7-Toppsturen, Strand/Ryfylke, den lokale styrkeprøven

God og varm på vei opp mot Heiahorn
God og varm på vei opp mot Heiahorn
Over trelinja nå
Over trelinja nå

Det var dags for den årlige rundturen i Strands fjelltrakter nær Liavatnet. På én dag skal vi gå opp til toppen av 7 fjell, alle med en høyde over havet på over 700m. Anne-Marije og jeg hadde sett oss ut denne turen helt siden i fjor, og tenkte at vi fint kunne være med i år. Det var spennende, samtidig som litt skummelt, å begi seg ut på en slik tur. Spesielt skummelt, for vi fant ingen informasjon om turen og hvordan den gikk, annet enn fjelltoppenes navn. Vi har gått noen turer i fjellet i det siste, så vi tenkte vi var i god nok form til denne turen.

Dette er Heiahorn og Småsilhorn, de første to toppene på turen.
Dette er Heiahorn og Småsilhorn, de første to toppene på turen.
Første topp: Heiahorn
Første topp: Heiahorn
Liavatnet
Liavatnet

Vi møtte opp kl 9:00, og det var allerede ganske fullt med biler. Folk hadde startet turen, og t-skjortene ble delt ut, så de som var forhåndspåmeldte fikk t-skjortene i den størrelsen de ønsket. Jeg hørte det var rundt 165 deltakere i år – et godt tall. Vi begynte den sedvanlige turen mot Heiahorn. Det var tyngre enn vi husket, spesielt den siste etappen. Mange gikk forbi oss, men vi beholdt vårt eget tempo. Det var nå vi skjønte at vi kanskje ikke var i den formen vi burde være, for de fleste var veltrente og hadde godt tempo. Men endelig oppe, 773moh., fikk vi en fantastisk utsikt over dalen. Vi hadde begge gått både Heiahorn og Småsilhorn fra før, så vi visste ca. tidsforbruk og hvordan løypen var. Denne gangen, 1t og 20 min.

Topp nummer to har litt mindre varde, men kjekk utsikt
Topp nummer to har litt mindre varde, men kjekk utsikt
På veien opp, kan du se denne steinen. Vi turte ikke gå ned til den.
På veien opp, kan du se denne steinen. Vi turte ikke gå ned til den.

Neste stopp er altså Småsilhorn. Det er nabofjellet til Heiahorn, men vi må et lite stykke ned først og så opp igjen. Stykket opp er ikke uten problemer, spesielt om du er litt redd for høyder. Du må nemlig klatre opp en steinrøys, og det er en del løse steiner samt et større fall om du skulle være uheldig. Når du endelig nærmer deg toppen, må du klatre opp en liten sprekk som også kan gi de med høydeskrekk noe ekstra å tenke på. Småsilhorn er 737moh., og tilbyr mye av den samme utsikten som Heiahorn. Vi brukte 40 min fra Heiahorn og til toppen.

Nevnte jeg at det var god utsikt?
Nevnte jeg at det var god utsikt?
Her klipper jeg av for fjelltopp nummer 3: Botnefjellet
Her klipper jeg av for fjelltopp nummer 3: Botnefjellet
Overalt hvor man så, så kunne man se turister
Overalt hvor man så, så kunne man se turister

Det tredje stoppet er Krossfjellet. Dette ante vi ingen ting om, og vi fulgte løypen så godt det var mulig. God merking fra Turistforeningen gjorde det enkelt å finne frem. Men det var langt, og vi hadde ingen formening om hvor tungt det skulle være. Men etter hvert kom vi til et veiskille, og her satt det mange turister og nøt nisten sin. Det var også mange sekker som var satt på bakken mens eierne var ute på tur. Vi kunne velge Krossfjellet eller Botnafjellet fra krysset. Krossfjellet er 716moh., og vi merket godt hvor tungt det var å komme hit fra Småsilhorn. Utsikten var veldig god, men vi tok ikke tiden til å nyte den. Vi ville tilbake til rasteplassen. Vi var litt motløse nå, spesielt når vi bare hadde 3 av 7 topper så langt, og begge var veldig slitne, etter drøye 4 timer i mye fjellandskap.

Husk lappen til Botnafjell!
Husk lappen til Botnafjell!
Rasteplassen mellom Botnafjell og Krossfjellet
Rasteplassen mellom Botnafjell og Krossfjellet

Vi så at Botnafjellet var like ved, og det ville legge oss over til 4 av 7 topper, så vi hadde motivasjonen klar. Men da vi så videre og skuet folk på toppen av Naganibba og Revafjellet langt, langt borte og ikke minst høyt oppe, så sank motivasjonen drastisk. Her bør man virkelig være i form. Men Botnafjellet var relativt enkelt å dra opp til, med en ny utsikt på 708moh. Vi brukte 37 minutt fra Krossfjellet. Denne gangen gikk vi ikke tilbake til krysset, men tok en «snarvei». Snarveien var ikke lett å gå, med mye buskas og klatring gjennom trær og annet, så det kompenserte nok for den vanlige veien.

