Paul Boutin hvem?

Thinking about launching your own blog? Here’s some friendly advice: Don’t. And if you’ve already got one, pull the plug.

– Paul Boutin

Jeg leste i Dagbladet at bloggin er dødt. Men Jan Omdahl i DB vet å få ting i riktig fokus, og bringer frem at blogging – spesielt i Norge – er en tjeneste som bare vokser og vokser.

Boutin nevner i sin artikkel i Wired at det finnes andre tjenester i dag som gjør at blogging er gammeldags. Han nevner blant annet Facebook , Flickr og Twitter. Dette er tjenester jeg bruker i tillegg til blogging, og jeg bruker alle aktivt. Hvorfor bruker jeg ikke bare én av tjenestene?

Enkelt og greit fordi de tilbyr helt forskjellig type tjeneste. Riktignok så ligner de på hverandre, men alle har sin styrke og svakhet. Felles svakhet for alle er at man må ha egen konto for hver av tjenestene. La oss se nærmere på de forskjellige tjenestene.

Flickr
Flickr er hovedsakelig en bildetjeneste, hvor man kan laste opp sine fotografier, skjermbilder etc., og få tilbakemeldinger fra andre medlemmer om hva de syns om disse. Man har mulighet til å laste opp bildene i full kvalitet, og alle kan se detaljene rundt et bilde; eksponering, blitsbruk, oppløsning, hvitbalanse, og alt som et kamera lagrer når bildet tas. Flickr er en kjempeflott tjeneste for bilder – ingen av de andre kan måles med det.


Twitter
tilbyr mikroblogging. Opptil 140 tegn per post er tillatt. Jeg kunne ikke ha skrevet om denne artikkelen i Twitter, men jeg kan henvise til den ved hjelp av en lenke. Jeg kan gi korte oppdateringer om hva jeg syns om ting, men det er ikke snakk om å utdype seg her – det er omtrentlig umulig på 140 tegn. Men flott for kjappe meldinger.


Facebook
kjenner de fleste til. Bildedeling, statusoppdateringer, og et utall med ekstra-applikasjoner som kan irritere alle sammen på én gang. Men bildene er små, og det er mye rot. Legger man en artikkel i Facebook, bare drukner den i alt det andre som kommer hver dag. Flott å holde kontakt med venner og kjente på, men ikke egnet til diskusjoner.

Blogging slik som denne bloggen tillater egen design, lengre artikler, og at hvem som helst kan lese den – uten å logge seg inn. Jeg liker blogging, og følger med på mange andre blogger. Listen til venstre er noen av dem jeg leser når det kommer nye saker, og jeg syns det er gøy å se andres meninger – små eller store.

Nei, blogging er ikke dødt, det er bare en av mange tjenester der ute – hver med sin styrke og svakhet.

I ♥ Eco


ICA har i forbindelse med sine økologiske produkter lansert en ganske kul tjeneste hvor man kan sette seg selv inn i en dansevideo. Jeg lagde en av det bildet jeg hadde tilgjengelig her og nå, og resultatet ble ikke så aller verst. Jeg ser kanskje nogenlunde euforisk ut. Se meg danse.

Samtidig må det bare nevnes. Red Alert 3 har jo nylig kommet ut, og inneholder de særeste karakterene og skikkelig cheezy skuespilleri(!). Og Electronic Arts er ikke redde for å være selvironiske, spesielt ikke når dette er noe som virkelig trekker spillet opp. I den sammenheng har de mekket sammen noen videoer i samarbeid med David Hasselhoff, og det er virkelig verd å få med seg, selv om du ikke er interessert i spillet. Klikk.

Ikke et UFO, men en ufo

Slike forkortinger som blir uttalt som et vanlig ord og uten at vi staver dem, får hankjønnsmorfologi.

– Daniel Ims, Språkrådet

Da lærte jeg noe nytt i dag også. I forbindelse med artikkelen i går, så sendte jeg en epost til Språkrådet for å bekrefte/avkrefte korrekt skrivemåte av En UFO. Svaret forbauset meg litt, men etter bare noen sekunder så ser jeg mønsteret bak det. Korrekt skrivemåte er altså En ufo – med andre ord så er det et hankjønnsord, og ikke med store bokstaver.

Et annet eksempel på dette er ordet radar; eller R.A.D.A.R. som det egentlig er. Radio Detection And Ranging. Så egentlig går vi rundt og sier et akronym hver gang vi nevner order, oftest kanskje i sammenheng med radarkontroller langs veien.

