10 på Topp 2015: Lifjell (282 moh.)

Rundtur rundt Lifjell
Rundtur rundt Lifjell
Obligatorisk footsie
Obligatorisk footsie
DNT har vært flinke å preparere deler av turen.
DNT har vært flinke å preparere deler av turen.

Lifjell – et av våres favoritturer å gå i Sandnes. Det er en utsikt man ikke får mange andre plasser. Dalsnuten grenser sterkt til den plassen, men Lifjell gir også utsikt over litt mer siden det ligger mer på enden mot sjøen enn Dalsnuten gjør. Vi har gått denne turen flere ganger opp og ned, men det vi ikke har gjort er å gå rundturen.

Rundturen er en del lengre enn bare rett opp og ned, noe som ofte er tilfelle med å gå rundt noe. Vi begynner fra bunnen av Dale og går langs sjøen store deler av turen. Denne turen var svært krevende og innebar mange bratte og glatte bergområder samt litt klatring hvor vi må bruke hele kroppen. Etter mye bortover ender turen med mye stigning på en gang før vi plutselig befinner oss på toppen av fjellet.

På toppen fikk vi besøk av en liten mus mens vi spiste. Den var meget nysgjerrig på oss, i alle fall maten vi hadde med. Siden jeg hadde GoPro falt det naturlig å få litt nærbilde av denne skapningen på video.

Turen ned gir to alternativer, hvor ett av dem er ned en brattere steinrøys og den andre er litt lengre og går via Dalevatnet. Vi tok Dalevatnet denne turen og fikk med oss hva som så ut som en øvelse til AMK. De fløy ned over Dalevatnet og kastet ut en livbøye til ingen, deretter landet de på et jorde i nærheten og skrudde av motoren etter hvert.

På selve vandringen brukte vi 3t og 15minutt, godt i underkant av det som var angitt for turen. Selve rundturen blir det nok en stund til vi tar igjen, men den andre veien er absolutt verd et forsøk.

Last ned GPX-fil til bruk på GPS.

Sponset video: Artig nytt mini-videokamera fra Canon

Enten jeg er ute på tur eller spiller inn en video til brettspillvidoene mine, så er det én ting jeg alltid gjør: filmer! Men telefonen min har begrenset synsfelt og jeg får aldri fanget de store omgivelsene på fjellturene. Når jeg spiller inn omtalene mine så er det også et problem for meg: synsfelt. Speilrefleksen kan fungere til det om jeg har på vidvinkel-linsa, men det er ikke alltid like optimalt.

Men nå har sannelig Canon kommet med noe nytt som virker spennende: LEGRIA Mini. Sjekk ut videoen og les videre nedenfor!

Ut fra spesifikasjonene så virket det absolutt som noe jeg kunne hatt:

  • Ordentlig vidvinkel
  • LCD-skjerm så jeg kan se hva jeg peker på
  • Kan også zoome til nærbilde
  • Innebygget wifi med fjernkontroll

Absolutt vidvinkel når kameraet kan plasseres i kjøleskapet og få med seg begge veggene fra innsiden samt god bildekvalitet. Perfekt for mine videoer, i hvertfall. Men, nok om det, du kan jo vinne et slikt kamera – OG en tur! Sjekk ut Youtube-kanalen til Canon for detaljene. Og lykke til 🙂

Sponset av Canon

Når Kjeragbolten kaller

Norwegian. For English, scroll down.
Denne sommeren skulle vi få besøk fra Nederland! Anne-Marijes andre bror Job kom sammen med sin kone Maud. Det er nemlig én liten ting som de mangler der de bor, nemlig fjell! Store fjell! Et par av tingene Job hadde på sin Bucket-liste var å gå til Kjeragbolten og Trolltunga. Det hadde vi også lyst til og stilte opp som guider. Har vi vært på Trolltunga før? Nope, men det skulle vi nå ordne opp i.

Vi kjørte tidlig til Kjerag. Vi prøvde å komme avgårde kl 7 fra Stavanger, men det ble kl 8. Så med en liten forsinkelse så var vi i gang. Job og Maud hadde gått til innkjøp av ordentlige tursko, men ikke hatt tid til å gå dem inn. Det skulle fort vise seg å være en flott investering. På veien opp til Kjeragbolten må du nemlig gå på veldig bratt fjell uten særlig steder til å sette foten på. Da er det godt å ha stor profil på under foten.

Resten kan du se på videoen under. På engelsk til honnør for våre nederlandske venner.

