Merkelige greier

Merkelig greie dette her, men ifgøle en udnerrøksles ved cmarbigde
uinevrisett sipller det ignen rlloe i hvliken røfgekkele boktsvanee
er. Det estnee som er vkitig er at fstøre og stise boksatv er på
rktiig setd, retsen kan vræe hltuer til bluter og du kan ftotsart
Lsee uetn prblomeer. Dtete er frodi den mnesnekliege hrjene ikke
lseer hevr boksatv for seg slev,men odret i sin hleeht.
Mrekleig ikke snat ?

Jepp, jeg vet den er gammel, men jeg fant den først igjen da ei venninne ved navn Sandra nevnte den i fordifarten, så da måtte jeg ha den så jeg kunne finne frem til den igjen 🙂

Omtale: District 9 (Film)

This whole’s thing’s under your shack? For 20 years, you’ve had this fookin’ thing hidden out here? This is, this is very illegal, I mean, this is… this is a find.

– Wikus

Navnet Peter Jackson er et navn vi alle kjenner til. Om ikke, så vet du i hvertfall om Ringenes Herre-filmene han har regissert. Navnet hans har stor makt i filmens verden. Og i år presenterer han District 9.

Presenterer, ja. Noen andre har regien. Men å få Jacksons navn på plakaten er intet liten bragd. Forventningene blir skyhøye, og media skriver om alt de kommer over av denne filmen.

Traileren fremstår som en dokumentar, og dette representerer filmen i høy grad. Romvesner har landet på jorden, men de mangler drivstoff og midler for å dra bort igjen – og ikke minst ta vare på seg selv.

De har landet i Afrika, hvor de sidestilles med flyktninger. De får faktisk sitt eget distrikt, kalt nr 9. Her er de isolert fra utenomverdenen, og de får ikke lov til å dra ut av dette området. De er underpriviligerte, og deres liv betyr lite.

Mennesker har opprettet en organisasjon som skal håndtere dette området, under ledelse av Wikus. Han er en hyggelig person som ikke helt forstår problemet de besøkende har når han kommer med en lovendring om å flytte dem til et annet distrikt. Han ser positivt på alt, og han verdsetter faktisk livene deres.

Det tar en god stund før filmen går over fra å være dokumentar til film. Men når det skjer, sitter man i spenning på hvordan det kommer til å gå. Man sitter gjerne og tror det ene, men så skjer gjerne det andre. Og når man senere tror man har skjønt det, er det ikke helt slik likevel. Ganske fantastisk, spesielt når det gir mening.

Helten vår er ingen helt i det hele tatt, bare en som står ovenfor en svært uvanlig hendelse og en organisasjon han trodde han kjente, men som nå går imot ham med alt de har. Hans eneste tilflukt: distrikt nr. 9.

Herfra og ut er det storslått action og flotte kampscener. Noe er ganske så forutsigbart, men det er fremstilt på en særegen måte som gjør at det føles nytt. Men det beste med det hele, er at det settes fokus på flyktningerleirer.

Vi ser undertrykkelse. Språkforvirringer. Frykt. Nedlatende holdninger. Hat. Hunger. Alt som faktisk er hverdagen for mange selv i dag. Det representere i form av utenomjordiske som bare vil hjem, men må være under menneskers domene.

[terningkast:16]

At de besøkende har et arsenal som kan destruere mennesker lett som å blunke, ser ikke ut til å affektere de besøkendes handlinger. De lar seg faktisk undertrykke og gjør kun motstand når de møtes med vold. Og vold er noe mennesker kjenner godt til.

Som en actionfilm er dette å anbefale. Men den har også et kraftig budskap til oss iblant alt som skjer, typsik god gammel science fiction. Og det liker vi. Når den i tillegg kunne vært presentert som en god tv-dokumentar om denne hendelsen, er det ingen tvil: dette er en bra film. Ikke rart Peter Jackson tør å sette navnet sitt på den.

Fordeler og akterspeil #ordtvist

Hele den siste uka har gått med på én ting, og det er innflytting til det nye huset vårt. Men i kulissene lå det en debatt om språk. Hvorvidt ordet ulempe eller bakdel er det riktige antonymet til fordel.

Debatten foregikk på Twitter (selvsagt) under firkantemnet #ordtvist. Det var stor uenighet. Jeg er fast bestemt på at  bakdel  kun brukes om en fysisk bakside av noe og slettes ikke hører inne som antonymet.

