Omtale: The Hunger Games – Catching Fire (Film)

Catching Fire

You saved us. I know that. But I can’t go on acting for the cameras and then just ignoring each other in real life.

– Peeta

Den første filmen fikk ikke stor kjærlighet av meg. I etterkant har jeg fått vite hvordan bøkene fremstiller historien og mye mer av det som ligger bak kulissene. Så i den henseende måtte jeg se filmen på nytt og håpe inntrykket ville være annerledes. Det var det ikke. Den originale filmen er virkelig bare flat og bortimot kjedelig å se på. Men en oppfølger er ikke alltid en dum ting, spesielt ikke når det kommer en ny regissør på banen (). Så jeg var spent på denne, spesielt med tanke på den symbolske ilden som skulle bli tent i folket.

Ett år har gått siden de forrige lekene. Katniss og Peeta skal reise rundt blant distriktene og fortelle hvor flott og vakkert Capitol og samfunnet er. Forholdet dem imellom er fremdeles anstrengt. Peeta er fremdeles glad i Katniss, men Katniss har Gale hun er glad i, men må vise til verden hvor flott hun og Peeta har det sammen. Reisen går ikke etter planen, for selv hvor hardt de prøver å overbevise folk om det de blir tvunget til å fortelle, så husker folket bare én ting: jenta som trosset regjeringen foran hele befolkningen – og fikk slippe fri. President Snow er aldeles ikke fornøyd med at opprør begynner å vokse i folk, så han strammer inn grepet og setter ut Fredsvoktere overalt og kjører et hardt løp, med portforbud hvor brudd på dette fører til å bli drept på stedet.

Det er nå den 75. leken på rad. I den sammenheng – sammen med presidentens desperasjon – blir det en spesiell lek. Høstingen skal nå velges ut fra tidligere vinnere i distrikene. Katniss er selvsagt den eneste jenten fra distrikt 12, og det er en del av planen. Haymitch blir valgt av guttene, men Peeta melder seg frivillig i hans sted. Så langt har filmen vart i 60 minutt, og det har faktisk ikke skjedd all verdens. Vi får noen små innblikk i opprør rundt omkring, men det er kun gjennom Katniss’ øyne som ser dette gjennom monitorer i rom hun ikke skulle vært i. Det er svært lite vi blir fortalt om omverdenen og hvor mye hun betød fra det tidligere, annet enn deres reaksjoner under talen dems der de reiser mellom distriktene.

Etter nesten halvannen time så starter lekene. Lekene denne gangen følte jeg var som om jeg så på en slags Jumanji. Det skjer fryktelig mange ting her, alt fra bavianer som angriper til gasskyer av den ekstremt farlige sorten. En slags «hva kan vi finne på nå»-faktor som jeg ikke kunne sette pris på. Jeg aner ingen ting om hvor mange deltakere som ennå lever. Vi får nesten aldri se nærkamp; vi hører bare kanonene i bakgrunnen. Det blir en slags kamp om overlevelse i stedet for den direkte konflikten deltakerne seg imellom. Allianser og samarbeid er ikke noe problem. Jeg lurer på hvordan folket reagerer på dette, men det får vi ikke se noe til. Det meste om folket og deres reaksjoner er helt skjult. Det kan godt være at det stemmer overens med boka, men jeg savnet å se dette. Hvorfor heter filmen «Catching Fire» når den ikke viser noe av det?

Kort sagt er historien veldig tynn. Vi får levert veldig mye av det samme som den forrige filmen hadde. En introduksjon, oppvarming til lekene, lekene og en slutt. Men det skjer svært lite i denne filmen. Svært lite. Det oppstår en del kjemi mellom Peeta og Katniss som virker interessant, men det kunne blitt fortalt mye fortere. Når filmen er ferdig er det ingen tvil om at neste film har plass til mange store øyeblikk. Men etterpå satt jeg med en følelse av at hele filmen bare er en transportetappe fra den forrige til den neste.

