Førhelgssvada


Endelig helg igjen – snart. Det har vært ei lang uke, så derfor tenkte jeg å skjulstarte helgefølelsen litt. Jeg får jo ikke tid til noe blogging i helga, så da jukser man 🙂 Her er en lett blanding av diverse, rett og slett.

Til lørdag er det bryllupstid for Jørgen og Sandra. De har begge overlevd utdrikkingslagene sine, og håper de hadde fine opplevelser, noe jeg er ganske sikker på at de hadde. Jeg har blitt bedt om å ta litt bilder underveis, og jeg er spent på hvordan det kommer til å gå. Natur og dyr er liksom min greie. Finkledde folk i et større arrangement – ikke akkurat mye erfaring med. Så det blir nok gøy.

Star Wars: The Force Unleashed var et spill jeg hadde gledet meg til lenge. Det hadde enormt potensiale, og tok nytte av fysikk- og reaksjonsmotorer der ute som er cutting edge. Men dessverre så feilet det på den viktigste plassen: gameplay. Kontrollene er klønete, og man føler seg dummere enn man føler seg mektig. Bossfightene er stilige, og selve historien trekker opp. Alt i alt en kjedelig opplevelse – synd.

Men selvsagt så har vi jo noen gullkorn der ute, som for eksempel gjengen i bildet over. Castle Crashers er spillet, laget av samme folka som har laget Alien Hominid. Dette er et Xbox Live Arcade-spill, og er verd å kjøpe. Tegnestilen og humoren er noe spesiell, men alt er i samme stil og er bare gøy å spille – spesielt med en venn eller tre. Hvis du har Xbox 360, så last i det minste ned demoen og prøv det ut.

Omtale: Mumien: Dragekeiserens grav (Film)

Mumien Poster

Aah! My ass is on fire! My ass is on fire!
Spank my ass! Spank my ass!

– Jonathan Carnahan

Nok en gang skal en mumie gjenoppstå, og Rick O’Connell (Brendan Fraser) må nok en gang redde verden fra dens undergang slik vi kjenner den. Kona (Maria Bello) er bytta ut med en ny skuespiller, og som hun sier i begynnelsen av filmen «I’m not that woman at all» eller noe i den dur, som en liten humoristisk vri. Ikke morsom, men godt poeng.

Den første filmen hadde en enkel historie; I gamle dager ble Imhotep begravet levende, og fikk en forbannelse over seg. De som vekket ham, ville dø, og mumien ville få større krefter. Han skulle ta hevn. I Dragekeiserens grav er det en annen historie. Her er det nemlig dårlig med hjerneløs underholdning, man må faktisk følge med for å få med seg altfor mye informasjon for en eventyrfilm å være.

Kort fortalt: Mumien er Keiser Han (Jet Li). Han søkte udødelighet men fikk en forbannelse istedet. En moderne kinesisk general ønsker å vekke ham opp for å erobre Kina slik det en gang var. Pluss noe med kjærlighet og bedrag fra keiserens forrige general. Visvas.

Far og sønn i kampens hete.
Far og sønn i kampens hete.

Og action er det ikke grenser på. Filmen består ikke av annet, og volumet under hele opplevelsen er høyt, men man må følge med hvert sekund det foregår noe. Jeg føler meg pliktig til å nevne hvor lange sekund det kan være. Det skjer veldig mye i filmen – hele tiden. Det blir rett og slett slitsomt.

Et godt stykke inni så begynte ting å nærme seg en slutt før det ble for sent for heltene å vinne. Men da kom jeg i hu traileren som viste mye mer enn det vi hadde sett til nå, og i et helt annet scenario. Jeg grøsset litt på tanken, jeg ønsket det hele å være over.

De forsøket mer humoristiske innslag av monologer og dialoger, men ingen har riktig timing, og alt blir igrunn overdøvet av intense scener og mye lyd ellers. Eneste gangen jeg lo var av scenen som innebærer et par udøde soldater og en spade.