I håp om å få litt klarhet i det hele, sendte jeg forespørsel til Språkrådet om deres syn på saken. Jeg fikk følgende svar:

Professor Finn-Erik Vinje mener at det er i orden å bruke ordet ‘bakdel’ i betydningen ‘ulempe’. Bakdelen (eller ulempen) ved det som Vinje går inn for, er at det i «Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner’ står følgende:

Bakdel = bakerste del av noe; del av kroppen som omgir endetarmsåpningen; ende; bak.

Som synonymer til ‘bakdel’ fører «Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner» opp følgende: akterdel, akterspeil, bakpart, finale, gump, messingen, podeks, ratata, rumpe, ræv, sess, sete, stjert, stump, stuss, svans. Alle disse 16 ordene  kan brukes i betydningen ‘rumpe’. Bare ‘akterdel’, ‘akterspeil’ og ‘bakpart’ kan brukes som nøytrale betegnelser på den bakre delen av en gjenstand. ‘Podeks’ er nå en spøkefull betegnelse på baken, men opprinnelig er det et latinsk ord podex, som betyr det samme, og som er blitt utbredt gjennom legelatinen. ‘Gump’ er det først og fremst fugler som har.  

Ulempen (eller bakdelen) ved det som står i «Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner», er at ‘bakdel’ i ‘Bokmålsordboka’ står definert som: 1 bakre, bakerste del av noe 2 bakende 3 ulempe, det motsatte av fordel.

Ordbøkene er altså uenige om dette ordet.

Vennlig hilsen
Svein

En fantastisk samling med synonymer for rumpe! Språkrådet hadde dessverre ingen konkret svar på dette, men hvilken flott respons!

Det later til at ordbøkene strides om dette. Da blir det ikke lett å komme med svar, spesielt ikke om ordbøkene styrer språket vårt.

Men nå er vel norsk bare en dialekt sv dansk – eller noe.

Ps. Hele innlegget ble gjort på en iPhone, så det er stort forbehold om feil eller mangler. Takk og lov for klipp/lim!

Dag-bla-dets RS-S

Er det én ting som ergrer meg, så er det særskriving, også kjent som orddeling. Hvorfor? Fordi setninger med feil orddeling forandrer mening, og ødelegger leseflyten min.

Dagbladet.no har – som alle andre – en nyhetstilfører (RSS). Her kommer nyhetene fortløpende etter hvert som forrfatterne av artiklene trykker på publisér-knappen. Og da får man gjerne overskrifter som dette:

En kjapp skriveleif kan kan godta av og til. Denne var ikke altfor grov heldigvis.
En kjapp skriveleif kan kan godta av og til. Denne var ikke altfor grov heldigvis.
Går det an å dele Afghanistan slik? Nor-ge?
Går det an å dele Afghanistan slik? Nor-ge?

For all del, jeg skjønner at overskriften skal se bra ut på forsiden, og at orddeling må forekomme. De bruker faktisk bindestrek, hvilket er korrekt når et ikke-delbart-med-mellomrom-ord skal brytes på linjeskift. Men de bruker den ukritisk.

Her var det tydeligvis bare plass til ett ord pr. linje.
Her var det tydeligvis bare plass til ett ord pr. linje.
Eksplo er da et anerkjent norsk ord, sammen med ordet sjon.
"Eksplo" er da et anerkjent norsk ord, sammen med ordet "sjon".

Det som irriterer ytterligere, er at de korrigerer overskriften senere til ikke å inneholde unødvendige bindestreker, og dette blir publisert som en ny artikkel i RSS-strømmen deres. Dobbelt opp, altså. Av og til endrer de overskriftens tekst fullstendig, og den er ikke å kjenne igjen fra tidligere overskrifter.

Et brev fra meg

Kjære Aril,

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette, men du er en nisse. Jeg ble selv klar over det da jeg kastet opp i sokkeskuffen din i skapet ditt da jeg så deg legge an på den katolske presten. Jeg er ganske sikker på at du er feig nok til å forstå hvor fæl du er. Jeg gir tå-ringen tilbake til deg, men jeg beholder møydommen min som et minne. Du skal være klar over at jeg alltid vil huske de oppmuntrende samtalene og at jeg skal hjemsøke deg når jeg reinkarneres som en eskimo.

