Jakten på bokstavene: Almåsen

Det er bokstavjakt for tiden på Strandalandet der jeg bor. Anne-Marije og jeg har bestemt oss for at dette skal gjennomføres i år. Joda, det er mulig å vinne en premie, men først og fremst ønsker vi å se nye og enormt flotte turområder som finnes i området. Dette er en gylden mulighet for nyinnflyttere å finne ut av hva som finnes i Ryfylke. Vi har allerede gått et par turer, og dette er noen av bildene fra turen til Almåsen. Bokstaven avslører vi ikke 🙂

Dette er altså en av toppene til prosjektet «Ti på Tur» som blir arrangert av Den Norske Turistforening. De har slike turtilbud flere steder i landet har jeg skjønt, men jeg fokuserer selvsagt på lokalområdet – som er Strand Kommune og omegn.

Fra Jørpeland så kjører man den smale veien over Leite mot Bjørheimsbygd. Et kort stykke innover og man finner en liten parkeringsplass på venstre side, med plass til 2-3 biler. Denne gangen var det en bil som hadde parkert dårlig, og vi måtte improvisere parkeringen litt, også slik at det kunne være plass til nok en bil og faktisk forbipassering på denne smale veien. Det er skiltet mot Almåsen (401 m.o.h.) og veien i starten er veldig lett, med traktorvei helt i begynnelsen. Men det ble også en del klatring i fjell, og snøen som falt dagene før hjalp ikke på fotfetstet. Men det var en perfekt tur for dagen, med en time på vei opp og en halvtime ned igjen. Du kan se turen fra EveryTrail rett herunder:

Almåsen at EveryTrail

Tur på sykkel og vannskade

En fridag. Fint vær. Lite å gjøre. Opp tidlig. Ja, da blir det vel Geocaching da. Jeg har funnet de nærmeste i området, men fremdeles er det noen som gjemmer seg. Men denne gangen skulle jeg få dem!

Den første nære var ved en speiderhytte i nærheten av Preikestolhytta, så jeg tok turen dit. Det var en lang og krukkete vei, full av is og snø. Jeg kom halvveis, og scooteren begynte å syte. Den likte ikke alle oppoverbakkene. Så jeg måtte dessverre kapitulere. Men det fantes jo en til i nærheten. Så da var det bare å trille veien ned igjen, helst uten å skli.

Neste cache var litt mer tilgjengelig, men for moro skyld så leste jeg tidligere logger. «Ble jaget bort av grunneier» var det ikke bare én som hadde skrevet. Så det virket litt skummelt, særlig med tanke på at det var litt utenfor sivilisasjonen. Sjøveien var visst den beste måten å komme til denne cachen på. Så i stedet for å gjøre dette, valgte jeg å filme litt.

Så her er en skikkelig flott og idyllisk video med meg i full fres på scooteren. Plutselig er jeg der! Og gradvis er jeg borte!

Og nå står jeg uten innlagt vann i leiligheten… Da jeg var på visning her så oppdaget jeg bobler i gulvet. Som om det var dårlig limearbeid fra fagmennene som hadde gjort det. Og dette ble en ny forsikringssak, i og med at det hadde vært vannskade der tidligere som forsikringsselskapet hadde vært med og ordnet opp i. På mandag kom det noen som gjorde masse forskjellige trykkmålinger, og de fant ingen verdens lekkasje. Da måtte det nesten være dårlig limearbeid?

I dag kom det en ny fyr som var sendt fra forsikringsselskapet, og han drillet seg ned i sementen på badet for å se om det var en annen skade. «Her kommer det vann!» sier han, og har mest sannsynlig truffet hovedledningen til leiligheten. Stoppekranen stoppet lekkasjen. Som han visste, det var en vannlekasje. Ja, NÅ er det det! Og i stedet for å ringe rørleggerne som bor en halv kilometer unna, ville han heller reise hjem (45 min unna), hente telefonen sin og ringe kamerat-rørleggeren sin. Og de må nå fikse lekkasjen, gi meg vann tilbake, rive opp gulvet, støpe på nytt og legge nytt gulv. PENGER! Wheee.

Jeg lukter en dårlig handel. Jeg slipper å betale noe, men jeg sitter jo uten innlagt vann. Heldigvis er utleieren så hjelpsom som hun kan være, i og med at det er hun som sitter med dette.

