Lagring i nettskyen – JustCloud

Jeg har brukt Dropbox over lengre tid og er igrunnen storfornøyd med den løsningen. Men det kommer jo flere aktører på markedet, så da må jeg jo teste ut hvordan det fungerer der. Så da jeg så JustCloud, hvor du kunne ha ubegrenset lagring, måtte jeg jo bare prøve.

JustCloud virket så greit, og jeg kjøpte inn 1 år med én gang, siden jeg fikk 75% avslag om jeg bare ventet lenge nok med å gå fra gratis til betal-løsning. Og da skulle jeg ta litt backup. Installerte appen i Windows 8, bare for å finne ut at «hey, dette var ikke backup-verktøyet», det var bare en web-gui tilpasset som en  windows 8-app. Og da jeg installerte den vanlige applikasjonen i Windows, får jeg meldingen: lisensen din er gått ut. Hæ?

For det jeg fort fant ut med JustCloud, var at du må ha tilleggslisenser til alt du vil. Har du en ekstra PC? Lisens! Vil du ha litt mer fart? Lisens! Vil du kunne laste opp filer >1 GB? Lisens! Men det beste av alt, er at om jeg velger å legge til lisenser, finner jeg følgende store beskjed på toppen av bestillingen:

Today Only! Get 50% Off All Upgrades

Hver dag, og har vært slik den siste måneden. Så det er alltid avslag, hvilket betyr at det egentlig er fullpris. Jeg tenkte å bruke tjenesten til å ta backup av mine videoer fra Brettspill med Takras. Men vet du hva? For å legge til videofiler må du ha en ekstra lisens!

Bare et lite utvalg av ekstrakostnader
Bare et lite utvalg av ekstrakostnader

Men hvordan fungerer så tjenesten når først alt er betalt og ordnet opp? Det kommer litt an på hvordan den brukes. En standardlisens tillater at du har backup fra én telefon (iPhone/Android) og en datamaskin. Om du prøver å laste opp en fil fra en minnepenn og inn på JustCloud så krever det ytterligere en lisens for minnepennen…

Programmet som kan lastes ned (Ikke Windows 8-appen) har et svært begrenset grensesnitt. Dropbox har ikke grensesnitt, men er godt integrert som en egen mappe på datamaskinen. Her er JustCloud veldig forskjellig, og fungerer kun som en tjeneste der du kan laste opp filer. Det er ingen dedikert mappe på dataen. Med Dropbox har du altså alltid filene dine tilgjengelig lokalt på maskinen, og det synkroniseres kontinuerlig, uavhengig av hvor mange enheter du har koblet opp. JustCloud er rett og slett en backup-tjeneste. Trenger du en fil, så må den lastes ned fra deres tjener.

I programmet kan du velge hvilke mapper som skal synkroniseres hver dag. Det kan gjøres maks 1 gang til døgnet, ellers må du ha ny lisens. Men som nevnt så er det unntak for videofiler. Appen til iPhone fungerer som forventet, og laster opp filene du har fra kamerarullen. Men her er det noe svært negativt. Filnavnene som brukes i opplasting er en slags checksum av innholdet, og det gjør det helt umulig å søke tilbake på filene. Du ender opp med tusenvis av bilder, hvor alle har ugjenkjennelige og uleselige filnavn. Datoen kan du heller ikke søke på, for den benytter seg av datoen du lastet opp bildet på, ikke når bildet ble tatt. Her har Dropbox løst det ved å endre filnavnet til datoen bildet ble tatt.

Jeg er ikke særlig fornøyd med JustCloud så langt. Jeg skal bruke det til det det er verd et år fremover nå, og så får jeg se om det er verd å satse på som en ren backup-tjeneste, der jeg laster opp filene og glemmer dem i etterkant.

Endring i tjeneste

Håhå, jeg tenker det er lenge siden du kom over en slik animasjonsfil. Det eneste som mangler nå, er en bakgrunn full av glitrende stjerner, en MIDI-fil med musikk du ikke vil høre, og ikke minst; blinkende tekst.

Men ja, til poenget. Jeg har nylig byttet servertjenester (faktisk i går), og i den sammenheng har mye funksjonalitet forfalt. Jeg skal få rettet opp i det så snart jeg får tid. Og som du helt sikkert vet: ting tar tid 🙂

Jeg håper du stikker innom igjen, og da er det nok litt mer fart på sakene.

