Fantastisk videogjennomgang av hvor dårlig Star Wars episode I var

Husker du Star Wars: The Phantom Menace? Det er stor sannsynlighet for at du får frysninger i kroppen av å bli påmint tragedien av en film.

Jeg ga filmen en ny sjanse for et par år siden. Det fungerte ikke. Jeg klarte ikke holde interessen lenge nok til å bli fascinert av filmen. Historien var enda verre.

Og nå – noen år senere – har noen laget en fantastisk gjennomgang av filmen. Hjelp til å forstå plottet… Var det et plott?

Kos deg! 10 minutt i hver del, og 7 deler med saklige og morsomme moment om filmen. Det blir ikke bedre enn dette 🙂

Windows 7 – mine erfaringer

Innholdsfortegnelse for Windows 7

  1. Windows 7 – mine erfaringer
  2. Windows 7 – Startlinje og meny
  3. Windows 7 – Oppsett og utseende
  4. Windows 7 – Programmer

Windows 7 LogoDa var dagen forbi. Windows 7 er lansert, og det har stort sett vært positive omtaler om systemet. Brukere – meg selv inkludert – som testet siden betautgaven har kommet med gode tilbakemeldinger. Hva skjedde siden Windows Vista?

Ryktet har garantert endret seg siden Vista. Vista ble nærmest et skjelsord på internett. Mange kalte systemet for søppel – uten engang å ha prøvd det, eller langt mindre sett det. Dårlig omdømme og forbrukere som frustrerte seg over ting som ikke fungerte, sørget for at salget gikk dårlig.

Mye ble endret da de slapp Service Pack, men det var allerede for sent. Ryktet hadde satt seg så godt at de ikke kunne redde seg i land. Da går de fram med en ny strategi: Windows 7.

Installasjonen er en drøm. Slik man forventer. Putt inn DVD, velg harddisk og installer. Vent. Når det er ferdig, så er systemet klar for bruk. Installasjonen stopper ikke opp flere ganger i løpet av prosessen, og du trenger ikke egendefinere masse forskjellige ting før du får lov å bruke det. Det bare virker.

Vel, nesten. På min laptop fra 2004 så møtte jeg på et par små problemer. Drivere for det trådløse nettverkskortet og skjermkort strålte med sitt fravær. Og ATI gjorde ikke jobben lettere for meg da de ikke leverte drivere for min modell. Men etter en times leting og hacking så fikk jeg også det i orden, og alt kjører som det skal.

Systemet gjenkjenner det meste av maskinvare og har drivere for dette. Skjermkort, nettverkskort, lydkort og skrivere. Alt jeg hadde bare virket. Det eneste problemet var en multifunksjonsskriver fra HP, men det var nok fordi jeg brukte 64-bit operativsystem og fordi HP faktisk har en del problemer med drivere og enkelhet – mine personlige erfaringer.

Selve systemet bærer preg av Vista rent utseendemessig, dette gjelder spesielt Aero-grensesnittet som bruker skjermkortmaskinvaren for skrivebordet. Dette fjerner blant annet belastning fra CPU-en, og gjør at det visuelle er kjappere og mer responsivt. Men så er det én ting som er helt nytt: startlinjen.

Windows 7 – Startlinje og meny »

Windows 7 – Startlinje og meny

Innholdsfortegnelse for Windows 7

  1. Windows 7 – mine erfaringer
  2. Windows 7 – Startlinje og meny
  3. Windows 7 – Oppsett og utseende
  4. Windows 7 – Programmer

Startlinjen har vært der siden Windows 95. Lite har blitt gjort. De største endringene har skjedd med selve startmenyen, og selv de har vært beskjedne. Startlinjen derimot, har gått gjennom en vesentlig forandring siden Vista og tidligere Windows-utgaver.

