Monkey Island 2 til iPhone

Please? Pretty please? Please pretty please with sugar on top?

– Guybrush

Da var vi der igjen. Oppfølgeren til det legendariske Monkey Island er tilbake i restaurert form! Jeg har gledet meg lenge til denne, ettersom toeren er det jeg anser som det gøyeste i serien. Har de klart å videreføre det de gjorde fra den første remaken, og ikke minst; har de klart å fikse på kontrollene?

Det jeg la merke til aller først var grafikken. Det ser sannelig ut som de har jukset. Animasjonene og overganene i skyggene er altfor perfekte. Jeg mistenker de har brukt 3D-figurer og gjort disse om til sprites. Greit nok å jukse, men jeg har ikke lyst å se at de har gjort det. Fargene er blasse, og ting smelter liksom inn i hverandre. Jeg liker det ikke.

Hva kontrollene angår så fikk de en del klager på dette fra det første spillet, i hvertfall iPhone-versjonen. Jeg syns det fungerte helt greit, men ikke når man måtte skynde seg. Denne gangen er kontrollene stilt opp på rekke og rad i bunnen, og standardhandlinger som «gå til«, «snakk med» og «se på» trenger man ikke velge, det skjer automatisk – som jeg hadde forventet.

Stemmene i spillet er igjen veldig gode og passer godt den muntre stilen som spillet har. Guybrush høres ut som han gjorde i de andre spillene, så jeg antar det er samme skuespiller. Dette er en god ting.

Nei, rent grafisk er jeg slettes ikke fornøyd. Mulig det er på grunn av nedskaleringen til iPhones skjerm som er årsaken. Mulig det blir bedre på Xbox360-varianten når den kommer om drøye 6 timer. Én ting er sikkert: jeg gleder meg til å spille gjennom dette nok en gang.

Jeg syns det ser ut som en smørje.
Dialogvalgene er løst likt som i det første spillet, bare med ekstra grafikk rundt.
Inventaret har fått en løft til det bedre.
Og selvsagt kan man skifte tilbake til retro-looken.
Xbox360-grafikk
iPhone-grafikk

Lydbøker for enhver pris

I hele sommer har jeg tatt ferden mellom Kristiansand og Stavanger  i helgene og har hatt behov for underholdning på veiene. Selvsagt har jeg Podcaster som jeg følger med på, men mange av de har óg tatt seg en ferie i sommer.

Med bare gammel musikk og dårlig radiosignal å høre på, var jeg ute etter en forandring. Så hørte jeg om Audible. De selger lydbøker online. Ja, de har DRM i filene, men for mitt formål så er dette ikke et problem, for dette er noe jeg bare skal høre på én gang, og det på iPhonen min. Og siden de støtter iTunes er ikke dette et problem.

Faktisk kan man handle lydbøkene i iTunes Store, men gjerne for en 50-lapp mer og med litt dårligere lydkvalitet. Da går man selvsagt til der det er billigst. Prisene på Audible varierer stort, men hvis man oppnår kredittpoeng, så koster det gjerne bare ett slikt poeng.

Bokserien jeg hører på er Vampire Earth av E. E. Knight. En salig blanding av western-, varulv- og vampyrsjangeren. Det koster meg rundt 100kr for en lydbok på ~12 timer. Problemet dog, er at det er på engelsk. Så da undersøkte jeg om det finnes noen norske lydbokløsninger. Twitter-folk bidro blant annet med disse:
@mingebretsen

@oddne

Bokklubben. Så la oss se hva vi kan konkurrere med i godeste Norge. Bokklubben har ikke veldig gode priser. Foruten å måtte ha en egen Digibok for hver bok (en egen lydspiller kun for den boka) som koster rundt 449,- ligger prisene stort sett fra 300 kr og oppover. Ganske stiv pris, spesielt når man får pocketutgaven til 149,-.

Hvis man velger å laste ned hele lydboka på én gang, vil man laste ned en enkelt zip-fil, og når man åpner den vil man få opp en mappe med hele lydboka, oppdelt i mindre filer. Hver fil vil her være på ca. 5 minutters spilletid.

Det høres igrunnen litt tungvint ut. Ikke nok med det, men det følger ytterligere 2 A4-ark med instruksjoner for å ta nytte av tilbudet. Filene er kun tilgjengelig for nedlasting i to uker, så ingen nøling med å laste ned. Til sammenligning kan man hos Audible laste ned flere ganger så ofte og lenge man vil.

Lydbokforlaget. Nanvet tilsier at dette er noe de kan og har mye av. La oss håpe det. Også her har vi et sprik i prisene, fra 99,- og oppover. 99,- er ikke verst, om man er heldig og finner en bok man vil ha. Men det betyr ikke at du får tak i den nedlastbare versjonen. Neida, her varierer det mellom Digibok, CD og nedlastbar.