Ordentlig stolte av å komme opp hit!
Ordentlig stolte av å komme opp hit!
Veien opp til Naganibba er bratt
Veien opp til Naganibba er bratt

Rasteplassen i bunnen av Naganibba var fylt med folk. Her kunne man få kaffe, kjeks, sjokolade, vann og saft. Flott opplegg av Turistforeningen og god service man egentlig ikke hadde savnet. Så kudos til dem for å føle oss velkomne. Her er det vanlig å legge fra seg sekken og så klatre opp til topps. Så det gjorde vi. Veien opp hit er meget bratt, og på mange steder må du virkelig bruke både armer og ben for å komme deg opp. Det er et tungt parti, og du kan tydelig se hvor bratt det er før du kommer bort til fjellet. Men toppen hadde en fortreffelig utsikt, med 360 grader med deilig natur. 748moh. er fjellet. Og så er det samme vei ned igjen. Fra Botnafjellet og til toppen av Naganibba var det 1 time.

Panoramautsikt fra Naganibba
Panoramautsikt fra Naganibba
Slåtteknutane
Slåtteknutane
Veien ned fra Naganibba
Veien ned fra Naganibba

Begge hadde virkelig ønske for å komme seg hjem nå. Vi var nesten helt sist, og alle de aktive folkene var sikkert hjemme allerede. Noen bruker 4 timer på turen, mens vi brukte nesten 8, så det er en betydelig forskjell på folk. Veien hjem ble kalt for «sjarmørruten», hvor de siste fjelltoppene ikke var tunge, men bare små avstikkere på veien hjem. Vi var ikke helt enige, og hver gang det var oppoverbakke så måtte vi ta mange pust i bakken. Slåtteknutane var et godt stykke unna Naganibba, med sine 731moh., men det var ganske greit å gå hit. Drøye 50 minutter fra Naganibbatoppen.

Skogsturen hjem var meget kupert
Skogsturen hjem var meget kupert
Flott lyd fra elva som strømmer ned langs stien
Flott lyd fra elva som strømmer ned langs stien

Nå er det bare én fjelltopp igjen, og det er Revafjellet. 714moh. er det siste fjellet, men for å komme hit måtte vi først lengre ned i en dal, gå over hele området og så mot et større fjell. Enda mer klatring. Det var en skikkelig deilig følelse å krysse av den siste fjelltoppen, spesielt med viten om at vi nå kunne dra hjem. Men vi brukte bare 30 minutt fra Slåtteknutane. Veien videre tar oss ned Revafjellet og sidelangs det, og etter hvert mye nedover. Det var fryktelig mye nedover i Lågaliåne og enda mer steinrøys. Ved noen anledninger må vi virkelig klatre ned noen fjellskrenter. Etter hvert så flater det ut og vi er ute av den tette skogen med mye steinrøys. Herfra er det ganske beint. Men plutselig er vi ved leirplassen på Foreneset, og vi er nesten hjemme.

Skikkelig velfortjente skjorter!
Skikkelig velfortjente skjorter!

Det var skikkelig godt å komme seg ned til parkeringsplassen., med 1t og 15min fra Revafjellet. Det var faktisk ennå noen biler igjen der, så det var nok ennå noen bak oss. Dette er virkelig en styrkeprøve, spesielt om man ikke er vant med å trene flere ganger til uken. Nå skal det sies at både Anne-Marije og jeg begge sliter med hver våre problemer, begge av kronisk art som påvirker det fysiologiske betraktelig. Dette gjør det til en enda større seier for oss.

Men takk til Turistforeningen for en flott tur. Utsiktene er fantastiske, og været denne gangen var fortreffelig. Mot slutten var det en del skyer, men temperaturen var god og holdt oss fra å bli altfor varme. Jeg drakk nok 3 liter med vann på turen, og en Camelbak har vært en god investering for oss begge. Den største vinneren av dagens økt var nok Imsdal. Det var veldig, veldig mange som hadde en slik flaske med seg.

Last ned GPX-fil for GPS.

