Syklister – veienes herre

Visste du at det finnes en gruppe som er unntatt trafikkreglene? Ja, de finnes, og du har helt sikkert sett dem – ja, kanskje er du en av dem!

Som barn blir vi oppdratt til å aldri krysse gaten før vi har sett om det kommer biler. Venstre, høyre, så venstre igjen. Dersom det er et lyskryss, vent på grønn mann. Vi må lære dette, fordi vi ikke vet om farene.

Etter hvert så vokser du opp, og får din første sykkel. Du kommer fortere fram og det er gøy! Så finner du ut at fortauene er tunge å sykle på, enten på grunn av dårlig veistandard eller fordi det går så mange mennesker i veien. Derfor bruker du veien. Der bilene kjører.

Men du kjører ikke like fort som dem. Nei, du sykler jo! Og på fortauet har du ikke lov til å sykle så fort som du gjør. Da går du selvsagt for det beste alternativet: veien.

Der sykler du pent og pyntelig foran sinte bilister som må sette ned farten og ikke klarer å kjøre forbi deg. De må vise hensyn, for de må ts skylden om noe skulle skje med deg. Og så kommer du til et lyskryss. Det lyser rødt.

Men de gjør ikke noe! Du sykler bare over til gangfeltet hvor ingen biler kommer mens lysene skifter. Jadda.

Skumle sjåfører i natta. Denne syklisten kun opplyst på grunn av lysbrytningen av bilen bak seg.
Plutselig er du der, og ser ikke personen som skal krysse veien.

Syklister er nemlig veienes herrer. Lovene kan byttes på, og later som om de trafikkvettreglene de lærte som barn ikke lenger gjelder for dem.

Jeg har hatt den erfaring glede å få med meg at en syklist ble stanset av politiet for å kjøre på rødt. Og det ble utskrevet en bot!

Kanskje syklister ikke er fritatt loven likevel? De er bare vanskeligere å notere seg rammenummeret idet de passerer ulovlig.

Er jeg noe bedre? Neppe. Men alle hater syklister i trafikken; selv syklistene.

En begivenhetsrik aften

Fredag. Helg, men også lønningspils med jobben. Først trengte jeg litt mat etter jobb, så jeg stakk på Kulturkafeen på Sølvberget og prøvde en salat med altfor mye kryddersaus.

Mens jeg nyter maten dukker det opp ei dame med radiosenderutstyr. Jaja, tenker jeg, de må vel ha mat de og. Men så kommer denne karen på besøk like etterpå:

Jeg husket ikke navnet, så Google viste meg veien. godt den skjønte søket mitt: Komiker krøllete hår Stavanger. Første treff ga meg svaret: Per Inge Torkelsen. Han fikk kake og godt selskap. Jeg hadde meg selv.

Men så skjedde det noe annet rart. På utsiden samlet en gjeng seg rundt en liten gutt (10-12 år?). Han lå på bakken. De hjalp ham opp, og alt så bra ut. Så sjanglet han videre og falt på nytt. Folk samlet seg for å hjelpe. En tyttebærpolitimann var i nærheten og de søkte selvsagt ham om hjelp. men gutten ville ikke. Han strittet imot og gikk sin vei.

Så kom noen bærende med ham tilbake like etterpå. Tyttebærpolitimann tok affære og holdt gutten fast. Det var tydelig at gutten var påvirket av et eller annet. Flere ringte etter assistanse. Gutten strittet imot, men ble holdt fast.

Det hele var meget spesielt. Men det var nok av hjelpsomme folk. Jeg observerte alt gjennom vinduet. Håper han får god hjelp. Tenk om det var skuespill? Det hele var så surrealistisk og merkelig. Måten han la seg ned på bakken. Var det et spill? Hvem vet. Han hadde mørk hud, litt spansk-ish utseende, krøllete hår.

Jeg kunne dra videre på puben med god samvittighet. Det var nå 4 personer som passet på guttungen. Og jeg hadde en fin kveld med jobben.