Skrivebordet og startlinjen har gjennomgått en drastisk endring
Skrivebordet og startlinjen har gjennomgått en drastisk endring

Teksten har forsvunnet helt. Nå er det kun ikoner av de respektive programmene som gjenstår. Og har man flere instanser av programmet oppe, så legger de seg oppå hverandre som en kortstokk. Hold muspekeren over ikonet for å se en kjapp miniatyrbildeoversikt av hver instans.

I bildet over ser du MSN-intansen min. Hadde jeg ikke installert MSN Plus, ville hver samtale blitt vist ved siden av hverandre sammen med hovedvinduet og profilbildet mitt. Kjapt og greit – og ikke minst nyttig. Vi liker oversikt, og det er ikke klumpete, det er ikke tregt – takket være at det bruker grafikkortets maskinvare.

På bildet ser du også at jeg har ikoner til blant annet Spotify og iTunes, men ingen av disse programmene kjører. De er snarveier. Hvis jeg starter programmene, blir det en ramme rundt – slik du ser på Firefox og Skype-ikonet. Dette kan velges enkelt ved å høyreklikke på ikonet. Da er alt til fast plass, og ikonene er lette å gjenkjenne når man trenger programmet.

Startmenyen har også gjennomgått noen småendringer siden Vista. Men siden Windows XP er dette et stort steg. Jeg har omtrent sluttet å lete etter programmene mine. Jeg trykker bare windows-knappen på tastaturet og begynner å skrive. Så lister den opp det som passer søket mitt.

Menyen med søk etter paint
Menyen med søk etter paint

Dette krever dog at man indekserer harddiskene sine. Men det burde man uansett, for søk og oppslag går vesentlig kjappere over hele systemet. Hvis du likevel trener å bla gjennom programmene dine, er disse tilgjengelig i vinduet der resultatene dukker opp sålenge du ikke har tekst i søkefeltet.

Akkurat dette hadde også Vista, men de har gjort det en tanke kjappere siden sist – tror jeg. Det føles i hvertfall slik.

Introduksjon Oppsett og utseende

Windows 7 – Oppsett og utseende

Innholdsfortegnelse for Windows 7

  1. Windows 7 – mine erfaringer
  2. Windows 7 – Startlinje og meny
  3. Windows 7 – Oppsett og utseende
  4. Windows 7 – Programmer
Man kan velge mellom en liten håndfull av ferdige oppsett
Man kan velge mellom en liten håndfull av ferdige oppsett

Med introduksjon av Aero-designet så åpner det for muligheter som ikke var mulig tidligere. Eller, man hadde faktisk det. Forskjellen dog, er at  Windows kommer levert med en god del temaer. Noen er litt psykadeliske, mens andre er fine, kanskje litt feminine. Man finner nok noe for enhver smak her, eller du kan lage ditt eget oppsett.

Hvis du er vant med oppsett fra Windows XP så vil du nok ha litt problemer med å finne frem i kontrollpanelet i Windows 7. Alt skal være lett og brukervennlig, men jeg er litt imot dette. Jeg vil ha alt presentert i en liste, helst direkte tilgang til det jeg er ute etter.

Windows 7 vil gjerne vise deg et par menyer først, slik at du kan bli ledet inn til riktig sted – etter hvert. Dette er sikkert vel og bra, men jeg måtte endre på dette raskt. Heldigvis er dette lett å få til, og er nok beregnet for sånne som meg, som vet hvordan jeg kan finne frem.

Her finner du det du trenger, men noe er litt skjult fra denne menyen
Her finner du det du trenger, men noe er litt skjult fra denne menyen

Ellers har blant annet den forferdelige UAC-en blitt kraftig redusert. Dette var et mareritt i Vista før service packen kom. Skulle du gjøre en liten endring, ble hele skjermen mørk, og du måtte godkjenne handlingen. Og det var ofte. Veldig ofte. Man kunne bli sprø av dette, særlig om maskina allerede jobbet med noe, og dette tok opptil flere sekunder å utføre.