Styrkeprøven / 7-Toppturen Strand / Ryfylke


EveryTrail – Find hiking trails in California and beyond

Omtale: Kon-Tiki (Film)

20120827-161910.jpg

Den som tror at høy utdannelse alene gir visdom og klokskap, han har ikke engang sett begynnelsen på visdommens vei.
– Thor Heyerdahl

Min far har hele tiden hatt et øye for Kon-Tiki. Jeg husker da jeg var liten, så fant jeg på loftet en miniatyr av flåten som min far hadde bygget selv. Den var kjempestilig. Men dessverre gikk den tapt under flytting til nytt hus. Men siden den gang har jeg også hatt et lite øye for denne ekspedisjonen ledet av Thor Heyerdahl. Så da filmen ble annonsert, ble jeg selvsagt oppmerksom på den, spesielt da budsjettet skulle være stort nok til å matche Hollywoodproduksjon.

Filmen kom endelig ut, og hadde fått en del negativ kritikk fra familien. Det forstår jeg godt. Når det gjelder sanne historier, er det ikke alltid like gøy å lage en film som fenger. Jeg vil ha interessante karakterer, litt intern konflikt og gode situasjoner som passer på film. Sanne historier og karakterer som er helt tro til originalen, er faktisk ikke alltid best. Så jeg velger å ignorere at karakterene i filmen ikke matcher de ekte menneskene som valgte å utføre denne ferden.

Jeg så med en gang at det var en sammenheng mellom denne og Max Manus. Det var et eller annet med fargene, hvordan ting ble fremstilt og mertil. Det var en interessant start, hvor Heyerdal blir møtt med motstand fra alle forlag han besøker. Men dessverre, så gikk det nedover herfra. Jeg følte ingen kjemi blant skuespillerne. De bare utførte dialog, utførte handlinger og utførte alt. Som fra et manus. Thor var kjedelig og stiv, og var ikke det jeg tar som en naturlig leder. Han ble fremstilt som en person som er dumdristig, i den betydning at han «vet» at det går bra til slutt. Det er ingen fakta som kan få ham i tvil. Men måten han svarer på tiltale er som nevnt: utført.

Alt er kjempeflott tilrettelagt. Høyt budsjett som viser flåten i all dens prakt, spesielt i en stor storm, hvor de sikkert har brukt en del penger i studio. Og det vises at det er stort. Men dessverre ikke spennende. Flåten begynner å gå i oppløsning grunnet gnissing mot tauene, og at flåten inntar vann i stedet for å flyte på den. Dette kommer veldig tidlig frem i filmen. Men av en eller annen grunn så er det ikke skummelt. Jeg føler ingen ting for at dette skal skje. De bare stirrer på flåten. Og dette reflekteres i resten av filmen også.

Alt som egentlig kunne vært spennende føler jeg bare blir fortalt. Jeg har opplevd mange andre filmer der jeg blir ført inn i filmen, og ser desperasjonen i det hele. Spesielt når det kommer et stort beist av en haihval som virkelig kunne satt en stopper for ekspedisjonen. Men plutselig er det bare over. Det at et av mannskapene gjør noe dumt, får jeg ikke til å bli engasjert i. Om det er måten ting filmes på eller ei, det klarer jeg ikke sette fingeren på. Men i det hele: uspennende.

[terningkast:13]
På en veldig liten flåte med veldig liten plass, så forventet jeg at det oppstår gnisninger også mellom mannskapet. Og det skjer. Men det skjer likevel ikke. De bare stirrer på hverandre, men klarer ikke levere. Som sagt innledningsvis, så bare utfører de. Jeg fikk heller aldri noen inntrykk av hvor langt de hadde reist, hvor lenge, eller hvor mye rasjoner de hadde igjen. Jo, vi ble fortalt det til tider, men jeg følte det som om at de hadde reist ei ukes tid til sammen.

Jeg høres meget negativ ut, men det var slettes ingen dum film. Den forteller om ferden og prøver så godt den kan å fremstille hvor vanskelig det var. Det var en interessant fortelling, og viser hvor modige/trassige vi kan være for å overbevise andre om vår mening. Filmens slutt var ikke det jeg vil kalle lykkkelig. Men for de som kjenner historien, så vet de også hvordan det gikk med Heyerdahl og konvolutten han fikk, så det er ingen ting å gjøre med det.

Når man møter den røde dødsringen

Og jeg er ikke den første som har møtt denne forferdeligheten. Den som sier at , nå er det slutt på moroa for deg! Slutt på timesvis med spilling, se video, holde kontakten med venner på nettet.

Problemet var så alvorlig, at Microsoft måtte utvide garantitiden til 5 år, samt ordne for frakt fra og til verkstedet. Man må vente 3-5 uker før den er tilbake i god form igjen, og det kan ta knekken på mye moro.

