10 på Topp 2015: Krossfjell (258 moh.)

krossfjell
Last ned GPX-fil.

KrossfjellKrossfjellKrossfjell

En av årets korteste turer er Krossfjellet, som befinner seg nær Figgjo mot Ålgård. Man kan parkere bilen flere plasser, men vi har parkert nær Hålandsfjellet begge gangene vi har vært her. Det er en skytebane der med fin plass for bil. Ikke stå langs veien da dette kan forhindre gårdseierens bruk av traktor.

Forrige gang vi gikk tur hadde vi med min da 4 år gamle sønn og vi brukte fint to timer tur/retur. Begynnelsen er en traktorvei, deretter klatrer du over gjerdet med en gjerdetrapp og over et jorde. Her har det vært mange sauer hver gang, så gjerne se opp hvor du tråkker med føttene, da ikke alt er gress 🙂Krossfjell

 

Denne gangen var vi innstilt på å bli fort ferdig og brukte til sammen 45 minutter opp og ned, minus pause. Vi brukte anledningen til å slappe av og nyte det flotte været. Utsikten er ikke dum og det er montert en kikkert på toppen du kan bruke til å skue landskapet.

Last ned GPX-fil.

 

10 på Topp 2015: Dyranuten (352 moh.)

Godt å komme til topps her i livet!
Godt å komme til topps her i livet!

En av toppene fra 2014 kommer igjen i år og er Dyranuten. Turen i fjor var helt grei, men hadde dessverre litt kjedelig terreng. Selve toppen var ikke all verdens den heller og vi ble dessverre litt skuffet i den store sammenhengen. Da vi så at Dyranuten kom tilbake i år, tenkte vi å prøve en ny rute å gå.

Her er turen til Dyranuten, med alternativ rude i grått. Den røde er den anbefalte ruten.
Her er turen til Dyranuten, med alternativ rude i grått. Den røde er den anbefalte ruten.
Som i fjor koste vi oss med ordentlig laksemiddag på toppen.
Som i fjor koste vi oss med ordentlig laksemiddag på toppen.

Parkeringsplassen tar oss litt forbi den forrige plassen og inn mot en gård. Vi må gå et lite stykke på privat vei og plutselig ta av et sted. Stien mot Dyranuten har vært merket, men det må være svært lenge siden, for de fleste merkene var helt forsvunnet. Heldigvis hadde jeg lagt inn ruten på GPS så vi visste sånn cirka hvordan vi skulle gå og navigerte ved hjelp av den.

Ruten tok oss på litt ville veier, men faktisk fant vi noen røde merker også der vi gikk, til vår overraskelse. Det var ikke en synlig brukt rute vi gikk.

Denne veien var lang og flat og tok oss over en del myrete områder samt at vi måtte komme oss over en bekk på veien. Det var ikke lett å finne frem og vi var prisgitt å ha en GPS å gå etter, evt. om du har et kart og kompass med deg. Hvis vi skal gå denne toppen igjen, tar vi garantert ruten vi gikk i 2014.

Tilbaketuren mot bilen var mye enklere og vi fant en snarvei. Dyranuten er en enkel tur å ta for hele familien og hvis du er heldig kan du se flere typer dyr som hest, ku og sau. Vi er glade å ha gjennomført turen, som vi synes var en av de kjedeligere turene i fjor og foreløpig ligger den på god plass til å bli det samme i år.

Last ned GPX-fil til Dyranuten fra Gården eller fra Skjelbredtjørna som er felles for mange turer.

10 på Topp 2015: Sulken (384 moh.)

Solen fordampet vannet og forvandlet landskapet til noe litt mer mystisk.
Solen fordampet vannet og forvandlet landskapet til noe litt mer mystisk.

Vi visste fra i fjor at området som Dyranuten lå i ikke nødvendigvis er så spennende. Det er flatt og myrete og utsikten er ikke fantastisk. Sulken befinner seg i samme område og har faktisk samme utgangspunkt som til Sygno og Dyranuten, samme parkeringsplass i det minste. Starten er flat og tar oss gjennom et vått og myrete område, ikke ulikt Dyranuten. Mange dyr på beite å se her, som sau og vær i alle slags farger. Det ene lammet så ut som en rød rev, til og med halespissen var hvit.

Vi brukte god tid da ryggen ikke var helt med oss, 2t 45m uten pause på toppen, men det er en fin tid å beregne med mindre du har med små barn på turen.

