Syklister – veienes herre

Visste du at det finnes en gruppe som er unntatt trafikkreglene? Ja, de finnes, og du har helt sikkert sett dem – ja, kanskje er du en av dem!

Som barn blir vi oppdratt til å aldri krysse gaten før vi har sett om det kommer biler. Venstre, høyre, så venstre igjen. Dersom det er et lyskryss, vent på grønn mann. Vi må lære dette, fordi vi ikke vet om farene.

Etter hvert så vokser du opp, og får din første sykkel. Du kommer fortere fram og det er gøy! Så finner du ut at fortauene er tunge å sykle på, enten på grunn av dårlig veistandard eller fordi det går så mange mennesker i veien. Derfor bruker du veien. Der bilene kjører.

Men du kjører ikke like fort som dem. Nei, du sykler jo! Og på fortauet har du ikke lov til å sykle så fort som du gjør. Da går du selvsagt for det beste alternativet: veien.

Der sykler du pent og pyntelig foran sinte bilister som må sette ned farten og ikke klarer å kjøre forbi deg. De må vise hensyn, for de må ts skylden om noe skulle skje med deg. Og så kommer du til et lyskryss. Det lyser rødt.

Men de gjør ikke noe! Du sykler bare over til gangfeltet hvor ingen biler kommer mens lysene skifter. Jadda.

Skumle sjåfører i natta. Denne syklisten kun opplyst på grunn av lysbrytningen av bilen bak seg.
Plutselig er du der, og ser ikke personen som skal krysse veien.

Syklister er nemlig veienes herrer. Lovene kan byttes på, og later som om de trafikkvettreglene de lærte som barn ikke lenger gjelder for dem.

Jeg har hatt den erfaring glede å få med meg at en syklist ble stanset av politiet for å kjøre på rødt. Og det ble utskrevet en bot!

Kanskje syklister ikke er fritatt loven likevel? De er bare vanskeligere å notere seg rammenummeret idet de passerer ulovlig.

Er jeg noe bedre? Neppe. Men alle hater syklister i trafikken; selv syklistene.

Anti-jantelov

Jeg har blitt tagget av Mirakel igjen, og denne gangen går det ut på å gjøre det stikk motsatte av janteloven; nemlig å skryte av seg selv! Det høres ikke veldig lett ut, jeg er da bare en enkel mann.

Anti-janteloven:

  1. Du er enestående.
  2. Du er mer verdt enn noen kan måle.
  3. Du kan noe som er spesielt for deg.
  4. Du har noe å gi andre.
  5. Du har gjort noe du kan være stolt av.
  6. Du har store ubrukte ressurser.
  7. Du duger til noe.
  8. Du kan godta andre.
  9. Du har evner til å forstå og lære av andre.
  10. Det er noen som er glad i deg.

Her er mitt forsøk på å skryte av meg selv for hvert av de ti punktene i listen over.

  1. Jeg har en meget avslappende aura. Barn jeg ikke kjenner godt ser på meg som et tilfluktssted fra sine overivrige tanter og besteforeldre i selskap. Jeg er en trygg havn.
  2. Når jeg kjører bil og har en lastebil 2 meter bak meg i 90-sonen begynner jeg å tenke på hvordan det går om jeg skulle omkomme der og da. Jeg innser da hvor mye sorg som vil bryte ut blant mine nærmeste, og at ingen ting kan erstatte meg.
  3. Jeg er kanskje verdens mest tålmodige person og føler meg trygg på meg selv i nye omgivelser.
  4. Jeg har meget høy moral, og kan stoles på av alle. Jeg får dårlig samvittighet av å finne en 100-lapp på bakken og ikke vite hvem som egentlig eier den.
  5. Jeg fridde til den jeg elsker mest.
  6. Jeg gleder meg til å flytte inn i et hjem jeg faktisk eier. Nå kan jeg gjøre det jeg vil av boring, maling og snekring og virkelig prøve ut mitt potensiale – uten å måtte spørre om tillatelse fra huseier.
  7. Jeg lærer fort og er ivrig til å lære. Jeg trenger bare erfaring, så tar jeg alt jeg skulle møte.
  8. Jeg har fort for å forhåndsdømme, men jeg godtar at vi er forskjellige og kommer overens med alle jeg møter.
  9. Jeg lar ikke stoltheten min gå i veien for å ta imot kunnskap fra andre. Jeg vil gjerne lære, spesielt om jeg blir vist og ikke fortalt.
  10. Jeg vet at min kjære og familie bryr seg om meg, og det er noe av det viktigste for livet.