Å våge seg ut på «Ti på tur»

Klar med timelapseutstyret

Å finne ut at turterapi kan hjelpe rent psykologisk oppfordrer da selvfølgelig til å komme seg ut på flere turer. Turer med fjell som sier Her er jeg. Bestig meg! Eller som når Spock lurer på hvorfor Kirk klatrer i fjell. Fordi det er der.

I motsetning til verdens beste stjerneflåtekaptein har jeg noen litt mer utdypende grunner. Foto! Kommunen min har drøssevis med fjelltopper. Men hvordan kommer man seg dit? Melder seg på en fjellklatrekonkurranse, selvsagt. Da får man kart og beskrivelse til hvor man kan parkere og vandre derfra. Helt genialt.

Konkurransen heter Ti på tur og handler om å besøke ti fjelltopper. På hver topp befinner det seg en bokstav, og bokstavene gir til slutt et ord. Hvert år bytter de selvsagt bokstavene, men også hvilke topper som gjelder.

Det var det jeg trengte mest. Finne ut hvor i all verden jeg skal starte.

Barkafjellet from below
Barkafjellet ble først ute. Som sett fra huset vårt.

Barkafjellet er 419 m.o.h., så det er en helt grei begynnelse. Flott vær, flott natur. I tillegg hadde jeg med min lille timelapse-rigg. Den feilet. Så det ble en annerledes timelapse. Men det ble slettes ikke dumt.

Det var én topp unnagjort. Bokstaven funnet. Og jeg sitter igjen med en smule bedre selvtillit. Og noen fine bilder.

Barkafjellet HDR
Har kommet meg et stykke opp nå. Fjellet fra den andre siden.
One down, nine to go. Dette blir flott. Barer gruer meg til å komme hjem fra turene.

Turterapi

Å gå på tur for å gå på tur har aldri vært det store for meg, spesielt ikke når det som regel ender opp i smerter. Jeg trenger et mål, noe som motiverer meg og gjør at jeg glemmer smertene. Geocaching er én slik løsning, å ta bilder; en annen. Så hvorfor ikke dra til landemerker også?

I Strand kommune har de årlig en tur-ordning som heter «Ti på tur». Man tar til fots og drar til ti fjelltopper i kommunen for å finne bokstaver, bokstaver som til slutt blir et ord. Mitt mål er å besøke hver topp. Det er et mål i seg selv, men det er også en ypperlig anledning til å ta bilder.

Ellers har jeg Preikestolen 15 minutter med kjøring fra husdøra + 2 timer vandring. Jeg har vært der et par ganger alt, og det er en storslagen opplevelse å komme til utsikten.

Panorama over Lysefjorden, som sett fra Preikestolen
Satt opp kamera for timelapse. Dette var den første posisjonen, fra siden.

Det gjør godt å gå tur. Men etterpå er jeg slettes ikke god. Samvittigheten med å komme seg ut av døra og gå en skikkelig fottur hjelper noe vanvittig, og det motiverer til å ta flere turer. Jeg fikk lasta ned en applikasjon til telefonen min mens jeg var der oppe. Det tok tid, selv om det bare var på 2.5MB. Programmet heter Trails (iTunes) og logger turen ved hjelp av kart og GPS. Da får man oppgitt fart og høyde og diverse annet. Returen fra Preikestolen er ganske så ulendt:

Preikestolen @ EveryTrail

For enda mer detaljer om turen og høyde, besøk EveryTrail

Preikestolhytta
Preikestolhytta, på vei opp
Pulpit crack
Tar vel ikke lange tida før stolen faller ned.
Closer to the edge of 604m freefall.
Det obligatoriske bildet. (Nei, tørte ikke gå nærmere kanten :P)
Pulpit rock, view of cabin
Forsøk på Panorama-HDR av preikestolhytta.

Se flere bilder fra turen på Flickr.

Tur med Strand Fotoklubb

Nå har jeg – om 3 måneder – snart bodd ett år på Jørpeland. Siden jobben har vært lokalisert i byen Stavanger har det vært dårlig med nettverksbygging der jeg faktisk bor. På søndag ble det gjort noe med det på tross av at hodet mitt og kroppen min ikke ville dette. Da ble jeg med fotoklubben i kommunen på båttur i fjorden. Skikkelig flott dag og flotte folk, og jeg fikk en del bilder jeg var meget fornøyd med. Spesielt siden det er dyr og annet jeg ikke ser i hverdagen.