2015-05-17 13.08.08 2015-05-17 12.52.41 2015-05-17 13.38.25 sulken

Turen er enkel for de fleste, bare husk godt med fottøy. Det er ganske flatt store deler av veien og det blir ikke noen klatring før dere nærmer dere slutten. Sulken var en grei tur og ikke altfor krevende.

Last ned GPX-fil for bruk på GPS.

Sulken, Sandnes at EveryTrail

Turforslag: Hesten

Hvis du ønsker en skikkelig god utsikt over fjorden og Strand, så er Hesten et godt utgangspunkt. Det er en lettere tur med noe klatring på slutten.

Panorama fra Heste
Veldig god utsikt
Det er samme utgangspunkt som turen til Hatten. Fra Jørpeland tar du Riksvei 13 mot Oanes. Når du er forbi Botnevatnet og kommer til en rett strekning, vil du kunne se en parkeringsplass på høyre side. Herfra er det tydelig skiltet mot Hatten. Du kan gå gjennom porten eller over trappen ved siden av. Følg traktorveien et lite stykke opp, og du vil kunne se rødmerkede stolper på høyre side. Du møter gjerne noen sauer her også. Fra stolpene er det litt dårlig merket, så ha en utkikk etter røde prikker på venstre side. Du vil gjerne kunne se et skilt lenger oppe som peker mot Hesten. Når du finner det, følger du veien videre og det er lett å følge stien herfra.
Du vil trenge godt skotøy, for deler av turen tar deg gjennom en myr, og det er mange fuktige partier på veien som du må over. Når du nærmer deg starten av fjellet vil du få en del klatring. Turvante barn kan godt være med på denne turen.
På vei ned
Grønt og frodig tur.
Etter klatringen så er det beint igjen, og du vil komme til toppen om få minutter. Her er det veldig god utsikt i alle retninger, og du kan skimte veldig mange av Ryfylkes fjelltopper som er verd å besøke.
Turen er ca 5.3 km lang og vi brukte 1t og 45m på turen. En kjekk tur for hele familien, men som sagt ha godt fottøy og vær klar for litt klatring på slutten.
Bildemuligheter
Her står jeg og tar enda flere bilder

 

 

 

 

 

Ti på Tur: Refså

Refså (eller Refsvatnet rundt) tar oss nok en gang til Preikestolen Basecamp. Det kan lønne seg med sesongpass her for å ta alle disse turene i årets «Ti På Tur». I stedet for å følge turen mot Preikestolen, går du heller ned mot Preikestolhytta og følger grusveien som er forbi. Det er skiltet mot bl. a Rindatrollet, men bare følg skilt Refsvatnet. Du kommer straks til et nytt skilt som viser begge veier går til Refsvatnet rundt. Velg om du vil gå østsiden eller vestsiden. Vi gikk østsiden først, og det virker som en mye enklere (og koseligere) tur, om du bare skal frem og tilbake. Klart for 10. og siste bokstav i jakten!

RevsåDet er en enkel tur for hele familien. Et stykke, i hvertfall, helt til vi kommer til halvveis. Der er det et nytt skilt som peker tilbake til Preikestolhytta i begge retninger. Men bak skiltet går altså stien mot Refså – dalen som går ned helt til fjorden. Herfra går det bare nedover. Ganske bratt også på enkelte partier. Husk at du også må opp igjen denne bakken, så vær forberedt på det. Det er en ganske slitsom klatring.

Foruten klatredelen er denne turen meget godt egnet for hele familien. Den tar noen timer å fullføre, men er enkel å gå. Vi brukte i underkant av 3.5 timer på turen, uten pauser medberegnet.

Revså

 

Men det var godt å bli ferdig med «Ti På tur». Dessverre ikke veldig mye entusiasme fra personen i skranken da vi leverte papirene, men det får gå. Ikke alle er like interessert i turer. Refsvatnet rundt kan vi gjerne gå igjen. Men regner med det blir en tur/retur på østsiden av vannet.

For de av dere som liker Geocaching, så virket det som om det var en haug med cacher å finne her. Så god jakt! 🙂

Revså

Revså

Revså

Revså

Revså

 

Ti på Tur: Piggjafjell

Piggjafjell
Parkering ved Kraftstasjonen

Piggjafjell tilbyr en kjekk utsikt over Jørpeland og et lite ferskvann hvor det er fristende å slå seg ned og ta en hvil. For å komme hit kan du kjøre til kraftstasjonen på Jørpeland. Følg skilt mot Dalavegen fra Jørpeland. Når du er forbi Brauta kommer det etter hvert en vei til høyre som går ned. Følg denne og kraftstasjonen er ca 100m inne. Her kan du parkere bilen.

