Jakten på jakten på bokstavene: Brekkatjørn

Hestene viser vei
Hestene viser vei

Denne gangen gikk turen til Brekketjørn, og ut fra bokstavjaktinstruksene var det bare å følge traktoveien innover et stykke. Ikke alle beskrivelsene er like lette å følge. Det som var litt dumt var at det ikke stod hvor lang tid turen ville ta, det stod bare at dette var årets letteste tur og enkel å gå på. Men hvor parkeringen var, det var ingen problem å finne. Bare følg hestene som gikk åpent langsmed veien. Helt i begynnelsen fra parkeringen var det en liten sti til venstre og en traktorvei til høyre – begge merket med rødt.

Her var broa
Her var broa

Etter en kort stund skal vi komme til et smalt parti og senere komme til en bro vi må krysse. Instruksjonene stemte godt, og vi fulgte rett og slett skiltet.  Men så begynte vi å undre. Når var turen ferdig? Det virket som om vi gikk på en rundtur. Så vi fant et sted for å ta en kaffe og jeg fyrte opp GPSen for første gang på turen. Burde visst gjort det tidligere. Vi hadde gått øst i stedet for nord! Men det var en fin tur, det var det ingen tvil på. Så jeg sjekket google maps og fant ut at det fantes en mindre sti vi kunne ta for å ta en snartur tilbake til parkeringsplassen. Og før vi visste ordet av det så var vi tilbake. Det ble en fin tur, selv om det var bomtur.

Men vi ble ikke motløse av den grunn. Denne gangen fulgte vi skiltet uten tekst på, opp en liten sti som jeg ikke koblet som traktorsti. Denne gangen gikk det oppover i høyden.

Brekkatjørn at EveryTrail

EveryTrail – Find hiking trails in California and beyond

Det var visst dette skiltet vi skulle følge
Det var visst dette skiltet vi skulle følge
Virkelig myrete vei
Virkelig myrete vei

Dette virket som en mye kortere tur. Men også mye våtere. Bare kort vei inn så sank føttene flere centimeter ned i mørk og tung myr. Og Anne-Marije fikk en enorm «Wheel of Time»-følelse over partiet. Det var skikkelig som å gå inn i et eventyr, men en lang, smal sti som forsvinner inn i skogen.

Etter dette partiet ble det en del klatring, og på høyreside en flott elv som dundret ned langs fjellet. Plutselig på toppen, og det skulle bli enda våtere enn før. Nå var det skikkelig myr med større dammer midt i stien.

Her møtte vi på en lokalbeboer som fortalte oss at vi nesten var fremme ved bokstaven, men han fortalte også om noen unge gutter som befant seg noen hundre meter forbi bokstaven, med skikkelig hangover. Han kom også med et godt tips for returen, at vi kunne gå opp en liten traktorvei på siden av den virkelig myrete veien.

Bare korte minutter senere, begynte Anne-Marije å løpe ivrig. Vi hadde kommet til en ny bro, og i enden av broen stod det et skilt, og på det skiltet så stod det en bokstav. Vi var fremme!

Og det var virkelig fint. Tingen er den at veien går jo videre, men vi hadde allerede gått en bomtur og kommet oss til bokstaven, så da valgte vi å snu etter en liten kaffepause. Egentlig var det greit at vi gikk feil først, for denne turen tok så vidt en halvtime. Det hadde blitt litt vel kort.

Men nok en bokstav notert og nok et område besøkt!

Det var omtrent dette jeg så for meg da jeg så henne løpe avgårde
Det var omtrent dette jeg så for meg da jeg så henne løpe avgårde

Lagring i nettskyen – JustCloud

Jeg har brukt Dropbox over lengre tid og er igrunnen storfornøyd med den løsningen. Men det kommer jo flere aktører på markedet, så da må jeg jo teste ut hvordan det fungerer der. Så da jeg så JustCloud, hvor du kunne ha ubegrenset lagring, måtte jeg jo bare prøve.

JustCloud virket så greit, og jeg kjøpte inn 1 år med én gang, siden jeg fikk 75% avslag om jeg bare ventet lenge nok med å gå fra gratis til betal-løsning. Og da skulle jeg ta litt backup. Installerte appen i Windows 8, bare for å finne ut at «hey, dette var ikke backup-verktøyet», det var bare en web-gui tilpasset som en  windows 8-app. Og da jeg installerte den vanlige applikasjonen i Windows, får jeg meldingen: lisensen din er gått ut. Hæ?