Og så har du de som meg. De som tukler med maskinvaren. Tukler slik at den kan lese hjemmebrente kopier av 360-spill, og ikke minst; kunne være en sonefri DVD-spiller. De oppdaget at jeg hadde gjort det. Dermed fjernet de meg fra Xbox Live – Live jeg hadde 8 mnd igjen på av 12-mnd-abonnementet mitt. De tok også bort muligheten for å få den fikset. Teknisk sett har de ikke lov til det, da RROD er en fabrikkfeil, og har absolutt ingenting med tuklingen å gjøre. Men lykke til med å kjempe deg frem med det!

Det er jo en perfekt unnskyldning for å kjøpe seg Xbox 360 Slim! Og det har jeg gjort. Jeg savner virkelig Xbox Live! Bare muligheten for å kjøpe nye spill har blitt tatt fra meg. Slim-en blir god. Tilbake til Live, samt en større harddisk og mindre bråk.

Men hva med den gamle Xboxen? Nå kan jeg tukle masse mer med den uten å være redd for å ødelegge den. Så da åpner man den opp og sjekker internetten for løsninger mot den røde dødsringen.

Jeg har hovedkort som er kompatibel med DVD-spilleren i Xboxen. Jeg har verktøyet. Og jeg har viljen. Det jeg trenger er: 8 50-øringer. Torx-skrujern i størrelse 10 og 7. Elektrikerteip. Firmware til 360-drevet.

Xbox-drevet krever strøm fra Xboxen. Og så har jeg koblet SATA-kabelen til maskinen.

Da er det bare å fyre opp programmet som fikser firmwaren til Xbox-drevet. Det er veldig enkelt å bruke, men jeg trengte litt hjelp for å finne ut av rekkefølgen på ting. Hele greia var løst på 5 minutt, men det å finne ut av løsningen tok noen timer med research, utprøving av program og trege nedlastinger.

Jungleflasher, et fantastisk program. Trenger ikke reboote til DOS-modus engang, men krever at digital signering-kravet i Windows er skrudd av. Så måtte reboote én gang.

Og vips, jeg har et drev som kan lese og godkjenne kopi av de nyeste spillene som kommer ut.

50-øringene består av kopper og fungerer da godt til å avlede varme fra chipsene under Xboxen. Det er disse chipsene som skaper problemet pga. en slurvete løsning fra Microsoft. Når løsningen som fulgte med er fjernet, er det på tide å erstatte dem med 50-øringene.

Der er disse putene som skal fungere som ledere for varme. Men de gjør en dårlig jobb.
To og to 50-ører teipes sammen. Det er to i høyden for at det skal bli kontakt mellom chipen og chassitet.
Her er putene erstattet med mine "puter". Jeg har brukt kjølepasta mellom chip og "pute".

Den røde ringen forsvinner ikke av seg selv. Man må bruke håndkletrikset for å lure Xboxen. Det er en midlertidig løsning. Men på grunn av de nye «putene» jeg har lagt inn, skal dette visstnok være permanent. Vi får se.

Jeg har i hvertfall fikset boksen min, og gleder meg masse til Slim-en kommer på døra.

Potetplante


Det er ikke bare Birger som tyr til med grønne fingre for tiden. Også jeg. Jeg ble overrekket denne flotte potetplanten forleden måned, og sannelig har den ikke klart å spire!

Riktignok er det ikke en potetplante, men den heter det her på vestlandet. Den får samme sterke blåfargen som en, så hvorfor ikke kalle den det? Forsøket har kostet mer enn selve planten, da jeg hadde absolutt null utstyr til slikt. Men det blir jo stilig, det må jeg ærlig talt innrømme.

De beste plantene jeg har hatt tidligere har vært av typen plastikk, og selv de har måtte lide med tanke på støv og … ja, tror faktisk noen begynte å visne. Men! Dette er en ny plante, og en ny sjanse. Den krever stort sett bare vann.

Anti-jantelov

Jeg har blitt tagget av Mirakel igjen, og denne gangen går det ut på å gjøre det stikk motsatte av janteloven; nemlig å skryte av seg selv! Det høres ikke veldig lett ut, jeg er da bare en enkel mann.

Anti-janteloven:

  1. Du er enestående.
  2. Du er mer verdt enn noen kan måle.
  3. Du kan noe som er spesielt for deg.
  4. Du har noe å gi andre.
  5. Du har gjort noe du kan være stolt av.
  6. Du har store ubrukte ressurser.
  7. Du duger til noe.
  8. Du kan godta andre.
  9. Du har evner til å forstå og lære av andre.
  10. Det er noen som er glad i deg.

Her er mitt forsøk på å skryte av meg selv for hvert av de ti punktene i listen over.

