Omtale: Percy Jackson – Sea of Monsters (Film)

20130818-222534.jpg

Annabeth: It’s a Chariot of Damnation.
Grover: Looks like a New York City cab.
Annabeth: Same difference.

Historier som omhandler mytologi og utrolige fortidshendelser fenger meg litt. Så da er det naturlig at Percy Jackson pirrer min interesse. Jeg har sett Lyntyven-filmen og var meget skuffet. En flat film med hendelser som bare skjedde og helter som egentlig aldri var i fare. Men en oppfølger har alltid sjans til å korrigere dette; eller hva, Christopher Nolan?

Filmen begynner med en liten forhistorie. Vår hovedkarakter forteller om hvordan det magiske skjoldet rundt treningsleiren der halvblods-barn kan være trygge. Så får vi se Percy konkurrere mot andre ungdommer i en tevling, og vi får lære om en liten rivalisering for å ha status som den sterkeste krigeren. Percy og rivalen er naturligvis ikke bestevenner, noe som garantert skal endres på i løpet av filmen. Ingen overraskelse der

Jeg valgte å se 3D-versjonen av filmen. 3D-filmer har virkelig begynt å vokse på meg og de har økt i kvalitet, både produksjonsmessig og filmmessig. Men i Percy Jackson virker 3D-delen dårlig. Det er som om 3D er lagt på i ettertid som en ettertanke for å tjene inn litt ekstra penger. Den var rett og slett merkbar dårlig. Det samme gjelder mye av animasjonseffektene også. Annenrangs produksjon. Jeg ble aldri overbevist om verdenen filmen befinner seg i. Alt bare er.

[terningkast:08]

Og som i Lyntyven så gjentok historien seg her. Heltene møtte en del motstand, men de ble alltid reddet i siste liten, eller fikk akkurat den hjelpen de trengte for å komme seg videre på ferden. Erkeskurken Luke ble elendig spilt av en annen ungdom, noe som er enda mer jeg vil ta opp. Alle de voksne rollene med erfarne halvguder og voktere – hvorfor er ikke de involvert i noe som involverer enden på verden? Hvorfor er det kun ungdommer som er med, ungdommer uten kunnskap eller krefter til egentlig å takle dette?

I bunn og grunn var dette nok en film som bare skjedde. Den tok meg ikke med på en ferd med myter og nyoppdagelser, men en reise gjennom tid. For jeg følte filmen var mye lengre enn den egentlig var. Jeg sitter egentlig igjen med mange spørsmål, og alle begynner med: «hvorfor…»

Omtale: The Dark Knight Rises (Film)


You are as precious to me as you were to your own mother and father. I swore to them that I would protect you, and I haven’t.

– Alfred

Først og fremst: Jeg skal unngå spoilere fra denne filmen, så jeg kommer til å skrive litt rundt grøten, og «modifisere» noen ting så ting ikke blir ødelagt for deg 🙂

Batman Begins kom som en utrolig positiv overraskelse for flesteparten, spesielt etter at Batman har blitt fremstilte i ulike skikkelser som George Clooney, Val Kilmer, Michael Keaton og andre fra før min tid, iført diverse kostymer og må gjennomgå spesielle historier. Pingvin-mannen, filmen regissert av Tim Burton, med en ganske så unik tegneseriestil over det hele, tror jeg at jeg har fortrengt, selv om det ikke er altfor lenge siden jeg så den sist.  Så etter The Dark Knight, er det ikke uventet at det er store forventninger fra The Dark Knight Rises.

Historien plukkes opp 8 år etter forrige film. Bruce Wayne fikk et stygt benbrudd etter han falt ned på Harvey Dent, også kjent som Two Face. Batman tok skylden for å ha drept noen mennesker, og blir dømt av politiet og hele Gotham til å være skurken, og ikke Harvey Dent. Gotham trengte et forbilde. Hvert år siden, har helten Harvey Dent blitt minnet og hyllet, etter at Batman «forrådte» ham i forrige film. Vi vet selvsagt bedre, men det gjør ikke Gotham. Bruce Wayne har ikke vist sitt ansikt på 8 år, heller ikke Batman. Gotham har blitt en fredelig by siden sist, og det er ikke lenger behov for mannen med den sorte masken.  Men! Siden dette er en ny film, er det klart at noe ulmer i skyggene.

Det kommer raskt rykter om en skikkelse ved navn Bane. En som sies å være født og oppvokst blant det verste av avskum og det verste av miljø, og ikke har annet i seg enn ondskap. Noe plukkes opp videre fra den første filmen, da vi blir påminnet om Ra’s al Ghul, og at deres League of Shadows slettes ikke er overvunnet. De er tilbake for å fullføre jobben de begynte på. Og de har vært der lenge, under byen i kloakksystemet, og planlagt sin hevn.  I årevis. Politiet har store problemer med å takle problemene, og en oppvakt politimann søker hjelp til Bruce, som sitter på pengekassen. Enter Batman, som prøver å finne ut hva det er politiet sliter mot. Og det viser seg å være mye større enn før, hvor hele Gotham kan ende opp som et stort krater.

