Deilige brodder

Benbrudd og smerte kommer tilbake år etter år. Hr. Vinter har kommet, og med seg har han snø, regn og is. Enda skumlere er det når hans undersåtter bestemmer seg for å slå seg sammen. Snøen blir til klumpete slaps som så stivner til is. Så kommer det litt vann på toppen slik at det blir glattere enn såpe. Hr. Vinter trenger mer kontroll over sine underdanige.

Men det er så godt det finnes løsninger. Å kjøpe pigger til å ha under skoene hjelper litt, men ikke nok. Å gå på glatt is i bakker med en tung barnevogn er skummelt, og med pigger ender det bare med litt ekstra friksjon. Likevel sklir man ned isen, bare å høre piggen grave seg gjennom den samtidig som man klamrer seg for livet til den kjære i vogna. Ikke godt nok med pigger.

Skikkelig godt fotfeste? Ja, takk!

De siste årene har det kommet en flott oppfinnelse. Noe som dekker hele skosålen og gir fantastisk godt grep på veien. Jeg har brukt det i noen år, og jeg kan ikke tenke meg noe tryggere. Det er en såle med metalltråd som er surret rundt og rundt, som så legges under skoene. Se bildet; forklaring blir for kleint. Man kjenner nesten ikke at man har noe under skoene.

Det er moro å se andre som kaver seg opp gjennom grøftekanten og balanserer så godt de kan, mens jeg bare tusler opp eller ned midt i bakken som om ingenting er galt.

Knall og fall i det fri

Sesongens første tur til alpintsenteret. Har gledet meg som en unge. Et år siden sist. Regner med å bli litt stiv og støl, men det er nettopp slik det skal være; minnesmerke etter en fin tur. Advarsel: Dette blir en bildetung post.

Det gikk visst ingen buss til Gautefall på søndag. Det sa jeg egentlig til turarrangør, men hun mente det gikk. Og gjett hva? Det gikk ikke! Godt vi har biler og humør. Synd at den ene bilen tok en times ikke-planlagt omvei 😛

Hvem var med? Min bror Thomas, Aril, Sandra, Ulrikke og Sondre, i tillegg til meg, selvsagt.

Jeg har visst begynt en tradisjon. Minst én gang skal jeg tryne, og finne spor av meg i form av lue og briller langt oppe i bakken. I år valgte jeg og å følge den.

En liten videoerkjennelse mens bror var på do.

Det snødde og var overskyet. Konturene var nærmest usynlige.  Skummelt. Ut over dagen bedret det seg, og da ble det poeng å ta med seg kamera. Det ble nok en del like bilder, men enkelte hopp innebærer morsomme ansiktsuttrykk.

Aril

Den eneste med tigerbukse – garantert. Veier knapt noen ting og står switch.

"Oh hai, I'm from the Tongue Commision"
"Oh hai, I'm from the Tongue Commision"
Den eneste brettkjøreren med nok fart i dette hoppet.
Den eneste brettkjøreren med nok fart i dette hoppet.
Aril ypper snøen til kamp.
Aril ypper snøen til kamp.

Sandra

Nettopp blitt 18, og bruker pengene på elegant og moderne snowboardutstyr.

Sandra prøver seg på en front grab.
Sandra prøver seg på en front grab.
Viktig å grinde litt der det ikke er snø.
Viktig å grinde litt der det ikke er snø.
Kan se ut som fall, men det er bare midt i en 180.
Kan se ut som fall, men det er bare midt i en 180.

Sondre

Den eneste med ski og sånn derre staver.

Viser oss hvordan snøen skal fyke.
Viser oss hvordan snøen skal fyke.
Se på meg, jeg kan stå på skituppene!
Se på meg, jeg kan stå på skituppene!
Sondre er også fra tungekommisjonen.
Sondre er også fra tungekommisjonen.

Ulrikke

Smart nok til å bruke staver til snowboard…? Fra smilekommisjonen.

Skistaver og snowboard. Det må bare gå galt.
Skistaver og snowboard. Det må bare gå galt.
Den eneste som smiler under hoppet. Smilekommisjon - garantert.
Den eneste som smiler under hoppet. Smilekommisjon - garantert.
I believe I can fly.
I believe I can fly.

Thomas

Født uten lunte. Ferskest av gjengen, med mye pågangsmot.

Han trodde dette var en imitasjonskonkurranse for Elvis.
Han trodde dette var en imitasjonskonkurranse for Elvis.
Hvis ikke dette er et personlig postkortbilde, så vet ikke jeg.
Hvis ikke dette er et personlig postkortbilde, så vet ikke jeg.
Her innser han at noe går galt.
Her innser han at noe går galt.

Til slutt, meg selv

Beskjeden mann som vil og vil, men ikke får til.

Oh hai snow, I'm from the internets.
Oh hai snow, I'm from the internets.
...I belive I can touch the sky.
...I belive I can touch the sky.
Jeg prøvde sikkert å si noe fornuftig her.
Jeg prøvde sikkert å si noe fornuftig her.

Takk for turen, folkens! Det har vært en gøy opplevelse, til tross for min aller siste tur. Gjør vondt å svelge og le, og har skallebank til tusen. Men blogge, det skal jeg!

Et Takras til besvær

Obs! Takras!
Obs! Takras!

Hvorfor leve livet lett når det er mye lettere å gjøre seg det besværlig.

– Fredrik Henrik Stabel

Jeg har slitt litt med serveren jeg har stående hjemme hos mine foreldre grunnet nettverksproblemer på selve boksen. Når jeg endelig klarte å få orden på det (og gjort morgenen greiere for folk ved tegneserieutsenderen min) så kom jeg over noen bilder jeg tok for et par år tilbake.  Og dette er faktisk årsaken til at jeg valgte bloggtittel som jeg gjorde. Disse bildene er fra den første bloggen min som jeg ikke var flink til å bruke.

Allerede på denne tiden var Takras en kallenavn jeg hadde brukt i lang tid, for det nærmer seg jo mangfoldige år siden min ungdomstid. Og en dag gikk jeg innom Grimstad sentrum, og ble møtt med et stort sjokk! Folk advarte mot meg til alle folk som ferdes. Jeg var tydeligvis ikke ønsket. Her er bildene jeg tok.