For det jeg fort fant ut med JustCloud, var at du må ha tilleggslisenser til alt du vil. Har du en ekstra PC? Lisens! Vil du ha litt mer fart? Lisens! Vil du kunne laste opp filer >1 GB? Lisens! Men det beste av alt, er at om jeg velger å legge til lisenser, finner jeg følgende store beskjed på toppen av bestillingen:

Today Only! Get 50% Off All Upgrades

Hver dag, og har vært slik den siste måneden. Så det er alltid avslag, hvilket betyr at det egentlig er fullpris. Jeg tenkte å bruke tjenesten til å ta backup av mine videoer fra Brettspill med Takras. Men vet du hva? For å legge til videofiler må du ha en ekstra lisens!

Bare et lite utvalg av ekstrakostnader
Bare et lite utvalg av ekstrakostnader

Men hvordan fungerer så tjenesten når først alt er betalt og ordnet opp? Det kommer litt an på hvordan den brukes. En standardlisens tillater at du har backup fra én telefon (iPhone/Android) og en datamaskin. Om du prøver å laste opp en fil fra en minnepenn og inn på JustCloud så krever det ytterligere en lisens for minnepennen…

Programmet som kan lastes ned (Ikke Windows 8-appen) har et svært begrenset grensesnitt. Dropbox har ikke grensesnitt, men er godt integrert som en egen mappe på datamaskinen. Her er JustCloud veldig forskjellig, og fungerer kun som en tjeneste der du kan laste opp filer. Det er ingen dedikert mappe på dataen. Med Dropbox har du altså alltid filene dine tilgjengelig lokalt på maskinen, og det synkroniseres kontinuerlig, uavhengig av hvor mange enheter du har koblet opp. JustCloud er rett og slett en backup-tjeneste. Trenger du en fil, så må den lastes ned fra deres tjener.

I programmet kan du velge hvilke mapper som skal synkroniseres hver dag. Det kan gjøres maks 1 gang til døgnet, ellers må du ha ny lisens. Men som nevnt så er det unntak for videofiler. Appen til iPhone fungerer som forventet, og laster opp filene du har fra kamerarullen. Men her er det noe svært negativt. Filnavnene som brukes i opplasting er en slags checksum av innholdet, og det gjør det helt umulig å søke tilbake på filene. Du ender opp med tusenvis av bilder, hvor alle har ugjenkjennelige og uleselige filnavn. Datoen kan du heller ikke søke på, for den benytter seg av datoen du lastet opp bildet på, ikke når bildet ble tatt. Her har Dropbox løst det ved å endre filnavnet til datoen bildet ble tatt.

Jeg er ikke særlig fornøyd med JustCloud så langt. Jeg skal bruke det til det det er verd et år fremover nå, og så får jeg se om det er verd å satse på som en ren backup-tjeneste, der jeg laster opp filene og glemmer dem i etterkant.

iOS «Åpne i Chrome» bookmarklet

iOS “Open in Chrome” Bookmarklet
Today Google released Chrome for iOS (for free).

Joda, Chromes nettleser er meget å foretrekke enn den innebygde safari, rett og slett pga lett oversikt og navigering mellom åpne tabs og integrering av Google-konto med tilhørende synkronisering av bokmerker og innstillinger.

Siden det dessverre ikke er mulig å sette en ny standard nettleser i iOS, finnes det en måte å komme rundt problemet på. Bare kopier og lim inn javascript-koden nedenfor til Safari. Så når du enn er i Safari og ønsker å åpne sden i Chrome, er det bare å trykke på denne bookmarkleten. Og du befinner deg i Chrome med den samme nettsiden.

javascript:location.href="googlechrome"+location.href.substring(4);

20120630-133845.jpg

Instruksjoner:

  1. Kopier koden ovenfor
  2. Bokmere en side, f.eks denne
  3. Åpne bokmerkene i Safari, velg ‘rediger’ og endre bokmerket
  4. Gi nytt navn, f.eks «Åpne i Chrome» eller noe
  5. Slett URLen som står og lim inn koden der i stedet for

Dette er en kopi av et innlegg fra Jon Abrams blogg.

Kaffekraft i ei bønne

Det var en gang en prest som kom ut til bonden på jordet og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Neste dag kom han igjen ut til bonden på jordet og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Dagen etter kom presten igjen og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Da bonden kom hjem tenkte ha at han skulle ta med kald kaffe til presten. Og som ventet kom presten igjen og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Ja, i dag har jeg med kald kaffe til deg!
-Så fint da! Kan du varme den opp?