Lykke til med kjønnsoperasjonen,

André

Tå-ring
Creative Commons av Amancay Maahs

Jeg kom over denne på Mette sin blog (som dessverre er for lukket nettverk) og oversatte den til norsk. Her er malen du kan bruke for ditt eget brev, og hvilke ord du må bruke i tallene. Lykke til, og gjerne del med meg når det er gjort 🙂

Kjære (noen du nylig har snakket med),
Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette, men (1). Jeg ble selv klar over det (2)(3) da jeg så deg (4)(5). Jeg er ganske sikker på at du er (6) nok til å forstå (7). Jeg gir (8) tilbake til deg, men jeg beholder (9) som et minne. Du skal være klar over at jeg (10) og at (11).

(12),
(Ditt navn)

1) Hvilken farge har du på skjorten?
Blå – Jeg er forelsket i katten din
Rød – Vårt kjærlighetsforhold er over
Hvit – Jeg melder meg inn i et kloster
Sort – Vår romanse er over
Grønn – Sokkene våre går ikke sammen
Grå – Du er en nisse
Gul – Jeg selger kroppen min for godteri
Rosa – Dine nesebor er fornærmende
Brun – Mafiaen er ute etter deg
Ingen skjorte – Du er slem
Annet – Jeg misliker dine øyenbryn

2) I hvilken måned er du født?
Januar – Den gangen du pelte deg i nesen
Februrar – Da jeg siterte Forest Gump
Mars – Da dvergen din bet meg
April – Da jeg skled i peanøttsmør
Mai – Da jeg kastet opp i sokkeskuffen din
Juni – Da du la meg i håndjern
Juli – Da du riste meg på rompa
August – Da jeg så den lilla apekatten
September – I fjor, da du tisset i buksa
Oktober – Da vi tok et nakenbad i badekaret
November – Da hunden din humpet foten min
Desember – Da jeg endelig byttet undertøy

3) Hvilken av disse matrettene foretrekker du?
Taco – I leiligheten din
Kylling – I bilen din
Pasta – Utenfor kontoret ditt
Hamburger – Utenfor bussen
Salat – Mens du spiste makaroni og ost
Lasagne – I skapet ditt
Kebab – Med Jens Stoltenberg
Fisk – I en klovnedrakt
Smørbrød – På Elton John-konserten
Pizza – På mentalsykehuset
Pølse – Under et gatelys
Annet – Med Erna Solberg og Kjell Inge Røkke

4) Hvilken farge er det på sokkene dine?
Gul – Ignorere
Rød – Legge pisket krem på
Sort – Legge an på
Blå – Slå til
Lilla – Helle sirup på
Hvit – Gravere initialene dine i
Grå – Dra klærne av
Brun – Ta en bit av
Orange – Kastrere
Rosa – Dra buksene av fra
Uten sokker – Satt på
Annet – Kjøre over

5) Hvilken farge er det på undertøyet ditt?
Sort – Kjæresten min
Hvit – Faren min
Grå – Den katolske presten
Brun – Vålerengas Tommy Lund
Lilla – Min porsjon tørket kjøtt
Rød – Kneskålene mine
Blå – Saltbøtten min med kjøtt
Gul – Mitt urettmessige barn i Ghana
Orange – Min Blink 182-cd
Rosa – Din Barbie-samling
Annet – Elefanten i hjørnet

6) Hvilken av disse TV-seriene foretrekker du?
One Tree Hill – Senil
Heroes – Frostskadet
Lost – Høy
Simpsons – Feig
Nyhetene – Oppskrammet
Idol – Masochist
Family Guy – Åpen
Top Model – Middelklasse
Annet – Skamfull

7) Hvordan er humøret ditt akkurat nå?
Glad – Hvor fæl du er
Trist – Hvor kjedelig du er
Kjedelig – At lukten din får meg til å spy
Sinna – At jeg bare blir tent av søppelmenn
Deprimert  – At vi er i slekt
Spent – At jeg kan komme til å tisse i buksene mine
Nervøs – At midtøsten planlegger hevn mot deg
Engstelig – At bilen din suger
Apatisk – At du trenger en kjønnsoperasjon
Vimsete – At jeg er allergisk mot øreflippene dine
Kosete – At julenissen ikke finnes
Skamfull – At det ikke finnes en kur mot din dumhet
Annet – At du er en dårlig sjåfør