Historien er god. Både Batman og Bruce Wayne må gjennom harde prøver og utfordringer, og må lære seg å reise seg etter han har falt. Vi får tilbakeblikk til begge de forrige filmene, for mye henger sammen. Politiet hater Batman for det han tilsynelatende har gjort, og overser den nye trusselen til fordel for å prøve å ta Batman. Heldigvis har Batman fått seg mye mer interessant teknologi siden sist. Også denne gangen våpen som ikke er skapt for å drepe, bare for å immobilisere og uskadeliggjøre. Husker du Catwoman i Michelle Pfeiffers skikkelse? Glem det bildet og skap deg et nytt, og mer naturtro bilde. Selvsagt er det smidighet som er litt over menneskelig, men det er i det minste mer troverdig.

Det er fryktelig mye macho og muskler i denne filmen. Knyttnever og bein sparker og slår, og det er veldig mye slåssing og vold. Heldigvis er det noe humor underveis eller lettere øyeblikk. Dette er en mørk historie og en mørk film, så ikke forvent en flott romanse eller hyggelige stund, med mindre du liker brutal action og brutale skurker. Disse skurkene viser ingen nåde, og setter virkelig press på menneskets tro på menneskeheten og seg selv. Det er en hard prøvelse for alle, spesielt politiet og Batman, og speselt forholdet mellom Alfred og Batman. Det er en scene her jeg syns var meget sterk, og utrolig godt spilt og utført. Kudos.

Hans Zimmerman er tilbake med musikken sin. Han fikk skikkelig skryt fra filmmusikken til Inception, noe jeg kan være enig i. Den passet meget godt inn og ga hele veien spenning og høy puls. I denne filmen, syns jeg det ble litt mye. Det var så mye lyd og musikk at jeg ble litt sliten. Det var meget intenst. Det var ingen tvil om at musikken tilførte filmen en hel del, men når den skulle overgå lydeffektene som i seg selv var meget høye, så kan du selv tenke støynivået, som jeg oppfattet det som tidligere.

Dette kommer du til å se mye av i filmen

[terningkast:17]

Toeren var interessant, da det ble prøvelser på mange nivå. The Joker var meget flink til å manipulere og teste menneskets evne til å være trofast, lojal og god overfor andre. Det var et skikkelig moralsk dilemma til mange tider, selv om The Joker ikke alltid hadde rett. Det var det litt manko på i denne filmen. Det var rett og slett ondskap mot verden. Politiet var satt ut av spill og det var bare den normale mannen på gata igjen til å stille opp mot skurkene. Og da blir det ikke gjort mye. Militæret var også maktesløse, og fikk ikke satt foten i Gotham engang. Det får du forklaring på senere.

Men alt i alt så var jeg meget fornøyd. Det jeg liker godt er mangelen på blod og gørr. Vi slipper å se de detaljene, og vi har sett dem altfor mange ganger før i andre filmer. Her går det på knyttnever og å slå folk bevisstløse. Det handler om å skade, ikke drepe og tilintetgjøre – før til slutten. De som dør, de dør gjerne uten at vi ser hvordan. Vi bare vet det, og hører kanskje en lyd for å bekrefte det. Filmens historie er god nok til å være fengende, og det er en del overraskelser underveis. Det er uten tvil rykter om slutten til filmen, om at Batman dør. Er det plass til en ny erstatter for Batman etter denne filmen? Eller overlever kanskje Batman?

Himmelsk spillvinter i mars

Det føles så lenge siden. Men det er bare såvidt gått en måned. Likevel er MidWinter 5 langt unna, og det er mye lengre til MidWinter 6. Men det gjør ikke noe, her kan du nemlig få med deg en del av stemningen og opplevelsen vi hadde. MidWinter er som kjent et åpent arrangement som tilbyr gamere, familier og barn til å komme og spille morsomme og utfordrende spill. Her går det i det vide og brede når det gjelder vanskelighetsgrad og spilletid.

Hvis du vil ha litt skriftlig og fyldigere informasjon kan du jo sjekke Sveinmains liste over dag 2, dag 3 og den siste dagen, eller min egen rapport fra langhelga.

Det har vært litt problemer med at videoen stopper opp. Hvis den gjør det, se den direkte hos Youtube.

Spill-gasme i oktober!

Tenk deg et stort rom. Rommet har mange bord og enda flere stoler. På disse stolene sitter ivrige og engasjerte brettspillere, og på bordene ligger det flotte, moderne brettspill som bare lyser av spillglede. Velkommen til Spill-o-rama VIII.

Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Og hvis du vil se hvilke spill jeg fikk prøvd under hele arrangementet, finner du resten av innlegget mitt i PG-bloggen!

Omtale: The Thing (2011) (Film)

Kom dere vekk, idioter! Det er ikke en hund, det er en slags ting!

The Thing, ja. John Carpenter og Kurt Russel, og deilig isolert område. Med Norge som en karakter! Åpningsscenen fra originalfiken er jo berømt/beryktet i Norge, spesielt siden det ikke var en nordmann som sa det, men en amerikaner som hadde lært seg norsk på egenhånd.