En fantastisk vits! Beklager den, men det handler selvsagt om kald og varm kaffe. Hvor ofte er det ikke at når du er på kafé, så får du en kaffe som er så varm at du ikke klarer å drikke den med en gang? Så begynner du selvsagt å gjøre andre ting, som å snakke med de du er eller lese litt i avisa. Og plutselig kommer du på at «å ja, jeg har jo kaffe!». Du siper inn en slurk, og må nesten spytte den ut. Den er kald…

Her er en liten løsning til deg: Coffee Joulies! Jeg har mekket i stand en liten video som forklarer det meste. Jeg kan bare si én ting: sjekk http://www.joulies.com/ regelmessig, og bare gled deg 🙂

Disse metallbønnene inneholder et stoff som tar til seg varmen fra væsken rundt. Men ikke nok med det, når den begynner å kjøle seg ned igjen, så avgir den varmen sin. Den meste av varmen forblir altså i bønnen, så energien går til å holde kaffen varm lengre. I praksis betyr dette at du kan drikke kaffen tidligere enn før, og i tilfelle du glemmer den likevel, så holder den varmen lengre.

Når man møter den røde dødsringen

Og jeg er ikke den første som har møtt denne forferdeligheten. Den som sier at , nå er det slutt på moroa for deg! Slutt på timesvis med spilling, se video, holde kontakten med venner på nettet.

Problemet var så alvorlig, at Microsoft måtte utvide garantitiden til 5 år, samt ordne for frakt fra og til verkstedet. Man må vente 3-5 uker før den er tilbake i god form igjen, og det kan ta knekken på mye moro.

Og så har du de som meg. De som tukler med maskinvaren. Tukler slik at den kan lese hjemmebrente kopier av 360-spill, og ikke minst; kunne være en sonefri DVD-spiller. De oppdaget at jeg hadde gjort det. Dermed fjernet de meg fra Xbox Live – Live jeg hadde 8 mnd igjen på av 12-mnd-abonnementet mitt. De tok også bort muligheten for å få den fikset. Teknisk sett har de ikke lov til det, da RROD er en fabrikkfeil, og har absolutt ingenting med tuklingen å gjøre. Men lykke til med å kjempe deg frem med det!

Det er jo en perfekt unnskyldning for å kjøpe seg Xbox 360 Slim! Og det har jeg gjort. Jeg savner virkelig Xbox Live! Bare muligheten for å kjøpe nye spill har blitt tatt fra meg. Slim-en blir god. Tilbake til Live, samt en større harddisk og mindre bråk.

Men hva med den gamle Xboxen? Nå kan jeg tukle masse mer med den uten å være redd for å ødelegge den. Så da åpner man den opp og sjekker internetten for løsninger mot den røde dødsringen.

Jeg har hovedkort som er kompatibel med DVD-spilleren i Xboxen. Jeg har verktøyet. Og jeg har viljen. Det jeg trenger er: 8 50-øringer. Torx-skrujern i størrelse 10 og 7. Elektrikerteip. Firmware til 360-drevet.

Xbox-drevet krever strøm fra Xboxen. Og så har jeg koblet SATA-kabelen til maskinen.

Da er det bare å fyre opp programmet som fikser firmwaren til Xbox-drevet. Det er veldig enkelt å bruke, men jeg trengte litt hjelp for å finne ut av rekkefølgen på ting. Hele greia var løst på 5 minutt, men det å finne ut av løsningen tok noen timer med research, utprøving av program og trege nedlastinger.

Jungleflasher, et fantastisk program. Trenger ikke reboote til DOS-modus engang, men krever at digital signering-kravet i Windows er skrudd av. Så måtte reboote én gang.

Og vips, jeg har et drev som kan lese og godkjenne kopi av de nyeste spillene som kommer ut.

50-øringene består av kopper og fungerer da godt til å avlede varme fra chipsene under Xboxen. Det er disse chipsene som skaper problemet pga. en slurvete løsning fra Microsoft. Når løsningen som fulgte med er fjernet, er det på tide å erstatte dem med 50-øringene.