På veien til kaia for å møte klubben så fikk vi øye på en rådyrbukk springende langsmed veien. Den stoppet opp og kikket på oss, ikke mer enn 5 meter unna. Kameraet lå i sekken i baksetet. Men det var flott å se på. Med to byks hadde den hoppet over veien og kommet seg på andre siden. Rådyr er noen flotte dyr. Denne hadde to tagger (om man bare teller det ene geviret?) .

Foruten å møte nye mennesker og komme ut i frisk luft fikk jeg sett mye flotte ting.

Kvitsøy fyr

Første stoppsted var Kvitsøy, Norges minste kommune. Det er en liten øy i Rogaland. Virkelig en idyllisk plass om sommeren. Jeg kan tenke meg at det ikke er like tilgivende om vinteren og høst, men det får de lokale der få svare på.

Jeg tok i det minste bilde av fyrtårnet. Dette er et panorama bestående av 6 enkeltbilder. Jeg måtte såpass nærme siden det var stup rett bak der jeg tok bildet, pluss at det var her jeg syns at lyset falt best på fyret.

Massive towers
Enorme radiomaster

På veien hjem var det plutselig noen som oppdaget en sel på en liten holme. Vi fikk snudd båten i seneste laget, og avstanden var litt stor. Med en sel på vei tilbake i sjøen og bølger som gjorde det meget vanskelig å ta bilder på en god avstand, fikk jeg likevel noen blinkskudd.

Waving seal Bedazzled seal

Det var moro å se hvordan en sel faktisk ser ut på nært hold. Jeg har sett sjøløve i Dyreparken, og de ligner lite. Ekstra morsomt var det å se blikket på selen i bilde 2. Ganske så overrasket eller nysgjerrig på oss.

Videre kom vi til et område der falker pleide å sitte. Det var lett å identifisere fjellområdet da det var store hvite flekker enkelte plasser. Avføring som disse fuglene hadde samlet opp over lengre tid. Vi var heldige nok til at de viste seg, og alle ombord prøvde febrilsk å få tatt noen bilder av disse fuglene. Det var ingen lett bragd, men jeg fikk i det minste et par skarpe bilder av dem.

Falcon Falcon

Jeg lurer på hvordan det gikk med mine nye kamerater. De hadde noen flotte kamera og gode telelinser kontra min 350D og 70-300mm linse.

Sailing the fjord
Dette var ikke båten vi kjørte, men skulle nesten tro vi var i syden.
Bird from a pole
Jeg ventet på å få tatt denne fuglen. Skulle ønske jeg var bitelitt kjappere på avtrekkeren.

Uansett; dette var en meget flott opplevelse. Men hver gang jeg drar på tur glemmer jeg alltid én vesentlig ting! Nemlig solfaktor. Nå sier jeg «au» og gruer meg til morgendagen.

Årets første geocache

Snøen er borte og bakken titter frem nok en gang. I helgen fikk besøk av en gammel kamerat som også er fotointeressert – og tilfeldigvis hadde han med seg sitt kamera.

Vi bestemte oss for å ta oss en fototur. Da tenkte jeg i samme slengen å stikke innom en geocache og gi ham en innføring i det. Vi tok det veldig rolig. Hvis jeg begynner å bli anpusten så øker smertene i hodet og musklene, og da er jeg redd for ikke å gjennomføre. Og det hjelper godt å ha en som er lett å prate med på turen.

Det var deilig, varm sol på turen. Men før vi visste ordet av det så snudde været tvert.

Så når man drar på lengre tur så må man alltid være beredt. Selv på en kort tur som vi gjorde så snudde det fort. Heldigvis gikk det over like fort som det kom. Belønningen var stor. Det var herlig å komme over utsikten på denne måten.

Panorama fra Tunglandsfjellet
Et juksete bilde fra iPhonen over Jørpeland

I dag kjenner jeg dog ettervirkningene fra turen. Jeg er slettes ikke god. Men det var herlig å komme seg ut på en lengre tur. Man må nyte sommeren for det den er verd så lenge man klarer å komme seg ut døra.

