Windows 7 – mine erfaringer

Innholdsfortegnelse for Windows 7

  1. Windows 7 – mine erfaringer
  2. Windows 7 – Startlinje og meny
  3. Windows 7 – Oppsett og utseende
  4. Windows 7 – Programmer

Windows 7 LogoDa var dagen forbi. Windows 7 er lansert, og det har stort sett vært positive omtaler om systemet. Brukere – meg selv inkludert – som testet siden betautgaven har kommet med gode tilbakemeldinger. Hva skjedde siden Windows Vista?

Ryktet har garantert endret seg siden Vista. Vista ble nærmest et skjelsord på internett. Mange kalte systemet for søppel – uten engang å ha prøvd det, eller langt mindre sett det. Dårlig omdømme og forbrukere som frustrerte seg over ting som ikke fungerte, sørget for at salget gikk dårlig.

Mye ble endret da de slapp Service Pack, men det var allerede for sent. Ryktet hadde satt seg så godt at de ikke kunne redde seg i land. Da går de fram med en ny strategi: Windows 7.

Installasjonen er en drøm. Slik man forventer. Putt inn DVD, velg harddisk og installer. Vent. Når det er ferdig, så er systemet klar for bruk. Installasjonen stopper ikke opp flere ganger i løpet av prosessen, og du trenger ikke egendefinere masse forskjellige ting før du får lov å bruke det. Det bare virker.

Vel, nesten. På min laptop fra 2004 så møtte jeg på et par små problemer. Drivere for det trådløse nettverkskortet og skjermkort strålte med sitt fravær. Og ATI gjorde ikke jobben lettere for meg da de ikke leverte drivere for min modell. Men etter en times leting og hacking så fikk jeg også det i orden, og alt kjører som det skal.

Systemet gjenkjenner det meste av maskinvare og har drivere for dette. Skjermkort, nettverkskort, lydkort og skrivere. Alt jeg hadde bare virket. Det eneste problemet var en multifunksjonsskriver fra HP, men det var nok fordi jeg brukte 64-bit operativsystem og fordi HP faktisk har en del problemer med drivere og enkelhet – mine personlige erfaringer.

Selve systemet bærer preg av Vista rent utseendemessig, dette gjelder spesielt Aero-grensesnittet som bruker skjermkortmaskinvaren for skrivebordet. Dette fjerner blant annet belastning fra CPU-en, og gjør at det visuelle er kjappere og mer responsivt. Men så er det én ting som er helt nytt: startlinjen.

Windows 7 – Startlinje og meny »

Omtale: District 9 (Film)

This whole’s thing’s under your shack? For 20 years, you’ve had this fookin’ thing hidden out here? This is, this is very illegal, I mean, this is… this is a find.

– Wikus

Navnet Peter Jackson er et navn vi alle kjenner til. Om ikke, så vet du i hvertfall om Ringenes Herre-filmene han har regissert. Navnet hans har stor makt i filmens verden. Og i år presenterer han District 9.

Presenterer, ja. Noen andre har regien. Men å få Jacksons navn på plakaten er intet liten bragd. Forventningene blir skyhøye, og media skriver om alt de kommer over av denne filmen.

Traileren fremstår som en dokumentar, og dette representerer filmen i høy grad. Romvesner har landet på jorden, men de mangler drivstoff og midler for å dra bort igjen – og ikke minst ta vare på seg selv.

De har landet i Afrika, hvor de sidestilles med flyktninger. De får faktisk sitt eget distrikt, kalt nr 9. Her er de isolert fra utenomverdenen, og de får ikke lov til å dra ut av dette området. De er underpriviligerte, og deres liv betyr lite.

Mennesker har opprettet en organisasjon som skal håndtere dette området, under ledelse av Wikus. Han er en hyggelig person som ikke helt forstår problemet de besøkende har når han kommer med en lovendring om å flytte dem til et annet distrikt. Han ser positivt på alt, og han verdsetter faktisk livene deres.

Det tar en god stund før filmen går over fra å være dokumentar til film. Men når det skjer, sitter man i spenning på hvordan det kommer til å gå. Man sitter gjerne og tror det ene, men så skjer gjerne det andre. Og når man senere tror man har skjønt det, er det ikke helt slik likevel. Ganske fantastisk, spesielt når det gir mening.

Helten vår er ingen helt i det hele tatt, bare en som står ovenfor en svært uvanlig hendelse og en organisasjon han trodde han kjente, men som nå går imot ham med alt de har. Hans eneste tilflukt: distrikt nr. 9.

Herfra og ut er det storslått action og flotte kampscener. Noe er ganske så forutsigbart, men det er fremstilt på en særegen måte som gjør at det føles nytt. Men det beste med det hele, er at det settes fokus på flyktningerleirer.