Keiseren er endelig udødelig... ?
Keiseren er endelig udødelig... ?

Som de tidligere filmene så er keiseren mest sårbar når han er sterkest. Det er jo såre klart, ellers ville ikke helten kunne vinne over denne mumien, kunne han vel?

I’d tell you to fasten your seatbelts,
but I was too cheap to buy any!

– Mad Dog

Nei, de må gjøre en mye bedre jobb enn dette. Det var to lange timer å overvære, og jeg sitter ikke igjen med en fornæmmelse av underholdningsfølelse til over. Mye støy, irriterende blanding av kinesisk og engelsk frem og tilbake, og historien var altfor tung for en slik sjanger.

[terningkast:05]

Jeg syns de første to filmene hadde en underholdningsverdi i seg selv, men de var regissert av Stephen Sommers, og ikke Rob Cohen – som forøvrig ikke har de beste filmene bak seg. Flaut.

Lange, gode dager

IMG_0180
Stein Magne som DM; pønsker ut et originalt landskap

Utrolig hvor lite tid man plutselig får når man er sykemeldt og ikke er på jobb. Men så tenker jeg litt etter, og ser jo at når jeg har vært på jobb, så er det ikke så mye jeg orker å finne på etterpå. Men nå finner jeg på så mye jeg kan, for å komme ut fra sittestillingen, og prøve å forbedre musklaturen i nakkepartiet.

Problemet er visst at jeg ikke klarer å slappe av. I helga som var hadde jeg en god del pils, og våknet med en fordundrandes klarhet! Stikk motsatt logikk her, altså. Jeg stresser tydeligvis ganske mye, uten at jeg selv er bevisst.

Helga har vært kjempegod mot meg, og jeg har møtt nye mennesker med bare positiv aura, og jeg har kost meg masse og faktisk slappet av. Vanligvis er jeg litt ukomfortabel blandt mange folk, men det føltes som jeg hadde kjent alle lenge. Jeg har dessverre ingen bilder fra helgen, så det får bli med dagens.

IMG_0182 
Bilen, båten og pappa

Jeg hjalp pappa med å få opp båten på land i dag, og vi (han) fikk festa ekkoloddet til slutt. Jeg ville hjelpe, men han følte bare han kunne stole på seg selv, så det ble til med at jeg maste litt, og fikk lov til å holde litt verktøy. Fantastisk. Men jeg tok meg av rygginga og alt med bilen.

IMG_0183 
Skytebanen i Songdalen

Senere tok turen til Songdalen hvor jeg må skyte inn rifla for året. Det er min som ligger der, og jeg tok en pause fordi ledningen til skjermen foran meg falt ut, og oppstarten tok mellom 5 og 10 minutt. Ellers var jeg ganske misfornøyd med meg selv. Alle skudd havnet oppe til høyre (samlet riktignok), så enten er det veldig skeivt satt på sikte, eller så er jeg bare så dårlig. Jeg tar med skytestøtte neste gang, så får vi se.

IMG_0184
Til slutt beach volley på Torridalen skole

Helt til sist ble det volleyball, litt på sparket for meg. 3 mot 4 ble lagene, og jeg var på 3er-laget hver gang. Og vant dessverre ikke. Det ble 1-2 det ene settet, og 0-2 det andre, men det var bare så vidt hver gang. Jevne kamper. Thomas i midten og Monica til høyre. To nye i bakgrunnen, og to til utenfor kamera.

Super og duper-helter

superduperposter

With great power, comes great responsibility

– Ben Parker

Jeg var på Lauras Coffeebar i dag, og tok en kopp kaffe sammen med en cookie. Leste litt National Geographic før jeg begynte å overhøre en samtale. Vel, det var kanskje litt ovedrevent. De satt seg ned ved siden av meg og pratet høylydt, så det var umulig å ikke få det med seg. Temaet var uansett superhelter.

