Lips: Number One Hits

Karaoke har vært ganske populært, spesielt i den senere tid. Sony fant gullgruven da de lanserte Singstar for Playstation 2. Selvsagt vil ikke konkurrerende konsollskaper Microsoft med sin Xbox 360 la dette gå i det stille. De kom for ikke lenge siden ut med konkurrenten Lips, og det spillet banket Singstar på mange områder – blant annet ved å ha trådløse mikrofoner!

iNiS – utviklerne av Lips – er tilbake, med Lips: Number One Hits. Her får man som forventet nye sanger, med hele 40 nye, samt 5 ekstra sanger fra en valgfri pakke man kan laste ned fra Xbox Live (hvis man bruker tilbudet før 30. juni 2011). Her er en liste over de 40 nye sangene på platen:

California Love (2Pac)
Don’t Matter (Akon)
Barbie Girl (Aqua)
The Tide Is High (Get The Feeling) (Atomic Kitten)
Loser (Beck)
Don’t Phunk With My Heart (Black Eyed Peas)
Heart Of Glass (Blondie)
Love Generation (Bob Sinclair)
Don’t Worry, Be Happy (Bobby McFerrin)
Bubbly (Colbie Caillat)
Viva La Vida (Coldplay)
Karma Chameleon (Culture Club)
(I Just) Died In Your Arms (Cutting Crew)
Hey Baby (DJ Ötzi)
More Than Words (Extreme)
Big Girls Don’t Cry (Fergie)
She Drives Me Crazy (Fine Young Cannibals)
Broken Strings (James Morrison)
I’m Yours (Jason Mraz)
Heartless (Kanye West)
Just Dance (Lady Gaga)
The Fear (Lily Allen)
Around The Way Girl (LL Cool J)
Touch My Body (Mariah Carey)
I Heard It Through The Grapevine (Marvin Gaye)
U Can’t Touch This (MC Hammer)
How You Remind Me (Nickelback)
Always On My Mind (Pet Shop Boys)
Hey There Delilah (Plain White T’s)
Disturbia (Rihanna)
Millennium (Robbie Williams)
The Look (Roxette)
Oh, Pretty Woman (Roy Orbison)
I Don’t Feel Like Dancin’ (Scissor Sisters)
Push The Button (Sugababes)
Everybody Wants To Rule The World (Tears for Fears)
I Get Around (The Beach Boys)
Lovefool (The Cardigans)
Apologize (Timbaland)
Ready, Set, Go! (Tokio Hotel)

Du kan i tillegg velge blant disse tre pakkene

Lips - Number One Hits - PakkevalgMen vent; det er mer!

Fortsett å lese «Lips: Number One Hits»

Twitter-bilder til bloggen

Nå havner bildene mine i bloggen min i stedet for tredjepartssted
Nå havner bildene mine i bloggen min i stedet for tredjepartssted

Det er en evig kamp å finne en plass til bildene jeg legger ut på twitter. Noen får med en kopi av tvitreteksten, andre er bare mer populære. Tilsammen har de et felles problem: de er på et tredjeparts nettsted.

Jeg prøvde til og med å lage min egen bildemottaker som la ut bildet til flickr og lenket til det med min egen lenkeforkorter. Selv om jeg liker flickr veldig godt, ville jeg ikke blande hobbybildene mine med tvitrebildene. Så jeg endte opp med å lage en ny konto på Flickr. Men da var jeg jo egentlig like langt.

Så fant jeg ut om Twitter2Press. Det er et wordpress-innstikk som tar imot bilde fra f.eks Tweetie 2, og legger bildet til i et galleri på bloggen min. Kjempelett å sette opp, og jeg får det som jeg vil, ja til og med min egen lenkeforkorter.