Der er disse putene som skal fungere som ledere for varme. Men de gjør en dårlig jobb.
To og to 50-ører teipes sammen. Det er to i høyden for at det skal bli kontakt mellom chipen og chassitet.
Her er putene erstattet med mine "puter". Jeg har brukt kjølepasta mellom chip og "pute".

Den røde ringen forsvinner ikke av seg selv. Man må bruke håndkletrikset for å lure Xboxen. Det er en midlertidig løsning. Men på grunn av de nye «putene» jeg har lagt inn, skal dette visstnok være permanent. Vi får se.

Jeg har i hvertfall fikset boksen min, og gleder meg masse til Slim-en kommer på døra.

Flip UltraHD vs. iPhone 3GS

Da jeg fikk FlipHD i sommer kjørte jeg en sammenligning mellom den og en iPhone 3G på video. Selv om 3G ikke støttet video, kom den ganske greit ut av testen pga. delemulighetene man får rett fra telefonen.

Nå har jeg fått 3GS (for lenge siden), og testen er gjort (også for lenge siden). Og da må jeg bare skrive om og kjøre sammenligning.

Det er lite som har forandret seg siden testen. iPhone har fått støtte for video uten jailbreak, og kvaliteten har gått opp. Kjør video!

Ferje ankommer Stavanger (FlipHD).

Ferje ankommer Stavanger (iPhone).

Den kanskje største forskjellen er forholdet mellom høyde og bredde, og selvsagt oppløsning. Flip er jo HD, mens telefonen må nøye seg med 3MP-kamera. Ellers er det ganske likt med tanke på fargeskarphet og liv i bildet.

Hurtigbåt ankommer kai i mørket(FlipHD).

Hurtigbåt ankommer kai i mørket(iPhone).

I mørket er Flip betydelig bedre. Men hva kan man vel egentlig forvente av en dedikert enhet kontra telefon?

Konklusjon!

Teknologi Flip UltraHD iPhone 3GS
Bildestabilisator Nei Nei
Bilder pr. sekund 30 30
Oppløsning 1280×720 640×480
Twitter Nei Ja
Youtube-deling Nei Ja
Oppstartstid til opptak < 3 sekund ~7 sek *
Codec-kompatibilitet H.264 H.264
TV-ut HDMI Nei **

* Såfremt telefonen allerede er skrudd på og ingen andre programmer kjører. Og det er bare cirka.

** Ikke uten egen ipod-komponent-kabel.

Flip kommer jeg til å bruke når det virkelig betyr noe. Kvaliteten er viktig å ta vare på, og den er vanvittig enkel i bruk. Alle klarer å bruke den. Å rekke over en iPhone til noen som aldri har brukt en før kan bli skremt av alt glasset og den veldig følsomme skjermen.

Blogging i en hektisk hverdag

Sykkelturen om morgenen tar meg 8 minutt. Båtturen 25. Deretter er det buss og gåing. 8 timer jobb følger, og så skal jeg hjem, selvsagt i motsatt rekkefølge. Sykkelturen tar meg nå 17 minutt. Bare oppoverbakke.

Og hjemme har jeg lite tid og overskudd til å skrive noe. Løsningen blir da å bruke mobilen. Du ser nå et bilde ved bloggtittelen som viser at det er skrevet kun med mobilen. Hvorfor det? Litt for min egen del. Men også for deg. Siden mobilen min bare er en stor, glatt skjerm med en ordbok som har sine sterke meninger, er sjansen for skrivefeil ganske stor.

Jeg liker ikke skrivefeil. Det får meg til å falle ut av leseflyten, spesielt feil med tanke på orddeling, særskriving og «og, å»-feil. Men jeg klarer rett og slett ikke å få med meg feilene på mobilen, da den retter ordene uten særlig visuell tilbakemelding om man skriver fort nok.

Men fy så flott det er med iPhone og WordPress-program! Jeg lurer på om Android-brukere vil få de samme etter hvert. Det er i hvertfall ingen tvil om at mobiltelefonen er fremtidens måte å bruke internett på. Tilgjengelighet overalt.

Hodejegere og domener

Ikke alle blogginnlegg kommer med fornuftige titler. Dette gjelder nok spesielt dersom man har avstått fra blogging på en stund og har mye på hjertet. Og det har jeg også denne gangen.

I helga fikk jeg endelig litt tid til å gå gjennom noen av bildene jeg har tatt de siste ukene. Det var dessverre så altfor få. Men ett (egentlig tre, siden det er sammensatt) ble jeg fornøyd med, nemlig en gammel hytte presentert ved hjelp av tone mapping. Det kan du se nå på Flickr.

