Mimrer om WoW

Når jeg nå har begynt å gi WoW en ny sjanse, så strømmer jo minnene på. Hvorfor likte jeg spillet til å begynne med, og hvorfor er det gøy å holde på med?

Svaret er ganske enkelt: fellesskap. Å snakke med folk som har like interesser og kunne dele gleden ved å slå en av utfordringene som spillet gir oss. Det gjør spillet morsomt.

Det viktige var å kunne prate med de andre, så mikrofon er et must. Og etter hvert så lagde jeg noen videoer ut fra spillopptak.

Den første videoen er fra trollmannengnomen min, idet vi skulle beseire en ond skjelettherre.

Så var det Takras – selve hovedkarakteren min. Det var med ham de beste opplevelsene var med. I laugene Kebab Vendors, Nice Guyz og pvc gjorde jeg stadige forbedringer og bidro masse til fellesskapet. Vidoen viser pvc’s aller første forsøk i hulen ved navn Blackwing Lair.

pvc var et laug med en spesiell type humor. En humor som passet meg veldig godt. Her er min lille guide til hvordan man kan drepe Broodlord, en av bossene i Blackwing Lair.

Når det var gjort, gjaldt det å få tak i nye medlemmer til lauget. Og da lager man selvsagt promoteringsvideoer. Siden Youtube ikke liker at man låner ting fra kommersielle serier, så fikk jeg ikke lov å ha videoen min der. Så… last ned.

[flv:media/movies/peanutbutterjellytime.mov 480 380]

Lurer på om jeg får den følelsen tilbake. Den gode, unike følelsen som gjør at jeg vil lage flere slike montasjer for lauget mitt igjen. Det var jo moro.

Tiden vil vise. Nå har jeg spilt i litt over en uke, og tiden strekker ikke til som den gjorde før. Men Ventrilo er installert og et veldig bra headset er anskaffet. Det er en god start 🙂

4×4 om meg

Nok en gang har jeg vært og lånt et meme av Mirakel. Fire punkter på fire temaer – om meg!

Fire ting jeg har gjort i dag:
  1. Jeg har stått opp.
  2. Jeg har spist frokost.
  3. Jeg har laget ikoner for iPhone.
  4. Jeg har tatt med meg bilen til jobb for første gang.
Fire ting på min to-do-liste:
  1. Male over og gjøre gutterommet klar til vårt nye familiemedlem.
  2. Selge bilene.
  3. Lage flere ikoner til iPhone.
  4. Kjøpe ny familiebil.

Fire “guilty pleasures” of mine:

  1. Jeg klarer ikke å se en ikke-tom godteriskål uten å gjøre noe med det.
  2. Bruke mye tid på iPhonen min.
  3. Sløve foran slavekassa.
  4. Sove lenge om morgenen når jeg har fri.
Fire rare og tilfeldige fakta om meg:
  1. Jeg reiste til Oslo og vant en Xbox med 7 spill til for mange herrens år siden.
  2. Jeg er fryktelig glad i tegneserier.
  3. Jeg har mer fremmedfrykt enn jeg tør innrømme.
  4. Jeg mener det finnes dårlig vær. Men så har jeg ikke særlig med klær.

Lips: Number One Hits

Karaoke har vært ganske populært, spesielt i den senere tid. Sony fant gullgruven da de lanserte Singstar for Playstation 2. Selvsagt vil ikke konkurrerende konsollskaper Microsoft med sin Xbox 360 la dette gå i det stille. De kom for ikke lenge siden ut med konkurrenten Lips, og det spillet banket Singstar på mange områder – blant annet ved å ha trådløse mikrofoner!

iNiS – utviklerne av Lips – er tilbake, med Lips: Number One Hits. Her får man som forventet nye sanger, med hele 40 nye, samt 5 ekstra sanger fra en valgfri pakke man kan laste ned fra Xbox Live (hvis man bruker tilbudet før 30. juni 2011). Her er en liste over de 40 nye sangene på platen:

California Love (2Pac)
Don’t Matter (Akon)
Barbie Girl (Aqua)
The Tide Is High (Get The Feeling) (Atomic Kitten)
Loser (Beck)
Don’t Phunk With My Heart (Black Eyed Peas)
Heart Of Glass (Blondie)
Love Generation (Bob Sinclair)
Don’t Worry, Be Happy (Bobby McFerrin)
Bubbly (Colbie Caillat)
Viva La Vida (Coldplay)
Karma Chameleon (Culture Club)
(I Just) Died In Your Arms (Cutting Crew)
Hey Baby (DJ Ötzi)
More Than Words (Extreme)
Big Girls Don’t Cry (Fergie)
She Drives Me Crazy (Fine Young Cannibals)
Broken Strings (James Morrison)
I’m Yours (Jason Mraz)
Heartless (Kanye West)
Just Dance (Lady Gaga)
The Fear (Lily Allen)
Around The Way Girl (LL Cool J)
Touch My Body (Mariah Carey)
I Heard It Through The Grapevine (Marvin Gaye)
U Can’t Touch This (MC Hammer)
How You Remind Me (Nickelback)
Always On My Mind (Pet Shop Boys)
Hey There Delilah (Plain White T’s)
Disturbia (Rihanna)
Millennium (Robbie Williams)
The Look (Roxette)
Oh, Pretty Woman (Roy Orbison)
I Don’t Feel Like Dancin’ (Scissor Sisters)
Push The Button (Sugababes)
Everybody Wants To Rule The World (Tears for Fears)
I Get Around (The Beach Boys)
Lovefool (The Cardigans)
Apologize (Timbaland)
Ready, Set, Go! (Tokio Hotel)

Du kan i tillegg velge blant disse tre pakkene

Lips - Number One Hits - PakkevalgMen vent; det er mer!

Fortsett å lese «Lips: Number One Hits»

En fakkel i mørket

Jeg snakker selvsagt om et spill, i en sjanger som har stått tom så altfor lenge; hack and slash. Forrige nevneverdige spill i denne sjangeren til PC var Diablo II. Det ble sluppet i år 2000. Hele 9 år siden! Riktignok kom Dungeon Hunter til iPhone for en måned siden, men det er jo lavskala i forhold.

Ukjente og lille Runic Games kom i går ut med Torchlight. Og det er så nær en Diablo-klone man kan få det. Ja, jeg kaller det klone, men faktisk så kunne det blitt kalt for en remake. Spillet er så fantastisk likt Diablo at jeg ikke engang trenger å skrive så veldig mye om dette om du har prøvd Blizzard-klassikerne.

Men ok, en liten liste med forskjeller er det jo faktisk. Torchlight

  • er veldig lett. Anbefaler ikke å spille på Normal, dette er for lett.
  • har mye penere grafikk. Skal ikke så mye til.
  • koster bare 115 kr om du kjøper rett fra utvikler.
  • gjør det mulig å selge utstyr uten å besøke byen selv.
  • har prikk like lyder og musikk som Diablo.
  • har bare tre klasser: stereotypisk hunter, sorcerer og warrior.
  • er moro.

Alle karakterene har et kjæledyr, og du kan velge om det skal være hund eller katt. Dette dyret kan bære ekstra utstyr, og du kan sende det til byen for å selge det du ikke trenger automatisk. Det tar 50 sekund, men du slipper mye frustrasjon. Og det er ikke mye hjelp i dyret ellers.

Jeg tok opp litt video fra spillet, men av en eller annen grunn så fikk jeg ikke med meg lyden da jeg satt den sammen. Erstattet med Youtubes egen musikk.

Kjøp eller spill demo: Torchlight.

Windows 7 – Programmer

Microsoft er godt kjent for å levere Windows med ferdige programmer som skal gjøre alt. Du har sikkert hørt om nettleserkrigen, hvor blant annet Mozilla, Opera og Apple krever at Microsoft gjør det lettere for oss å velge noe annet enn Internet Explorer.

Paint har fått en overhaling
Paint har fått en overhaling

Programmet Paint som har vært et enkelt og primitivt program har nå fått en overhaling. Du får nå muligheter til å endre på malerkosten, legge til avanserte former og  litt annet dill som du ser på skjermbildet over. Men det er som før; ganske vanskelig å bruke. Gjør du en ting, så er det gjort. Så selv om du har flere funksjoner, er det like elendig som det alltid har vært – til glede for noen.

De har derimot valgt å ikke legge ved programmer som hører hjemme Windows Live-gruppen. E-post, blogging og MSN er alle fraværende, men du kan installere disse ved å følge en lenke fra startmenyen. Det er kanskje like greit, da kan du få det aller nyeste neste gang du installerer Windows, og konkurrenter slipper å klage på at Microsoft kaster dette på forbrukerne til fordel for deres produkter.