Det er rett og slett vinn-vinn. Jeg har fremdeles Flickr-saken min om du vil ha tilgang. Sjekk her for instrukser 🙂

Den siste fantasien

Jeg mimrer tilbake til tiden da jeg reiste sammen med vennene mine fra by til by. Vi hadde forskjellige mål, men holdt oss samlet likevel. Noen ganger måtte vi reise over til et annet kontinent. Og det var ikke uten farer.

Det var en tid da svart magi gikk sammen med hvit magi. Krigere som forsvarte magikerne og de andre mindre sterke. Jeg kunne svart og hvit magi – både lege sår og gi skade. Final Fantasy XI var navnet. Vana’diel var stedet.

Vi kjempet sammen om forskjellige oppdrag. Vi lekte og hadde det gøy. Og vi ble stadig sterkere. Det var en koselig tid, med hendelser man husker godt og vennskap man vanskelig skal glemme.

Yumikuchi var min forlovede, Soli min forlover. Lenge ble det gjort forsøk på å få til dette giftermålet, men det var en fryktelig vanskelig prosess. Men kjærligheten holdt seg i denne verden over lang, lang tid. (Hun var lykkelig gift IRL)


Lurer på om hun husker meg.

Jeg savner denne tiden. Jeg kunne disponere tiden slik jeg ville, og vennene mine kunne også det. Det var det nye store fenomenet på nett. Online rollespill. Dette var før WoW, og et av de med fantastisk grafikk. Spillet var utrolig vanskelig og krevde sinnsyk mye tid. Men alt var verdt det. Samspillet gjorde det til det det var, samtidig som at det var en flott verden å ferdes i.

I senere tid har jeg prøvd å plukke opp der jeg slapp. Dessverre har det vært for tungt.

Dette spillet ble den siste fantasien for meg. Jeg kommer helt sikkert til å prøve det nye som kommer, men om jeg vil fortsette med det… ja, det vil tiden vise.


Linkshellet mitt samlet for en av de siste gangene.

Spotify på mobilen

Du har sikkert hørt det. Maset. Ønsket om å få tilgang til Spotify. Man kan lett få tilgang om man betaler seg inn, men folk vil ha gratis! Og når dem først har fått det, så klager dem over reklamen. Hvordan tilfredsstille disse?

Så da fant de på den geniale ideen om å lage en applikasjon til mobiltelefon, i første omgang til iPhone og Android. Jeg har endelig punget ut for premium-utgaven til Spotify – for dette må du ha for å bruke det på mobilen.

Programmet er lett å bruke. Det første jeg ser når jeg starter programmet er enten den siste sangen jeg spilte, eller en oversikt over spillelistene mine jeg har laget på pc-versjonen. Sammen med oversikten er muligheten for å laste ned spillelistene så jeg kan høre på dem der jeg ikke har nettverkstilgang. Dette krever imidlertid at du har wlan-tilkobling mot nettet.

Nedlastingen tar lang tid. Fryktelig lang. Men så er det mange sanger – opptil 3 333 låter som kan lastes ned. Og i mellomtida kan jeg jo høre på andre sanger. Kvaliteten er meget god, og ingen reklameavbrudd!

Søking er som på pc-utgaven. Du skriver inn det du vil og trykker søk, så får du resultater i løpet av et par sekund. Her kan du velge blant spor, album og artist.


Spotify har et stort problem, men det er ikke deres feil. Apple tillater ikke at program kjøres i bakgrunnen. Det betyr at man må ha programmet aktivt hele tida om man vil høre på. Nei, du kan ikke sjekke Mail eller surfe, det er slem multitasking!

Om du vil bruke Spotify på iPhone, sørg for at du har den jailbreaket og har installert Backgrounder. Da kan du gjøre det man ellers kunne ha forventet. Jeg skriver i WordPress mens Spotify spiller musikk i bakgrunnen – akkurat slik jeg vil ha det.