8) Hvilken farge har soveromsveggene dine?
Hvit – Tå-ringen
Gul – Kjærlighetsbrevene dine til meg
Rød – Bildene fra Vegas
Sort – Kjælesteinen din
Blå – Sofaputene dine
Grønn – Bilen din
Orange – Gebisset ditt
Brun – Nesehårstrimmeren din
Grå – Vårt matchende Snoopy-undertøy
Lilla – Ditt gamle ‘New Kids on the Block’-pledd
Rosa – Neglesamlingen din
Annet – Hannah Montana-undertøyet ditt

9) Hvilken bokstav er først i fornavet ditt?
A/B – Møydommen min
C/D – Bildet ditt med barten på
E/F – Naboen din sin hund
G/H – Oljetanken fra bilen din
I/J – Ditt venstre øre
K/L – Resultatet fra blodprøven
M/N – Glassøyet ditt
O/P – Min sunne fornuft
Q/R – Din mor
S/T – Sommerfuglsamlingen din
U/V – Rullebladet ditt
W/X – Selvmordsbrevet ditt
Y/Z – Kredittkortene dine
Æ/Ø – Alle kaffefiltrene dine
Å – Verdigheten min

10) Hvilken bokstav er sist i etternavnet ditt?
A/B – Elsker din deilige, deilige rumpe
C/D – Alltid vil huske de oppmuntrende samtalene
E/F – Aldri vil glemme den natten
G/H – Ikke kommer til å fortelle myndighetene at du stjal den hvalen
I/J – Hånte deg bak din rygg hele tiden
K/L – Hater matlagingen din
M/N – Fortalte om snikskytingen din under skriftingen min i dag
O/P – Fortalte psykiateren min om sårene
Q/R – Alltid har hatt lyst til å brekke benene dine
S/T – Blir kvalm av å tenke på føttene dine
U/V – Vil prøve å glemme at du knuste hjertet mitt
W/X – Har ikke dusjet på en måned
Y/Z – Har det mye bedre uten deg
Æ/Ø – Brukte deg bare for å komme til bilen din
Å – Angrer fælt på at jeg ikke ga deg gift

11) Hvilken av disse foretrekker du å drikke?
Vin – Vårt vennskap er ruinert
Smoothie – Jeg skal begynne et liv som en sitron
Brus – Jeg skal hjemsøke deg når jeg reinkarneres som en eskimo
Melk – Leiligheten brenner
Vann – Jeg klør meg på rumpe når du leser dette
Cider – Jeg har meget stor interesse for mus
Juice – Du ødela mine forsøkt for en ny verdenskrig
Mineralvann – Du burde få det flaue utslettet ditt undersøkt
Kakao – Din agurk-fetish bare er rar
Whiskey – Jeg elsker Oprah Winfrey
Øl – Takk for all kokainen
Annet – Du burde slutte å pelle nese

12) Hvilket av disse landene kunne du tenkt deg en ferie til?
Thailand – Varme, prikkete følelser
Australia – Lykke til med kjønnsoperasjonen
Frankrike – For alltid glad i deg
Spania – Med triste tårer
Kina – Du gjør meg syk
Tyskland – Vennligst ikke skad meg
Japan – Gå og melk en ku
Hellas – Din svorne fiende
USA – Hilsener til frosken din Lennart
Egypt – Kyss ræva mi
England – Håper du drukner

Raffinerte posisjoner

I dag fremstilles vi som noe mer enn det vi er.
I dag fremstilles vi som noe mer enn det vi er. (CC av Michael Brenton)

En dag ble jeg ringt opp av en telefonselger som sa at han jobbet som kommunikatør. Det var i hvert fall det han kalte seg selv. Selv kalte jeg ham helt andre ting.

Jon Niklas Rønning, Aftenposten

Vi er virkelig selvhøytidelige. Vi er universets navle. Uten oss blir det ingen soloppgang i morgen. Vi er årsaken til selve livet på jorden. Menneske? Så kjedelig tittel. La oss finne på noe annet!

I dag er det vanskelig å kalle en spade for – ja – en spade. Universalt graveverktøy? Jordoppløfter? Men hva med personen som skal benytte seg av dette verktøyet? Han kan umulig bare kalles for graver eller spademann. Hva med universaloperatør?

