyne i det riktige lyset.

Håpet er lysegrønt.

Alexander Kielland

Doh! Jeg har ikke vært i mitt ess denne uka, stort sett har det gått på knasking av smertestillende grunnet fantomsmerter fra tanntrekkinga (bare for de uten tannlegeskrekk), og formen har vært svært laber.

Huh, ser ut som det høyre (mitt venstre) øyet har et skjær av utbrenthet i seg, en brun flekk fra en filmrull.  Jeg fikk oppdrag om å avbilde mine øynes iris, slik at de kunne sjekkes for noe øyelegen min ikke kunne finne. Jeg føyer mer deretter.

Se opp for takras.
Se opp for takras. Sånn ordentlig.

Vinteren har endelig kommet til Sørlandet. Den viste sitt ansikt såvidt i slutten av 2008, men ble ikke lenge. Snøen av denne mengden hadde vært krise for London. Nå klør det virkelig i beina etter å komme seg på fjellet. Hvis du har planer om en alpint-tur, så gjerne inviter meg.

Det betyr selvsagt skraping av is fra bilvinduer hver morgen og etter jobb, men det er det nesten bare sjarm over dersom man er forberedt. Er man ikke beredt, ender man opp med stivfrosne fingre og nedsnødd bil.

Jobben i dag gikk stort sett radig unna, og ikke minst når kolleger blir introdusert til qik.com på iPhonen. Det første som må gjøres, er å overvåke parkeringsplassen med en stasjonær telefon. Og når det var kjedelig, så måtte veien til brusautomaten dokumenteres. Dette sørget Øyvind for.

I kveld venter jeg besøk fra Stavanger, og vi skal ta turen videre til Danmark i morgen tidlig; en heldagstur. Det er en koselig gjeng, så ser fram til det. Jeg hadde ikke mye fornuftig å si, men jeg har ikke overskuddet til å gjøre noe research for tida. Hjelper nok når tannsmertene går over.

Feriesesong på Xbox

Endelig er det vinter? Jeg har ikke sett mye til snøen, men det var et par dager med snøkrise også her i sør. Men den gang er borte, og igjen sitter vi med regn og litt is på veien.

Xbox-folka i Microsoft har funnet det godt å legge til litt vinterstemning også for Xbox-brukere. Og selv om mange ville brukt ordet julestemning, vil jeg påstå at ikke blir helt korrekt. Temaet er ganske nøytralt, og de nye klesplaggene er ski- og snowboardrelatert. Ingen nisser og pakker.

Men som videoen under demonstrer, er det klart julemusikk som spilles mens snøglobusen ristes.

Jeg gleder meg til snowboard-sesongen!

Et Takras til besvær

Obs! Takras!
Obs! Takras!

Hvorfor leve livet lett når det er mye lettere å gjøre seg det besværlig.

– Fredrik Henrik Stabel

Jeg har slitt litt med serveren jeg har stående hjemme hos mine foreldre grunnet nettverksproblemer på selve boksen. Når jeg endelig klarte å få orden på det (og gjort morgenen greiere for folk ved tegneserieutsenderen min) så kom jeg over noen bilder jeg tok for et par år tilbake.  Og dette er faktisk årsaken til at jeg valgte bloggtittel som jeg gjorde. Disse bildene er fra den første bloggen min som jeg ikke var flink til å bruke.

Allerede på denne tiden var Takras en kallenavn jeg hadde brukt i lang tid, for det nærmer seg jo mangfoldige år siden min ungdomstid. Og en dag gikk jeg innom Grimstad sentrum, og ble møtt med et stort sjokk! Folk advarte mot meg til alle folk som ferdes. Jeg var tydeligvis ikke ønsket. Her er bildene jeg tok.

Høsten som svinner

Høstnatten kommer dettende, vårnatten smettende.

– Norsk ordtak

Tida går så altfor fort. Spesielt når sola forsvinner bak horisonten når klokken er nærmere 17 på kvelden. ISO-verdien må økes, og kameramannen må være tidlig på plass – gjerne med tripod – for å fange de riktige øyeblikkene. Selv om det ser lyst ut, er det mangel på det. I hvertfall sett gjennom søkeren på kameraet.

Samtidig er det litt forskjellig som foregår i bloggen min. Jeg har aktivert backtracing på postene mine, så hvis du lenker til mine innlegg, lenker jeg tilbake til ditt automatisk. Og ufo-artikkelen min skapte visst et par kommentarer fra noen anonyme lesere – og ingen av dem var saklig relatert til artikkelen.


Jeg var ute en tur i dag og tok noen bilder igjen. Merka fort at vinteren har kommet. Enkelte steder er glatte, og det er kjølige for fingrene som hele tiden er eksponert for kulda. En annen ting er som nevnt tidligere er at lyset er mye mørkere nå enn det var tidligere, selv om det ser bra ut for det blotte øyet. Dette gjør det litt mer krevende å ta bilder uten å miste for mye av fargeinformasjonen.

Tok meg litt kunstnerisk frihet i dag, og økte fargemetningen på utvalgte farger i noen av bildene, da bildene i seg selv ikke var veldig interessante. Sjekk innom Flickr-kontoen min for flere bilder.

Det lysner opp

Mitt kjære hjemsted begynner å fylle seg med deilig myk, ren snø!

– Thomas Moen

Det tok ikke mer enn én liten natt før landet begynte å gå i spinn. Overalt rapporteres det om trafikkulykker, busser og tog som er forsinket, og påminnelser om å bytte til vinterdekk. Bare Fædrelansvennen alene laget en samling med artikler vedrørende snøværet:

Det er altså ikke måte på hvor mye oppstyr som kommer som følge av den lille centimeteren med snø som falt i natt. Og ikke nok med det, alle på Facebook skrev at det snør i dag. Litt overflødig, kanskje.

Gleder meg til å kjenne snowboard på beina, i hvertfall! Og så må jeg bytte dekk på bilen. Jeg tok beina fatt til jobb i dag. Ville ikke være et tall i ulykkesstatistikken.