Togturtidstrøyte

Tchucka tchucka tchucka tchucka tchucka choo choo! Da var 5 sekunder brukt. Bare 28 795 sekunder igjen. Skal vi se… Film? Ok! Filme litt underveis? Ok. Lage en kjedelig reisefilm utav filmingen? Ok!

Jepp, det er en lang tur. Laptopen fylt opp med filmer, og iPhone med spill og film, i tilfelle laptopen går tom for strøm. Jeg har allerede vært i Oslo, nå er det turen tilbake.

Filmer jeg har sett på turen:
– 13th Floor
– Black Death
– Entangled
– The Kings Speech
– Black Swan

Jeg innser at det hadde nok vært gøyere med en serie jeg liker, eksempelvis Battlestar Galactica som jeg nylig har begynt å se på. Filmer er bra, men det blir litt voldsomt med 5 filmer på to turer. Black Death var skuffende, Entangled var morsom og The Kings Speech var overraskende god. Anbefales om du vil ha en seriøs, historisk film som leker seg med fortellingen om Georg VIs stammeproblemer.

Underveis filmet jeg som nevnt, og her er resultatet. Som vanlig har jeg kun brukt software fra iPhonen for å lage videoen.

Jeg liker retningen mobilene tar for tiden – alle mulighetene man har rett i lommen.

Vært på besøk på Høybråten. Første lokaltog gikk 10:04, og jeg var hjemme på Jørpeland kl 21:02. Lang dag!

Lek spillutvikler!

Av og til kommer det ut noen skikkelige gullkorn. Da jeg så på skjermbildene til Game Dev Story så dette ut som et virkelig tørt og kjedelig spill. Men et par kjappe overblikk på enkelte nettsider, så ga jeg det en sjanse.

Som jeg trodde. Det var ikke spesielt gly. Jeg avsluttet rimelig kjapt. Etter et par timer så følte jeg plutselig et drag tilbake mot spillet. Så jeg prøvde igjen. En plutselig time senere, og jeg innså at jeg var hekta.

I begynnelsen er spillet ganske nådeløst. Du får ikke vite hva som funker best sammen. Du må lære deg veien selv. Og etter du har prøvd ditt aller beste på å få ut et bra spill, får det lunkne omtaler.

Likevel, det føles hele veien belønnende. Du får flere fans, flere spillsjangre blir tilgjengelige, og ja; spillene blir bedre etter hvert.

Det er ikke sjeldent jeg nesten glemmer å gå av ferja på vei til jobb mens jeg spiller dette. Trenger du noe til å drepe tida? Da er Game Dev Story for deg.

Game Dev Story Lite (iTunes), Game Dev Story (iTunes, 17kr)

Trassighet blandt folk

Folk er rare. Vanligvis vil jo folk gjøre sitt beste når de vet de kan hjelpe. Viljen er der som oftest – men handlingskraften mangler. Det vet jeg mye om.

I dag, i bussen på veien hjem skjedde det noe litt rart. Det er en buss hvor bakerste del er noen trinn opp høyere en foran. Og det var stappfullt. Det vil si, stappfullt helt fram til trinnene. Folk fikk ikke plass til å komme inn.

Kan dere trekke lenger bak?! roper ei dame foran. Alle snur seg. Jeg henger helt fast mellom de foran og bak meg. Ingen rører seg. Over trinnene er det ikke én som står i midtgangen. Vi foran må bare le. Hun ropte høyt, tydelig og vennlig.

Ved neste stopp tar vi affære. Bare presser på som om vi skal ut. Men så gikk vi heller bak. Der var det til og med ledige seter! Her var det total mangel på samarbeidsvillige mennesker. Jeg er vant med at folk trekker seg bak; gjør det som er rett.

Det verste er nok at det kanskje bare var én som stod i veien, men ikke ville flytte seg. Sjåføren kunne gjort noe – folk respekterer myndigheter – men han gjorde ei.

Jeg kunne nok trengt et Donald-blad. Kanskje det kunne virket.

Første dagene med reise til ny jobb

Joda, jeg visste at jeg måtte ta båt til og fra jobb da jeg gikk med på å kjøpe hus på Jørpeland. Jeg tenkte meg heldig som fikk jobb så nært Stavanger sentrum og ikke på Forus, men det var et par ting jeg ikke visste om.

For det første: Jørpeland er en øy uten broforbindelsetil fastlandet. Bare ved å si det vil nok en del Jørpelendere bli arg for. Det er nemlig en halvøy. Men det er like låst som om det var en øy. Om ferjene og båtene skulle stanse, er man like låst uansett. Like begrenset altså. Og ferjer uansett hvor i landet man vil reise til. Ergo: en øy.

Hvis jeg hadde fått jobb på Forus hadde jeg hatt en annen løsning. Jeg kunne tatt buss fra Jørpeland og helt frem. Egen pendlerbuss som tar den ene ferja. Ingen hopping av eller på noe sted. Det jeg må, er litt annerledes.