Jeg husker en tid i barndommen da vi hadde noe som het for vaktmester på skolen vår. Han var personen som gikk rundt og byttet lyspærer, holdt skolegården ryddig og reparerte stort sett det meste som gikk i stykker. I dag har ikke den skolen en slik person lenger. I dag har de en som er teknisk driftsansvarlig. Han bytter lyspærer, holder skolegården ryddig og reparerer stort sett det meste som går i stykker.

Min stilling er så glamorifisert som programmerer. Hva skjedde med tittel som systemarkitekt, eller problemløser eller andre oppløftende titler? Kanskje jeg er i feil jobb. Teknisk ansatt? Det kan jo fort misforstår, når en teknisk leder er ekvivalent med vaktmester, hva nå enn det var igjen.

Hva heter menneskeheten i fremtiden, mon tro.
Hva heter menneskeheten i fremtiden, mon tro. (CC av Ethan Lofton)

Denne problemløserarkitekten begynte å få nok da seksjonsleder – hvis navn er ganske beskrivende – ble gjort om til coach i en tidligere arbeidsplass. Coach?! Dette er da ikke noe basketballag!

Hilsen en frustrert galakseevolusjonerende biped.

Siste liten-oversettelser

Jeg hørte på et radioprogram for noen år tilbake, hvor det ble gitt gode eksempler på dårlige oversettelser i tekstingen til filmer og serier.

Det var omtrent etter Star Wars: Episode II ( eller var det III?) kom på kino, hvor nordmenn kunne glede seg over frasen Først da vil du bli usynlig i stedet for Først da vil du bli uovervinnelig. Slike feil burde ikke oppstå. Klart, invincible og invisible ligner jo på hverandre, men sammenhengen er ignorert.

Før Danmarksturen på lørdag satt Mette og jeg og så filmen Den som frykter ulven. For å unngå å vekke naborommet, ble volumet senket. Den norske teksten var mangelfull, og ble kun brukt for å tekste når dansken snakket – det var ikke nok. Da ble det engelsk tekst. Norsk til engelsk er det ikke ofte jeg bruker.

Erkki er en av personene i filmen, og han har rømt fra psykiatrisk avdeling. Han blir omtalt som gærningen blant folk og politi. Gærning er gjerne ofte oversatt til nut-case på engelsk, men ikke på denne måten. Og nei; det var ikke det som ble sagt på norsk.

Nut-case hadde vært så mye bedre.
Nut-case hadde vært så mye bedre.

Og når man først er i gang med å oversette til engelsk, og har oversatt mange andre serier, da er det klart at man blander litt terminologi.

We’ll have to wait for the CSI before we can proceed.

Grunnet møkkete windows media player som ikke kunne spole i filmen, fant jeg ikke igjen scenen. Men; det nærmeste jeg fant korrekt oversettelse for kriminalteknikerne var Forensic science.

Oversettelser er ikke bare-bare, men mennesker er ikke alene om å gjøre feil, og da har jeg et annet eksempel fra det samme radioprogrammet.

Noen serier og filmer går gjerne via oversettelse i Sverige, og så datamagisk oversatt til norsk etterpå. I ett tilfelle var det helbom. Det var en actionscene hvor helten kom i grevens tid. På engelsk er selvsagt dette Good timing.  På svensk er dette oversatt til Bra tajmat, hvilket på norsk naturligvis er Bra thai-mat.

Retksrivin e’kke så fali

Sar kast isk inn legg
Sar kast isk inn legg

Slurv ikke med språket! Evnen til å uttrykke seg i ord er av aller største betydning. Nest etter å kysse finnes det ikke noe mer spennende form for kontakt.

Ernest Hemmingway

Det er ingen tvil om det; vårt skriftspråk holder på å dø ut. Vi kjenner jo alle kampen mot/for bokmål/nynorsk fra skoledagene, og hva som var best, men vi overså kanskje det viktigste: skriftspråket i seg selv.

Daglig leser jeg nyheter på nettet, og flere ganger til dagen finner jeg feil i språket. Det finnes mange dedikerte mennesker der ute hvis eneste oppgave går ut på å påpeke disse feilene, enten det er enkle tastefeil eller grammatikkfeil. En blogg jeg følger med på er Ordlysten, som tar opp enkelte artikler fra media og analyserer dem – heldigvis saklig.

Eksempel på diskuterbart bruk av språk: Lå drept i dagevis før han ble funnet, fra en VG-artikkel. Å drepe sikter til en handling, og idet personen er død, er handlingen over. Denne personne ble tydeligvis drept i flere dager. Hvordan det gikk til kan man bare fantasere om. @ingeborgv fra Ordlysten er enig med meg at det burde stått Lå død i stedet.