Muse kom ut med et nytt album på mandag, og jeg har blandede følelser med lanseringen. For det første: jeg handler musikken digitalt, hvor iTunes Music Store er hovedaktøren min. Albumet ble sluppet i Tysklan 11. september, men i Norge den 14. Tåpelig, når alt er digitalt. Men så fant jeg senere ut at Spotify hadde albumet tilgjengelig fra fredag for sine betalende medlemmer. Tilfeldig? Neppe. Jeg fant heller veien til The Pirate Bay hvor albumet fantes i .flac-format. God kvalitet, altså. Så kjøpte jeg albumet i går igjen. Godt jeg er så samvittighetsfull. Teite lisensavtaler! Dette er god ivaretaglese for de som venter lenge og spent på musikk de er glad i… (sarkasme)

Og i går fikk jeg bloggen min over til et nytt webhotell. Mye tukling og dilling senere så er jeg i mål. Nå skal alt være oppe og kjøre igjen. Stress 😛

Til slutt så ble jeg ferdig med Hodejegerne av Jo Nesbø. Fantastisk slutt på historien. Jeg fant den uforutsigbar og velskrevet. Og bare drøye 200 sider. Anbefales sterkt. Dette er type historie jeg godt kunne tenkt å sett som film! Håper noen gjør det – og gjør det bra.

Dette blir første post fra mobil på det nye webhotellet. Håper jeg blir fornøyd med tjenesten.

Flip UltraHD vs. iPhone 3G

Flott! Endelig kom Flip-en min i posten, etter en evighet med venting. Jeg bestilte fra Pixmania.com, som hadde et mye bedre tilbud enn Det Digitale Mørkerom, hvor jeg hadde tenkt å kjøpe den først. De klarte selvsagt å sende det til fakturaadressen og ikke leveringsadressen, hvilket gjorde at jeg måtte vente hele 2 dager ekstra på å få det!

Jeg ville ha et videokamera som var lett å ta med seg, og en Flip er bare litt over dobbelt så tykk som en iPhone og passer rett i bukselomma. Perfekt. Men; er den noe tess? Jeg har gjort den ultimate testen og kjørt den opp mot en iPhone 3G.

Og en 3G kan jo ikke spille video i utganspunktet, så det bør virkelig være en fordel at Flip-en vinner denne tevlingen. Da foretar jeg testen der jeg vanligvis har litt tid; nemlig i ferjekøen.

Førsteinntrykket av kameraet er et billig et. Fronten ser ut som noe billig plastikk fra Clas Ohlson, men føles litt bedre. Heldig dersom en tyv skulle kommer over den, det virker lite fristende å stjele. Oppløsningen angis å være 1280 x 720p, hvilket gir en slags HD, men ikke full. Oppstart er utrolig kjapp, og kameraet er klart til opptak på underkant av 3 sekunder etter man har trykket på på-knappen.

Kontrollene er så enkelt som en stor rød knapp for av/på. Digital zoom kan benyttes av knappene over og under. Dette kan selv bestemor klare uten særlig opplæring. Minus er stabilisator, men dette har heller ikke iPhone.

iPhonen, derimot, er hakket verre å ta video med. Krever først og fremst en jailbreak og installasjon av Cycorder. Litt knotete, men virker flott om man først vet hvordan. Så, i følgende video har jeg holdt kameraene ved siden av hverandre, og testet kvaliteten.

Så, hvor ellers tester man dette enn mens man venter på ferja? Ikke lett å svare på det, nei, for dette er jo en ypperlig plass for tidsfordriv! Her er video fra FlipHD Ultra:

Kontra video fra iPhone:

Det jeg merker meg er at iPhonen har bedre vidvinkel enn Flip-en. Ikke spesielt merkelig om man ser linsa på Flip-en. Den er godt gravd inn i apparatet og har en slags innebygd solskjerm for å forhindre linseskjær fra sterke lyskilder.

Så må jeg snakke litt med meg selv, mens jeg ser at ferja kjører fra meg uten at noen av bilene foran meg har rørt på seg. Det viste seg at det ikke var pause likevel, men at de hadde fylt ferja og holdt igjen resten av bilkøen. Flip først:

Og iPhone:

Deretter tok jeg en test hvor jeg plasserte kameraet helt fremst ved frontruta og bare kjørte. Litt spoling må til når man tar opp i hele 15 minutt.