[terningkast:10]

Igjen: jeg har ikke lest bøkene, men ut fra filmene så sitter jeg igjen med en følelse av å ha sett «ingenting». Aldri ble jeg redd for Katniss og aldri følte jeg det var noen ordentlige trusler. De lidelsene hun går gjennom får jeg ikke medfølelse for. Kanskje det er fordi filmen er beregnet på et yngre publikum?

Ut fra mitt ståsted som bare har filmene å forholde meg til så er dette en platt opplevelse. Salen bestod vel av 80% jenter langt under min alder, og det virket som om de tok filmen til seg. Filmen endte med en applaus fra publikum, som tydeligvis hadde kost seg. Jeg ventet egentlig på at filmen skulle slutte, etter nesten to og en halv time med transport. Men likevel sitter jeg med en følelse av at neste film kan bli bra.


Battlefield Heroes – Join the fight

bfheroes-takrasGodeste Jigzaw viste meg en dag en perle av et spill. Det handlet visst om å være på ett av to lag, og deretter gjøre krav på territorier ved å heise sitt eget lags flagg på gitte punkter i en slagmark.

Mistenkelig likt Battlefield-serien, tenkte jeg. Men så var det navnet, da: Battlefield Heroes. En gratis Battlefield-klone som skulle livnære seg på annonser og mikrokjøp fra spillerne. Spillet var i beta-stadiet, men jeg fikk tilgang ganske kjapt etter å ha hørt om det.

Jeg likte det jeg så. Battlefield-stilen var ivaretatt. Grafikken og hele verden var tegneserieaktig. Dette tillater en del merkelig oppførsel i fysikk og egenskaper, og ikke minst en god del humor. For å få et innblikk i hvordan utviklerne tenker seg spillet, kan du se deres siste trailer her:

[flv:/media/trailere/battlefieldheroes_herotrailer.flv /media/trailere/battlefieldheroes_herotrailer.jpg 500 280]

I dag er spillet lansert for alle, og det er bare å laste ned og spille. Hvis du fortsatt er i tvil, kan du se denne videoomtalen fra Gametrailers.com:

[flv:/media/trailere/bfheroes_gametrailersreview.flv /media/trailere/bfheroes_gametrailersreview.jpg 500 280]

Musikken er også helt brilliant, og jeg klarer ikke å få den ut av hjernen: [audio:battlefield-heroes-ringtone.mp3]

Hvis du finner spillet underholdende, så sjekk ut @HeavyMetalJesus og min gruppe; Tøffelbataljonen.

toffelbataljonen-logo…er du tøffel, eller bare gift/samboer eller av andre årsaker ikke spiller så mye som du skulle ønske er du velkommen hit

.

Håper å se deg på slagmarken, soldat! Spillet finner du på http://www.battlefieldheroes.com/ og er helt fullstendig gratis! (krever Windows :-\)

Ny trailer for Battlefield Heroes

Jajamensann. Folkene bak Battlefield: Heroes har kommet ut med en ny trailer for det kommende – og gratis! – spillet. Foreløpig er det kun i beta-stadiet, men jeg digger hvert sekund jeg spiller det.

Sjekk videoen, så ser du hva det dreier seg om.

[flv:/media/trailere/bfheroes.flv /media/trailere/bfheroes.png 600 350]

Samtidig bør du få med deg denne videoen hvor noen fans bak spillet har samlet mange gode exploits og bugs som har dukket opp underveis.

Omtale: Red Cliff (Film)

Red Cliff Poster

John Woo har gitt oss noen minneverdige øyeblikk som regissør. Etter han flyttet til Hollywood ga han oss blant annet Face/Off og Mission: Impossible II. Men han lagde også en hel del mindre minneverdige filmer. Nå er han tilbake til sitt hjemland. Filmen er Red Cliff og kommer i to deler.