Nå får du dialog når det trengs, som for eksempel når du kjører en fil du har lastet ned fra nettet. Fornuftig. Du kan – hvis du vil – redusere dette til null. Da får du aldri varsler, og du kan holde på som du vil; på egen risiko.

Takket være den nye startmenyen så er det lett å finne frem ved hjelp av søking. Men jeg har lett for å glemme/ikke vite hva den norske ekvivalenten til det jeg er ute etter heter. Min bedre halvdel er litt glad når ting står på norsk, og da lystrer man selvsagt

« Startlinje og meny Programmer »

Omtale: District 9 (Film)

This whole’s thing’s under your shack? For 20 years, you’ve had this fookin’ thing hidden out here? This is, this is very illegal, I mean, this is… this is a find.

– Wikus

Navnet Peter Jackson er et navn vi alle kjenner til. Om ikke, så vet du i hvertfall om Ringenes Herre-filmene han har regissert. Navnet hans har stor makt i filmens verden. Og i år presenterer han District 9.

Presenterer, ja. Noen andre har regien. Men å få Jacksons navn på plakaten er intet liten bragd. Forventningene blir skyhøye, og media skriver om alt de kommer over av denne filmen.

Traileren fremstår som en dokumentar, og dette representerer filmen i høy grad. Romvesner har landet på jorden, men de mangler drivstoff og midler for å dra bort igjen – og ikke minst ta vare på seg selv.

De har landet i Afrika, hvor de sidestilles med flyktninger. De får faktisk sitt eget distrikt, kalt nr 9. Her er de isolert fra utenomverdenen, og de får ikke lov til å dra ut av dette området. De er underpriviligerte, og deres liv betyr lite.

Mennesker har opprettet en organisasjon som skal håndtere dette området, under ledelse av Wikus. Han er en hyggelig person som ikke helt forstår problemet de besøkende har når han kommer med en lovendring om å flytte dem til et annet distrikt. Han ser positivt på alt, og han verdsetter faktisk livene deres.

Det tar en god stund før filmen går over fra å være dokumentar til film. Men når det skjer, sitter man i spenning på hvordan det kommer til å gå. Man sitter gjerne og tror det ene, men så skjer gjerne det andre. Og når man senere tror man har skjønt det, er det ikke helt slik likevel. Ganske fantastisk, spesielt når det gir mening.

Helten vår er ingen helt i det hele tatt, bare en som står ovenfor en svært uvanlig hendelse og en organisasjon han trodde han kjente, men som nå går imot ham med alt de har. Hans eneste tilflukt: distrikt nr. 9.

Herfra og ut er det storslått action og flotte kampscener. Noe er ganske så forutsigbart, men det er fremstilt på en særegen måte som gjør at det føles nytt. Men det beste med det hele, er at det settes fokus på flyktningerleirer.

Vi ser undertrykkelse. Språkforvirringer. Frykt. Nedlatende holdninger. Hat. Hunger. Alt som faktisk er hverdagen for mange selv i dag. Det representere i form av utenomjordiske som bare vil hjem, men må være under menneskers domene.

[terningkast:16]

At de besøkende har et arsenal som kan destruere mennesker lett som å blunke, ser ikke ut til å affektere de besøkendes handlinger. De lar seg faktisk undertrykke og gjør kun motstand når de møtes med vold. Og vold er noe mennesker kjenner godt til.

Som en actionfilm er dette å anbefale. Men den har også et kraftig budskap til oss iblant alt som skjer, typsik god gammel science fiction. Og det liker vi. Når den i tillegg kunne vært presentert som en god tv-dokumentar om denne hendelsen, er det ingen tvil: dette er en bra film. Ikke rart Peter Jackson tør å sette navnet sitt på den.

Omtale: Rottenetter (Film)

Rottenetter plakat

Grådighet… folk snakker om grådighet som om det skulle vært noe kriminelt.