Småprogrammer er fremdeles med
Småprogrammer er fremdeles med

I Vista kunne man legge til småprogrammer i en meny på høyre side. Disse var ganske ubrukelige, da det tok opp veldig mye skjermplass, og dersom man valgte å skjule disse, var det i tillegg tungvint å finne frem til dem i etterkant.

De har valgt å beholde widgets, men gjort litt med som på Mac. Du er ikke lenger låst til menyen på høyre side, nå kan du ha dem hvor du føler for. Jeg ser fortsatt ikke helt nytten i disse enda, men det er alltids noe å finne. Det er i hvertfall bedre at de ikke lenger er låst.

Og spill har egen meny. Du har de vanlige, som Kabal, Spider, Hjerter, Freecell og Minesveiper, samt et par nye. Spill du installerer havner også i denne menyen automatisk, og enkelte spill blir oppdatert med bilde fra spill-esken. Ikke så nyttig, men pent. Og pent betyr gjerne litt til tider.

Konklusjon

Har du Windows Vista med Service Pack så trenger du kanskje ikke oppgradere med det første. Det er mye som er likt. Et par argumenter for å oppgradere er at mange kommer til å lage støtte for sine ting til Windows 7, for dette ser tilsynelatende til å bli et populært operativsystem som mange forbrukere kommer til å anskaffe seg.

Sitter du med Windows XP eller eldre, så sett igang og oppgrader! Bare sørg for at maskinen du har oppfyller systemkravene.  Jeg har installert Windows 7 på en laptop fra 2004. Den har 512MB minne og 1.6 Ghz prosessor. Ikke akkurat den kjappeste eller mest moderne, og ytelsen er tilnærmet lik slik denvar i Windows XP.

På min stasjonære har jeg 64-bit. Obs! Skal du bruke 64-bit så bør du ha minst 4GB med minne. Å ha mindre enn dette vil være helt nytteløst, og du mister mye av ytelsen bare der.

Jeg er fornøyd! Det blir nok du også 😉

« Oppsett og utseende

Den siste fantasien

Jeg mimrer tilbake til tiden da jeg reiste sammen med vennene mine fra by til by. Vi hadde forskjellige mål, men holdt oss samlet likevel. Noen ganger måtte vi reise over til et annet kontinent. Og det var ikke uten farer.

Det var en tid da svart magi gikk sammen med hvit magi. Krigere som forsvarte magikerne og de andre mindre sterke. Jeg kunne svart og hvit magi – både lege sår og gi skade. Final Fantasy XI var navnet. Vana’diel var stedet.

Vi kjempet sammen om forskjellige oppdrag. Vi lekte og hadde det gøy. Og vi ble stadig sterkere. Det var en koselig tid, med hendelser man husker godt og vennskap man vanskelig skal glemme.

Yumikuchi var min forlovede, Soli min forlover. Lenge ble det gjort forsøk på å få til dette giftermålet, men det var en fryktelig vanskelig prosess. Men kjærligheten holdt seg i denne verden over lang, lang tid. (Hun var lykkelig gift IRL)


Lurer på om hun husker meg.

Jeg savner denne tiden. Jeg kunne disponere tiden slik jeg ville, og vennene mine kunne også det. Det var det nye store fenomenet på nett. Online rollespill. Dette var før WoW, og et av de med fantastisk grafikk. Spillet var utrolig vanskelig og krevde sinnsyk mye tid. Men alt var verdt det. Samspillet gjorde det til det det var, samtidig som at det var en flott verden å ferdes i.

I senere tid har jeg prøvd å plukke opp der jeg slapp. Dessverre har det vært for tungt.

Dette spillet ble den siste fantasien for meg. Jeg kommer helt sikkert til å prøve det nye som kommer, men om jeg vil fortsette med det… ja, det vil tiden vise.


Linkshellet mitt samlet for en av de siste gangene.

Spotify på mobilen

Du har sikkert hørt det. Maset. Ønsket om å få tilgang til Spotify. Man kan lett få tilgang om man betaler seg inn, men folk vil ha gratis! Og når dem først har fått det, så klager dem over reklamen. Hvordan tilfredsstille disse?

Så da fant de på den geniale ideen om å lage en applikasjon til mobiltelefon, i første omgang til iPhone og Android. Jeg har endelig punget ut for premium-utgaven til Spotify – for dette må du ha for å bruke det på mobilen.