Hvis du trenger insentiv for å kjøpe premium-Spotify så trenger du ikke lete lenger. Å ha med seg et bibliotek på hundre tusener av sanger tilgjengelig i lomma uten å betale ekstra for sangene du hører på, det er bare helt topp. Og helt lovlig!

Halo: ODST – et liv uten Master Chief

Jeg husker det godt. For 2 år siden, da Halo 3 lå i postkassen min, var jeg i ekstase. Bungie hadde gått ut med at dette var det siste spillet i hva som skulle være en triologi. De lovte å gjøre det stort. Og de leverte.

Det var liten tvil. Microsoft kunne ikke slutte med denne gullgruven av en serie. Vi fikk Halo Wars, hvor vi fikk sett ting fra et mer overordnet perspektiv. Og vi ble introdusert til ODST – Orbital Drop Shock Troopers, soldater som blir sendt via kapsler fra romskip i bane rundt planeten. ODST er tøffere enn vanlige soldater, men ikke fullt så tøffe som en Spartan.

New Hero

Og det er nå du kommer inn. Du er en rookie (fersking) i en ODST-gruppe. Master Chief og hele stjerneflåten har fulgt etter et fiendeskip gjennom en portal over byen New Mombasa. Men din tropp ble sluppet ned før det stakk avgårde, og ting går langt fra den opprinnelige planen.

Skadet og forlatt våkner du i et mørk, ødelagt byområde. De eneste lydene du hører, er fra terminaler rundt omkring i byen, og noen Covenant-tropper. Det er flere timer siden du ble sluppet ned, og du har bommet fullstendig på målet.

Allerede her merker man forskjell fra de tidligere Halo-spillene. Du er sårbar. Du har ikke skjold. Du er strandet i en stor, åpen by. Troppen din er spredt ut over alle kanter. Men helt hjelpesløs er du ikke.

Du har nemlig et interaktivt kart over hele byen og i tillegg all nyttig informasjon du kommer over. Du har også et visir som skiller venn fra fiende ved hjelp av et grønt eller rødt omriss, hvilket er meget nyttig. For Master Chief er ikke dette nødvendig, med ham kunne du leke Rambo. Nå må du være forsiktig.

Hvis du blir skadet, mister du stamina (utholdenhet), deretter helse. Hvis du mister helse, får du den ikke tilbake med mindre du finner førstehjelpsutstyr – og det kan være fryktelig langt mellom disse. Og det er dette jeg liker med spillet. Man føler seg mer menneskelig. Og man trenger heller ikke slåss hele veien, det går nemlig an å snike seg forbi enkelte områder.

Jeg valgte Heroic vanskelighetsgrad med en gang, og det er virkelig en utfordring. Ammunisjonen går fort tom, og fiendene er slemme til å gjemme seg. Og når man møter på en Covenant Hunter, er det bare en ting å gjøre: løpe! Og jeg liker det.

Når du først kommer deg videre, vil du komme over ledetråder fra de andre medlemmene i troppen din. Ved hjelp av flashbacks, trer du inn i rollen til den du fant ledetråden til, og må bevise deg ovenfor en rekke tøffe utfordringer. Disse er langt fra ferskinger, så du kan forvente heseblesende action fra start til slutt, med noen flotte sekvenser. Gjennom disse tilbakeblikkene får du sakte, men sikkert, løst opp i mysteriet om hva som har skjedd i denne byen mens du var bevisstløs.

Når det gjelder historien, er dette virkelig godt utført. Karakterene er godt spilt av skuespillerne, og dialogene er kjappe, gode og full av energi. Veldig mye blir fortalt gjennom øynene til den du spiller som, og på den måten får man virkelig sett hvilket kaos det er. Jeg fikk hele tiden lyst til å spille bare litt til, slik at jeg fikk neste bit av historien. Og litt til. Slik skal det være.