– Jonny

Jeg fikk høre om filmen gjennom Kinosonens nyhetsbrev. Det vil si; jeg fikk høre om spillet til filmen. En ny type reklamekampanje her i landet.

Spillet bruker et konsept som kalles for Augmentet Reality Game (ARG) hvor brukeren (deg) må bruke egen fornuft og intelligens for å komme frem til løsningen. Selve spillet foregår på Internett, og det er opp til deg å finne frem bitene i puslespillet.

Filmen handler om Sagen Finans, og det er det spillet baseres på. Du blir kalt inn som en ny kollega i firmaet og må bevise deg ved å finne ut hvem som stod bak et innbrudd som skjedde over natten. Du får vite at selve sjefens laptop et stjålet. Du får vite beskrivelse og modell til maskinen.

rottenetter.no - faksimile
Slik ser forsiden ut til spillet på rottenetter.no (faksimile)

Hva nå? Tja, kanskje se om den er til salgs på nettet? Da sjekker man Finn.no, og der er det opptil flere. Settingen til filmen er rundt Stavanger, og da begrenser det seg litt. Og sannelig, der finner du den. Kanskje. Man må kontakte selger på mail. Tør du det? Det kan faktisk være at dette ikke har noe med spillet å gjøre. Men du gjør det likevel.

Sekunder senere får du en automatisk mail tilsendt som tilsynelatende er skrevet at tyven. Han vil beholde lapropen likevel, det var altfor mye snask på den. Du får også oppgitt en kode, en kode du bruker for å komme deg videre i spillet.

Du må altså bruke deg selv det beste du kan, og virkelig bruke den kunnskapen du har tilegnet deg på nettet. Falske domener, falske personligheter og falske auksjoner. Alt dette… som reklame for filmen.

Har jeg sugd kuk forgjeves?

– Jonny

[terningkast:05]

Og nå har jeg brukt god tid på å fortelle om spillet. Filmen da? Ikke fullt så nevneverdig dessverre. Motivatoren i filmen skal visstnok være grådighet. Det er det spillet legger opp til, og traileren også. Men i den faktiske historien er jeg faktisk usikker.

I en eller annen kjeller, under en eller annen trapp, der ligger det dokumenter! sier Kristoffer Joners karakter et sted i filmen. Han ligger nemlig for døden på grunn av Sagen Finans, og er tilfeldigvis broren til Jonny, selve hovedkarakteren som nå jobber for Sagen. Slike flåsete setninger er det flust av.

Her bygger de opp til noe som aldri skjer... igjen
Her bygger de opp til noe, uten å levere... igjen

Filmen begynner bra, med en klassisk scene fra Wall Street eller Boiler Room, hvor Jonny får bevist sin dyktighet med å selge. Og de feirer på en strippebar hvor Jonny får øyekontakt med en av stripperne og man tenker at her, her er det dramatikk. Hun er nemlig dama til broren hans!

Men nei. Det skjer ikke. Han er for snill til det. Og slik føles hele filmen. Det bygges opp og det bygges opp litt til, og så skjer det ikke noe. Gang på gang. Motivatoren for hovedskuespilleren er grådighet. Nei vent, det er jo brorens sykdom. Nei vent, det er jo hevn. Eller var det noe annet? Det er sannelig ikke godt å si.

Så tar filmen vendinger i historien som ikke bidrar til noe. Utallige flashbacks til Jonnys barndom. De bidrar som sagt ikke til noe, og de blir fryktlg irriterende etter hvert. Fryktelig. Joner spiller forøvrig fryktelig dårlig i denne filmen. Han har nok sett på filmer fra 70-tallet hvor overspilling er tøft.

Spillet kunne anbefales, men det ble avsluttet før premieredagen. Filmen anbefales ikke. Slutten på den var grusom. Den ga lite mening den og. Men det oppsummerer igrunnen filmen ganske godt. Se heller Wall Street.