Det var lettere enn jeg trodde, men jeg syns likevel det er litt flaut med så mye selvskryt. Men det må til! Gjør det selv! Hvis du leser denne så prøv den selv, vel!

Og til Mirakel: Bare fortsett å tagge meg :p Morsomt med litt meme, spesielt i tider da jeg ikke har vært veldig flink til å oppdatere bloggen min. Jeg ser at vi ikke er så altfor forskjellige på mange av punktene.

Ah, disse flyttetidene 🙂

Rævpulere i trafikken

Min ordbruk pleier ikke å være av et slikt kaliber. Jeg tror mange av oss kan gjenkjenne et stigende sinne når man er i trafikken. God tid eller ei, andre trafikanter kan gjøre en dag kjipere.

Jeg vil ikke påstå at jeg er en engel i trafikken, men jeg er ei en drittsekk heller. Om man liker å gå bakveien så skal jeg ikke kritisere smak, men jeg bruker ordet i dets negative forstant i denne sammenheng.

Å kikke i speilet og se hvitøyet på personen i bilen bak, da er det for nærme. Jeg kjører i 80 km/t og ikke rekker å telle til ett sekund før bilen bak deg har passert målemerket; da er det for nærme.

Men hva om jeg må bråbremse? Bilen bak rekker ikke reagere, og kommer til å penetrere bilen min bakfra og påføre store skader. Kjedekollisjoner skjer nettopp fordi man ikke har god nok avstand til bilen foran seg.

[flv:/media/movies/fartsgrense.flv /media/movies/fartsgrense.jpg 500 265]

REGNR AA12345 til 2282

Vegvesenet har den muligheten. Send registreringsnummeret til 2282, og eieren samt litt andre opplysninger kommer frem. Og muligheten er stor for at eieren sitter i bilen.

Mercedes-Benz: Ola Nordmann, Veigata Oslo. Sist EU-godkj. 02.01.2010.

Da har jeg navn og adresse, så er det 1881 neste. Er man heldig, har man et treff med telefonnummer. Våger man da å ringe/sende melding til nummeret? Jeg har veldig lyst.

Hvis jeg må bråbremse, har jeg lite lyst å dø med årsak av rævpuling. Vennligst hold avstand, hilsen bilen foran deg.

Er det for frekt? Enda verre er det om lastebil kjører like nærme. Selv om de reagerer på 0.0 sekund, tar det et helt sekund fra de trykker ned bremsen til bremsen trår i effekt. På den tiden har bilen min kommet til full stans, og blir rævkjørt av en 10-tonns maskin i 80 km/t. Knust til potetmos.

Noen risikofylte sjanser gjøres i trafikken hele tiden. Men enkelte sjanser er rett og slett livsfarlige. Hvis en elg hopper frem i veikanten, skal jeg velge å mose elgen og risikere å få den gjennom vinduet og drepe meg på den måten, eller skal jeg bremse og få en bil inn bak og risikere at passasjerene bak meg evt. også meg selv å bli drept på den måten?

Jeg kan velge å bremse ned ytterligere eller øke fart. Eller nå, sende melding. Men da trenger jeg hjelp av en medpassasjer. Jeg har så lyst.

* video fra Vegvesenets sikkerhetskampanje.

Hold avstand! 1001 – 1002 – 1003.

Moro med trafikk

Nå er jeg på tur hjem etter å ha vært i Lyngdal, nærmere bestemt Sørlandsbadet. Thomas og Caroline var også med. Jeg var kjappest i sklia, og Caroline turte å kjøre helt alene.

Så da sitter jeg i bilen… I kø. Tunnellen var stengt 100m fra der jeg skulle av. Selvsagt er omkjøring på 1km gjennom byen, via alle kryss som går an den ene og andre veien. Så stille står køen, at jeg blogger… Kunne vært hjemme for 30 min siden.

Kvadraturen i et nøtteskall. Det viser hvor avhengige vi er av E18.

Det lysner opp

Mitt kjære hjemsted begynner å fylle seg med deilig myk, ren snø!