Lydbøker for enhver pris

I hele sommer har jeg tatt ferden mellom Kristiansand og Stavanger  i helgene og har hatt behov for underholdning på veiene. Selvsagt har jeg Podcaster som jeg følger med på, men mange av de har óg tatt seg en ferie i sommer.

Med bare gammel musikk og dårlig radiosignal å høre på, var jeg ute etter en forandring. Så hørte jeg om Audible. De selger lydbøker online. Ja, de har DRM i filene, men for mitt formål så er dette ikke et problem, for dette er noe jeg bare skal høre på én gang, og det på iPhonen min. Og siden de støtter iTunes er ikke dette et problem.

Faktisk kan man handle lydbøkene i iTunes Store, men gjerne for en 50-lapp mer og med litt dårligere lydkvalitet. Da går man selvsagt til der det er billigst. Prisene på Audible varierer stort, men hvis man oppnår kredittpoeng, så koster det gjerne bare ett slikt poeng.

Bokserien jeg hører på er Vampire Earth av E. E. Knight. En salig blanding av western-, varulv- og vampyrsjangeren. Det koster meg rundt 100kr for en lydbok på ~12 timer. Problemet dog, er at det er på engelsk. Så da undersøkte jeg om det finnes noen norske lydbokløsninger. Twitter-folk bidro blant annet med disse:
@mingebretsen

@oddne

Bokklubben. Så la oss se hva vi kan konkurrere med i godeste Norge. Bokklubben har ikke veldig gode priser. Foruten å måtte ha en egen Digibok for hver bok (en egen lydspiller kun for den boka) som koster rundt 449,- ligger prisene stort sett fra 300 kr og oppover. Ganske stiv pris, spesielt når man får pocketutgaven til 149,-.

Hvis man velger å laste ned hele lydboka på én gang, vil man laste ned en enkelt zip-fil, og når man åpner den vil man få opp en mappe med hele lydboka, oppdelt i mindre filer. Hver fil vil her være på ca. 5 minutters spilletid.

Det høres igrunnen litt tungvint ut. Ikke nok med det, men det følger ytterligere 2 A4-ark med instruksjoner for å ta nytte av tilbudet. Filene er kun tilgjengelig for nedlasting i to uker, så ingen nøling med å laste ned. Til sammenligning kan man hos Audible laste ned flere ganger så ofte og lenge man vil.

Lydbokforlaget. Nanvet tilsier at dette er noe de kan og har mye av. La oss håpe det. Også her har vi et sprik i prisene, fra 99,- og oppover. 99,- er ikke verst, om man er heldig og finner en bok man vil ha. Men det betyr ikke at du får tak i den nedlastbare versjonen. Neida, her varierer det mellom Digibok, CD og nedlastbar.

La oss ta en sammeligning av en tilfeldig og aktuell bok. Stieg Larssons «Jenta som lekte med ilden» i nedlastbart format.

Bokklubben: 449,- (medlemspris 337)
Lydbokforlaget: 393,-
Audible: 173,- (~121,- eller 1 kreditt)

Riktignok får man engelsk tale fra Audible, men hør på utdragene fra de forskjellige. Bokklubben og Lydbokforlaget er likt.

Lydklipp av den norske utgaven: [audio:jentasomlektemedilden.mp3]

Lydklipp fra den engelske: [audio:girlwhoplayedwithfire.mp3]

Jeg liker bedre innlevelsen av Audible-fortelleren. Det gir en mersmak av dramaet som foregår. Jeg syns det går over alle grenser at det skal være så dyrt med norsk. Jeg forholder meg til Audible – de gir vanvittig god lydkvalitet på utvalgte titler.

Vampire Earth fra Audible har en god forteller som lever seg inn i historien, endrer på stemmeleiet ettersom hvem som snakker, og snakker slik det beskrives at de snakker. Dette er profesjonelle folk. Anbefaler virkelig at du prøver!

Hvis du vet om noen bedre og billigere tjenester med norsk tale, så hører jeg gjerne fra deg 😉

Flip i praksis

Jeg skrev tidligere om mitt nye Flip UltraHD-videokamera i innlegget Flip UltraHD vs. iPhone 3G. Da var det helt ferskt for meg og jeg fikk ikke testet det i et virkelig scenario. Men nå har jeg hatt sjansen til å teste det ut ordentlig.