Lips: Number One Hits

Karaoke har vært ganske populært, spesielt i den senere tid. Sony fant gullgruven da de lanserte Singstar for Playstation 2. Selvsagt vil ikke konkurrerende konsollskaper Microsoft med sin Xbox 360 la dette gå i det stille. De kom for ikke lenge siden ut med konkurrenten Lips, og det spillet banket Singstar på mange områder – blant annet ved å ha trådløse mikrofoner!

iNiS – utviklerne av Lips – er tilbake, med Lips: Number One Hits. Her får man som forventet nye sanger, med hele 40 nye, samt 5 ekstra sanger fra en valgfri pakke man kan laste ned fra Xbox Live (hvis man bruker tilbudet før 30. juni 2011). Her er en liste over de 40 nye sangene på platen:

California Love (2Pac)
Don’t Matter (Akon)
Barbie Girl (Aqua)
The Tide Is High (Get The Feeling) (Atomic Kitten)
Loser (Beck)
Don’t Phunk With My Heart (Black Eyed Peas)
Heart Of Glass (Blondie)
Love Generation (Bob Sinclair)
Don’t Worry, Be Happy (Bobby McFerrin)
Bubbly (Colbie Caillat)
Viva La Vida (Coldplay)
Karma Chameleon (Culture Club)
(I Just) Died In Your Arms (Cutting Crew)
Hey Baby (DJ Ötzi)
More Than Words (Extreme)
Big Girls Don’t Cry (Fergie)
She Drives Me Crazy (Fine Young Cannibals)
Broken Strings (James Morrison)
I’m Yours (Jason Mraz)
Heartless (Kanye West)
Just Dance (Lady Gaga)
The Fear (Lily Allen)
Around The Way Girl (LL Cool J)
Touch My Body (Mariah Carey)
I Heard It Through The Grapevine (Marvin Gaye)
U Can’t Touch This (MC Hammer)
How You Remind Me (Nickelback)
Always On My Mind (Pet Shop Boys)
Hey There Delilah (Plain White T’s)
Disturbia (Rihanna)
Millennium (Robbie Williams)
The Look (Roxette)
Oh, Pretty Woman (Roy Orbison)
I Don’t Feel Like Dancin’ (Scissor Sisters)
Push The Button (Sugababes)
Everybody Wants To Rule The World (Tears for Fears)
I Get Around (The Beach Boys)
Lovefool (The Cardigans)
Apologize (Timbaland)
Ready, Set, Go! (Tokio Hotel)

Du kan i tillegg velge blant disse tre pakkene

Lips - Number One Hits - PakkevalgMen vent; det er mer!

Fortsett å lese «Lips: Number One Hits»

En begivenhetsrik aften

Fredag. Helg, men også lønningspils med jobben. Først trengte jeg litt mat etter jobb, så jeg stakk på Kulturkafeen på Sølvberget og prøvde en salat med altfor mye kryddersaus.

Mens jeg nyter maten dukker det opp ei dame med radiosenderutstyr. Jaja, tenker jeg, de må vel ha mat de og. Men så kommer denne karen på besøk like etterpå:

Jeg husket ikke navnet, så Google viste meg veien. godt den skjønte søket mitt: Komiker krøllete hår Stavanger. Første treff ga meg svaret: Per Inge Torkelsen. Han fikk kake og godt selskap. Jeg hadde meg selv.

Men så skjedde det noe annet rart. På utsiden samlet en gjeng seg rundt en liten gutt (10-12 år?). Han lå på bakken. De hjalp ham opp, og alt så bra ut. Så sjanglet han videre og falt på nytt. Folk samlet seg for å hjelpe. En tyttebærpolitimann var i nærheten og de søkte selvsagt ham om hjelp. men gutten ville ikke. Han strittet imot og gikk sin vei.

Så kom noen bærende med ham tilbake like etterpå. Tyttebærpolitimann tok affære og holdt gutten fast. Det var tydelig at gutten var påvirket av et eller annet. Flere ringte etter assistanse. Gutten strittet imot, men ble holdt fast.

Det hele var meget spesielt. Men det var nok av hjelpsomme folk. Jeg observerte alt gjennom vinduet. Håper han får god hjelp. Tenk om det var skuespill? Det hele var så surrealistisk og merkelig. Måten han la seg ned på bakken. Var det et spill? Hvem vet. Han hadde mørk hud, litt spansk-ish utseende, krøllete hår.