  1. Jeg har en meget avslappende aura. Barn jeg ikke kjenner godt ser på meg som et tilfluktssted fra sine overivrige tanter og besteforeldre i selskap. Jeg er en trygg havn.
  2. Når jeg kjører bil og har en lastebil 2 meter bak meg i 90-sonen begynner jeg å tenke på hvordan det går om jeg skulle omkomme der og da. Jeg innser da hvor mye sorg som vil bryte ut blant mine nærmeste, og at ingen ting kan erstatte meg.
  3. Jeg er kanskje verdens mest tålmodige person og føler meg trygg på meg selv i nye omgivelser.
  4. Jeg har meget høy moral, og kan stoles på av alle. Jeg får dårlig samvittighet av å finne en 100-lapp på bakken og ikke vite hvem som egentlig eier den.
  5. Jeg fridde til den jeg elsker mest.
  6. Jeg gleder meg til å flytte inn i et hjem jeg faktisk eier. Nå kan jeg gjøre det jeg vil av boring, maling og snekring og virkelig prøve ut mitt potensiale – uten å måtte spørre om tillatelse fra huseier.
  7. Jeg lærer fort og er ivrig til å lære. Jeg trenger bare erfaring, så tar jeg alt jeg skulle møte.
  8. Jeg har fort for å forhåndsdømme, men jeg godtar at vi er forskjellige og kommer overens med alle jeg møter.
  9. Jeg lar ikke stoltheten min gå i veien for å ta imot kunnskap fra andre. Jeg vil gjerne lære, spesielt om jeg blir vist og ikke fortalt.
  10. Jeg vet at min kjære og familie bryr seg om meg, og det er noe av det viktigste for livet.

Det var lettere enn jeg trodde, men jeg syns likevel det er litt flaut med så mye selvskryt. Men det må til! Gjør det selv! Hvis du leser denne så prøv den selv, vel!

Og til Mirakel: Bare fortsett å tagge meg :p Morsomt med litt meme, spesielt i tider da jeg ikke har vært veldig flink til å oppdatere bloggen min. Jeg ser at vi ikke er så altfor forskjellige på mange av punktene.

Ah, disse flyttetidene 🙂

Litt bakgrunnsmeme

Jeg har blitt tagget av mirakel i et meme hun har laget selv. Og man kan vel ikke takke nei til en slikt enkel – og gjerne informativ – utfordring.

1. Hva ved deg selv er du mest fornøyd med?

At jeg er tålmodigheten selv. Og flink med hendene når det trengs 😉

2. To fine ting som har skjedd i dag?

Jeg fant ut av allergimedisinen min fungerte i år også. Delvis, i hvertfall. Uten den så er det bare håpløst. Jeg har stort sett bare rukket å være på jobb i dag, og det var lite å fortelle om der. Men på kaffekannen var det alltid kaffe i dag, jeg slapp å fylle på selv i dag. Det får duge.

3. Har du en leveregel? I så fall: hva er den?

Leveregel? Nei, tror ikke jeg har noen klart definert leveregel. Men jeg er generelt sett snill, og prøver å leve deretter.

4. Nevn en blogg du er jevnlig innom.

Egentlig ingen blogg jeg jevnlig er innom, siden jeg bruker Google Reader. Der dukker nye blogginnlegg opp, så jeg kan besøke dem om jeg finner dem interessante.

5. Føler du noe mangler i livet ditt? I så fall: hva?

Superkrefter! Eller overskudd, i mitt tilfelle.

6. Hva er din særhet?

Merkelig humor.

7. Hva får deg irritert?

Tålmodighet, ja. Men når det gjelder fikling med små ting som krever fingerfinesse kan jeg bli skikkelig irritert. Eksempel ledningskaos.

8. Gi et kompliment til en du vet leser bloggen din.

I såfall vil jeg takke mirakel, hvis blogg inspirerte meg til å åpne litt om meg selv i min egen blogg.

9. Hva engasjerer deg?

Særdeles vanskelig å svare på. Veldig lite politiske saker. Men ting jeg kan skape med og som jeg kan utforske og bygge på videre.

10. Hva er du mest takknemlig for akkurat nå?

At jeg har en lys fremtid å glede meg til. Litt stress akkurat nå, da det er så mange biter som må på plass, men i enden av tunnelen er det et lys denne gangen.

11. Hva gjør deg trist?

Mange ting som gleder meg mindre, men ytterst sjelden jeg faktisk blir oppriktig trist. Men jeg ser for meg at om en venn skulle svikte meg når det gjaldt, hadde jeg blitt særdeles skuffet.

12. Skriv ned et kompliment du har fått.

I det siste har jeg fått veldig mye skryt for bildene mine. Det er jeg veldig stolt over.