To kamerater og jeg tok oss en fisketur til et vann, hvor jeg i den anledning tok med meg Flip-en. I lomma, selvsagt. Det er genialt at det bare tar 3 sekund å starte det opp før det kan filmes med, spesielt når det er så lett tilgjengelig i lomma. På den måten får man med seg mange unyttige hendelser.

FlipShare - programmet som følger med kameraet
FlipShare - programmet som følger med kameraet

Kameraet er lett å ta i bruk; det er godt etablert til nå. Men hvordan er etterbehandlingen av videoene? Når man plugger kameraet i en ny pc via USB-enheten, får man opp valg om å installere FlipShare. Dette er et enkelt men samtidig meget nyttig program som lar deg se gjennom videoene, klippe og trimme ned på dem, og selvsagt legge inn på dataen.

Som du ser i bunnen kan man dele video på ulike måter. E-post, Flip Channel og postkort er blant mulighetene. Og dette er veldig kjapt og enkelt å få til.

Å lage en film eller dvd består av å sette sammen klippene man vil ha, og sette på intro, kredittekst i slutten sammen med en valgfri «jeg brukte Flip» helt i slutten av filmen. Det fins også musikk som man kan slenge på filmen, men den tror jeg får gå forbi for denne gang, selv om det er helt grei musikk – om man lager en slik video som skulle trenge det.

Ellers kan man lett dele videoklippene i Flip Channel, som egentlig er en Youtube-kopi hvor man lett laster opp nye videoer til og deler med andre ved hjelp av deres e-postadresse. Man kan også laste opp direkte til Youtube eller MySpace fra menyvalg. Alternativt kan man lagre filen et annet sted på maskinen og laste opp til den tjenesten man selv vil.

Hvis man bruker FlipShare til å dele video på nett, så får man ikke HD-støtte hos de mest populære tjenestene. Man kan nemlig ikke velge kvalitet eller oppløsning i programmet. Et lite minus om dette er viktig for deg. Men hvis det er viktig, er sjansen stor for at du har og bruker andre program for formålet.

[terningkast:15]

Siden alle videofilene er normale mp4-filer og tilgjengelig fra utforskeren, kan man egentlig bruke de videobehandlingsprogrammene man selv ønsker.

Hvis det er noe jeg må sette fingeren på, så er det mangel på bildestabilisator. Dette påpekte jeg flere ganger under turen. Men, jeg gir den 15/20 mulige poeng, og har ingen problem med å anbefale det videre.

For mer informasjon og spesifikasjoner, sjekk http://theflip.com.

Her er videoen jeg lagde med programmet:

Obs! Videoen er resultatet av den automatiske prosessen. Den merkelige susingen i lyden er fra komprimeringen. Den bruker en eller annen versjon av Windows Media Encoder. Ganske plagsomt. Jeg kommer nok til å benytte meg av et annet program fremover, tenker jeg.

Vi betaler ekstra… for å fortsette å betale

PiratFilmbransjen sier de sliter mot pirater. Piratene gir ut opphavsbeskyttet materiale gratis eller billig. Industrien vil gjerne ha mer av publikums penger, men dette gjøres vanskelig når piratene gir det billigere og kjappere.

Hva gjør så filmbransjen for å konkurrere mot piratene? Jo; de setter opp egne betalingsløsninger på nett.

Leiefilm på nett (lovlig)
vs.
Gratis på nett (ulovlig)

Hvordan kan man konkurrere mot gratis? Folk er faktisk betalingsvillige og bruker gjerne lovlige tjenester for å få tak i de nyeste filmene og seriene. Men la oss se hvordan industrien har implementert dette til oss forbrukere.

Leiefilm:

  • Begrenset til geografisk område.
    Hvor utrolig ofte jeg blir irritert over at seriene og filmene jeg vil ha ikke er tilgjengelig i Norge. Dette gjelder spesielt i iTunes, hvor alt jeg vil ha er tilgjengelig i USA, og jeg mer enn gjerne vil betale – men får ikke lov!
  • Beskyttet av DRM (digital kopibeskyttelse)
    Andre norske løsninger tilbyr følgende: Dårlig lyd- og bildekvalitet. Krever Windows og pålydende Media Player. Upålitelige tjenester, og filen sletter seg selv etter en stund.
  • Må spilles på maskinen det er lastet ned til.
    Jepp, ikke snakk om å se dette på TV-en i stua eller på mobilen, med mindre du finner finurlige – ofte kostbare – løsninger.

Gratisfilm:

  • Ubegrenset bruk og tilgjengelighet!