Så har vi et morsomt eksempel på et ord vi ofte bruker – gjerne litt feil. Nemlig Laser. Det er ikke sjeldent jeg hører noen si laserlys. Hva er galt med det, tenker du kanskje? Vel, laser står for Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation. Ordet Light betyr lys, så da blir det omtrentlig som å si lyslys. Det samme kan sies om EMP-puls; elektromagnetisk puls-puls.

Men! Jeg lærte noe nytt i dag. Håper du også gjorde det.

En UFO. Et UFO?


Creative-commons av jitterousperth
Jeg skulle virkelig ønske de kunne fortelle meg hva det egentlig var. Jeg fikk beskjed om å åpne ild mot objektet, men jeg har fremdeles ikke anelse om hva det var.
– Piloten Torres

Det har vært en del fokus på observasjon av UFO-aktivitet i det siste, spesielt med tanke på den videoen som ble sluppet fra militæret i USA. Hvilken video? Det begynte med denne artikkelen. Jeg er helt sikker på at det var et UFO de så. Sålenge det ikke er identifisert, så er det akkurat det det er. Men flygende tallerkener?

Jeg er jo en svoren tilhenger av Science Fiction-serier og filmer. Men det betyr ikke at jeg tror det finnes utenomjordiske vesener som besøker planeten vår, spesielt ikke i form av flygende tallerkener. Men det er alltid spennende – og litt gøy – å lese om ukjente fenomener. Jeg er ganske nysgjerrig av meg, og vil gjerne vite hva det egentlig var.

Men poenget med dette innlegget var igrunnen for å reise et spørsmål. Heter det en UFO eller heter det et UFO ? Jeg sendte mail til norsk språkråd om dette, og venter spent på svar. Personlig setter jeg en finger på et. Det heter tross alt Uidentifisert Flygende Objekt. Et objekt! En objekt? Selvsagt har det blitt UFO-feber i statene nå som det er flere observasjoner.

En annen ting jeg er litt skeptisk på er holdningen til det britiske forsvaret. Piloten fikk faktisk beskjed om å skyte ned det UFO-et, uten å vite hva det var. Så tenker jeg litt på Iron Man-filmen, hvor det var en sivil i fygedrakt. Nåja, dette skjer nok ikke med det første i virkeligheten, men tenk om det var en missil fra et fiendtlig land, som detonerer idet det blir ødelagt?

Uansett – moro med mysterier i hverdagen 🙂

Edit: Trackback forsvant fra blogspot-migreringen. Link til Birgers artikkel.

Ekte virtuell Rock Band

The inspiration of my video was international fame, and world peace.

– TieDyedGuy

Gametrailers (GT) har satt opp en stilig konkurranse, hvor folk kunne spille inn seg selv i sitt instrument av preferanse, og sende bidraget til GT. Vinnerne fikk mulighet til å komme til GT-studioet og spille sammen med de andre vinnerne. Det ble altså trukket en vinner for gitar, trommer, bass og mikrofon.

Videoen over var ikke veldig spesielt bra laget, men viser litt av stemningen som er å finne når en vennegjeng slår seg sammen i bandet. Her er videoen av konkurransevinnerne, og en liten smak av videoen de sendte inn.

Følgere


Jeg ser at Blogger har kommet ut med en ny modul for oss bloggere. Hvis du ser til høyre rett over Flickr-bildene, så vil du se Følgere. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det fungerer, men jeg tror det vil være en oversikt over hvem som følger med på bloggen min.

Så jeg håper jeg har noen som følger med på bloggen, i det minste. Hvis du er innom her en gang i blant, så setter jeg pris på om du prøver det ut, og eventuelt gir meg tilbakemelding på hva det faktisk gjør.

Hvis det ikke har noe særlig for seg, så tenker jeg den forsvinner. Bildet ovenfor er forresten hvordan det så ut da jeg tok dette bildet.

Bomsniking

Jeg tok bildene fordi jeg fant litt underholdningsverdi i det. Det virket ganske tåpelig.

– Eivind Moland

Da var det offisielt. Lokalavisen har ikke så mye å skrive om, så da tar de imot store tips fra alle oss i lokalsamfunnet. En kollega av meg (Eivind) stod på busstoppet ved Bjørndalssletta og knipset et par bilder og sendte dette over til Fædrelandsvennen.

Det hele begynte med en litt uskyldig artikkel om bomsniken. Litt gøy at en kollega fikk sine 15 minutters med berømmelse. Og han er til og med lovet honorar i form av et pengebeløp. Men uvisst var jo at denne saken eskalerte videre.

