Fordeler og akterspeil #ordtvist

Hele den siste uka har gått med på én ting, og det er innflytting til det nye huset vårt. Men i kulissene lå det en debatt om språk. Hvorvidt ordet ulempe eller bakdel er det riktige antonymet til fordel.

Debatten foregikk på Twitter (selvsagt) under firkantemnet #ordtvist. Det var stor uenighet. Jeg er fast bestemt på at  bakdel  kun brukes om en fysisk bakside av noe og slettes ikke hører inne som antonymet.

I håp om å få litt klarhet i det hele, sendte jeg forespørsel til Språkrådet om deres syn på saken. Jeg fikk følgende svar:

Professor Finn-Erik Vinje mener at det er i orden å bruke ordet ‘bakdel’ i betydningen ‘ulempe’. Bakdelen (eller ulempen) ved det som Vinje går inn for, er at det i «Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner’ står følgende:

Bakdel = bakerste del av noe; del av kroppen som omgir endetarmsåpningen; ende; bak.

Som synonymer til ‘bakdel’ fører «Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner» opp følgende: akterdel, akterspeil, bakpart, finale, gump, messingen, podeks, ratata, rumpe, ræv, sess, sete, stjert, stump, stuss, svans. Alle disse 16 ordene  kan brukes i betydningen ‘rumpe’. Bare ‘akterdel’, ‘akterspeil’ og ‘bakpart’ kan brukes som nøytrale betegnelser på den bakre delen av en gjenstand. ‘Podeks’ er nå en spøkefull betegnelse på baken, men opprinnelig er det et latinsk ord podex, som betyr det samme, og som er blitt utbredt gjennom legelatinen. ‘Gump’ er det først og fremst fugler som har.  

Ulempen (eller bakdelen) ved det som står i «Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner», er at ‘bakdel’ i ‘Bokmålsordboka’ står definert som: 1 bakre, bakerste del av noe 2 bakende 3 ulempe, det motsatte av fordel.

Ordbøkene er altså uenige om dette ordet.

Vennlig hilsen
Svein

En fantastisk samling med synonymer for rumpe! Språkrådet hadde dessverre ingen konkret svar på dette, men hvilken flott respons!

Det later til at ordbøkene strides om dette. Da blir det ikke lett å komme med svar, spesielt ikke om ordbøkene styrer språket vårt.

Men nå er vel norsk bare en dialekt sv dansk – eller noe.

Ps. Hele innlegget ble gjort på en iPhone, så det er stort forbehold om feil eller mangler. Takk og lov for klipp/lim!

Dag-bla-dets RS-S

Er det én ting som ergrer meg, så er det særskriving, også kjent som orddeling. Hvorfor? Fordi setninger med feil orddeling forandrer mening, og ødelegger leseflyten min.

Dagbladet.no har – som alle andre – en nyhetstilfører (RSS). Her kommer nyhetene fortløpende etter hvert som forrfatterne av artiklene trykker på publisér-knappen. Og da får man gjerne overskrifter som dette:

En kjapp skriveleif kan kan godta av og til. Denne var ikke altfor grov heldigvis.
En kjapp skriveleif kan kan godta av og til. Denne var ikke altfor grov heldigvis.
Går det an å dele Afghanistan slik? Nor-ge?
Går det an å dele Afghanistan slik? Nor-ge?

For all del, jeg skjønner at overskriften skal se bra ut på forsiden, og at orddeling må forekomme. De bruker faktisk bindestrek, hvilket er korrekt når et ikke-delbart-med-mellomrom-ord skal brytes på linjeskift. Men de bruker den ukritisk.

Her var det tydeligvis bare plass til ett ord pr. linje.
Her var det tydeligvis bare plass til ett ord pr. linje.
Eksplo er da et anerkjent norsk ord, sammen med ordet sjon.
"Eksplo" er da et anerkjent norsk ord, sammen med ordet "sjon".

Det som irriterer ytterligere, er at de korrigerer overskriften senere til ikke å inneholde unødvendige bindestreker, og dette blir publisert som en ny artikkel i RSS-strømmen deres. Dobbelt opp, altså. Av og til endrer de overskriftens tekst fullstendig, og den er ikke å kjenne igjen fra tidligere overskrifter.

Retksrivin e’kke så fali

Sar kast isk inn legg
Sar kast isk inn legg

Slurv ikke med språket! Evnen til å uttrykke seg i ord er av aller største betydning. Nest etter å kysse finnes det ikke noe mer spennende form for kontakt.

Ernest Hemmingway

Det er ingen tvil om det; vårt skriftspråk holder på å dø ut. Vi kjenner jo alle kampen mot/for bokmål/nynorsk fra skoledagene, og hva som var best, men vi overså kanskje det viktigste: skriftspråket i seg selv.

Daglig leser jeg nyheter på nettet, og flere ganger til dagen finner jeg feil i språket. Det finnes mange dedikerte mennesker der ute hvis eneste oppgave går ut på å påpeke disse feilene, enten det er enkle tastefeil eller grammatikkfeil. En blogg jeg følger med på er Ordlysten, som tar opp enkelte artikler fra media og analyserer dem – heldigvis saklig.

Eksempel på diskuterbart bruk av språk: Lå drept i dagevis før han ble funnet, fra en VG-artikkel. Å drepe sikter til en handling, og idet personen er død, er handlingen over. Denne personne ble tydeligvis drept i flere dager. Hvordan det gikk til kan man bare fantasere om. @ingeborgv fra Ordlysten er enig med meg at det burde stått Lå død i stedet.

Før du nevner Myphrys lov, vil jeg ikke påstå at jeg skriver 100% korrekt, men jeg streber i det minste etter å lære av mine feil, og forsøker å skrive så riktig som mulig. Skriftspråket interesserer meg, selv om jeg ikke har ringeste anelse om grammatikkregler.

Jeg merker meg feil som særskriving (orddeling),  for/får-feil,  kommafeil,  og selvsagt og/å-feil. Styggest er kanskje kommafeil. Jeg får komme med et klassisk eksempel på dette:

  • Vent ikke skyt nå.
  • Vent, ikke skyt nå.
  • Vent ikke, skyt nå.

I den øverste setningen må man bare gjette seg til hva som var intensjonen til forfatter. Den andre sier at vedkommende må vente med å skyte, mens den tredje sier at vedkommende må skyte med en gang.  I utgangspunktet er setningene like, men et lite komma endrer meningen totalt.

Jeg lurer på om jeg skal anskaffe meg boken som Martin Bekkelund nevner i bloggen sin. Ut fra det han sier så kan jeg nok anbefale den til de som ønsker å skrive riktig.

Dessverre har jeg ingen konklusjon, for jeg ser at språket forsvinner. Kanskje jeg må begynne å skrive sms-språk eller dialekt selv? Det hender rett og slett jeg sliter med å lese budskapet når det forekommer feil i listen jeg nevner over. Men prøv å les det som står i bildet over. Klarer du det uten problemer? Jeg har mine tvil.