Gå over broen og følg stien. Du kan velge høyre eller venstre. Venstre er kjappest men høyre er enklere. Du går grusveien et godt stykke, og etter hver er det skiltet mot Piggjafjell på høyre side, rett før du kommer til sementbroa på Selemork. Herfra følger du bare røde prikker og evt. skilting. Ved første skilt og stiskille kan du velge å gå rundturen eller direkte opp. Venstre tar deg direkte, men det er meget bratt klatring, og mye av det.

Piggjafjell
God utsikt mot Jørpeland
Piggjafjell
Flotte vårfarger

Ti på Tur: Grimåsen

Grimåsen

Grimåsen befinner seg på Holtaheia-området. For å komme hit kjører du fra Tau mot Bjørheimsbygd, så blir det etter hvert skiltet mot Holta inn til venstre. Kjør helt opp til gården og følg veien videre, den svinger inn mot høyre når du er nær toppen, men det er også skiltet videre til Holtaheia. Så er det ingen skilting og veien stopper ved et hus. Men før huset kommer du til en port på venstre side. Denne åpner du og kjører videre. Husk å lukke den etterpå, da det er sauer på andre siden som helt sikkert ikke skal ut. Herfra er det grusvei opp til parkeringsplass på Holtaheia.

Grimåsen

Fra parkeringen finnes det flere turmuligheter. Det står skiltet mot Grimåsen ved grusveien videre. Men vær obs på at dette gjelder grusveien til venstre for denne igjen, en som går ned mot bekken. Du kommer straks til en trebro som tar deg over bekken, og på andre siden tar du mot høyre. Du følger en sti som følger vannene til høyre side bortover.

Så er det bare å følge merket sti videre. Du krysser en liten bekk hvor det kan se ut som et kryss. Hold til venstre og opp bakken her. På toppen vil du se nok et skilt mot Grimåsen, og herfra begynner klatringen. Men et par klatringer senere så er du på toppen. Vi brukte halvannen time opp, men du kan godt trekke bort 30 minutt om du går uten små barn.

Herfra er det god utsikt, men det blåste masse da vi var der oppe. En liten lun plass senere var det god anledning for å steke pannekaker og nyte sola. Kristian var godt fornøyd med ferskstekte pannekaker i alle fall, og en saftig appelsin etterpå, mens vi voksne nøt kaffen.

Grimåsen

Grimåsen

Grimåsen

 

Når Kjeragbolten kaller

Norwegian. For English, scroll down.
Denne sommeren skulle vi få besøk fra Nederland! Anne-Marijes andre bror Job kom sammen med sin kone Maud. Det er nemlig én liten ting som de mangler der de bor, nemlig fjell! Store fjell! Et par av tingene Job hadde på sin Bucket-liste var å gå til Kjeragbolten og Trolltunga. Det hadde vi også lyst til og stilte opp som guider. Har vi vært på Trolltunga før? Nope, men det skulle vi nå ordne opp i.

Vi kjørte tidlig til Kjerag. Vi prøvde å komme avgårde kl 7 fra Stavanger, men det ble kl 8. Så med en liten forsinkelse så var vi i gang. Job og Maud hadde gått til innkjøp av ordentlige tursko, men ikke hatt tid til å gå dem inn. Det skulle fort vise seg å være en flott investering. På veien opp til Kjeragbolten må du nemlig gå på veldig bratt fjell uten særlig steder til å sette foten på. Da er det godt å ha stor profil på under foten.

Resten kan du se på videoen under. På engelsk til honnør for våre nederlandske venner.

English
This summer we would be honored by a visit from the Netherlands. The brother of Anne-Marije and his wife would journey north to visit ut. There is one particular thing they miss where they live, namely mountains. Big mountains! A couple of things that Job had on his bucket list was to travel to Kjeragbolten and Trolltunga. We were more than glad to serve as tourist guides. Have we been to Trolltunga before? No, but we were about to do something about that.

We traveled early to Kjerag. We tried to start at 7 am from Stavanger, but it quickly turned to 8. But with just that little delay, we were off. Job and Maud had just bought new and expensive hiking boots, but they hadn’t had the time to walk them in. But that wasn’t a problem, as they quickly turned to be a great investment. On the way up to Kjeragbolten you have to walk on very steep mountain with little foothold, so it’s important to have a large profile under your shoes.

The rest can be seen in the video below. And it’s in English, in honor of our foreign friends.

Jakten på bokstavene: Hæ!? Trappetrinn til Preikestolen?