English
This summer we would be honored by a visit from the Netherlands. The brother of Anne-Marije and his wife would journey north to visit ut. There is one particular thing they miss where they live, namely mountains. Big mountains! A couple of things that Job had on his bucket list was to travel to Kjeragbolten and Trolltunga. We were more than glad to serve as tourist guides. Have we been to Trolltunga before? No, but we were about to do something about that.

We traveled early to Kjerag. We tried to start at 7 am from Stavanger, but it quickly turned to 8. But with just that little delay, we were off. Job and Maud had just bought new and expensive hiking boots, but they hadn’t had the time to walk them in. But that wasn’t a problem, as they quickly turned to be a great investment. On the way up to Kjeragbolten you have to walk on very steep mountain with little foothold, so it’s important to have a large profile under your shoes.

The rest can be seen in the video below. And it’s in English, in honor of our foreign friends.

Jakten på bokstavene: Almåsen

Det er bokstavjakt for tiden på Strandalandet der jeg bor. Anne-Marije og jeg har bestemt oss for at dette skal gjennomføres i år. Joda, det er mulig å vinne en premie, men først og fremst ønsker vi å se nye og enormt flotte turområder som finnes i området. Dette er en gylden mulighet for nyinnflyttere å finne ut av hva som finnes i Ryfylke. Vi har allerede gått et par turer, og dette er noen av bildene fra turen til Almåsen. Bokstaven avslører vi ikke 🙂

Dette er altså en av toppene til prosjektet «Ti på Tur» som blir arrangert av Den Norske Turistforening. De har slike turtilbud flere steder i landet har jeg skjønt, men jeg fokuserer selvsagt på lokalområdet – som er Strand Kommune og omegn.

Fra Jørpeland så kjører man den smale veien over Leite mot Bjørheimsbygd. Et kort stykke innover og man finner en liten parkeringsplass på venstre side, med plass til 2-3 biler. Denne gangen var det en bil som hadde parkert dårlig, og vi måtte improvisere parkeringen litt, også slik at det kunne være plass til nok en bil og faktisk forbipassering på denne smale veien. Det er skiltet mot Almåsen (401 m.o.h.) og veien i starten er veldig lett, med traktorvei helt i begynnelsen. Men det ble også en del klatring i fjell, og snøen som falt dagene før hjalp ikke på fotfetstet. Men det var en perfekt tur for dagen, med en time på vei opp og en halvtime ned igjen. Du kan se turen fra EveryTrail rett herunder:

Almåsen at EveryTrail

Stjernehimmelen i bevegelse

Jeg kom hjem sent, og idet jeg gikk ut av bilen, så ser jeg en enormt klar stjernehimmel. Da våknet fotografen i meg, og jeg tenkte å forsøke å få noen bilder av dette. Men det er jo noen utfordringer, selvsagt. Om objektivet ikke er lyssterkt nok, blir eksponeringen for lang, og bildet får med seg bevegelsene av stjernene. Ja, de beveger seg på himmelen, selvsagt relativt til jordens rotasjon.

Det finnes en «formel» til dette, med tanke på brennvidde og antall sekunder, men jeg fant ikke tilbake til det den natten, så jeg måtte eksperimentere meg frem. Det vanskeligste med stjernebilder er riktig fokus. Stjernene blir så utrolig små og er bare små lysprikker, og det å se skarpt gjennom den lille søkeren er ikke lett. Så jeg brukte i stedet skjermen til kameraet, og det følte jeg hjalp til. Men jeg ante ikke resultatet, annet enn å se det på den lille skjermen.

Oppe på himmelen var det en samling av stjerner. Jeg prøvde å fange bildet av den, men klarte det ikke, spesielt ikke da jeg brukte zoom-objektivet. Den var for lyssvak, og den vinden som var klarte hele tiden å forstyrre. Utrolig hvor påvirket kameraet blir av bittelite vind. Kit-objektivet klarte ikke ordentlig klare bilder, det er jo heller ikke det beste. Så da skiftet jeg til 50mm fast.