Nå er vel trenden slik at jeg skal tagge noen videre. Jeg er ikke fan av det, så hvis du trenger et meme, så gjerne bruk dette 🙂

100 + 200 = Sunn Takras

Litt før påske så startet Thomas Moen et initiativ på Twitter om å gjennomføre minst én joggetur i uka, og blogge/tvitre om dette med et bildebevis. Jeg tenkte å la dette passere i det stille, og håpe at ingen utfordret meg. Jeg har nemlig litt problemer med dette konseptet da jogging gir meg ekstrem hodepine.

Men en vakker dag kom Heavy Metal Jesus med en uttalelse hvor mitt navn ble nevnt. Det kan leses om her.

Jeg må da kompensere for dette på en eller annen måte. Hvordan? Jo, det trenger ikke nødvendigvis være jogging, det kan være så mangt.One Hundred Pushups

Aril har vist meg et par nettsteder jeg akter å følge prinsippene til. Den første er www.hundredpushups.com. I løpet av seks uker med denne treningsplanen skal man kunne gjennomføre 100 pushups etter hverandre.

Jeg tok grunntesten i går, og endte opp med hele 7 pushups! I dag har jeg gjennomført dag 1 på uke 1. Bare 5 uker og 6 dager igjen!

Noe av det beste med dette er at det finnes et program til iPhone/iPod Touch som tar deg gjennom treningen. Koster 11 kr og kan kjøpes på .

Two Hundred SitupsDet andre nettstedet er www.twohundredsitups.com. Samme prinsipp, og program til iPhone (11kr på ). Jeg klarte 30 på grunntesten.

Jeg vet selvsagt ikke om dette vil fungere, men det er uansett et godt initiativ å trene hver dag. Og nå med en kalender som må følges!

Når det er sagt, skal jeg og forsøke å sykle en mil, minst to ganger til uken! Ønsk meg lykke til, og gjerne sleng deg på bølgen du og!

Heavy Metal Jesus: utfordring mottatt og godtatt!

Et brev fra meg

Kjære Aril,

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette, men du er en nisse. Jeg ble selv klar over det da jeg kastet opp i sokkeskuffen din i skapet ditt da jeg så deg legge an på den katolske presten. Jeg er ganske sikker på at du er feig nok til å forstå hvor fæl du er. Jeg gir tå-ringen tilbake til deg, men jeg beholder møydommen min som et minne. Du skal være klar over at jeg alltid vil huske de oppmuntrende samtalene og at jeg skal hjemsøke deg når jeg reinkarneres som en eskimo.

Lykke til med kjønnsoperasjonen,

André

Tå-ring
Creative Commons av Amancay Maahs

Jeg kom over denne på Mette sin blog (som dessverre er for lukket nettverk) og oversatte den til norsk. Her er malen du kan bruke for ditt eget brev, og hvilke ord du må bruke i tallene. Lykke til, og gjerne del med meg når det er gjort 🙂

Kjære (noen du nylig har snakket med),
Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette, men (1). Jeg ble selv klar over det (2)(3) da jeg så deg (4)(5). Jeg er ganske sikker på at du er (6) nok til å forstå (7). Jeg gir (8) tilbake til deg, men jeg beholder (9) som et minne. Du skal være klar over at jeg (10) og at (11).

(12),
(Ditt navn)

1) Hvilken farge har du på skjorten?
Blå – Jeg er forelsket i katten din
Rød – Vårt kjærlighetsforhold er over
Hvit – Jeg melder meg inn i et kloster
Sort – Vår romanse er over
Grønn – Sokkene våre går ikke sammen
Grå – Du er en nisse
Gul – Jeg selger kroppen min for godteri
Rosa – Dine nesebor er fornærmende
Brun – Mafiaen er ute etter deg
Ingen skjorte – Du er slem
Annet – Jeg misliker dine øyenbryn

2) I hvilken måned er du født?
Januar – Den gangen du pelte deg i nesen
Februrar – Da jeg siterte Forest Gump
Mars – Da dvergen din bet meg
April – Da jeg skled i peanøttsmør
Mai – Da jeg kastet opp i sokkeskuffen din
Juni – Da du la meg i håndjern
Juli – Da du riste meg på rompa
August – Da jeg så den lilla apekatten
September – I fjor, da du tisset i buksa
Oktober – Da vi tok et nakenbad i badekaret
November – Da hunden din humpet foten min
Desember – Da jeg endelig byttet undertøy

3) Hvilken av disse matrettene foretrekker du?
Taco – I leiligheten din
Kylling – I bilen din
Pasta – Utenfor kontoret ditt
Hamburger – Utenfor bussen
Salat – Mens du spiste makaroni og ost
Lasagne – I skapet ditt
Kebab – Med Jens Stoltenberg
Fisk – I en klovnedrakt
Smørbrød – På Elton John-konserten
Pizza – På mentalsykehuset
Pølse – Under et gatelys
Annet – Med Erna Solberg og Kjell Inge Røkke