Filmen er delt i to deler. Den første på over to timer, og den andre rett i underkant. Men den versjonen som blir sluppet i Europa har blitt beskjært så mye at det bare blir til én langfilm. Da jeg hørte om dette, følte jeg behovet for å se den fullverdige versjonen.

Nå som jeg har sett begge delene, er jeg meget usikker på John Woos evne til å produsere godt, nytt materie. Dette minner ærlig talt om filmer som Lawrence of Arabia, Spartacus og andre utrolig lange filmer fra før min tid. Men selvsagt, dette er mer underholdende, og effektene er adskillig bedre – men det må man kunne forvente i dag.

Jeg ser klart hvordan de kan forsvare å kutte ned halve filmen for Europa. Veldig mange scener består av dialog. Dialog som slett ikke er nødvendig for historiens gang. Jeg forstår at disse scenene skal forsterke karakterene som filmen omhandler, men alt blir platt.

I hovedsak har vi tre sterke personligheter. Krigsherren på den ene siden, mot krigsherren og hans bror på den andre siden. Alle de andre fremstår som ignorante – men likevel sterke – personligheter. Men ingen ting av dette klarer å bli presentert på en riktig måte.

[flv:/media/trailere/redcliff.flv /media/trailere/redcliff.jpg 500 270]

Disse krigsherrene prøver å utmanøvrere hverandre ved hjelp av tvetydige beskjeder og kunnskap om den andre parten. Og her kommer nok et problem til syne. Det er vanskelig å skille mellom uniformene til de forskjellige sidene, og deretter vanskelig å vite hva som egentlig skjer på slagmarken. Etter hvert blir det klart hvem som er hvem, men dette burde virkelig vært klart fra starten av.

Storslåtte scener, men likevel klarer det ikke å gi et godt visuelt inntrykk av at det er storslått. Musikken prøver å gjøre sin del av jobben, men den er til tider like triviell som en lydeffekt i en Per Ulv-tegnefilm. Dette gjelder spesielt under de mer muntre scenene.

Humor, ja. Dette blir jo bare en oppramsing på negative ting. Det er nok fordi jeg forventer mer. Humoren er dårlig spilt, og så utrolig opplagt at selv bestemor ville syns det ble for meget. Du kan tenkte deg musikken da, med bakgrunn på det jeg allerede har sagt.

Historien er dog noe av det som trekker opp. Det er interessant, og man vil vite hvordan det går mot slutten. Det er tydelig at man skal heie på brødrene, men samtidig ha sympati for den ene krigsherren og hans hær. Men dette kunne jeg like gjerne ha lest i en god bok.

[terningkast:09]

Jeg er i tvil om jeg ønsker å se den europeiske versjonen. Den blir nok mer utholdelig, men jeg føler man trenger den tiden som er gitt for å få med seg hva som faktisk skjer. Samtidig akkurat det motsatte.

Liker man kinesiske filmer, så vil man ikke mislike denne. Jeg syns bare ikke den var veldig underholdende. Interessant, er ordet. Terningkastet er med andre ord litt tvetydig, men det er et klart rom for forbedringer.

Jeg er Zac Efron

Jeg har faktisk ikke sett High School Musical 3. Sikkert ikke noe å være lei seg for, jeg er nok ikke helt i målgruppen til filmen.

Men uansett, å være med i en relativt hendelsesrik filmtrailer frister jo litt. Sjekk traileren under.

Prøv JibJab Sendables® eCards du og!

Omtale: Star Trek (Film)

Star Trek Poster

Your father was captain of a starship for twelve minutes. He saved 800 lives, including yours. I dare you to do better. Enlist in Starfleet.

– Christopher Pike

Star Trek. Definisjonen på en tv-serie som Gene Roddenberry startet på 1960-tallet. For andre: en religion. Ja, jeg er medlem i Trekkers Norge. Nei, jeg er ikke fanatisk tilhenger av serien, men jeg er veldig glad i den.

