Dødelig distraksjon – å glemme en baby i bilen

Hva slags person glemmer en baby i bilen sin?

De rike, viser det seg. Og de fattige og middelklassen. Foreldre i alle aldre og etnisiteter gjør det. Mødre såvel som fedre. Det skjer med de kronisk mentalt fraværende og de fanatisk organiserte, med de som har høyere utdanning til de som så vidt kan skrive. I de siste 10 årene har det skjedd med en tannlege. En postskrankearbeider. En sosialarbeider. En politimann. En regnskapsfører. En soldat. En advokatassistent. En elektriker. En prest. En rabbinerstudent. En sykepleier. En konstrukjsonssarbeider. En rektorassistent. Det har skjedd med en psykisk rådgiver, en skoleprofessor og pizzakokk. Det har skjedd med en pedeatriker. Det har skjedd med en rakettforsker.

– The Washington Post

Denne posten er dedikert til en dypt rørende artikkel hos The Washington Post om en mann som glemte babyen sin i baksetet av bilen, med det resultat at babyen døde av hypotermi (vannmangel).

Jeg anbefaler deg å lese artikkelen. Den er velformulert og – etter min mening – meget rørende. Hvor rystet mannen var over å ha gjort en slik forferdelig handling helt uten å mene det.

Miles Harrison omfavner bamsen til hans avdøde sønn. Bildet av Rebecca Drobis.
Miles Harrison omfavner bamsen til hans avdøde sønn. Bildet av Rebecca Drobis.

Man tenker gjerne at dette aldri vil skje med seg selv. Men som du kan lese innledningsvis i denne posten så kan det skje med alle – selv den beste, hvem nå enn det er.

Problemet oppstod som et resultat av airbag i bilene. Babyer kunne ikke lenger sitte foran på passasjersiden grunnet faren med airbag. I dag blir man anbefalt å plassere babyer i baksetet; med andre ord ute av synsfeltet.

Faktisk så finnes det en løsning på dette problemet. Ifølge Bruce Schneier begynte noen å arbeide med løsningen i år 2000. En innretning med vektsensor og nøkkelalarmer basert på romfartsteknologi. Det var lett å bruke, relativt billig – og det virket.

Hvorfor er det ikke i markedet i dag? Det skjer da ikke med meg. Saken innledningsvis omhandler denne familiefaren og rettssaken rundt dette. Burde han bli ansett som en kriminell, eller omhandler det om et mer fundamentalt problem med oss mennesker generelt?

Med løsninger tilgjengelig og personer som lar vær å ta i bruk slike løsninger så kan man se på det som omsorgssvikt, hvilket er kriminelt.

Miles Harrison ble ikke dømt for denne hendelsen, men han måtte leve med smerten og skyldfølelsen. Han overveide selvmord i flere måneder etter hendelsen.

Kilder:

Takk til @martingruner og @civix som gjorde meg oppmerksom på saken.

http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/02/27/AR2009022701549.html?sid=ST2009030602446
http://www.schneier.com/blog/archives/2009/03/leaving_infants.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=559705
http://www.dagbladet.no/2009/06/26/nyheter/innenriks/barn/6906507/

Den frigjorte verden

Twittere for The Pirate Bay.
Twittere for The Pirate Bay.

Du har sikkert fått med deg at gründerne bak The Pirate Bay har blitt stilt for retten, og at de har hatt en sterk førsterunde.  Twittere har hatt mye å si om denne saken, og jeg kom over Martin Bekkelunds bloggpost hvor han oppfordrer til å støtte The Pirate Bay. Ikke piratvirksomhet; det er han – og jeg – ikke noen støttespiller for.

Så, for å understreke litt, her er litt snipp fra hans blogg:

Ved å bære denne lappen viser du at:

  • du er sterk motstander av, er hvordan musikk- og filmbransjen arrogant ignorerer et massivt ønske fra kundene om å få lov til å kjøpe digitalt innhold over nettet til mer levelige vilkår.
  • du er sterk motstander av den mistenkeliggjøring som musikk- og filmbransjen viser overfor deg som kunde.
  • du er sterk motstander av at musikk- og filmbransjen gjør det vanskelig å spille av lovlig anskaffet materiale.
  • du er sterk motstander av at overivrige advokater undergraver rettssikkerheten og demokratiet.
  • du ønsker å betale for deg når du skal kjøpe musikk og film.

I dag kjøper jeg film på DVD fordi jeg kun skal se filmene på TV-skjermen. Hvis jeg hadde ønske om å se den på f.eks. telefonen min mens jeg kjører buss/tog/whatever, må jeg rett og slett bryte kopieringsretningslinjene som distributøren har satt. Jeg får faktisk ikke lov til å nyte filmen på noe annet enn en DVD-spiller. Heldigvis finnes det gode verktøy som gjør dette ved en håndvending i dag, men heller ikke uten problemer. Hvem har vel ikke hørt om DVD-Jon?

Jeg kjøpte musikk gjennom iTunes da det var så kjapt og enkelt, men så kom jo problemene. Jeg ønsker å spille musikken på noe annet enn et Apple-produkt. Fy deg, André! Musikkbransjen graver altså sin egen grav. I dag bruker jeg Spotify og musikken jeg allerede har. Vurderer jeg å kjøpe musikk, så sjekker jeg om de samme sangene finnes på nettet før, så jeg vet at jeg kan spille musikken min på andre måter.

Apple har nylig lagt til en pluss-tjeneste som tillater deg å kjøpe musikken uten DRM. Dette er et steg i riktig retning!