Det er flott framerate, må jeg si. Bare for å gjøre testen komplett, så måtte jeg filme litt når lysforholdene var veldig dårlige, blant annet i en tunnel:

Jeg tester en ny måte å få tida til å gå fort på; nemlig lydbøker fra audible.com. Her hører jeg på Choice of the Cat skrevet av E. E. Knight.

Jeg måtte selvfølgelig også teste om det ble noe bildetap når det ble mørkt. Jeg må si jeg er fornøyd med resultatet.

Konklusjon!

Teknologi Flip UltraHD iPhone 3G
Bildestabilisator Nei Nei
Bilder pr. sekund 30 1 til 15
Oppløsning 1280×720 384×288
Twitter Nei Ja
Youtube-deling Nei Ja
Oppstartstid til opptak < 3 sekund ~7 sek *
Codec-kompatibilitet H.264 JPG-samling
TV-ut HDMI Nei **

* Såfremt telefonen allerede er skrudd på og ingen andre programmer kjører. Og det er bare cirka.
** Ikke uten egen ipod-komponent-kabel.

Det er helt uten tvil at Flip UltraHD har den beste videokvaliteten. Utrolig kjapp å starte opp og lett å bruke. Men den er ikke uten sine feil.

Dødelig distraksjon – å glemme en baby i bilen

Hva slags person glemmer en baby i bilen sin?

De rike, viser det seg. Og de fattige og middelklassen. Foreldre i alle aldre og etnisiteter gjør det. Mødre såvel som fedre. Det skjer med de kronisk mentalt fraværende og de fanatisk organiserte, med de som har høyere utdanning til de som så vidt kan skrive. I de siste 10 årene har det skjedd med en tannlege. En postskrankearbeider. En sosialarbeider. En politimann. En regnskapsfører. En soldat. En advokatassistent. En elektriker. En prest. En rabbinerstudent. En sykepleier. En konstrukjsonssarbeider. En rektorassistent. Det har skjedd med en psykisk rådgiver, en skoleprofessor og pizzakokk. Det har skjedd med en pedeatriker. Det har skjedd med en rakettforsker.

– The Washington Post

Denne posten er dedikert til en dypt rørende artikkel hos The Washington Post om en mann som glemte babyen sin i baksetet av bilen, med det resultat at babyen døde av hypotermi (vannmangel).

Jeg anbefaler deg å lese artikkelen. Den er velformulert og – etter min mening – meget rørende. Hvor rystet mannen var over å ha gjort en slik forferdelig handling helt uten å mene det.

Miles Harrison omfavner bamsen til hans avdøde sønn. Bildet av Rebecca Drobis.
Miles Harrison omfavner bamsen til hans avdøde sønn. Bildet av Rebecca Drobis.

Man tenker gjerne at dette aldri vil skje med seg selv. Men som du kan lese innledningsvis i denne posten så kan det skje med alle – selv den beste, hvem nå enn det er.

Problemet oppstod som et resultat av airbag i bilene. Babyer kunne ikke lenger sitte foran på passasjersiden grunnet faren med airbag. I dag blir man anbefalt å plassere babyer i baksetet; med andre ord ute av synsfeltet.

Faktisk så finnes det en løsning på dette problemet. Ifølge Bruce Schneier begynte noen å arbeide med løsningen i år 2000. En innretning med vektsensor og nøkkelalarmer basert på romfartsteknologi. Det var lett å bruke, relativt billig – og det virket.

Hvorfor er det ikke i markedet i dag? Det skjer da ikke med meg. Saken innledningsvis omhandler denne familiefaren og rettssaken rundt dette. Burde han bli ansett som en kriminell, eller omhandler det om et mer fundamentalt problem med oss mennesker generelt?

Med løsninger tilgjengelig og personer som lar vær å ta i bruk slike løsninger så kan man se på det som omsorgssvikt, hvilket er kriminelt.

Miles Harrison ble ikke dømt for denne hendelsen, men han måtte leve med smerten og skyldfølelsen. Han overveide selvmord i flere måneder etter hendelsen.

Kilder:

Takk til @martingruner og @civix som gjorde meg oppmerksom på saken.

http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/02/27/AR2009022701549.html?sid=ST2009030602446
http://www.schneier.com/blog/archives/2009/03/leaving_infants.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=559705
http://www.dagbladet.no/2009/06/26/nyheter/innenriks/barn/6906507/