Vi ser undertrykkelse. Språkforvirringer. Frykt. Nedlatende holdninger. Hat. Hunger. Alt som faktisk er hverdagen for mange selv i dag. Det representere i form av utenomjordiske som bare vil hjem, men må være under menneskers domene.

[terningkast:16]

At de besøkende har et arsenal som kan destruere mennesker lett som å blunke, ser ikke ut til å affektere de besøkendes handlinger. De lar seg faktisk undertrykke og gjør kun motstand når de møtes med vold. Og vold er noe mennesker kjenner godt til.

Som en actionfilm er dette å anbefale. Men den har også et kraftig budskap til oss iblant alt som skjer, typsik god gammel science fiction. Og det liker vi. Når den i tillegg kunne vært presentert som en god tv-dokumentar om denne hendelsen, er det ingen tvil: dette er en bra film. Ikke rart Peter Jackson tør å sette navnet sitt på den.

Flip i praksis

Jeg skrev tidligere om mitt nye Flip UltraHD-videokamera i innlegget Flip UltraHD vs. iPhone 3G. Da var det helt ferskt for meg og jeg fikk ikke testet det i et virkelig scenario. Men nå har jeg hatt sjansen til å teste det ut ordentlig.

To kamerater og jeg tok oss en fisketur til et vann, hvor jeg i den anledning tok med meg Flip-en. I lomma, selvsagt. Det er genialt at det bare tar 3 sekund å starte det opp før det kan filmes med, spesielt når det er så lett tilgjengelig i lomma. På den måten får man med seg mange unyttige hendelser.

FlipShare - programmet som følger med kameraet
FlipShare - programmet som følger med kameraet

Kameraet er lett å ta i bruk; det er godt etablert til nå. Men hvordan er etterbehandlingen av videoene? Når man plugger kameraet i en ny pc via USB-enheten, får man opp valg om å installere FlipShare. Dette er et enkelt men samtidig meget nyttig program som lar deg se gjennom videoene, klippe og trimme ned på dem, og selvsagt legge inn på dataen.

Som du ser i bunnen kan man dele video på ulike måter. E-post, Flip Channel og postkort er blant mulighetene. Og dette er veldig kjapt og enkelt å få til.

Å lage en film eller dvd består av å sette sammen klippene man vil ha, og sette på intro, kredittekst i slutten sammen med en valgfri «jeg brukte Flip» helt i slutten av filmen. Det fins også musikk som man kan slenge på filmen, men den tror jeg får gå forbi for denne gang, selv om det er helt grei musikk – om man lager en slik video som skulle trenge det.

Ellers kan man lett dele videoklippene i Flip Channel, som egentlig er en Youtube-kopi hvor man lett laster opp nye videoer til og deler med andre ved hjelp av deres e-postadresse. Man kan også laste opp direkte til Youtube eller MySpace fra menyvalg. Alternativt kan man lagre filen et annet sted på maskinen og laste opp til den tjenesten man selv vil.

Hvis man bruker FlipShare til å dele video på nett, så får man ikke HD-støtte hos de mest populære tjenestene. Man kan nemlig ikke velge kvalitet eller oppløsning i programmet. Et lite minus om dette er viktig for deg. Men hvis det er viktig, er sjansen stor for at du har og bruker andre program for formålet.

[terningkast:15]

Siden alle videofilene er normale mp4-filer og tilgjengelig fra utforskeren, kan man egentlig bruke de videobehandlingsprogrammene man selv ønsker.

Hvis det er noe jeg må sette fingeren på, så er det mangel på bildestabilisator. Dette påpekte jeg flere ganger under turen. Men, jeg gir den 15/20 mulige poeng, og har ingen problem med å anbefale det videre.

For mer informasjon og spesifikasjoner, sjekk http://theflip.com.

Her er videoen jeg lagde med programmet:

Obs! Videoen er resultatet av den automatiske prosessen. Den merkelige susingen i lyden er fra komprimeringen. Den bruker en eller annen versjon av Windows Media Encoder. Ganske plagsomt. Jeg kommer nok til å benytte meg av et annet program fremover, tenker jeg.

Dødelig distraksjon – å glemme en baby i bilen

Hva slags person glemmer en baby i bilen sin?

De rike, viser det seg. Og de fattige og middelklassen. Foreldre i alle aldre og etnisiteter gjør det. Mødre såvel som fedre. Det skjer med de kronisk mentalt fraværende og de fanatisk organiserte, med de som har høyere utdanning til de som så vidt kan skrive. I de siste 10 årene har det skjedd med en tannlege. En postskrankearbeider. En sosialarbeider. En politimann. En regnskapsfører. En soldat. En advokatassistent. En elektriker. En prest. En rabbinerstudent. En sykepleier. En konstrukjsonssarbeider. En rektorassistent. Det har skjedd med en psykisk rådgiver, en skoleprofessor og pizzakokk. Det har skjedd med en pedeatriker. Det har skjedd med en rakettforsker.