La oss ta en sammeligning av en tilfeldig og aktuell bok. Stieg Larssons «Jenta som lekte med ilden» i nedlastbart format.

Bokklubben: 449,- (medlemspris 337)
Lydbokforlaget: 393,-
Audible: 173,- (~121,- eller 1 kreditt)

Riktignok får man engelsk tale fra Audible, men hør på utdragene fra de forskjellige. Bokklubben og Lydbokforlaget er likt.

Lydklipp av den norske utgaven: [audio:jentasomlektemedilden.mp3]

Lydklipp fra den engelske: [audio:girlwhoplayedwithfire.mp3]

Jeg liker bedre innlevelsen av Audible-fortelleren. Det gir en mersmak av dramaet som foregår. Jeg syns det går over alle grenser at det skal være så dyrt med norsk. Jeg forholder meg til Audible – de gir vanvittig god lydkvalitet på utvalgte titler.

Vampire Earth fra Audible har en god forteller som lever seg inn i historien, endrer på stemmeleiet ettersom hvem som snakker, og snakker slik det beskrives at de snakker. Dette er profesjonelle folk. Anbefaler virkelig at du prøver!

Hvis du vet om noen bedre og billigere tjenester med norsk tale, så hører jeg gjerne fra deg 😉

Monkey Island til iPhone

IMG_0106

I’m Guybrush Threepwood and I want to become a mighty pirate!

Slik begynte noe av det som i dag for mange beregnes for å være den morsomste spillserien til dags dato. Humoren og historien er enestående og det treffer helt riktig hver gang.

Hvordan tror du jeg reagerte da jeg så at dette spillet nå har blitt portet til iPhone, med bedre grafikk og lyd? Det tok ikke mange sekundene før jeg hadde det kjøpt (45 kr) og installert. Og her er mitt førsteinntrykk.

Grafikken har fått et kraftig løft, men er tro til originalen.
Grafikken har fått et kraftig løft, men er tro til originalen.
Her er altså hvordan originalen ser ut.
Her er altså hvordan originalen ser ut.

Det første man legger merke til er at musikken har blitt bedre. Ikke lenger lett midi-fil. Og man har tale for alle setninger, og talen er velgjort – heldigvis.

Man styrer markøren ved å bruke skjermen som en musmatte. Dobbeltklikking gjør standard-handlinger som å åpne/snakke/lukke/kikke. Litt uvant, men også dette fungerer flott når man blir vant til det.

Når som helst kan man bytte mellom det klassiske utseende og det nye. Fantastisk!

Utsiden av SCUMM bar - ny design
Utsiden av SCUMM bar - ny design
Utsiden av SCUMM bar - det klassiske designet
Utsiden av SCUMM bar - det klassiske designet

Knappene i bunnen av det nye designet åpner hhv. handlingsvinduet og inventarvinduet.

Handlingsvinduet - ganske lett å forstå? Ja.
Handlingsvinduet - ganske lett å forstå? Ja.

Dette var et flott gjensyn med originalen, og den nye grafikken omfavner jeg glatt. Nå har jeg fått flere timer med god underholdning (samt litt nostalgi) og kan allerede se frem til neste spill i rekken. Stå på, LucasArts!

Kjøp det nå! (iTunes, 45 kr)

Eurovision-prognose

Eurovision Moscow 2009
Eurovision Moscow 2009

En ting jeg bryr meg mindre om i dag, er Eurovision. Sist jeg faktisk fulgte med, var da jeg bodde hjemme, og dette var familieunderholdning nummer 1. Ja, det var da jeg gikk på barneskolen.

Så gikk det noen år, og jeg hadde glemt om konkurransens eksistens. For et par-tre år siden ble jeg oppmerksom på det igjen, og skuffet. Ingenting spesielt å følge med på syns jeg.

Nå skal det sies, jeg liker best å ha musikk på øret eller i en god film. Jeg ser ikke musikkvideoer. Noen unntak, dersom det er meget spesielle. Men selv da holder det med én gang.

I år har jeg fått opp interessen litt. Nei, ikke på grunn av Rybak. Eller noen andre artister. Men på grunn av Google!

De har satt opp en stilig prognose på hvem som vinner konkurransen i år, basert på nettsøk om artistene. Selvsagt, dommerne bestemmer mer enn prognosen vet. Men dette fascinerer meg. Teknologi som gjør kjip underholdning gøyere.

Prognose-gadget fra Google

Joda, det er koselig underholdning sammen med de du er glad i (jeg må ro meg litt i land, som den tøffelhelten jeg er). Men i seg selv, liker jeg det bare ikke.