Enspillerkampanjen er virkelig god. Men som en bonus så er det en ekstra DVD i boksen. Flerspiller. Ikke nok med det, men her får du alt som er gitt ut til Halo 3. Alle kartene, ja til og med Forge. Én nyhet er den nye flerspillermodusen: Firefight. Her kjemper du sammen med tre andre spillere mot stadige bølger av AI-kontrollerte Covenants og økende vanskelighetsgrad.

Det er liten tvil: jeg kan meget godt anbefale denne tittelen, og ventingen har slettes ikke vært forgjeves.

Når du vet du handler for mye

Da jeg var student var det litt andre tider for meg. Hvor jeg i dag må tenke over kronene jeg bruker og fordeling av fritid, kunne jeg da bruke til akkurat hva jeg ville der og da.

Det gikk en god del tid i Final Fantasy XI og World of Warcraft, og det var godt. Pengene gikk til sedvanlig studentmat, men Grandiosa var en sjeldenhet hos meg. Så var det film, da. Film på DVD i Norge var svindyrt. 2-300 kr pr film. I Canada var det litt annerledes. Der fikk jeg filmer og serier for hundrelappen. Helt nye filmer som gjerne ikke hadde rukket å komme på kino til Norge engang.

Jeg bestilte mange om gangen siden frakta var en vesentlig del av totalbeløpet hvis ikke. Og de brukte DHL, så her var det sporing av pakke og levering på døra. Litt luksus må man ha.

Hver måned gjorde jeg dette, gjerne flere ganger, avhengig av hvor fort jeg fikk sett innholdet. Av og til kom de til skolen med pakke til meg og leverte den i resepsjonen. Da kunne jeg ta den med på veien hjem.

En annen gang gikk jeg langs veien. Jeg visste jeg hadde en pakke på vei, men hadde ikke fulgt med hvor den var. Så ser jeg DHL-bilen komme kjørende. Den kjører til siden og budet hilser på meg med fornavn. Og der var pakken min.

Når jeg blir gjenkjent på gata og de kan levere pakka til meg uansett hvor jeg er – da er det et tegn på at man handler for mye. Men det var litt kult 🙂

Og dette skrev jeg mens jeg ventet på at Windows update reboot skulle bli ferdig…

Trassighet blandt folk

Folk er rare. Vanligvis vil jo folk gjøre sitt beste når de vet de kan hjelpe. Viljen er der som oftest – men handlingskraften mangler. Det vet jeg mye om.

I dag, i bussen på veien hjem skjedde det noe litt rart. Det er en buss hvor bakerste del er noen trinn opp høyere en foran. Og det var stappfullt. Det vil si, stappfullt helt fram til trinnene. Folk fikk ikke plass til å komme inn.

Kan dere trekke lenger bak?! roper ei dame foran. Alle snur seg. Jeg henger helt fast mellom de foran og bak meg. Ingen rører seg. Over trinnene er det ikke én som står i midtgangen. Vi foran må bare le. Hun ropte høyt, tydelig og vennlig.

Ved neste stopp tar vi affære. Bare presser på som om vi skal ut. Men så gikk vi heller bak. Der var det til og med ledige seter! Her var det total mangel på samarbeidsvillige mennesker. Jeg er vant med at folk trekker seg bak; gjør det som er rett.

Det verste er nok at det kanskje bare var én som stod i veien, men ikke ville flytte seg. Sjåføren kunne gjort noe – folk respekterer myndigheter – men han gjorde ei.

Jeg kunne nok trengt et Donald-blad. Kanskje det kunne virket.

Photoshop for iPhone

Det er ikke helt Photoshop – det hadde vært umulig. Men det er Photoshop.com sin løsning som nå er ute til iPhone. Dessverre kun for amerikansk iTunes-konto, men i det minste gratis.

Det som er så flott med det, er at det er skikkelig responsivt. Man kan beskjære og rotere, endre eksponering og legge til effekter. Det finnes andre program som gjør det samme, men de koster gjerne penger.