Før du nevner Myphrys lov, vil jeg ikke påstå at jeg skriver 100% korrekt, men jeg streber i det minste etter å lære av mine feil, og forsøker å skrive så riktig som mulig. Skriftspråket interesserer meg, selv om jeg ikke har ringeste anelse om grammatikkregler.

Jeg merker meg feil som særskriving (orddeling),  for/får-feil,  kommafeil,  og selvsagt og/å-feil. Styggest er kanskje kommafeil. Jeg får komme med et klassisk eksempel på dette:

  • Vent ikke skyt nå.
  • Vent, ikke skyt nå.
  • Vent ikke, skyt nå.

I den øverste setningen må man bare gjette seg til hva som var intensjonen til forfatter. Den andre sier at vedkommende må vente med å skyte, mens den tredje sier at vedkommende må skyte med en gang.  I utgangspunktet er setningene like, men et lite komma endrer meningen totalt.

Jeg lurer på om jeg skal anskaffe meg boken som Martin Bekkelund nevner i bloggen sin. Ut fra det han sier så kan jeg nok anbefale den til de som ønsker å skrive riktig.

Dessverre har jeg ingen konklusjon, for jeg ser at språket forsvinner. Kanskje jeg må begynne å skrive sms-språk eller dialekt selv? Det hender rett og slett jeg sliter med å lese budskapet når det forekommer feil i listen jeg nevner over. Men prøv å les det som står i bildet over. Klarer du det uten problemer? Jeg har mine tvil.

Drager og ufoer

En dragekake!
En dragekake!

Hvis folket ikke har brød, kan det jo spise kaker.

Marie Antoinette

Et av de kanske mer velkjente sitat fra historien. Men sjekk den kaken, det er jo helt utrolig! Ikke nok med at den er virkelig flott laget, men det er en drage fra Dungeons and Dragons, og den holder en d20 under den ene poten. Jeg lurer på om dragen godkjenner mine filmomtaleterningkast? Bare en måte å finne ut av det på – spise den opp.

Men så har vi Dagbladet med nok en ufo-historie. Historien i seg selv er ikke så veldig interessant for meg – mange får jo tross alt et litt forvridd minne om man opplever noe traumatisk. Jeg har opplevd at jeg har blandet drøm med virkelighet under en presset situasjon, og kom med fakta om noe som aldri har skjedd.

Hvorfor nevner jeg denne historien om jeg finner den uinteressant? Vel, artikkelen i seg selv bruker ordet «UFO». Det ble jo tidligere forsøkt å finne ut av om dette var korrekt skrivemåte, og hvorfor i all verden det heter en ufo, og ikke et ufo. Det fikk jeg svar på fra norsk språkråd. Men Dagbladet fortsetter å skrive UFO i stedet for U.F.O. eller ufo. Er det for å skape større overskrift?

Relaterte artikler:

Ikke et UFO, men en ufo

Slike forkortinger som blir uttalt som et vanlig ord og uten at vi staver dem, får hankjønnsmorfologi.

– Daniel Ims, Språkrådet

Da lærte jeg noe nytt i dag også. I forbindelse med artikkelen i går, så sendte jeg en epost til Språkrådet for å bekrefte/avkrefte korrekt skrivemåte av En UFO. Svaret forbauset meg litt, men etter bare noen sekunder så ser jeg mønsteret bak det. Korrekt skrivemåte er altså En ufo – med andre ord så er det et hankjønnsord, og ikke med store bokstaver.

Et annet eksempel på dette er ordet radar; eller R.A.D.A.R. som det egentlig er. Radio Detection And Ranging. Så egentlig går vi rundt og sier et akronym hver gang vi nevner order, oftest kanskje i sammenheng med radarkontroller langs veien.

Så har vi et morsomt eksempel på et ord vi ofte bruker – gjerne litt feil. Nemlig Laser. Det er ikke sjeldent jeg hører noen si laserlys. Hva er galt med det, tenker du kanskje? Vel, laser står for Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation. Ordet Light betyr lys, så da blir det omtrentlig som å si lyslys. Det samme kan sies om EMP-puls; elektromagnetisk puls-puls.

Men! Jeg lærte noe nytt i dag. Håper du også gjorde det.