Det er sannelig trappetrinn til Preikestolen
Det er sannelig trappetrinn til Preikestolen

Endelig en ledig helg for begge to! Nå var det ingen nåde, så vi valgte en av de lengre turene: Troppavannet. Det, og samtidig ta turen innom Lammatoknuten for en annen bokstav. Første del av reisen viste seg å være veldig lett å finne ut av. Parkér bilen der man parkerer for å besøke Preikestolen og bare følg veien mot Preikestolen til du er halvveis. Men hva var dette for noe påfunn? Det er trappetrinn der det pleide å være steinrøys. Mange, mange trappetrinn!

En del av sjarmen ved å gå til Preikestolen er å se litt natur og klatre opp det ulendte terrenget. Det er riktignok godt at det er planker over myrene, men nå var det altså trappetrinn hele veien opp de vanskelige plassene. Det er et veldig bra tiltak som gjør det tilgjengelig for turister. Men jeg følte jeg var i et tettbebygd strøk hvor alt var steinlagt, så ikke i naturen. Men det får en kjapp vending så snart man kommer halvveis, for da skal vi ikke lenger mot Preikestolen.

Trappetrinn på trappetrinn.
Trappetrinn på trappetrinn.

Når de verste partiene er klatret opp ved hjelp av trappetrinn som på bildene over, så får du en fantastisk god utsikt over en del av Lysefjorden som viser sin praktfulle sjarm gjennom daløyet. Her er det satt opp skilter som viser vei til mange forskjellige steder og fjelltopper, og det var altså her hele turen tok en kjedelig vending, for vi visste ikke hvor vi skulle dra.

De fleste valgte å gå til høyre her for en eller annen grunn
De fleste valgte å gå til høyre her for en eller annen grunn

Vi skulle altså finne skiltet mot Bakken, og her skulle de røde merkene slutte. Det nevnte de bare for å unngå forvirring. Fra nå av skulle det merkes med blåde bånd, som også skulle være ganske spartant i begynnelsen. Vi fant ingen blåde bånd, bare tydelig røde merker. Så da fulgte vi bare skiltet – mot Bakken. Det skulle vi altså ikke ha gjort, noe vi fant ut av etter noen hundre meter på vei ned gjennom dalen. Så vi gikk opp igjen, tok en deilig appelsin sammen med tusenvis av gjester: knott! Masse, masse knott.

Her ser vi ned mot Troppavannet
Her ser vi ned mot Troppavannet
Preikestolen går til høyre her ved Neverdalsura. Vi gikk til venstre
Preikestolen går til høyre her ved Neverdalsura. Vi gikk til venstre

Da fulgte vi veien til venstre, som det faktisk stod i beskrivelsen. Men også her var det tydelig merket med rødt hele veien bort. Og ingen blå bånd å se noe sted. Meget forvirrende. GPS-en samstemte også dårlig med den tegnede ruten vi hadde fått, men vi var i det minste i riktig retning. Og dessverre var den første bokstaven ikke å se noe sted. Vel på det høyeste punktet på stien så kunne vi se Troppavannet der den andre bokstaven skulle være, så vi fulgte på og var samtidig på utkikk etter en annen sti som ville være mer tilsvarende med kartets inntegnede vei. Men det fant vi altså ikke. Etter hvert kom vi frem til bokstaven, som var plassert ved siden av en kampestein langs med vannet. Og der; der fant vi et blått bånd!

Vannet kokte opp på 3 minutt
Vannet kokte opp på 3 minutt
Anne-Marije koser seg med mat og kaffe
Anne-Marije koser seg med mat og kaffe
Jomfruturen for primusen
Jomfruturen for primusen

Ut med primusen – dens første tur siden innkjøp. Forrige tur brukte vi rødsprit, noe som brukte veldig lang tid på å koke opp vannet. Denne gangen tok det bare 2-3 minutt. Fantastisk redskap å ha med seg og det skaper ingen søl. Anne-Marije var også meget fornøyd med denne gaven fra min far.

Forfriskende topputsikt
Forfriskende topputsikt

På vei tilbake måtte vi jo finne den første bokstaven. Hvor i all verden kunne den være? Vi leste beskrivelsen nok en gang, både for den og den vi hadde funnet. Det stemte bare ikke. Så litt på bærtur måtte vi gå, inntil vi ga opp og bestemte oss for å dra til utgangspunktet og forsøke på nytt. På veien tilbake møtte vi en joggende turmann. Vi spurte ham likegreit om han kjente til det. Å joda, han hadde nettopp sett den bokstaven og pekte oss i riktig retning. Dette stemte overhodet ikke med beskrivelsen på kartet. Også her var det merket med rødt.