4) Hvilken farge er det på sokkene dine?
Gul – Ignorere
Rød – Legge pisket krem på
Sort – Legge an på
Blå – Slå til
Lilla – Helle sirup på
Hvit – Gravere initialene dine i
Grå – Dra klærne av
Brun – Ta en bit av
Orange – Kastrere
Rosa – Dra buksene av fra
Uten sokker – Satt på
Annet – Kjøre over

5) Hvilken farge er det på undertøyet ditt?
Sort – Kjæresten min
Hvit – Faren min
Grå – Den katolske presten
Brun – Vålerengas Tommy Lund
Lilla – Min porsjon tørket kjøtt
Rød – Kneskålene mine
Blå – Saltbøtten min med kjøtt
Gul – Mitt urettmessige barn i Ghana
Orange – Min Blink 182-cd
Rosa – Din Barbie-samling
Annet – Elefanten i hjørnet

6) Hvilken av disse TV-seriene foretrekker du?
One Tree Hill – Senil
Heroes – Frostskadet
Lost – Høy
Simpsons – Feig
Nyhetene – Oppskrammet
Idol – Masochist
Family Guy – Åpen
Top Model – Middelklasse
Annet – Skamfull

7) Hvordan er humøret ditt akkurat nå?
Glad – Hvor fæl du er
Trist – Hvor kjedelig du er
Kjedelig – At lukten din får meg til å spy
Sinna – At jeg bare blir tent av søppelmenn
Deprimert  – At vi er i slekt
Spent – At jeg kan komme til å tisse i buksene mine
Nervøs – At midtøsten planlegger hevn mot deg
Engstelig – At bilen din suger
Apatisk – At du trenger en kjønnsoperasjon
Vimsete – At jeg er allergisk mot øreflippene dine
Kosete – At julenissen ikke finnes
Skamfull – At det ikke finnes en kur mot din dumhet
Annet – At du er en dårlig sjåfør

8) Hvilken farge har soveromsveggene dine?
Hvit – Tå-ringen
Gul – Kjærlighetsbrevene dine til meg
Rød – Bildene fra Vegas
Sort – Kjælesteinen din
Blå – Sofaputene dine
Grønn – Bilen din
Orange – Gebisset ditt
Brun – Nesehårstrimmeren din
Grå – Vårt matchende Snoopy-undertøy
Lilla – Ditt gamle ‘New Kids on the Block’-pledd
Rosa – Neglesamlingen din
Annet – Hannah Montana-undertøyet ditt

9) Hvilken bokstav er først i fornavet ditt?
A/B – Møydommen min
C/D – Bildet ditt med barten på
E/F – Naboen din sin hund
G/H – Oljetanken fra bilen din
I/J – Ditt venstre øre
K/L – Resultatet fra blodprøven
M/N – Glassøyet ditt
O/P – Min sunne fornuft
Q/R – Din mor
S/T – Sommerfuglsamlingen din
U/V – Rullebladet ditt
W/X – Selvmordsbrevet ditt
Y/Z – Kredittkortene dine
Æ/Ø – Alle kaffefiltrene dine
Å – Verdigheten min

10) Hvilken bokstav er sist i etternavnet ditt?
A/B – Elsker din deilige, deilige rumpe
C/D – Alltid vil huske de oppmuntrende samtalene
E/F – Aldri vil glemme den natten
G/H – Ikke kommer til å fortelle myndighetene at du stjal den hvalen
I/J – Hånte deg bak din rygg hele tiden
K/L – Hater matlagingen din
M/N – Fortalte om snikskytingen din under skriftingen min i dag
O/P – Fortalte psykiateren min om sårene
Q/R – Alltid har hatt lyst til å brekke benene dine
S/T – Blir kvalm av å tenke på føttene dine
U/V – Vil prøve å glemme at du knuste hjertet mitt
W/X – Har ikke dusjet på en måned
Y/Z – Har det mye bedre uten deg
Æ/Ø – Brukte deg bare for å komme til bilen din
Å – Angrer fælt på at jeg ikke ga deg gift

11) Hvilken av disse foretrekker du å drikke?
Vin – Vårt vennskap er ruinert
Smoothie – Jeg skal begynne et liv som en sitron
Brus – Jeg skal hjemsøke deg når jeg reinkarneres som en eskimo
Melk – Leiligheten brenner
Vann – Jeg klør meg på rumpe når du leser dette
Cider – Jeg har meget stor interesse for mus
Juice – Du ødela mine forsøkt for en ny verdenskrig
Mineralvann – Du burde få det flaue utslettet ditt undersøkt
Kakao – Din agurk-fetish bare er rar
Whiskey – Jeg elsker Oprah Winfrey
Øl – Takk for all kokainen
Annet – Du burde slutte å pelle nese