Jeg har flere program jeg bruker. CoolFX, Color Splash, Crop for Free og BestCamera. Alle har sine styrker og svakheter. Nå kan jeg droppe BestCamera og Crop for Free, Photoshop.com gjør dette mye bedre.

Originalbildet:

Rotasjon og beskjæring i ett:

Endre med et fingersveip:

Legge til diverse effekter. Eks. Pop:

Og ikke minst angre og angre-angre 😛

Anbefales!

En begivenhetsrik aften

Fredag. Helg, men også lønningspils med jobben. Først trengte jeg litt mat etter jobb, så jeg stakk på Kulturkafeen på Sølvberget og prøvde en salat med altfor mye kryddersaus.

Mens jeg nyter maten dukker det opp ei dame med radiosenderutstyr. Jaja, tenker jeg, de må vel ha mat de og. Men så kommer denne karen på besøk like etterpå:

Jeg husket ikke navnet, så Google viste meg veien. godt den skjønte søket mitt: Komiker krøllete hår Stavanger. Første treff ga meg svaret: Per Inge Torkelsen. Han fikk kake og godt selskap. Jeg hadde meg selv.

Men så skjedde det noe annet rart. På utsiden samlet en gjeng seg rundt en liten gutt (10-12 år?). Han lå på bakken. De hjalp ham opp, og alt så bra ut. Så sjanglet han videre og falt på nytt. Folk samlet seg for å hjelpe. En tyttebærpolitimann var i nærheten og de søkte selvsagt ham om hjelp. men gutten ville ikke. Han strittet imot og gikk sin vei.

Så kom noen bærende med ham tilbake like etterpå. Tyttebærpolitimann tok affære og holdt gutten fast. Det var tydelig at gutten var påvirket av et eller annet. Flere ringte etter assistanse. Gutten strittet imot, men ble holdt fast.

Det hele var meget spesielt. Men det var nok av hjelpsomme folk. Jeg observerte alt gjennom vinduet. Håper han får god hjelp. Tenk om det var skuespill? Det hele var så surrealistisk og merkelig. Måten han la seg ned på bakken. Var det et spill? Hvem vet. Han hadde mørk hud, litt spansk-ish utseende, krøllete hår.

Jeg kunne dra videre på puben med god samvittighet. Det var nå 4 personer som passet på guttungen. Og jeg hadde en fin kveld med jobben.

Fototips: Å ta bilde i skumring uten stativ

Mr. Birger kom med et spørsmål om fototips. Ikke vet jeg om det var sarkastisk eller humoristisk, men det var ikke så dumt.

Når der er mørkt/skumring, kan det oppstå flotte motiver på selv de kjipeste stedene. Og du har ikke med deg stativ eller speilrefleksen! Skal man bare gi opp før man prøver? Selvsagt ikke.

Jeg ser for meg to scenarier. Det ene er bildet av selve lyset som såvidt er synlig. Hvis man ikke trenger å se noe av forgrunnen så trenger man heller ikke all verdens lukkertid. Eller stativ. Disse to bildene tok jeg uten stativ

Sinister magpie

Trees

Men, du vil kanskje ta bilde av forgrunnen? Da har du en liten utfordring. Her er noen punkter du kan bruke for å få det til:

  • Bruk blitz (vanligvis bare effektiv for opptil 5 meter).
  • Still opp ISOen. Det blir mer støy, men det blir skarpere enn ved lav ISO.
  • Hold kameraet stødig. Bruk en stolpe/tre/biltak eller lignende som midlertidig stativ.
  • Lyssensoren kan bli lurt av lys bakgrunn. Pek kameraet litt ned, og lås det(vanligvis ved å holde avtrekkeren halvveis ned), og pek på motivet igjen og trykk helt ned.

Jeg håper dette har vært til hjelp. Stativ er uansett en god idé når det er lite lys tilgjengelig. Nøkkelen er å holde kameraet (og motivet) helt stille.