– The Washington Post

Denne posten er dedikert til en dypt rørende artikkel hos The Washington Post om en mann som glemte babyen sin i baksetet av bilen, med det resultat at babyen døde av hypotermi (vannmangel).

Jeg anbefaler deg å lese artikkelen. Den er velformulert og – etter min mening – meget rørende. Hvor rystet mannen var over å ha gjort en slik forferdelig handling helt uten å mene det.

Miles Harrison omfavner bamsen til hans avdøde sønn. Bildet av Rebecca Drobis.
Miles Harrison omfavner bamsen til hans avdøde sønn. Bildet av Rebecca Drobis.

Man tenker gjerne at dette aldri vil skje med seg selv. Men som du kan lese innledningsvis i denne posten så kan det skje med alle – selv den beste, hvem nå enn det er.

Problemet oppstod som et resultat av airbag i bilene. Babyer kunne ikke lenger sitte foran på passasjersiden grunnet faren med airbag. I dag blir man anbefalt å plassere babyer i baksetet; med andre ord ute av synsfeltet.

Faktisk så finnes det en løsning på dette problemet. Ifølge Bruce Schneier begynte noen å arbeide med løsningen i år 2000. En innretning med vektsensor og nøkkelalarmer basert på romfartsteknologi. Det var lett å bruke, relativt billig – og det virket.

Hvorfor er det ikke i markedet i dag? Det skjer da ikke med meg. Saken innledningsvis omhandler denne familiefaren og rettssaken rundt dette. Burde han bli ansett som en kriminell, eller omhandler det om et mer fundamentalt problem med oss mennesker generelt?

Med løsninger tilgjengelig og personer som lar vær å ta i bruk slike løsninger så kan man se på det som omsorgssvikt, hvilket er kriminelt.

Miles Harrison ble ikke dømt for denne hendelsen, men han måtte leve med smerten og skyldfølelsen. Han overveide selvmord i flere måneder etter hendelsen.

Kilder:

Takk til @martingruner og @civix som gjorde meg oppmerksom på saken.

http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/02/27/AR2009022701549.html?sid=ST2009030602446
http://www.schneier.com/blog/archives/2009/03/leaving_infants.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=559705
http://www.dagbladet.no/2009/06/26/nyheter/innenriks/barn/6906507/

Ole Lukkøye

Mr. Sandman, bring me a dream
Make him the cutest that I've ever seen
Give him two lips like roses and clover
Then tell him that his lonesome nights are over.
Sandman, I'm so alone
Don't have nobody to call my own
Please turn on your magic beam
Mr. Sandman, bring me a dream.

Jeg har hatt litt problemer med søvn i det siste. Så oppsøkte jeg endelig lege for hjelp. Ikke noe galt med meg. Jeg måtte bare bli flinkere til å sove… !

I den sammenheng fikk jeg en liste. En liste over ting å prøve ut. Alt for å slappe av.

  • Ro deg ned
    Sett av litt tid for å roe seg ned før man legger seg. Ikke mosjoner eller spis sent på kvelden.
  • Dropp kaffe og te
    Jaok, ikke akkurat noe for meg. Men redusering av kaffe går bra. Det samme med cola, sigaretter og alkohol. Alkohol? Jepp, man sover urolig selv med litt alkohol i kroppen. Kaffen slår inn best 6 timer etter inntak! Noe å tenke på.
  • Middagslur
    Unngå dette om man har søvnproblemer. Mikrosøvn i så tilfelle. Maks 15 minutt!
  • Daglig mosjon
    Grøss. Men dette fikser jeg!
  • Soverommet
    Til å sove i. Fjern alt annet. TV, skrivebord, telefon. Ikke jobb på soverommet. Gjerne plassér grønne (ekte) planter på rommet.
  • Unngå sovemedisin
    Ja, faktisk. Det er en kortvarig løsning, som for eksempel emosjonelle problemer etter et dødsfall.
  • Musikk
    Hør på god og rolig musikk. Bølgebrus, skogens sus eller andre monotone lyder. Unngå måkeskrik blant bølgesus, det hjelper ikke… tro meg.
  • Snu vekkerklokka
    Unngå å se på klokka, selv når du har ligget våken lenge. Stå heller opp, ta en runde i huset/leiligheten. Legg deg igjen. Ikke se på klokka.
  • Elskov
    Et av de «gøyere å følge»-punktene.
  • Meditasjon
    Jeg smilte litt da legen fortalte meg dette. Finn på et fantasiord som du ikke assosierer med noen ting. Gjenta dette i tankene gang på gang. Fokuser på å gjenta det. Etter hvert tenker du på andre ting. «Oi, jeg skal jo tenke på ordet». Tenk på det videre.

Det var en … kort … liste. Men ikke vanskelig å huske. Jeg skal prøve på dette. Trenger det virkelig. Kaffe tar jeg til frokost og på jobb, ikke noe etterpå.