Og svaret er: Ja, Jonny, du har sugd kuk forgjeves.

Kopen fra Wall Street - bare på norsk, selvsagt (rottenetter.no)
Kopen fra Wall Street - bare på norsk, selvsagt (rottenetter.no)

Frelsen fra terminering

I'll be back!
I'll be back!

Arnold Schwarzenegger er helt konge som skuespiller. Ja, han er forferdelig som skuespiller, men han er bare kul på film. Han er sin egen stereotyp. Han er Terminator.

Men Terminator 3 som kom i 2003 ødela alle illusjoner om at det skulle komme en oppfølger. Dårlige skuespillere, en aldrende Schwarzenegger og forferdelig manus var nok til å forsterke all tvil.

Plutselig kom denne traileren skinnende:

[flv:/media/trailere/salvation.flv /media/trailere/salvation.jpg 500 280]

Håpet kom tilbake. Christian Bale er kanskje ikke den beste skuespilleren han heller, men han har en utstråling i film som jeg liker. Jeg hadde sett frem til dette, inntil jeg begynte å lese omtaler.

Dagbladets Vegard Larsen kaller den tidvis latterlig dårlig. Og det hjelper dårlig at VG sier mye bråk, lite innhold. Begge disse store avisene gir den terningkast 3, hvorav 6 er høyest mulige kast.

Nå haster det ikke for meg å se den. Jeg hadde mine kritiske tanker om filmen før den kom, og disse to anmeldelsene har bekreftet min største frykt. Terningkast i seg selv betyr lite, men innholdet sier meg dessverre altfor mye.

Da er det bare å vente på nyinnspillingene av Alien og Predator.

Og til Hollywood: har dere sparket alle manusforfatterne etter streiken? Har savnet manus i de fleste siste filmer jeg har sett. Skuffende.

* foto av Dunechaser.

Omtale: Coraline (Film)

Coraline Poster

I can’t believe it. You and Dad get paid to write about plants, and you hate dirt.

– Coraline

Dukkefilm. Animasjonsfilm. Stop-motion. Ikke helt lett å bestemme. Men jeg likte Tim Burton’s Nightmare before Christmas, og regissøren returnerer med Coraline.

Denne gangen har de brukt 24 bilder pr sekund film. Det er mye arbeid. Et bilde. Flytte litt på figurer. Ta et bilde… Ikke nok med det; filmen er også i 3D, hvilket betyr et ekstra stereobilde pr bilde. 48 bilder i sekundet!

Men tekniske ting til side, det er ikke det som lager film. Beowulf var gøy alene på grunn av 3D, og var en opplevelse. Jeg håpte på det samme igjen.

Selve 3D-opplevelsen tok en tidlig slutt. Kun innledningen gjorde god bruk av den, mens alt det andre egentlig var et greit tillegg til filmen.

Alt det tekniske var på stell. Historien var… dessverre ikke så god. Det bygde seg aldri opp til noe. Ingen høydepunkt, ingen spesielle øyeblikk. Coraline var veldig bevisst på stavingen av navnet hennes. Men noe spesielt mer hadde det ikke å by på.

Hennes andre foreldre er morsomme - men har knapper som øyne.
Hennes andre foreldre er morsomme - men har knapper som øyne.

Kort fortalt. Coralines familie flytter til et nytt sted. Huset er beryktet. Barn er nemlig ikke trygge der. Coralines foreldre byr på lite spenning, så hun oppsøker det selv. En dag oppdager hun en gjemt dør. Døren leder til en kopi av hennes verden. Der er alt bra. Foreldrene i den andre verden er fantastiske.

[terningkast:09]

Jeg skulle gjerne sett en god film, men dette ble ikke den. Det var vanskelig å sitte stille i setet – rett og slett for ensformig. Rett i nærheten kunne man høre tung pusting. Pusting fra en sovende mann.