De hadde tydeligvis snakket om dette tidligere, og brakte inn andre personer som de hadde diskutert dette med, og var med andre ord dypt inn i et tema, så jeg fikk bare med meg det viktigste.

Uansett, superhelter er jo et artig tema. Noen helter er større og sterkere enn andre, mens andre helter faktisk er større enn de andre på et moralsk nivå. Alt ettersom situasjonen, egentlig.

superduperspider

Spiderman har blitt det han er på grunn av et tilfeldig bitt fra en genmanipulert edderkopp. Peter Parker som er Spiderman uten kostyme er en geek som ikke tør noen ting, og er et utskudd på skolen. Men som Spiderman har han superkrefter og tør møte de skumleste fiendene.

Mutasjon er et tema som ofte går igjen blant superhelter. Det er jo logisk at man blir superhelt hvis man f.eks står ved siden av en atombombe, og de radioaktive strålene muterer deg om til å blir stor, sterk, dum og grønn!… ? Hulken ble til slik i den originale tegneserien, mens de nye filmene har en litt annen bakgrunnshistorie.

superduperhulk
En gammel TV-serie om Hulken. Rart den sluttet å gå på TV…

Men det finnes også superhelter som ikke har blitt mutert, men baserer seg på teknologi. Eksempel på dette er jo Iron Man og Batman. Disse er vanlige (styrtrike) borgere med enorme ressurser til teknologi. Og plutselig en dag går det opp for dem at det kun er de som kan gjøre ting for å rydde opp i all elendigheten. Iron Man fikser riktignok opp i sin egen elendighet, mens Batman gjør det politiet ikke har lov til.

Men hva kvalifiserer en superhelt egentlig? Det kan jo ikke være styrken eller spesielle egenskaper alene. Selv superskurkene har jo egenskaper utenom det vanlige, men disse gjør jo ikke akkurat det som er godt for menneskeheten – heller tvert imot. Er Iron Man en superhelt? Han rydder jo egentlig bare opp i sitt eget rot. Jeg har ikke lest serien, men det er det inntrykket jeg fikk av filmen. He-Man er vel heller ingen superhelt, han lever jo i et univers hvor alle har superkrefter av et slag. Også Care-bears kan umulig være helter, men det har en kraftig regnbuemagesuperkraft!

superduperbatman
Batman
superduperironman

Iron Man

superduperheman
He-Man
superdupercarebear

Care Bears

Siden personen skal være en helt, må det definitivt være fordi han eller hun gjør noe som er godt for samfunnet, uten å ha noe spesielt å tjene på dette. Apropos hun, så er det veldig få kvinnelige superhelter der ute. Er det kanskje ikke et stort apell? Kvinner med store muskler?

A hero is an ordinary individual who finds the strength to persevere and endure in spite of overwhelming obstacles.

– Christopher Reeve

Batman gjør samfunnet en tjeneste ved å selv gå inn for å rydde opp blant kriminaliteten. Men det er langt i fra etisk det han gjør. Han er en rebell og gir blaffen i loven, ikke et godt forbilde akkurat.

Hulken er vel heller ingen superhelt. Han bare knuser alle som angriper han. Tilfeldigvis er dette skurker, så kanskje han redder seg i land da.

Iron Man – i følge filmen – retter kun opp sine egne feil, og vil fjerne truslene der hans våpen har havnet i gale hender. Ellers er han ganske arrogant, og gjør lite for å rette opp i kriminalitet.

Wikipedia har en lang artikkel om superhelter. Jeg har ikke orket å lese noe særlig om dette selv (latsabb! – red.), men feel free og gjerne si hvem du mener er og ikke er superhelt :). Link.

LAN i Retro-setting

Retrolan 2008

Neeeeeei din kødd!