Lastebilsjåfør Tore Håland kom med sine erfaringer vedrørende sniking her. Her oppfordres det blant annet til at de må begynne å ta bilder av bilene bakfra, siden det er lett å skjule skiltene forfra ved å lime seg inn til bilen foran seg.

Bussen rygger tilbake for å presse ut bilen.

Men ikke nok med det! Distriktssjef i Statens Vegvesen Johan Mjaaland ble kontaktet for å høre hva han syns om denne saken. Det er tydelig at denne enslige tieren som ble spart har økt betydelig i verdi hvis man trekker inn ressurser som er blitt brukt rundt denne saken.

Dette er tydeligvis en sak som berører folk. Oppfølgingsartikkelen med tilbakemeldinger fra andre medtrafikanter inneholder sterke meninger både for og mot. Men den jeg merket meg aller mest var kanskje Paul Victors innlegg: Er ikke dette lov?. Er det et snev av samvittighet som har berørt denne mannen; kanske det var han som kjørte den bilen? Her er det åpent for ytterligere artikler!

Når vi først er inne på å ta sjanser, her er en bonusartikkel.

Omtale: Black Sheep (Film)

black-sheep_poster

Like før jeg hiver hele skiten.

– André

Sånn, nå er det sagt. Denne filmen er ikke verd noe som helst oppmerksomhet. Jeg var igrunn litt optimistisk da jeg kjøpte denne filmen, for ideen er faktisk ikke så dum syns jeg. Det åpner for mye humor, og gjerne en del scener hvor man kan bli skremt.

Men neida, filmen feiler på alle punkter den kan feile på. Musikken er middelmådig, helt sikkert laget av en venn av regissøren på sin hjemme-data, for her er synthen virkelig gjennomført… og tam. Det er som å se en lavbudsjetts barne-film; der pleier musikken gjerne å være identisk.

Og apropos regien, så er det tydelig at hvem som helst kan lage film så lenge man har kamera. Det er jo faktisk sant, men man gir ikke penger til hvem som helst bare fordi han vet hvor på-knappen finnes. Scenene mangler alt av spenning, vinkling og overblikk, og actionscenene som kunne vært fantastiske blir platte og idiotiske. Jeg følte heller for å bli spist en av de kjøttetende sauene enn å se den ferdig!
[terningkast:01]
Åja, handlingen! Genmanipulering går galt. Sauer blir mannevonde og spiser kjøtt. Våre helter må klare seg alene. Og noen av heltene blir bitt, og litt fram og tilbake. Yada yada. Unngå denne filmen! Gidder ikke gi poeng, engang. Ja, jeg er faktisk litt irritert. How could you tell? 😛

Nåja, må nesten gi denne terningkast etter jeg innførte d20-systemet. Terningkast 1!

Rolig helg

Ideer er ikke sommerfugler, de er et resultat av hardt arbeid.

– Rudolf Rolfs

Vel, nå er kanskje jeg typen som tenker at sommerfugler også er et resultat av hardt arbeid. Det krever nok en del fantasi for å gjøre de så pene å se på fra riktig vinkel, og samtidig få dem til å kunne fly med totalt overproposjonerte vinger.

Enkelte ganger tenker jeg Burde jeg ikke vært ute og funnet på noe nå? når helga har ankommet. Men så er det ofte fantastisk og bare ta det helt tilbakelent, og la tida gå, sakte men sikkert. Jeg hadde besøk av Frank og Ani i går, og det var hyggelig, men i dag ville jeg egentlig ikke finne på noe. Så da blir det ny tur i skauen sammen med Canon-vennen min.

Turen gikk til Baneheia, hvor jeg ikke er så altfor godt kjent. Jeg bare gikk og gikk, og tok bilder av det jeg fant interessant. Interessant nok, så er det faktisk ganske lite som er interessant å ta bilder av der oppe. Bare skog og sti, ingen ting som er spesielt utpreget og roper ut unikt. Men samtidig prøvde jeg alle småveier og stier bortover, og jeg klarte bare ikke å gå meg vill. Jeg kom lett tilbake dit jeg kom fra. Like greit, det var ikke så mye å ta bilder av. Ravnedalen, next.

Vakre Ravnedalen

Der fant jeg en sti jeg ikke hadde lagt merke til tidligere. Den gikk opp. Og videre opp. Og litt til. Det var ikke måte på hvor langt og bratt det var. Bildet over er bare en fjerdedels høyde… ish. På toppen var det en fantastisk utsikt, og jeg hadde den helt for meg selv. Utsikten strakte seg utover byen, Grim og Tinnheia. Så da ble det naturlig å prøve seg på et panorama-bilde. Men det ble ikke helt slikt jeg hadde tenkt, dessverre, jeg hadde glemt å kompensere for eksponeringen med og mot sola, og tettheten i skogen gjorde hele bildet ubalansert.