Jeg kunne dra videre på puben med god samvittighet. Det var nå 4 personer som passet på guttungen. Og jeg hadde en fin kveld med jobben.

Geocaching

Foreleden viste Harald meg noe som heter Geocaching. Det er en slags sport hvor man bruker GPS for å finne frem til en beholder med ymse innhold. En moderne skattejakt, om du vil. Og det er akkurat slik det føles.

Eksempel: Noen har en Tupperware-boks som ikke brukes til noe. Han fyller den med diverse dill; type blyant, lekebil og en notatblokk. Så drar han ut til et område han vet har en god utsikt, men som dessverre ikke er godt kjent. Her gjemmer han boksen og noterer seg koordinatene GPSen sier han er på. Dette legger han så ut på geocaching.com og utfordrer alle som vil til å finne boksen sin. En cache er altså en beholder.

Da kan jeg gå inn på geocaching.com og se etter beholdere rundt der jeg er eller skal. Så prøver jeg å finne den. Når jeg endelig finner den, kan jeg se innholdet og eventuelt notere i loggboka at jeg har vært der. Om det er noe i beholderen jeg har lyst på, så kan jeg ta det. Men ta må jeg også legge igjen noe av mitt eget. Og loggboka tar jeg selvsagt ikke.

Min første cache tok jeg sammen med Pål for å ta med meg en Traveling Bug med meg videre. En Traveling Bug er en brikke som følger noe som skal reise. I dette tilfellet en elgbamse.

Denne råtassen av en elg har reist langt
Denne råtassen av en elg har reist langt

Denne bamsen ble lagt igjen i Tyskland av et par søsken som hadde fått en GPS til jul. Den skal ende opp i Egersund hvor de bor, men må reise med hjelp av geocachere. Jeg skulle den retningen fra Kristiansand og tok den med meg til en cache. Men først måtte jeg ta over Traveling Bug-en, og det gjorde vi ved å besøke en cache på Odderøya i Kristiansand. Se videoen om hvordan det gikk, og hvordan det foregår:

På min første cache måtte jeg nesten dokumentere ferden. Den tok jeg sammen med Pål og jeg overtok en traveling bug som han hadde. En elgbamse som skulle fra Tyskland til Egersund i Norge.

Man finner mange flotte omgivelser. Her slapp jeg fra meg elgen.
Man finner mange flotte omgivelser. Her slapp jeg fra meg elgen.

Geocaching er en flott aktivitet for hele familien. Dra på tur og ha et konkret mål. På geocaching.com kan du holde oversikt over hvilke du har besøkt og lett finne nye caches.

I dag er det 883.674 aktive beholdere i verden, så det er nok av ting å besøke. Man kan bruke den GPSen man vil, til og med iPhone sin. Man får også tak i et eget program for iPhone som lett lar deg finne og loggføre besøk til en beholder.

God jakt!

Byglandsfjord

Jeg må forhindre å komme i bloggfella hvor alt jeg blogger om er at jeg blogger for sjeldent. Så, mobilen til redning i anledninger jeg har tid til litt publisering.

Ut på guttetur til ei øy på et vann i Byglandsfjord. Det er bare korte 20 minutt med padling i mye regn, flott anledning å teste det nye regntøyet jeg kjøpte på salg på Obs. Til nå har det holdt bra, tett, og aller helst: ikke klamt.

De andre karene har vært her siden i går og laget til et flott telt ut av presenninger. Telt, fordi her er det ingen gjennomtrekk. Jeg kommer meg etter sjukdom og tar ingen sjans på å sove ute i tilfelle tilbakefall, det er bare dumt nå som jeg endelig har to uker ferie. Så jeg har dagstur.

Og så er det flytting til det nye huset, nye byen og den nye jobben i neste måned. Spennende tid foran meg. Gleder meg. Litt vemodig å ikke treffe kollegene fra den gamle jobben, selvfølgelig, men da kommer det godt med Skype og lignende 🙂


Det blåste fælt, presenningene tok helt av. Vi flyttet campen 100m og fikk det veldig behagelig.

En fisk av Stephen «Monsen» godt grilla.