En sønn er meg gitt

Er det virkelig sant? Er det mulig? Har jeg blitt far?! Det tok litt tid før jeg forstod det – det har faktisk enda ikke gått helt opp for meg – men det er helt sant. Vi har blitt beriket med en sønn!

Jeg avventer med bilde, spørs om det blir noe i det hele tatt. Men han er kjempeflott! Jeg kunne ikke vært mer stolt noen gang. Og det er meg en ære å få lov til å hjelpe ham videre i livet, og alt er storartet. Ja, til og med små ting som bleieskift er spennende.

Litt vitale data rundt fødselen, hører jeg du spør etter? Klart du skal få! Han veide 3822g og var 51cm lang. Helt passe størrelse, spør du meg. De fleste trodde nok han var større, men det blir ikke alltid slik vi tror. Vi er storfornøyde.

En bonus til dere som bruker iPhone:
     

Kvalitetstid

Denne uken har vært maksimalt stressende. Utleieren av leiligheten min fikk tak i en ny som kan ta over leiligheten før oppsigelsestiden min er over. Jeg hadde til 23. juni. Trodde jeg.

Helt tilfeldigvis på tirsdag fikk jeg vite at jeg hadde til lørdag, altså i morgen. Og jeg til Stavanger i dag for å skrive under på gjeldsbrev for det nye huset i morgen.

To dager på å flytte, én på nedvask. Det er som man alltid sier: man aner ikke hvor mye dill man har før man flytter. Men dette handler jo om flytting og ikke kvalitetstid?

Men pappa hjalp meg å pakke ned og flytte. Vi brukte flere timer sammen på de to flyttedagene. Selv om arbeided i seg selv er bunn kjedelig, så hadde vi det greit. Alt er bedre når man deler på det.

Dype temaer snakket vi ikke om, men pratet ut litt, det gjorde vi. Litt tips og råd underveis fra ham til meg – og faktisk motsatt på noe. Sent på kvelden var ikke stemningen til å klage på, spesielt da vi fant ut at vi begge likte sangene som gikk på radio den kvelden.

I går var det nedvask. Jobb først, selvsagt. Jeg kunne leid inn vaskehjelp, men hadde akkurat brukt 1400 på tannlege tidligere på dagen. Heldigvis kunne min gode venn Aril hjelpe til. Han jobbet sent i dag og klarte ikke komme seg bort før kl 20, da hadde jeg allerede holdt på 4 timer.

Kempesliten og kjempelettet. At han orket å komme bort selv om det var så sent. Og hjelpe til med noe så kjipt og tidtrøyte som nedvask. Kaffe, kjeks og sjokolade. Snakke ut om diverse temaer og finne ut diverse detaljer om hverandre og våre forhold.

Det var faktisk hyggelig nedvask, selv om det faktiske arbeided var av den kjipe sorten. Takk for hjelpa, både til pappa og Aril. Jeg hadde aldri klart dette uten noen av dere!

Og litt kvalitetstid av den ypperste sort fra forrige lørdag: Piknik på gresset med madammen. Deilige reker og krabbeklør. Sola skinner og folk i godt humør. Vær misunnelig 🙂