Ja, det var ikke mange punktene å gratis-sjangeren. Jeg kan godt gå rundt iTunes-lisensavtalen og late som om jeg er amerikaner, men behøver jeg virkelig å gå rundt systemet for få lov til å betale for meg?

Over til poenget mitt. Filmbransjen har introdusert 3D til kinoen igjen. Kvaliteten er meget god, vil jeg si, og opplevelsen blir styrket. Nå mangler bare filmskapere som virkelig kan ta i bruk 3D for noe annet enn en gimmick.

Men hvorfor koster kinobilletten 20-30 kr mer enn normal pris? Er det leie av brillene som koster ekstra? Nei. Man kan godt gå til innkjøp av egne 3D-briller dersom man vil det. Ta en kikk på videoen under av

Hvis dette er sant, har vi et problem. Problemet er dog ikke nytt. Listen jeg skrev over viser dette helt tydelig.

  • Filmene gjør seg ikke bedre i 3D før noen virkelig tar i bruk teknikken.
  • Så lenge punktet over lever, vil ikke publikum betale ekstra, hvis det ikke er noe å tjene på det.
  • Når man vil introdusere noe nytt, må det være attraktivt tilbud. Det vil si lavere pris!
  • Kinoene setter de dyre 3D-filmene i mindre saler… Mindre saler, mindre opplevelse.

Bransjen ønsker altså at vi går mer på kino på grunn av 3D-effekten slik at de tjener mer penger. Hvis ikke går de konkurs. Vi betaler altså industrien ekstra spenn for å få lov til å fortsette å betale industrien…

Gjerde
Industrien setter opp gjerder på internett hvor ingen grenser finnes.

Betalingsviljen til publikum er tilstede. Men løsningene er der ikke. Industrien vil ha oss til å se 3D-film? Jeg har noen punkter til hva jeg mener de gjør feil.

Høl i huet? Enig.

Bilder: Cayusa og John Curley.

Din egen lenkeforkorter

korturl

Det er fryktelig mange artikler å lese der ute, og noen vil man gjerne dele med andre. Vi har tjenester som Facebook og Twitter for akkurat det formålet. Men de har en svakhet. De tillater ikke ubegrenset lengde på tekst.

Ta følgende lenke:

http://www.amazon.com/gp/product/0672326957/qid=1141919181/sr=1-5/ref=sr_1_5/002-1167650-7759235?s=books&v=glance&n=283155

Den består av hele 123 tegn. Twitter tillater maksimalt 140. Vanskelig å skrive beskrivelse om lenken på resterende 17 tegn. Da forkorter man lenken. Hvordan?

Det fins mange tjenester der ute som gjør dette, http://tinyurl.com/ er bare én av dem.

Resultatet blir da http://tinyurl.com/dkt83o som bare er 26 tegn. Suksess!

tinyurl sin måte å gjøre det på
tinyurl sin måte å gjøre det på

Men jeg ville ha min egen! Så jeg bruker phpapache.

Rekkefølgen her spiller ikke så stor rolle, men la oss begynne med en tom mappe hvor man har tjenesten sin, eksempelvis /lnk/ som jeg bruker.

Steg #1

Opprett en .htaccess-fil i katalogen, og sett følgende i den:

RewriteEngine On
RewriteRule . index.php

Steg #2

Flott, nå blir alt som kommer etter /lnk/ sendt rett til index.php. Opprett index.php i /lnk/-mappa.

Vi trenger en funksjon som lager tilfeldige tegn. Det er fort gjort. Her er en super-enkel passordgenerator, og vi setter grense på 3 tegn.

  1. function Random_Password( $length ) {
  2. $possible_characters = «abcdefghijkmnopqrstuvwxyz234567890»;
  3. $string = «»;
  4. while( strlen( $string ) < $length ) {
  5. $string .= substr( $possible_characters, rand() % ( strlen( $possible_characters ) ), 1 );
  6. }
  7. return( $string );
  8. }

Steg #3

Nå trenger vi bare en funksjon for å lage lenken. Jeg har valgt min lille metode for dette, og legge til i database.