Så i dag har vært en rolig dag – heldigvis. Det er godt å slappe av. I morgen – hvem vet. Kanskje prøve å stå opp kl 5 og få med seg soloppgangen. Men det ser ikke bra ut med det regnet som herjer på utsiden nå. Og teite Warhammer Online-klienten som nektet å laste ned ISO-en før den krasjet. Ga opp 3. gang.

Et snev av nostalgi

Peace. Have we ever known anything like that, Paladin?

– Blair, Wing Commander III

Google lanserte i dag sin retro-tjeneste, hvor man kan søke blant det Google hadde indeksert i 2001. Da slo det meg at jeg kanskje kunne søke opp i mine gamle nettsider. Jeg har nemlig hatt noen hjemmesider opp gjennom tidene, synd at jeg ikke har tatt vare på dem.

Her er en liten oversikt, og hva den het/hvilket spill det var

  • Total Annihilation Land
  • Worms
  • Thrakhath’s Dungeon Keeper Lair
  • Thrakhath’s Corner
  • Subspace – Klan: Kilrathi
  • Lasersquad Nemesis
  • Planetarion – Klan: Dune Warriors
  • Final Fantasy XI – Klan: Vana’diel Vikings
  • Final Fantasy XI – Diary
  • World of Warcraft – Guild: Kaffekoppen
  • World of Warcraft – Guild: The Far Side
  • Wing Commander: Prophecy – Central Intelligence Center

Sikker en drøss av sider til jeg ikke husker, spesielt personlige hjemmesider. Men jeg husker best tida fra Dungeon Keeper 2. Jeg lage noen Flash-videoer som faktisk ble polulære, og wallpapers som noen til og med stjal fra meg – og visket bort signaturen min!

Ganske nydelige bilder, ikke sant, og et vakkert tema. Dette var bakgrunner jeg lagde på bakgrunn av (…ha ha) materiale jeg fikk tilsendt av Bullfrog fordi jeg hadde en fanside. Jeg fikk også tilsendt spillet, en lue med I’m Horny printet på, og en kortstokk med motiver fra spillet.

Jeg hadde også en tjeneste hvor man kunne sende elektroniske postkort til dine venner. Ja, det var så utrolig moderne, at dagens postkorttjenester nærmest falmer bort i sammenligning. Her er noen eksempler på hvilket bilde du kunne sende sammen med meldingen din.

Bildet på toppen er hentet fra Wing Commander-sida jeg hadde. Jeg hadde store forventninger til WC:Prophecy som skulle komme, og jeg hadde laget fansiden før spillet slapp ut. Dessverre var det litt skuff, og både historie og gameplay var ikke som forventet. Dette var jo det første spillet uten Chris Roberts – opphavsmannen bak de andre Wing Commander-spillene.

Men når jeg først er inne på WC, så må jeg nesten nevne det første internett-nicket jeg tok i bruk. Det var Hobbes. En filosof, men også en av skapningene fra Wing Commander-serien. Spesielt i WC:3, hvor Hobbes tar en vennligere vending, og hjelper menneskerasen videre. Men selvsagt; på nettet heter jo *alle* Hobbes. Så jeg måtte velge noe annet. Da ble det Thrakhath, også fra WC-serien. Dette er selveste skurken i alle spillene, prinsen av det onde imperiet Kilrathi.

Dungeon Keeper 2-sida: Thrakhath’s Corner

Men ingen klarte jo å uttale Thrakhath, fant jeg ut av. Det er jo bare Trakat med tre h-er i seg. Etter spilling av Counter-Strike på dataparty, var det etter hvert en som bare kalte meg for Takras, fordi han ikke orka å prøve å uttale nicket. Etter hvert så ble det det nicket jeg gikk over til, og har holdt meg til siden den gang.

Du la kanskje (?) merke til en liten logo opp til høyre for tittelbildet? Det var en logo jeg designet for mange herrens år siden, da jeg gikk på ungdomsskolen. Lurer på hvor jeg gjorde av originalen… Her er uansett min logo, da, til høyre.

Det har vært mange gode stunder opp gjennom tida, og jeg har hatt det mye gøy ved å lage nye sider, sider som ble linket fra de offisielle spill-sidene, og laget filmer baser på spill.

Før var jeg ung og full av energi, nå er jeg voksen og ikke fullt av så mye energi, men det er gøy å se tilbake på livet. Har du også noe fra gammelt av, noe du er/var stolt av, eller kanskje noe du bare savner?