Slutten var full av action, men den var lite inspirerende, og passet virkelig ikke inn i den ellers «harmoniske» verden.

Jeg så frem til denne filmen. Men jeg kan nok ikke anbefale den.

X-Men – Opprinnelsen

x-men-origins-wolverine

All the horrible things in your life… Your father, the wars, I can make all this go away. You can live knowing that the woman you loved was hunted down, or you can join me. I promise you will have your revenge.

– William Stryker

X-Men-filmene gjorde noe med meg. Filmer basert på superhelter var til nå bare helt ok. Batman-filmene byttet regissør og skuespiller like ofte som titlene, Turtles var folk i kostymer og Supermann-filmen var egentlig ikke særlig gøye. Jeg skal la være å nevne Electra og Daredevil.

Wolverine
Wolverine fra X-Men 3 over.

Alle hadde kule historier å bygge på. Historier om vanlige mennesker slik som du og jeg, som ved ett punkt i livet – bare på slump – får en form for superkraft; en kraft som kan redde mange liv.

Hvem av oss har vel ikke drømt hvis jeg kunne fly, skulle jeg vært verdens helt, eller hvis jeg kunne reist tilbake i tid, skulle jeg forhindret dødsfall i naturkatastrofer eller tilsvarende? Superkrefter ligger i oss alle, men vi må gjøre det på menneskelig vis – ved å gi det lille ekstra. Men det er ikke lett.

Derfor liker jeg filmer som X-Men. Superhelter med overnaturlige krefter. De kan gjøre det ekstraordinære som ellers er umulig. De kan gjøre en betydning i denne verden. Men i seg selv er det ikke nok. Det finnes selvsagt superskurker. Denne kortfilmen tar hvordan jeg ofte tenker, helt på kornet.

[flv:nemesis_288.mp4 500 288]
Se videoen 'Nemesis' over.

Men det er litt ekstremt å gjøre som dem. Jeg vil ha superkrefter. X-Men-filmene ga meg dette. Mange forskjellige former for styrke. Noen svakheter. Og skurker med andre superkrefter. Det som gjør X-Men spesielt, er at alle mutantene egentlig er skurker – sett fra myndighetenes side. Hvem skal man heie på? De vil det samme: bli godtatt.

Men hva skjedde med superheltene? De er hverdagsfolk slik som du og jeg, men verden er ikke klar for dem. Selvsagt fordi mange har disse kreftene, og noen er uærlige. Bruker kreftene til personlig gagn. Upopulært. Dette gjør disse filmene interessante for meg.

Én av disse heltene er Logan, også kjent som Wolverine. Han er tøff, nesten udødelig, har en uforklarlig metallstruktur gjennom kroppen sin, og sin fortid er total ukjent – selv for ham. I løpet av 3 filmer er det han som bringer handlingen videre. Han hater urett, og er ikke redd for å dø – kanskje ikke så rart.

Men vi får ikke vite hvor han kom fra, hvem han er. Bare hvordan han fikk metallet i kroppen og hvordan han mistet hukommelsen. X-Men: Origins kommer for å rette opp i dette. Vi får vite bakgrunnen til Wolverine. Jeg gledet meg masse.

Se traileren til filmen over.

I forbindelse med Thomas Moens konkurranse skriver jeg ikke en filmomtale denne gangen, men en litt mer utdypende artikkel.

Filmen var underholdende. Den beholdt stilen fra X-Men-filmen. Det mener jeg var bra. Den siste i serien var jeg mindre fornøyd med, men de korrigerte det nå. Logan har den samme humoren, den samme holdningen, men ikke de samme klørne. De er annerledes, mer menneskelig.

Han har opplevd borgerkrigen i USA, første og andre verdenskrig… Vietnam. Men underveis ser han galskapen i det hele. Og hva verre er; han oppdager noe morderisk i en som betyr mye for ham. Han forlater dette, og lever øde på et fjell i Canada med sin kjæreste – som en tømmerhogger.