Den siste filmen i universet var en vits. En blemme i en ellers god trend av Star Trek-filmer. Og nå går de tilbake til røttene. Tilbake til Kirk, Spock og McCoy. Skuespillerne er nye. Effektene er ikke sammenlignbare.

[flv:/media/trailere/startrek-xi-trailer-3.flv /media/trailere/startrek-xi-trailer-3.jpg 500 280]

Allerede i begynnelsen skjer det noe som ikke skjedde i den verden av Star Trek vi kjenner. Plottet tar en vri fra historien vi kjenner til. En reise gjennom tid forstyrrer hendelsesforløpet allerede før James T. Kirk blir født. Og herfra er historien ukjent.

Personlighetene er de samme. Chris Pine gjør en god rolle som en kjepphøy og dameglad unggutt, og jeg kan lett identifisere ham med Kirk – minus stakatostemmen. Zachary Quinto visste jeg allerede passet perfekt i rollen etter å ha sett ham i Heroes. Og Karl Urban som McCoy var et meget godt valg.

Må man være tilhenger for å nyte filmen? Absolutt ikke! Dette er et friskt pust i serien av Star Trek-filmer. Karakterene lærer man å kjenne gjennom handlingen. Noen dialoger og karakterkjemier er selvsagt egnet for fansen, men dette er god underholdning.

Den nye Spock og Kirk
Den nye Spock og Kirk

J.J. Abrams har virkelig gått inn for denne filmen. Man klarer ikke ta det med ro et minutt. Jeg satt på kanten av kinosetet hele veien, levde meg inn i det. Men én ting må jeg sette fingeren på. Ukritisk bruk av lysskjær (lens flare) – hele tiden. Jeg ble plaget av det. Stilig effekt, men bare til tider. Her var en diode fra bakgrunnen nok til å skape effekten, og det virket som et meget bevisst valg hver gang.

Jeg dro på førpremieren sammen med den gode gjengen i Kristiansand Trekkers. Jeg tror alle var fornøyde, tross den tekniske feilen i kinosalen. De hadde faktisk ikke fått filmen enda. Det ordnet seg med litt forsinkelse, og et lite pauseavbrudd etter 3 akter – hva nå enn det skulle bety.

Hvis man allerede er fan av universet, vær klar for en helt ny serie av filmer/tv-episoder (forhåpentligvis) som du vil like. Er man ikke fan, så vil dette pirre nysgjerrigheten til serien. Det er umulig å ikke bli glad i karakterene. De nye valgene av skuespillerne har vært gode.

[terningkast:18]

Flotte effekter. God historie. Velplassert humor. Spektakulær action. Spennende karakterer. Store overraskelser underveis; noen meget spesielle for fans, noen litt triste.

Jeg vil ha mer! Jeg er nok litt ekstra tilbøyelig å gi god kritikk til denne filmen da jeg er tilhenger av serien. Men dette var bra underholdning.

Link kommer tilbake i år også

[flv:/media/movies/zeldaspirittrackstrailer.flv 500 300]

Endelig et nytt Zelda-spill som jeg ikke trenger å investere en ny konsoll for å få spilt. Denne gangen er det Nintendo DS som står for tur, og det kan minne mye om forgjengeren Phantom Hourglass.

Jeg er dog skeptisk til om dette er en bra ting. Det var et stilig spill, men hadde en del mangler. Og de fortsetter med å gi oss nye kjøretøy; denne gangen i form av tog. Er det virkelig nødvendig? Det bringer lite til spillet, annet enn transport fra A til B og nye ting å samle på.

Uansett så ser jeg frem til dette. Håper de implementerer en bedre flerspillerdel enn den forrige. Kanskje noe likt med Four Swords i GBA-utgaven. Det hadde vært storartet.

