Knall og fall i det fri

Sesongens første tur til alpintsenteret. Har gledet meg som en unge. Et år siden sist. Regner med å bli litt stiv og støl, men det er nettopp slik det skal være; minnesmerke etter en fin tur. Advarsel: Dette blir en bildetung post.

Det gikk visst ingen buss til Gautefall på søndag. Det sa jeg egentlig til turarrangør, men hun mente det gikk. Og gjett hva? Det gikk ikke! Godt vi har biler og humør. Synd at den ene bilen tok en times ikke-planlagt omvei 😛

Hvem var med? Min bror Thomas, Aril, Sandra, Ulrikke og Sondre, i tillegg til meg, selvsagt.

Jeg har visst begynt en tradisjon. Minst én gang skal jeg tryne, og finne spor av meg i form av lue og briller langt oppe i bakken. I år valgte jeg og å følge den.

En liten videoerkjennelse mens bror var på do.

Det snødde og var overskyet. Konturene var nærmest usynlige.  Skummelt. Ut over dagen bedret det seg, og da ble det poeng å ta med seg kamera. Det ble nok en del like bilder, men enkelte hopp innebærer morsomme ansiktsuttrykk.

Aril

Den eneste med tigerbukse – garantert. Veier knapt noen ting og står switch.

"Oh hai, I'm from the Tongue Commision"
"Oh hai, I'm from the Tongue Commision"
Den eneste brettkjøreren med nok fart i dette hoppet.
Den eneste brettkjøreren med nok fart i dette hoppet.
Aril ypper snøen til kamp.
Aril ypper snøen til kamp.

Sandra

Nettopp blitt 18, og bruker pengene på elegant og moderne snowboardutstyr.

Sandra prøver seg på en front grab.
Sandra prøver seg på en front grab.
Viktig å grinde litt der det ikke er snø.
Viktig å grinde litt der det ikke er snø.
Kan se ut som fall, men det er bare midt i en 180.
Kan se ut som fall, men det er bare midt i en 180.

Sondre

Den eneste med ski og sånn derre staver.

Viser oss hvordan snøen skal fyke.
Viser oss hvordan snøen skal fyke.
Se på meg, jeg kan stå på skituppene!
Se på meg, jeg kan stå på skituppene!
Sondre er også fra tungekommisjonen.
Sondre er også fra tungekommisjonen.

Ulrikke

Smart nok til å bruke staver til snowboard…? Fra smilekommisjonen.

Skistaver og snowboard. Det må bare gå galt.
Skistaver og snowboard. Det må bare gå galt.
Den eneste som smiler under hoppet. Smilekommisjon - garantert.
Den eneste som smiler under hoppet. Smilekommisjon - garantert.
I believe I can fly.
I believe I can fly.

Thomas

Født uten lunte. Ferskest av gjengen, med mye pågangsmot.

Han trodde dette var en imitasjonskonkurranse for Elvis.
Han trodde dette var en imitasjonskonkurranse for Elvis.
Hvis ikke dette er et personlig postkortbilde, så vet ikke jeg.
Hvis ikke dette er et personlig postkortbilde, så vet ikke jeg.
Her innser han at noe går galt.
Her innser han at noe går galt.

Til slutt, meg selv

Beskjeden mann som vil og vil, men ikke får til.

Oh hai snow, I'm from the internets.
Oh hai snow, I'm from the internets.
...I belive I can touch the sky.
...I belive I can touch the sky.
Jeg prøvde sikkert å si noe fornuftig her.
Jeg prøvde sikkert å si noe fornuftig her.

Takk for turen, folkens! Det har vært en gøy opplevelse, til tross for min aller siste tur. Gjør vondt å svelge og le, og har skallebank til tusen. Men blogge, det skal jeg!

Sånn på tampen

Steike, jeg har ganske blå øyne i det riktige lyset,
Steike, jeg har ganske lyseblå øyne i det riktige lyset.

Håpet er lysegrønt.

Alexander Kielland

Doh! Jeg har ikke vært i mitt ess denne uka, stort sett har det gått på knasking av smertestillende grunnet fantomsmerter fra tanntrekkinga (bare for de uten tannlegeskrekk), og formen har vært svært laber.

Huh, ser ut som det høyre (mitt venstre) øyet har et skjær av utbrenthet i seg, en brun flekk fra en filmrull.  Jeg fikk oppdrag om å avbilde mine øynes iris, slik at de kunne sjekkes for noe øyelegen min ikke kunne finne. Jeg føyer mer deretter.

Se opp for takras.
Se opp for takras. Sånn ordentlig.

Vinteren har endelig kommet til Sørlandet. Den viste sitt ansikt såvidt i slutten av 2008, men ble ikke lenge. Snøen av denne mengden hadde vært krise for London. Nå klør det virkelig i beina etter å komme seg på fjellet. Hvis du har planer om en alpint-tur, så gjerne inviter meg.

Det betyr selvsagt skraping av is fra bilvinduer hver morgen og etter jobb, men det er det nesten bare sjarm over dersom man er forberedt. Er man ikke beredt, ender man opp med stivfrosne fingre og nedsnødd bil.

Jobben i dag gikk stort sett radig unna, og ikke minst når kolleger blir introdusert til qik.com på iPhonen. Det første som må gjøres, er å overvåke parkeringsplassen med en stasjonær telefon. Og når det var kjedelig, så måtte veien til brusautomaten dokumenteres. Dette sørget Øyvind for.

I kveld venter jeg besøk fra Stavanger, og vi skal ta turen videre til Danmark i morgen tidlig; en heldagstur. Det er en koselig gjeng, så ser fram til det. Jeg hadde ikke mye fornuftig å si, men jeg har ikke overskuddet til å gjøre noe research for tida. Hjelper nok når tannsmertene går over.