Først må jeg komme meg ned til båten. Jeg står opp 0530 og får i meg mat og en dusj. Om jeg spaserer går det en halv time ned. Båten tar 25-30 min den også. Og hvis jeg Løper alt jeg kan og er heldig, når jeg en buss som går dit jeg skal. Ellers må jeg vente 10-15 min på neste.

Men pendling gjør vi alle. Bare i dag rakk jeg ikke bussen som ikke korresponderer med båten. Jeg ble stående og vente, det gjorde også en annen dame; litt yngre enn meg. Huff, jeg føler meg gammel når jeg ikke kan kalle jevnaldrende av motsatt kjønn som jente lengre… Så kom endelig bussen. Faktisk to stykk samtidig.

Den første kjørte rett forbi. Den andre stoppet, men han ville ikke åpne dørene. Så ga han etter til slutt, tydelig mot sin vilje. Jeg og hun andre hoppet på bussen og så frem til å komme til jobb. Den kjører i 3 minutt før den svinger feil og stopper på rutebilstasjonen. Der hopper alle – utenom meg og damen – ut av bussen. Vi sitter igjen med forvirrende blikk. Jeg spør sjåføren hva som skjer, og han sier at det er siste stopp, med en selvfølge-tone i stemmen.

Vi hoper av og finner heldigis en annen buss, den som kjørte forbi først. Men vi måtte løpe. Denne bussen kjørte utrolig fort, jeg kjente meg faktisk litt nervøs der jeg stod i midtdgangen av en ellers full buss. Men jeg kom frem.

Det er ikke bare-bare å være ny i byen. Jeg må få pumpet opp sykkelen og kjøpt en jeg kan ha fast på den ene siden. Da slipper jeg 20 min på den ene siden og slipper å være avhengig av buss på den andre – inntil snøen kommer, selvsagt.

Nå gjenstår det å finne en løsning hvor jeg kan bruke tiden på båten til å gjøre arbeid, så kanskje jeg ikke trenger å ha 12 timers arbeidsdager inkl. reise. Dette innlegget skrev jeg f.eks på telefonen min mens jeg var på båten.

Én ting er sikkert: jeg får god trim av all denne løpingen! Man kan ikke klage på det. Men å stå opp 0530 er lite moro. Mager trøst at andre folk har det nok verre enn meg. Dette er bare kjedelig venting.

Forøvrig har jeg kommet meg videre i Vampire Earth-serien av E. E. Knight. Lydbøker er kult. Og ja; jeg ga opp å lese ferdig Menn som hater kvinner. Den var rett og slett fryktelig tunglest.

Geocaching

Foreleden viste Harald meg noe som heter Geocaching. Det er en slags sport hvor man bruker GPS for å finne frem til en beholder med ymse innhold. En moderne skattejakt, om du vil. Og det er akkurat slik det føles.

Eksempel: Noen har en Tupperware-boks som ikke brukes til noe. Han fyller den med diverse dill; type blyant, lekebil og en notatblokk. Så drar han ut til et område han vet har en god utsikt, men som dessverre ikke er godt kjent. Her gjemmer han boksen og noterer seg koordinatene GPSen sier han er på. Dette legger han så ut på geocaching.com og utfordrer alle som vil til å finne boksen sin. En cache er altså en beholder.

Da kan jeg gå inn på geocaching.com og se etter beholdere rundt der jeg er eller skal. Så prøver jeg å finne den. Når jeg endelig finner den, kan jeg se innholdet og eventuelt notere i loggboka at jeg har vært der. Om det er noe i beholderen jeg har lyst på, så kan jeg ta det. Men ta må jeg også legge igjen noe av mitt eget. Og loggboka tar jeg selvsagt ikke.

Min første cache tok jeg sammen med Pål for å ta med meg en Traveling Bug med meg videre. En Traveling Bug er en brikke som følger noe som skal reise. I dette tilfellet en elgbamse.

Denne råtassen av en elg har reist langt
Denne råtassen av en elg har reist langt

Denne bamsen ble lagt igjen i Tyskland av et par søsken som hadde fått en GPS til jul. Den skal ende opp i Egersund hvor de bor, men må reise med hjelp av geocachere. Jeg skulle den retningen fra Kristiansand og tok den med meg til en cache. Men først måtte jeg ta over Traveling Bug-en, og det gjorde vi ved å besøke en cache på Odderøya i Kristiansand. Se videoen om hvordan det gikk, og hvordan det foregår:

På min første cache måtte jeg nesten dokumentere ferden. Den tok jeg sammen med Pål og jeg overtok en traveling bug som han hadde. En elgbamse som skulle fra Tyskland til Egersund i Norge.

Man finner mange flotte omgivelser. Her slapp jeg fra meg elgen.
Man finner mange flotte omgivelser. Her slapp jeg fra meg elgen.

Geocaching er en flott aktivitet for hele familien. Dra på tur og ha et konkret mål. På geocaching.com kan du holde oversikt over hvilke du har besøkt og lett finne nye caches.

I dag er det 883.674 aktive beholdere i verden, så det er nok av ting å besøke. Man kan bruke den GPSen man vil, til og med iPhone sin. Man får også tak i et eget program for iPhone som lett lar deg finne og loggføre besøk til en beholder.

God jakt!