Omtale: Max Manus (Film)

Max Manus Poster

Vi skal begge dø.Men det er bare jeg som kan dø med smil over munnen, for jeg vet at vi kommer til å vinne.

– Max Manus

Om det er en film som har skapet mye forhåndsomtaler og forventninger dette året, så er det Max Manus. Historien om norske krigshelter skal gjenfortelles, og når det i tillegg er den dyreste filmen vi har budsjettert her i landet, så er det bakgrunn for forventningene. Men har den klart å levere?

Vi introduseres med aviseroverskrifter akkompagnert av tradisjonell krigsmusikk, og det gir oss mulighet til å friske opp minnet fra historietimene i skolen, eller for de som faktisk opplevde dette. Vi befinner oss så i Finland, og det foregår en dødelig kamp i snøen. Max Manus (Aksel Hennie) våkner så av denne erindringsdrømmen, og ligger skadet i en sykehusseng. Det er tydelig at hans fortid innhenter ham og har satt sine spor i ham.

Max og Gregers før det begynte å bli alvor
Max og Gregers før det begynte å bli alvor

Innføringen er fin, og ikke for dyp. Vi lærer oss ham å kjenne ved hjelp av fortellerstemme og scener som passer til det vi blir fortalt. Han er den som vil gjøre det lille ekstra for å kjempe mot okkupasjonen, og er med på distribusjon av en ulovlig avis. Men han blir kjepphøy og, tatt av tyskerne. Denne gangen slipper han unna ved å hoppe ut av vinduet. Han blir kjent blant motstandsbevegelsen som vindushopperen. Han tar lærdom av dette, og ønsker å gjøre noe mer aktivt enn å lage propagandaaviser.

Mine kunnskaper om Max Manus er dessverre ikke særlig gode, så jeg må bare godta den fremstillingen jeg mottar gjennom filmen. Og jeg sitter igjen med et godt inntrykk av det hele. Max er ingen typisk helt slik vi er vant til å se dem fra Hollywood, han er beskjeden men hevngjerrig. Han drives av å hevne sine falne kamerater, og løper når det blir fare. Han er på ingen måte en kujon – bare et menneske.

En av de farligere operasjonene
En av de farligere operasjonene

Det jeg likte spesielt godt er måten de har klart å fremstille det hele på. Man følger faktisk hvor stor fare de står ovenfor, og filmingen setter oss midt opp i det hele. Jeg kan ikke huske en annen film som har klart å vise virkelig fare på en slik måte, kanskje fordi heltene som regel er overlegne og har overdreven flaks? Dette er basert på en sann historie, så man vet også at noen kan dø – når som helst. Og det vil man ikke.

Spenning, humor og god handling er ord som beskriver dette verket godt. Kameratskapet mellom Max og Gregers Gram (Nicolai Cleve Broch) skildres godt, og kjemien mellom dem er tilnærmet perfekt. De går gjennom alt sammen på godt og vondt, og humoren passer godt inn som avbrekk fra spenningen.

Aksel Hennie (t.v.) og Max Manus
Aksel Hennie (t.v.) og Max Manus

Er det noe å sette fingeren på, så måtte det være sidehistorien om den tyske kommandøren Siegfried Fehmer (Ken Duken) og hans romanse med den norske sektretæren i hans kontor. Den lader opp til noe spesielt, men gjør aldri noe ut av seg. Det viser en mykere side av ham, men når det blir utelatt og glemt, setter spor på helhetsinntrykket.

[terningkast:18]

Forventningsbarometeret var skyhøyt for denne filmen, og jeg vil si at den innfridde. Det var god stil over hele linja, og jeg følte meg en del av handlingen til tider. Bare synd at de ikke viste bilder av de virkelige heltene fra historien sammen med tilsvarende bilder av skuespillerne når det var tid for rulletekst. Jeg satt igrunn bare og ventet på det, men det kom aldri. Jeg har bare én ting å si: denne må du se! Sjekk traileren under.