Så da tenkte jeg, hvorfor ikke time lapse? Det som er viktig med time lapse av stjerner, er noe foran bildet å relatere seg til. I hagen fant jeg bare buskas og strømledninger, og det ble ikke veldig fint. Så da bevegde jeg meg opp til veien. Jeg tenkte å ikke reise noe sted, så tok det som var i nærheten. Med 50mm blir man tvunget til å plassere kameraet korrekt for å få motivet man ønsker. Jeg fant et passende motiv, tok et bilde, og ble meget fornøyd. Her er resultatet, men husk HD-kvalitet, ellers mister du mye:

Hva lærte jeg av dette? Jo, på veien så kjører det biler. Og spesielt når en av naboene kjører frem og tilbake 3-4 ganger så skaper det utrolig mye støy i bildet. Jeg måtte fjerne flere bilder av den grunn, noe du vil merke i videoen, at det hopper litt for langt et par stedet. Veldig plagsomt. Samtidig fikk jeg lense-flare med meg siden huset fremfor skapte lys. Det ble en slags nødvendig onde, siden jeg ville ha det med.

Fin opplevelse, og fornøyd med mitt aller første forsøk med time lapse av stjernehimmelen.

Himmelsk spillvinter i mars

Det føles så lenge siden. Men det er bare såvidt gått en måned. Likevel er MidWinter 5 langt unna, og det er mye lengre til MidWinter 6. Men det gjør ikke noe, her kan du nemlig få med deg en del av stemningen og opplevelsen vi hadde. MidWinter er som kjent et åpent arrangement som tilbyr gamere, familier og barn til å komme og spille morsomme og utfordrende spill. Her går det i det vide og brede når det gjelder vanskelighetsgrad og spilletid.

Hvis du vil ha litt skriftlig og fyldigere informasjon kan du jo sjekke Sveinmains liste over dag 2, dag 3 og den siste dagen, eller min egen rapport fra langhelga.

Det har vært litt problemer med at videoen stopper opp. Hvis den gjør det, se den direkte hos Youtube.

Uventet besøk i hagen

Jeg sitter ved dataen sammen med Anne-Marije, kikker på noe på nett. Og så snur jeg meg, kikker såvidt ut gjennom vinduet ut til hagen, og bryter ut, hviskende: «Åh, se, se, se!» nesten som hun jenta i Små Einsteins. Og hva var det jeg så? Jeg så tre stykk rådyr som spiste av hekken min på utsiden. Jeg var egentlig på vei ut, men måtte ta litt bilder og video av dette.

Bildene gjennom vinduet sammen med video ble helt forvrengt. Glasset ødela altfor mye. Men jeg måtte gå. Og tok og filmet mens jeg gikk ut. Det ser ikke akkurat ut som at rådyrene hadde det travelt med å komme seg avgårde.

Brettspillvideoomtaler – alt i ett ord! Og mange videoer

Jeg står jo i fare for å neglisjere hele bloggen min! Jeg har vært så opptatt i det siste med bloggen til Preikestolen Gamers og Fotoklubben i tillegg til alle brettspillomtalene mine at jeg har nesten ikke mer å by på. Prøver samtidig å skille ut brettspillgreiene mine til PG-bloggen, men det er ikke alltid så lett det heller, for der skal det være plass til andre ting også.

Men! Nå er jeg altså snart oppe i 50 videoer. Jeg er i gang med #48, så hva kommer #50 til å bli? Hvis du har forslag og ideer, tar jeg gjerne imot dem.

Her er altså mine videoer pent og pyntelig listet opp i en fin Youtube-strøm. For å abonnere på videoene mine kan du gå til BGG-lista mi (alltid oppdatert) og evt. legge til RSS-feed.

 

Spill-gasme i oktober!

Tenk deg et stort rom. Rommet har mange bord og enda flere stoler. På disse stolene sitter ivrige og engasjerte brettspillere, og på bordene ligger det flotte, moderne brettspill som bare lyser av spillglede. Velkommen til Spill-o-rama VIII.

Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Og hvis du vil se hvilke spill jeg fikk prøvd under hele arrangementet, finner du resten av innlegget mitt i PG-bloggen!

Stop-motion rally

Siden jeg begynte med brettspillvideoomtaler så har jeg kommet til over 25 videoer til nå. Og det er slettes ikke lenge siden jeg begynte. Det føles ikke slik ut, i hvertfall. Men altfor mye tid til brettspillbloggen, og altfor lite tid til min egen lille…

Derfor tenkte jeg å dele en liten videosnutt jeg har tenkt å bruke i en av mine kommende brettspillvideoomtaler. Langt ord, jeg vet. Jeg mangler lyd og musikk, men det kommer seg nok. Kanskje du kan hjelpe til der?

Spillet heter Rallyman, og er et morsomt og tøft rallyspill. Jeg likte det godt – mye bedre enn Formula DE.