  1. $url = $_SERVER[‘REDIRECT_URL’];
  2. $uri = $_SERVER[‘REQUEST_URI’];
  3. # create.php finnes ikke fysisk, bare et pseudonavn
  4. if( $url == «/lnk/create.php» ) {
  5. $linkurl = $_GET[‘linkurl’];

  6. # Setter en grense på 3 tegn
  7. $shortcut = Random_Password( 3 );

  8. # Sjekker om snarveien er brukt, og lag ny kode dersom opptatt
  9. # Sjekk at katalogen «store» finnes, eller lag din egen
  10. while( file_exists( «store/$shortcut« ) ){
  11. $shortcut = Random_Password( 3 );
  12. }

  13. # Skriver adressen til fila
  14. file_put_contents( «store/$shortcut«,$linkurl );

  15. # Hasher url til bruk i database
  16. $hash = md5( $linkurl );

  17. # Koble til databasen
  18. $conn = mysql_connect( ‘localhost’, ‘brukernavn’, ‘passord’ );
  19. mysql_select_db( ‘databasenavn’, $conn );
  20. $url = mysql_real_escape_string( $linkurl );

  21. # Setter inn i database, denne må opprettes på forhånd
  22. mysql_query( «INSERT INTO forkortet( hash, address, added ) VALUES( ‘$hash‘, ‘$url‘, NOW() )» );
  23. mysql_close( $conn );

  24. # Vis den nye lenken
  25. print( «http://dittdomene.noe/lnk/$shortcut« );
  26. }

Sånn, da er funksjonaliteten i bunn. Men ikke veldig brukervennlig, akkurat.

Steg #4

Da legger vi til et forenklet grensesnitt som kommer dersom vi går direkte til /lnk/.

  1. # Legger til grafisk grensesnitt for å lage kort lenke
  2. } elseif( $uri == «/lnk/» ) {
  3. echo «<h1>Oh hai!</h1>
  4. <form method=get action=create.php>
  5. <label>URL: <input type=text name=linkurl size=50>
  6. <input type=submit value=Go!>
  7. </form><br/>&nbsp;</br>
  8. Legg til bookmarklet: <a href=javascript:\$base = ‘http://dittdomene.noe/lnk/create.php?linkurl=’;\$encoded = escape(location.href);location.href = \$base + \$encoded;>Forkort</a>
  9. <span style=color: grey;>(Dra opp til quickbar)
  10. «;
  11. }

Da kan vi lage og lagre lange lenker, til og med med en bookmarklet 🙂

Men dette er ikke så nyttig i seg selv. Vi vil jo faktisk bruke det!

Steg #5

  1. # Gjøre nytte av det hele
  2. } else {
  3. # Hent den korte adressen vi vil ha tak i
  4. $exploded = explode( «/»,$url );
  5. $key = $exploded[2];
  6. # Sjekke om denne korte adressen faktisk eksisterer
  7. if( file_exists( «store/$key« ) ) {
  8. # Hente adressen i fila
  9. $destination = trim( file_get_contents( «store/$key« ) );
  10. # Lage hash om man vil oppdatere databasen
  11. $thehash = md5( $destination );
  12. # Koble til databasen
  13. $conn = mysql_connect( ‘localhost’, ‘brukernavn’, ‘passord’ );
  14. mysql_select_db( ‘databasenavn’, $conn );
  15. # Oppdatere databasen med et klikk
  16. mysql_query( «UPDATE shortlinks SET clicks=clicks+1 WHERE hash=’$thehash‘» );
  17. mysql_close( $conn );
  18. # Og sende avgårde til korrekt url
  19. header( «Location: $destination« );
  20. # Hvis den korte adressen ikke finnes, si fra om det.
  21. } else {
  22. print( «<h1>Feil!</h1>Ingen treff, gitt!<br/><a href=’http://dittdomene.no’>Dittdomene.no</a>» );
  23. }
  24. }

That’s it! Bare erstatte dittdomene.no og login-detaljer med ditt eget, så har du en tjeneste som fungerer flott. Du trenger ikke database for noe av dette, men greit om du vil ha en oversikt over det i etterkant.

Spotify – veien nedover

Det som før var så utrolig bra...
Det som før var så utrolig bra...

Den dagen du slutter å bli bedre, den dagen slutter du å være god.

Oliver Cromwell

Kanskje det bare er meg? Men etter at Spotify begynte å utføre endringer på biblioteket sitt for å følge sine lisensavtaler med plateselskapene, var dette et program jeg virkelig koste meg med. Her kunne man finne stort sett alt. Men i dag – ikke fullt så bra.