12) Hvilket av disse landene kunne du tenkt deg en ferie til?
Thailand – Varme, prikkete følelser
Australia – Lykke til med kjønnsoperasjonen
Frankrike – For alltid glad i deg
Spania – Med triste tårer
Kina – Du gjør meg syk
Tyskland – Vennligst ikke skad meg
Japan – Gå og melk en ku
Hellas – Din svorne fiende
USA – Hilsener til frosken din Lennart
Egypt – Kyss ræva mi
England – Håper du drukner

Tweetchallenge 2009 – mottatt

En vanlig dag i Twittersfæren, og jeg leser om en gærning som har begynt å jogge med sine nye Nike+-sko. Ikke nok med det, men han kommer med følgende tvitring:

[twitter:thomasmoen:Utfordrer @arnsteinlarsen, @urke, @trinegrung, @ingeborgv og @paljoakim! Les her for info http://bit.ly/IFJvY #tweetchallenge]

Min første tanke gikk til de stakkarslige mottakerne av denn utfordringen. Jeg tenkte jeg var heldig som ikke var iblant de utkårede. Selv til tross for denne fra Pål Joakim:

[twitter:paljoakim: @thomasmoen kan vi ikke bare si at hele twitter er utfordret? 😉 #tweetchallenge]

Jeg følte meg ikke inspirert til å ta opp den utfordringen. Jogging + meg = instant hodepine etter 5-7 minutt.

[twitter:HeavyMetalJesus: Dere er utfordret! @UngMisjon, @takras, @Hjorthen, @forteller & @mskogly #tweetchallenge | Les mer her: http://is.gd/q343]

Nå er jeg utfordret direkte! Og jeg må utfordre 5 til… Hvem skal det bli? Ugunstig tigspunkt å utfordre meg. Men jeg skal ta det opp etter påskeferien!

Don’t feel safe.

Personlig seier

Slapper av med litt kaffe
Slapper av med litt kaffe

Mot er alltid originalt.

– Ludwig Wittgenstein

Før jeg går i gang med det jeg egentlig ville skrive om, vil jeg bare ta inn en liten sidehistorie. Store Norske Leksikon vil prøve seg på åpne artikler slik Wikipedia har gjort i årevis. De henger langt etter. Bare søk etter Wittgenstein var lettere i Wikipedia, samt mer lettlest. Døm selv: SNL vs. Wikipedia.

Gårsdagens post var av ganske negativ sort. I hele dag har jeg vært sløv og utrolig utslitt og ikke orket ta initiativ til noe som helst. Samtidig har jeg vært veldig kontaktsyk. Jeg begynte å tenke mye, og fant noe jeg ville korrigere.

[twitter:I’ve been living next door to three student girls for 1.5 years, and I don’t even know their names. Time to make amends.]

Finnes det en unnskyldning for det? Jeg bor i etasjen over dem, og vi deler trapp for å komme til leilighetene. Da eksen og jeg flyttet inn for 1.5 år siden, hadde vi allerede planer om å flytte til hennes hjemby når hun var ferdig med siste året på skolen. Nye relasjoner var det liksom lite poeng i å bygge.

Vi sa hei i trappene, men det ble med det. Av og til fant vi en lapp i trappa om festvarsel, og at vi var invitert hvis vi ville. Men vi hadde alltid «planer». Traff dem aldri ellers, og navnene deres forsvant fra minnet. Et år senere var jeg alene.

Nå var det plutselig blitt en situasjon hvor det ble flaut å snakke med dem. Halvannet år uten mer enn «hei». Jo lenger man venter med sånt, jo vanskeligere blir det å bryte muren. I dag bestemte jeg meg for å gjøre noe med det!

Jeg kvitret for å gjøre det litt offisielt, og pushe meg selv til å gjøre det. En pils unna og en seiersrunde med Death Tank, og jeg var klar.

[twitter:finally said proper «hi» to the three girls living in the floor below me, and explained why it hadn’t happened earlier. All is well :)]

Kun to av dem var hjemme. Hun ene var «ny» – hadde bodd der i et halvt år. Hun andre kjente jeg såvidt igjen. Vi pratet litt om utleieren og hvor hyggelige de var, og forskjell i leilighet. For å si det slik: jeg er misunnelig!

Tror alle av dem hadde kjæreste fra før, men vet ikke om hun ene. Men det var jo ikke derfor jeg fjernet barrieren. Nå kan vi i det minste være normale rundt hverandre!

Great success!

Dårlige deppe-dager er visst sunt for meg, men fryktelig kjedelige dager. Jeg har vært langt nede før, og da var jeg utrolig glad jeg hadde noen å komme hjem til.