Fra tegneserien
Fra tegneserien

Fortiden innhenter ham, og han trenger hjelp – motvillig. Veien dit er vanskelig. Han opplever mye brutalt og hjerterått. Man kan forstå hvorfor han har blitt slik han er i X-Men-filmene. Myndigheter hater han helhjertet, med god grunn. Men rettferdighet og tilgivelse betyr fortsatt noe for ham.

Jeg kan anbefale denne filmen for de som liker de andre filmene. Full av usannsynlig action, og du ser nok et par logiske brister. Men historien om mutanter er usannsynlig i utgangspunktet – det overlever man. Det er en god actionfilm uten for mye blod og gørr som visse andre filmer. Det handler jo ikke om blod og gørr, men god underholdning.

Hvorfor fortjener jeg å vinne konkurransen? Jeg skriver filmomtaler. Tjener ikke en slant på det, men jeg gir tilbake til publikum. Å få gratis visning av film på bakgrunn av omtalene hadde vært toppen av fjellet, men effekter hadde virkelig vært inspirerende.

Ja, det hadde vært fantastisk. André, vi trenger en omtale. Kom på pressevisningen av denne filmen! eller Her har du noen effekter å leke deg med til filmen kommer.

Synd at Filmweb faktisk har en iframe for å embedde filmen andre steder. Her kan du se filmen i fullskjerm hvis du vil, akkurat den samme som ovenfor:

[flv:/media/trailere/wolverine.flv /media/trailere/wolverine.jpg 500 265]
Traileren ovenfor bare i større format

Kanskje ikke sjakktrekk å kritisere konkurranseutlyserne, men det er min blogg og min mening. Håper de hører meg og gjør det til en enda bedre tjeneste.

Nemesis-filmen fant jeg her.

Omtale: Fast & Furious (Film)

Fast & Furious Poster
Fast & Furious Poster

A real driver knows exactly what’s in his car.

– Dominic

(Først og fremst: beklager at denne kommer først nå, da jeg så den for nesten to uker siden.)

Action på biltopper

Dette er den fjerde i serien. Hvor den forrige (Tokyo Drift) foregikk i en helt annen del av verden og med helt andre skuespillere, tar denne tak i Paul Walker og Vin Diesel fra den første filmen, og sender serien tilbake til røttene.

Vi kjenner formelen. Barske mannfolk og flotte former på biler. Ja da, det er nok av flotte feminine former også, så der blir ingen kar skuffet. Barske mannfolk er ikke venner siden den første filmen, men døden til en flott feminin form (dama til den skalla barskingen) fører til at barskinene slår seg sammen.

Litt banalt fortalt, men det er ingen overraskelser underveis. Politiet gjør uaktsomme handlinger som sender barskinene i faresonen. Bilene må kjøres gjennom helt umulige områder – men dette er jo film – og eksplosjoner skjer flere ganger.

Tøffe scener? Det er det nok av her. Fart og spenning er en nøkkelfaktor for denne typen film. Selv om mange av scenene er dataanimerte, blir man overveldet av scenene som ikke er det.

Tøffingene venter på narkosjefen. Det tar de ikke så tungt.
Tøffingene venter på narkosjefen. Det tar de ikke så tungt.

Jeg tror jeg kan si det så enkelt som dette: hvis du likte noen av de forrige filmene, blir du nok ikke skuffet av denne. Den er også veldig lærerik.

[terningkast:14]

Man lærer at en rullende bensintank eksploderer hvor hver 90. grad rotasjon, både på vei opp og ned. Man lærer at Mexico har hemmelige gruver med plass til bileri full fart under grensen til U.S.A. Man lærer at i F.B.I. har de ansatte lov å slå til hverandre. Man lærer at G.P.S.-en ikke alltid har rett – men dette visste vi jo!