Et vanlig utsagn å høre under et hvilket som helst LAN med venner. Sist jeg var på et LAN var ca. The Gathering 2001 i Hamar. Hva er LAN, sa du? Det er forkortelse for Local Area Network, men for mannen på gata; en samling folk som kobler datamaskiner sammen i nærheten av hverandre, gjerne for å spille sammen eller dele filer.

Og retro var fordi at vi ikke hadde internett tilgjengelig, slik at alle skulle fokusere på spillingen framfor surfing og chatting. Og spillene var «gamle» spill slik som Diablo 2, CS: Source, Aliens vs. Predator 2, Settlers 2: 10th Anniversary, Neverwinter Nights, Warcraft 3, Tribes med flere.

Arrangørene fikk leid denne gymsalen fra Møvik skole. For å holde luftsirkulasjonen i gang hadde de anskaffet noen turbiner til vifte. Og hvem fikk gleden av å sitte ved siden av disse? Nemlig meg og mine venner. Sarah ble enda sykere etter lørdagen, og kunne ikke komme på søndag.

Shit! Hvor kom du fra?!

Det var mye gøy spilling, men de som satt rundt bordet mitt måtte kommunisere til meg via chat og vice-versa, fordi man ellers måtte rope for å overdøve viftestøyen. Derfor ble samspill i NwN litt amputert, men genialt i AvP 2.

Stemningen ellers var ikke til å klage på. Jeg kjente bare en brøkdel av de som var her, men alle var behjelpelige og hyggelige om noen hadde problemer med å starte opp eller komme inn i et spill. Ser du etter hyggelige folk er nerder et fint sted å begynne.

Vi begynner tydeligvis å trekke litt på årene, så det fristet veldig å kjøre hjem for å legge seg i stedet for å sove på skolen. Og det gjorde vi stort sett. Men for Sarah var det bare sukker som holdt henne i gang. Jeg er sikker på at YX-mannen trodde hun var full, noe hun ikke var siden dette var non-alchohol-LAN. Men litt overtrøtthet og mye sukker gjør mye rart med en.

Hva spilles nå?

Roger og jeg hadde ikke samvittighet til å LAN’e hele helga i så flott vær, så vi benyttet noe av fredagen og lørdagen til en badetur på Gills. Det var forfriskende og lettet på samvittigheten. Samtidig fant vi ut på søndag å ta en tur ut for å spille basket. Det var en gøy og fin avslutning før oppryddingen, og alle var ivrige på å forbrenne litt – i 10 minutter. Da var vi ferdige. Kondisjon er ikke til å spøke med, det googla vi.

Det var en fin opplevelse, men bør ikke gjentas for ofte for min del – det tar litt på. Så neste samling i 2018? Ser fram til det!

Tanker til besvær

Antall innlegg i bloggen min den siste måneden har tydeligvis økt betraktelig. Det kan nok direkte knyttes til at jeg har hatt mye tid til overs til å tenke, fundere – og rett og slett kjede meg.

Fantasi er vel så viktig som kunnskaper.

– Albert Einstein

Jeg er uten tvil av den stille typen. Du kan ofte se meg drifte bort i tanker, selv om det er masse folk rundt meg i samtale. Stort sett er det bare dagdrømming, men til tider er det faktisk litt dypere tanker jeg sitter med – tanker jeg ikke klarer å sette ord på.

Det går for øret at noen sier jeg har god fantasi. Kanskje det stemmer, men jeg syns ikke jeg selv har så utpreget god fantasi. Gjerne kan jeg komme på med en historie på sparket, eller se for meg hvordan framtiden kan se ut, men hvem kan vel ikke det?

Kanskje er det derfor jeg liker rollespill på penn-og-papir-måten? Jeg får ofte tilbakemelding av folk som egentlig ikke vet hva det er om at jeg er nerd. Men hva så? De vet ikke hva de går glipp av. En reise gjennom en historie som finnes forskjellig i alles hoder. Og du er med på å forandre utfallet i historien hele veien. Bare fantasien (og litt regelsett) setter grenser.