Programmet er lett å bruke. Det første jeg ser når jeg starter programmet er enten den siste sangen jeg spilte, eller en oversikt over spillelistene mine jeg har laget på pc-versjonen. Sammen med oversikten er muligheten for å laste ned spillelistene så jeg kan høre på dem der jeg ikke har nettverkstilgang. Dette krever imidlertid at du har wlan-tilkobling mot nettet.

Nedlastingen tar lang tid. Fryktelig lang. Men så er det mange sanger – opptil 3 333 låter som kan lastes ned. Og i mellomtida kan jeg jo høre på andre sanger. Kvaliteten er meget god, og ingen reklameavbrudd!

Søking er som på pc-utgaven. Du skriver inn det du vil og trykker søk, så får du resultater i løpet av et par sekund. Her kan du velge blant spor, album og artist.


Spotify har et stort problem, men det er ikke deres feil. Apple tillater ikke at program kjøres i bakgrunnen. Det betyr at man må ha programmet aktivt hele tida om man vil høre på. Nei, du kan ikke sjekke Mail eller surfe, det er slem multitasking!

Om du vil bruke Spotify på iPhone, sørg for at du har den jailbreaket og har installert Backgrounder. Da kan du gjøre det man ellers kunne ha forventet. Jeg skriver i WordPress mens Spotify spiller musikk i bakgrunnen – akkurat slik jeg vil ha det.

Hvis du trenger insentiv for å kjøpe premium-Spotify så trenger du ikke lete lenger. Å ha med seg et bibliotek på hundre tusener av sanger tilgjengelig i lomma uten å betale ekstra for sangene du hører på, det er bare helt topp. Og helt lovlig!

Halo: ODST – et liv uten Master Chief

Jeg husker det godt. For 2 år siden, da Halo 3 lå i postkassen min, var jeg i ekstase. Bungie hadde gått ut med at dette var det siste spillet i hva som skulle være en triologi. De lovte å gjøre det stort. Og de leverte.

Det var liten tvil. Microsoft kunne ikke slutte med denne gullgruven av en serie. Vi fikk Halo Wars, hvor vi fikk sett ting fra et mer overordnet perspektiv. Og vi ble introdusert til ODST – Orbital Drop Shock Troopers, soldater som blir sendt via kapsler fra romskip i bane rundt planeten. ODST er tøffere enn vanlige soldater, men ikke fullt så tøffe som en Spartan.

New Hero

Og det er nå du kommer inn. Du er en rookie (fersking) i en ODST-gruppe. Master Chief og hele stjerneflåten har fulgt etter et fiendeskip gjennom en portal over byen New Mombasa. Men din tropp ble sluppet ned før det stakk avgårde, og ting går langt fra den opprinnelige planen.

Skadet og forlatt våkner du i et mørk, ødelagt byområde. De eneste lydene du hører, er fra terminaler rundt omkring i byen, og noen Covenant-tropper. Det er flere timer siden du ble sluppet ned, og du har bommet fullstendig på målet.

Allerede her merker man forskjell fra de tidligere Halo-spillene. Du er sårbar. Du har ikke skjold. Du er strandet i en stor, åpen by. Troppen din er spredt ut over alle kanter. Men helt hjelpesløs er du ikke.

Du har nemlig et interaktivt kart over hele byen og i tillegg all nyttig informasjon du kommer over. Du har også et visir som skiller venn fra fiende ved hjelp av et grønt eller rødt omriss, hvilket er meget nyttig. For Master Chief er ikke dette nødvendig, med ham kunne du leke Rambo. Nå må du være forsiktig.

Hvis du blir skadet, mister du stamina (utholdenhet), deretter helse. Hvis du mister helse, får du den ikke tilbake med mindre du finner førstehjelpsutstyr – og det kan være fryktelig langt mellom disse. Og det er dette jeg liker med spillet. Man føler seg mer menneskelig. Og man trenger heller ikke slåss hele veien, det går nemlig an å snike seg forbi enkelte områder.

Jeg valgte Heroic vanskelighetsgrad med en gang, og det er virkelig en utfordring. Ammunisjonen går fort tom, og fiendene er slemme til å gjemme seg. Og når man møter på en Covenant Hunter, er det bare en ting å gjøre: løpe! Og jeg liker det.