Jeg sikter til musikk jeg fant tidligere, som Gotan Project, Final Fantasy og annen animé-musikk. Selv Pink Floyd er utelatt. Siden jeg sikkert har en så sær smak, så har dette programmet mistet noe av sjarmen det en gang hadde.

Det at sangene er ubrukelig merket med riktig sjanger, gjør også radio-funksjonaliteten helt vilkårlig. Veldig mye er merket som pop og rock, og da får man gjerne sjangre som death metal, synth, blues, jazz… ja, alt som ikke burde være der.

Foreløpig er jeg glad jeg ikke betaler noe for tjenesten. Men hvis de forventer at jeg skal bli betalende kunde når de går ut av beta, må de få gjort noe med avtalene sine og ikke minst merkingen i biblioteket.

Nettavisenes skjulte fokus

Nettavisenes fokus
Nettavisenes fokus
Hvor ille er vi «useriøse» nettaviser når papiravisene holder på med slike forsider?
– Anders Brenna om «Lesbisk sludder»

I de siste dager har det skjedd mye bak kulissene til de store nettavisene her til lands. Det gjelder forøvrig ikke bare nettavisene, men også papirutgaven i butikken, men det kommer tydeligere fram i nettutgavene, da journalistene får sin egen stemme hørt gjennom andre sosiale medier, og ikke minst takket være debattmulighetene man har i nettavisene.

Jeg har tidligere skrevet om Voldtekt av overskrifter og vist min forkjærlighet til de store nettavisene, og jeg er tydeligvis ikke alene om denne frustrasjonen. Tjenester som Twitter og andre blogger er flotte portaler for å dele sine synspunkter med andre, uten å gå gjennom store medieforlag som gjerne sensurerer deg, da dette kan anses som dårlig reklame mot seg selv.

Selv journalistene bak de store forlagene har nå begynt å komme fram i det offentlige med deres egne og faktiske meninger om deres eget forlag. Er dette verdiskapende, eller ødelegger dette for bedriften de jobber for? Jeg mener det er verdiskapende.

Hvis man ikke tåler kritikk i søkelyset vil man fort visne hen og dø – i overført betydning. Jeg mister interesseren for å besøke slike sider på nytt, da jeg ikke føler at de lærer av sine feil, selv om de får det påpekt.

Jeg husker i starten da VG og Dagbladet begynte å satse på internett i større grad. Jeg foretrakk VG av en eller annen grunn, ofte fordi Dagbladet hadde kjedelig og triviell informasjon, og ikke minst dårlig design. I dag er situasjonen totalvendt. Dagbladet kommer med gode artikler med saklige meninger, og de ser ut til å følge med i de teknologiske og sosiale tidene som florerer på nettet. De har tydeligvis tatt imot kritikk, og gjort noe med det. VG er for meg, fortsatt stillestående.

Jeg finner det faktisk mer interessant å følge med på journalistene på Twitter enn å lese artikler fra deres kolleger i de større avisene. Et unntak er faktisk NRKBeta som går ut om problemer i media, og hvilke utfordringer de står ovenfor i dag med de tekniske nyvinninger som stadig kommer. Her har også Dagbladet vært flink i nyere tid, stort sett takket være standhaftige journalister.

Det er godt å se at de store avisene tilpasser seg nåtiden, og kommer med annet enn bare kjendissladder. Men samtidig holder de tilbake på så altfor mye – og hvem har skylden? Jo: vi, det norske folk.

Dype artikler

Dype artikler i media er vanskelig å finne
Dype artikler i media er vanskelig å finne. Faksimile fra NRK.

Dette er noe jeg innerst inne kjenner at jeg savner. Jeg abonnerer på RSS-kilder fra flere aviser, både teknologifokuserte og «vanlige» aviser. Det kommer gjerne over 1.000 nye overskrifter i løpet av en dag, men jeg leser ikke 40% av disse engang. Takket være Google Reader så kan jeg kjapt gå gjennom de siste nyhetene, og bruker sekunder på å vurdere interessen min på titalls med nyheter ad gangen.

De resterende 60% omhandler altfor ofte Hollywood-glamour og kjendissladder. Selsvagt kommer en overskrift opp på flere aviser, men det er sjeldent at den ene avisen går mer i dybden enn den andre. Så sjeldent faktisk, at jeg ignorerer neste overskrift og ingress som omhandler det samme. Dette er en dårlig trend. En vakker dag så har den ene avisen nyttig tillegsinformasjon kontra den andre. Heldigvis har man sosiale nettverkstjenester som fanger opp disse.