Her markeres skille mellom turen til Lammatoknuten og Troppavannet
Her markeres skillet mellom turen til Lammatoknuten og Troppavannet (i rødt!)

Det var en stor lettelse å finne den første bokstaven. Endelig kunne vi notere den ned og dra hjemover igjen. Vi vurderte å si hei til Preikestolen også, i og med at vi hadde kommet halvveis. Men da vi fikk øyet på antall turister så takket vi pent fra oss den fornøyelsen. Turen ned igjen bestod av mye køgåing og venting på andre turister som skulle passere i motsatt retning.

Så til slutt en liten smakebit for deg som tar bilder med iPhone. Her tok jeg et HDR-bilde (et bilde som setter sammen informasjon for et over- og et undereksponert bilde) og samtidig et vanlig bilde med fokus på fjellet.

Endelig fant vi den! Se forskjellen på HDR og ikke-HDR
Endelig fant vi den! Se forskjellen på HDR og ikke-HDR

Jakten på jakten på bokstavene: Brekkatjørn

Hestene viser vei
Hestene viser vei

Denne gangen gikk turen til Brekketjørn, og ut fra bokstavjaktinstruksene var det bare å følge traktoveien innover et stykke. Ikke alle beskrivelsene er like lette å følge. Det som var litt dumt var at det ikke stod hvor lang tid turen ville ta, det stod bare at dette var årets letteste tur og enkel å gå på. Men hvor parkeringen var, det var ingen problem å finne. Bare følg hestene som gikk åpent langsmed veien. Helt i begynnelsen fra parkeringen var det en liten sti til venstre og en traktorvei til høyre – begge merket med rødt.

Her var broa
Her var broa

Etter en kort stund skal vi komme til et smalt parti og senere komme til en bro vi må krysse. Instruksjonene stemte godt, og vi fulgte rett og slett skiltet.  Men så begynte vi å undre. Når var turen ferdig? Det virket som om vi gikk på en rundtur. Så vi fant et sted for å ta en kaffe og jeg fyrte opp GPSen for første gang på turen. Burde visst gjort det tidligere. Vi hadde gått øst i stedet for nord! Men det var en fin tur, det var det ingen tvil på. Så jeg sjekket google maps og fant ut at det fantes en mindre sti vi kunne ta for å ta en snartur tilbake til parkeringsplassen. Og før vi visste ordet av det så var vi tilbake. Det ble en fin tur, selv om det var bomtur.

Men vi ble ikke motløse av den grunn. Denne gangen fulgte vi skiltet uten tekst på, opp en liten sti som jeg ikke koblet som traktorsti. Denne gangen gikk det oppover i høyden.

Brekkatjørn at EveryTrail

EveryTrail – Find hiking trails in California and beyond

Det var visst dette skiltet vi skulle følge
Det var visst dette skiltet vi skulle følge
Virkelig myrete vei
Virkelig myrete vei

Dette virket som en mye kortere tur. Men også mye våtere. Bare kort vei inn så sank føttene flere centimeter ned i mørk og tung myr. Og Anne-Marije fikk en enorm «Wheel of Time»-følelse over partiet. Det var skikkelig som å gå inn i et eventyr, men en lang, smal sti som forsvinner inn i skogen.

Etter dette partiet ble det en del klatring, og på høyreside en flott elv som dundret ned langs fjellet. Plutselig på toppen, og det skulle bli enda våtere enn før. Nå var det skikkelig myr med større dammer midt i stien.

Her møtte vi på en lokalbeboer som fortalte oss at vi nesten var fremme ved bokstaven, men han fortalte også om noen unge gutter som befant seg noen hundre meter forbi bokstaven, med skikkelig hangover. Han kom også med et godt tips for returen, at vi kunne gå opp en liten traktorvei på siden av den virkelig myrete veien.

Bare korte minutter senere, begynte Anne-Marije å løpe ivrig. Vi hadde kommet til en ny bro, og i enden av broen stod det et skilt, og på det skiltet så stod det en bokstav. Vi var fremme!

Og det var virkelig fint. Tingen er den at veien går jo videre, men vi hadde allerede gått en bomtur og kommet oss til bokstaven, så da valgte vi å snu etter en liten kaffepause. Egentlig var det greit at vi gikk feil først, for denne turen tok så vidt en halvtime. Det hadde blitt litt vel kort.

Men nok en bokstav notert og nok et område besøkt!

Det var omtrent dette jeg så for meg da jeg så henne løpe avgårde
Det var omtrent dette jeg så for meg da jeg så henne løpe avgårde