Når du først kommer deg videre, vil du komme over ledetråder fra de andre medlemmene i troppen din. Ved hjelp av flashbacks, trer du inn i rollen til den du fant ledetråden til, og må bevise deg ovenfor en rekke tøffe utfordringer. Disse er langt fra ferskinger, så du kan forvente heseblesende action fra start til slutt, med noen flotte sekvenser. Gjennom disse tilbakeblikkene får du sakte, men sikkert, løst opp i mysteriet om hva som har skjedd i denne byen mens du var bevisstløs.

Når det gjelder historien, er dette virkelig godt utført. Karakterene er godt spilt av skuespillerne, og dialogene er kjappe, gode og full av energi. Veldig mye blir fortalt gjennom øynene til den du spiller som, og på den måten får man virkelig sett hvilket kaos det er. Jeg fikk hele tiden lyst til å spille bare litt til, slik at jeg fikk neste bit av historien. Og litt til. Slik skal det være.

Enspillerkampanjen er virkelig god. Men som en bonus så er det en ekstra DVD i boksen. Flerspiller. Ikke nok med det, men her får du alt som er gitt ut til Halo 3. Alle kartene, ja til og med Forge. Én nyhet er den nye flerspillermodusen: Firefight. Her kjemper du sammen med tre andre spillere mot stadige bølger av AI-kontrollerte Covenants og økende vanskelighetsgrad.

Det er liten tvil: jeg kan meget godt anbefale denne tittelen, og ventingen har slettes ikke vært forgjeves.

En begivenhetsrik aften

Fredag. Helg, men også lønningspils med jobben. Først trengte jeg litt mat etter jobb, så jeg stakk på Kulturkafeen på Sølvberget og prøvde en salat med altfor mye kryddersaus.

Mens jeg nyter maten dukker det opp ei dame med radiosenderutstyr. Jaja, tenker jeg, de må vel ha mat de og. Men så kommer denne karen på besøk like etterpå:

Jeg husket ikke navnet, så Google viste meg veien. godt den skjønte søket mitt: Komiker krøllete hår Stavanger. Første treff ga meg svaret: Per Inge Torkelsen. Han fikk kake og godt selskap. Jeg hadde meg selv.

Men så skjedde det noe annet rart. På utsiden samlet en gjeng seg rundt en liten gutt (10-12 år?). Han lå på bakken. De hjalp ham opp, og alt så bra ut. Så sjanglet han videre og falt på nytt. Folk samlet seg for å hjelpe. En tyttebærpolitimann var i nærheten og de søkte selvsagt ham om hjelp. men gutten ville ikke. Han strittet imot og gikk sin vei.

Så kom noen bærende med ham tilbake like etterpå. Tyttebærpolitimann tok affære og holdt gutten fast. Det var tydelig at gutten var påvirket av et eller annet. Flere ringte etter assistanse. Gutten strittet imot, men ble holdt fast.

Det hele var meget spesielt. Men det var nok av hjelpsomme folk. Jeg observerte alt gjennom vinduet. Håper han får god hjelp. Tenk om det var skuespill? Det hele var så surrealistisk og merkelig. Måten han la seg ned på bakken. Var det et spill? Hvem vet. Han hadde mørk hud, litt spansk-ish utseende, krøllete hår.

Jeg kunne dra videre på puben med god samvittighet. Det var nå 4 personer som passet på guttungen. Og jeg hadde en fin kveld med jobben.

Diablo-klone til iPhone

Det er mange år siden Diablo II kom ut, og selv om det er mange som har prøvd å etterligne, er det ytterst få som klarer det med suksess.

På iPhone har vi blant annet iVampire og Minigore. De har flotte kontroller, men begge har samme svakhet: ingen progresjon av noe som helst slag. Så kom Dungeon Hunter!

Dette har de samme flotte kontrollerne, men tilføyer så mye mer; mulighet for å gå opp i nivå, flere fargerike miljø, forskjellige fiender og historie. Og det er utført på en veldig god måte.

Grafikken er rett og slett vakker. Dette er et enkelt iPhone-spill, og vi ser hvilket potensiale denne plattformen har. Det er meget spillbart, og man trenger ikke slite ut fingeren med masse trykking da det holder å aktivere angrep en gang per fiende.

Det tar litt tid å laste spillet og hver bane. Jeg har bare prøvd dette med iPhone 3G, så jeg tror det vil gå vesentlig fortere på en 3GS.

Av trolig tekniske grunner så ble spillet trukket fra AppStore veldig kort tid etter spillet kom ut. Jeg var tidlig ute, og jeg har fått prøvd de 2-3 første områdene. Jeg har bare en ting å si: ANBEFALES!