Jeg tviler, derfor tenker jeg; Jeg tenker, derfor er jeg.

– René Descartes

I tillegg har vi ordspill. Jeg liker å dvele over visse ord, hva de er bygget opp av, og hva de kan bety kontra hva de faktisk betyr. Men jeg er ikke spesielt opphengt av det, og synes andres ordspill ikke er så fascinerende. Derfor deler jeg ikke så mange av mine heller. Men ingen regel uten unntak, jeg skrev tross alt om samvittighet.

Til tross for alt dette så har jeg særdeles få tanker om politikk og samfunnsrelaterte saker. Eller; klart jeg har tanker – men jeg gjør meg ikke noen formeninger om saker og ting innad politikk annet enn helt opplagte ting – og da gjerne forhastede tanker.

Men som Albert påstår, så er fantasi vel så viktig som kunnskaper. Jeg synes det er gøy å fantasere for ta meg ut fra den kjedsommelige hverdagen, og tenkte litt annerledes på eksisterende løsninger i det dagligdagse. For hvordan hadde vel teknologien sett ut i dag, hadde ingen brukt litt fantasi?

Samvittighet

Jeg godtar bare en tyrann her i verden, og det er den lille stillferdige stemmen inne i meg selv.

– Mahatma Gandhi

…er en ting jeg ofte har fundert rundt. Sett fra et relativt nøytralt perspektiv; hvorfor har vi den, og hva er den egentlig?

Slik jeg oppfatter det, er samvittigheten en veldig stor del av min personlighet (vi går ikke nærmere inn på det akkurat nå), og som er med på å bestemme hvilke handlinger jeg kommer til å gjøre, og beslutninger jeg kommer til å ta. Den preger også min evne til å gjøre noe godt eller ondt, og i mitt tilfelle har den særdeles noe i mot at jeg gjør det sistnevnte. Det er jo i og for seg ganske greit, da jeg ikke har mye til overs for det som er ondartet. Men det er pga. min samvittighet jeg syns det, er det ikke?

Ordet er bygd opp av sam, vittig og het. Kan det bety noe felles, som alle synes er vittig? Hva så med het? Det kan rett og slett være et ubetydelig påsleng slik mange andre ord har. Personlighet. Ærlighet. Ærbødighet. Grådighet. Alle ordene beskriver noe om et menneske, og faller inn under emner som etikk og moral. Kanskje ikke ordet har så mye å si på norsk. Men på engelsk så er det mye mer interessant for meg.

Conscience – samvittighet. Con og science. Ordet con forbines ofte med en som har sittet inne, forkortet fra convict. Men science – vitenskap – fascinerer meg litt. Fordi con foran et annet ord benyttes svært ofte i noe som er det stikk motsatte av, eller noe som motstrider ordet som følger det. En engelsk orbok beskriver det som følgende:

adverb
In opposition or disagreement; against: debated the issue pro and con.

noun
1. An argument or opinion against something.
2. One who holds an opposing opinion or view.

Enten må vi følge vår samvittighet, eller så forfølger den oss.

– Georg Wulff

Det er altså noe som er i strid med vitenskapen. Kanskje var det slik i den gamle tiden at det var en ting de aldri forstod; nemlig samvittigheten. Alle forsøk til å rasjonalisere den feilet, og hvordan de enn gikk fram, var det umulig å påvise dens eksistens annet enn i menneskehetens oppførsel. Jeg ser for meg følgende situasjon i hodet:

Vitenskapsmann: Next subject is of great disturbance. We have tested it in any possible way, dug into the minds of slaves and beggars, yet it seize to provide us with any substantial evidence. It directly contradicts science as we know it.

Og slik ble det. De forkortet det til con-science, og i dag blir det altså kalt conscience, eller samvittighet på norsk. Umulig å bevise, og det følger med oss hvor vi enn går. Men; vi må visst leve med den. Ikke noe i mot den, jeg. Jeg tror den er til vårt beste.