Faksimilen over er et godt eksempel på hvorfor jeg ikke får oppleve dype artikler. Problemet er oss nordmenn, vi som står for inntekten til avisene. Vi trenger tydeligvis en grunn til å kjøpe avisene. Kanskje det er derfor vi ser ordet «sex» og «orgasme» så altfor ofte, selv i artikler som omhandler økonomi.

Jeg er hungrig etter innhold og bakgrunnshistorie. Da Muhammedtegningsproblemeatikken oppstod kom jeg litt sent inn i det grunnet et kort fravær fra mediakilder. Jeg fikk aldri med meg helt hvorfor det var opptøyer, annet enn at det var karikaturer av Muhammed som var offentliggjort. Og noe med Danmark. Norge var visst også involvert. Jeg prøvde å grave fram de første artiklene i denne serien, men fant stort sett bare det samme som før. Og når jeg spurte andre så hadde de igrunn samme svar å komme med.

Har vi blitt så blinde? Jeg følte meg alene, og visste ikke om jeg hadde noe å frykte eller ikke. Etter hvert så kom bakgrunnen til bildene bedre fram, da demonstrasjonene hadde roet seg ned. Men inntil da så hadde jeg bare et dårlig inntrykk av Islamistene som gjorde opptøyer for et eller annet bilde.

Hva blir konklusjonen? Jeg kan bare snakke for meg selv. Men for at jeg skal bli interessert i en sak, trenger jeg bakgrunnsinformasjon innad i artikkelen, og ikke bare en lenke til et sted på Wikipedia, særs uten versjonsnummer av artikkel. Gi meg lengre og interessante artikler, ikke korte med unyttig «litt»-innhold.

Dagens overskrifter:

Jeg har nok vært litt partisk vedrørende denne listen. Jeg har glatt utelatt diverse krisepakke-artikler og Frtizl-oppdateringer. Men at jeg fant så mange «interessante» artikler på bare 5 minutt sier litt. Og ja, sex er gjenganger fremdeles.

Spotify

Har selv obskure artister

Spotify er en tjeneste som stort sett har mottatt gode kritikker. Men dessverre er det noen som har problemer med det, dessverre. Dessverre, fordi jeg er helt hengitt til denne tjenesten.

Dette er altså en slags nettradio. Tilsvarende løsninger har eksistert tidligere, blant annet Pandora Project og Last.fm, men de hadde begge sine begrensninger, blant annet at man ikke kunne høre på den sangen man ville der og da, men noe som lignet. Av og til var man gjerne heldig, og fikk akkurat det man søkte etter. Flotte tjeneste begge to, og musikkvariasjonen var stor.

Men det er ikke alltid man nøyer seg med «tilsvarende» sanger. Av og til vil man gjerne høre akkurat den sangen. Spotify er en tjeneste som tillater akkurat det, og er attpåtil gratis, om man godtar litt reklame i ny og ne.

Jeg har tjenesten gratis nå, etter å ha mottatt en invitasjon til beta-testing. Av og til kommer det reklame, men det er ikke ofte. Man kan også betale 9 kr. for 24 timers tilgang uten reklameavbrudd, eller 99 kr. for en hel måned.

Lag din egen radiokanal
Lag din egen ønskeradiokanal

Tjenesten har sanger fra en drøss av artister fra mange av de store plateselskapene. Sangene er av ypperlig kvalitet, og søketjenesten er veldig kjapp. Dessverre er det dårlig med norske låter. Søk etter Kurt Nilsen har gitt 0 treff, og jeg fant ikke originalsangen til Postman Pat. Men muligheten til å lage egne spillelister med akkurat de sangene du vil ha til en slik billig penge veier godt opp for dette.

Under besøket av Sarah og typen Stein Magne så spilte vi litt Munchkin Impossible etter å ha sett filmen Get Smart. Da gikk jeg inn på Spotify og søkte etter «Mission Impossible» og trykket på play. Hele kvelden ble altså fyllt med forskjellige varianter av den kjente låta, inklusive den originale. Noen av låtene var helt på villspor, men det var bare moro.

Jeg har dessverre ikke invitasjoner å gi ut, men det er bare å skrive seg opp på en venteliste, eller betale for tjenesten og få tilgang øyeblikkelig. Jeg liker dette veldig godt, og bruker det stort sett hele tiden, både i Windows og Linux. Fungerer også på Mac.