– Thomas Moen

Det tok ikke mer enn én liten natt før landet begynte å gå i spinn. Overalt rapporteres det om trafikkulykker, busser og tog som er forsinket, og påminnelser om å bytte til vinterdekk. Bare Fædrelansvennen alene laget en samling med artikler vedrørende snøværet:

Det er altså ikke måte på hvor mye oppstyr som kommer som følge av den lille centimeteren med snø som falt i natt. Og ikke nok med det, alle på Facebook skrev at det snør i dag. Litt overflødig, kanskje.

Gleder meg til å kjenne snowboard på beina, i hvertfall! Og så må jeg bytte dekk på bilen. Jeg tok beina fatt til jobb i dag. Ville ikke være et tall i ulykkesstatistikken.

Foto-genene er i gang

Naturen skulle yte alt for alle helt uten slit og svette.

– William Shakespeare

Yes, Shakespeare har alltid vært kort og konsis i sine uttallelser. Hva mener han egentlig her? Uansett hva det er, så syns jeg naturen kunne være litt med medgjørlig ovenfor oss også iblant. Jeg måtte skynde meg ut i dag for å rekke sola. Å ta bilder i mørket er ikke gunstig når man skal ta naturbilder.

På vei mot Vennesla så ser jeg et bra motiv fra veien. Prøver å finne meg en parkeringsplass, og må snu et par ganger for å få det til. Så må jeg finne en vei ned til elva, hvor det ikke er noen trær i veien…

O store skog, lag meg en sti…

Den gang ei! Og nei, det er ikke mindre kratt hverken til høyre eller venstre. Høyre er faktisk bare et eneste stort hull i bakken. Og forresten, det var ingen gode steder å ta bilder av motivet mitt fra. Kvister og greiner overalt hvor jeg gikk. Det er ikke lett å være en fotograf, alltid. Men på veien hjem så fikk jeg en idé. Å feste kameraet til passasjersetet i bilen, sette på høy eksponering, og bare kjøre.

Jeg hadde ikke mulighet til å sjekke søkeren, og innstillingene måtte jeg halvveis gjette meg til. Med litt estimert gjetting, klarte jeg å få riktig eksponering, zoom og fokus. Det manglet stort sett bare å få kameraet til å stå vannrett. Men at det stod litt på skrå var egentlig bare et pluss.

På tur hjem, pingvinen ved min side.

Så turen var ikke helt bortkastet likevel. Alltid gøy å komme hjem og se resultatet. Ok, jeg hadde en del andre innstillinger og bilder underveis, og noen var bare skivebom. Men det snakker vi jo ikke høyt om.

Bomsniking

Jeg tok bildene fordi jeg fant litt underholdningsverdi i det. Det virket ganske tåpelig.

– Eivind Moland

Da var det offisielt. Lokalavisen har ikke så mye å skrive om, så da tar de imot store tips fra alle oss i lokalsamfunnet. En kollega av meg (Eivind) stod på busstoppet ved Bjørndalssletta og knipset et par bilder og sendte dette over til Fædrelandsvennen.

Det hele begynte med en litt uskyldig artikkel om bomsniken. Litt gøy at en kollega fikk sine 15 minutters med berømmelse. Og han er til og med lovet honorar i form av et pengebeløp. Men uvisst var jo at denne saken eskalerte videre.

Lastebilsjåfør Tore Håland kom med sine erfaringer vedrørende sniking her. Her oppfordres det blant annet til at de må begynne å ta bilder av bilene bakfra, siden det er lett å skjule skiltene forfra ved å lime seg inn til bilen foran seg.

Bussen rygger tilbake for å presse ut bilen.

Men ikke nok med det! Distriktssjef i Statens Vegvesen Johan Mjaaland ble kontaktet for å høre hva han syns om denne saken. Det er tydelig at denne enslige tieren som ble spart har økt betydelig i verdi hvis man trekker inn ressurser som er blitt brukt rundt denne saken.

Dette er tydeligvis en sak som berører folk. Oppfølgingsartikkelen med tilbakemeldinger fra andre medtrafikanter inneholder sterke meninger både for og mot. Men den jeg merket meg aller mest var kanskje Paul Victors innlegg: Er ikke dette lov?. Er det et snev av samvittighet som har berørt denne mannen; kanske det var han som kjørte den bilen? Her er det åpent for ytterligere artikler!

Når vi først er inne på å ta sjanser, her er en bonusartikkel.