Men filmen var gyselig da den kom ut. Ingen hadde sett maken til effekter, og alle effektene var på settet. Ingen spesialeffekter som ble lagt på i etterkant. Det syns jeg er en imponerende prestasjon. Filmen skremmer meg ikke i dag, men da jeg så den som liten var den skikkelig, skikkelig tøff. Jeg har sett filmen i nyere tid, og filmen holder mål. Den er godt laget, og viser flott paranoia og mange spennende momenter. Derfor har jeg sett den flere gangen. Men man ser at filmen er gammel. Ikke på grunn av det visuelle alene, men på måten skuespillerne gjør ting på. Blant annet å kaste pistolen fremover når man skyter. Motsatt rekyll, om du skjønner. Men det tilgir jeg dem.

Denne oppfølgeren har altså mye å leve opp til. Den skal forklare originalfilmen. For dette er nemlig en såkalt «prequel». Filmen før filmen. Spennende.

Så selvsagt gikk jeg inn med en kritisk holdning. Hvordan i all verden skal dette gå? Filmen starter med Jørgen Langhelle og Stig Henrik Hoff i en bil, hvor Stigs karakter forteller en skikkelig grovis av en vits. Allerede her begynner jeg å like filmen. Ikke bare har de nordmenn med i filmen, men kjente og flinke skuespillere. På ferden oppdager de den flygende tallerkenen, og filmen starter. I originalfilmen finner de også UFOen, og en utskjærling fra bakken. Hvorfor? Det får du svar på her.

Jeg så etter feil. Intenst. Men jeg ble bare glad. For de hadde tenkt på alt! Alt! Fantastiske norske skuespillere. Trond Espen Seim glimrer til med sjarmen sin, og Jørgen Lanhelle er en fantastisk karakter gjennom hele filmen. En mann man bare må bli glad i. Så humor er det nok av i filmen. Men dette er da ikke en komedie? Nei, så absolutt ikke. Dette er en grøsser, og grøssen sitter godt.

[terningkast:18] Regissøren har gjort en god jobb. Hele tiden sitter spenningen der. Den død-tiden som er, er helt nødvendig for at man skal få en pustepause. Og pausen brukes fornuftig. Historien blir drevet videre, og det er interessant hele veien. Når man tror det blir skummelt, tar man gjerne feil. Og av og til gjør man ikke det, spesielt når man tror at man blir lurt. Det bygges opp hele tiden, og det føles virkelig godt. Det er sjeldent jeg blir skremt av film, men denne filmen ga meg mange gode «støkk»-opplevelser.

Hvis du skal se denne filmen, anbefaler jeg sterkt at du ser originalen. Originalen er langt fra så skummel som denne, men det gir denne filmen en stor merverdi med tanke på alle referansene til originalen. Og originalen er en god film, tross at den ikke er så skummel. Bare ekkel. Det er spesielt morsomt å prøve å finne ut hvem det er som har sin fremtreden i originalen, og hvordan denne karakteren er. Og det innfrir i stor grad! Er den nye filmen ekkel? så absolutt! Kan den anbefales? Et stort ja!

Omtale: Thor (3D) (Film)

 

20110428-205047.jpgMarvel spytter ut superheltfilmer til tusen. I begynnelsen var det litt kleint, men over kort tid så økte kvaliteten betraktelig og budsjettene økte i samme takt. Med noen elendige filmer fra andre selskaper og også Marvel, så vet man aldri hva man får.

Men etter å ha sett traileren til Thor, så ble jeg litt optimistisk. En superhelt fra norrøn mytologi blir fratatt kreftene sine og kastet ned på jorden for å lære seg en lekse. Samtidig så skjer det litt av hvert i Asgård hvor disse gudene befinner seg, og Thor er den eneste som kan stoppe det. Men han er uten krefter og befinner seg i feil univers.

I det siste har Marvel-filmene fått et fellestrekk; nemlig organisasjonen SHIELD. De har en stor rolle i denne filmen og kommer kjapt i kontakt med Thor og hans hammer. Jeg syns de har gjort det greit på denne måten, og fortsetter å bygge opp til noe virkelig stort.

Tor kjempet stadig mot jotnene, som var kjemper som bodde forskjellige steder, både i fjellene og i ødemarken, i skogen og i havet. Som våpen hadde han hammeren Mjølner, smidd av dvergen Sindre, som traff alt han siktet på, og kom alltid tilbake til hånden hans.

Historien er interessant når det gjelder hendelsene i guderiket, men den på jorden er litt tynn. Men det gjør ikke så mye, for det er ikke den historien som er viktig, og den åpner for mye humor når det gjelder kulturkræsj. Thor er uovrrvinnelig og kongelig, og alt som gjøres mot ham er angrep! Heretter følger mange morsomme sekvenser og gode kampscener. Og kampscener er det mange av, med obligatoriske tusen-vinkler-i-sekundet-regi som styrer det hele.

Men 3D, hvordan var det? Vel, først og fremst så var det fryktelig! Ting var ikke på stell. Så da tenkte jeg at jeg selvsagt hadde fått briller med feil synkronisering på glassene. Opp-ned fungerte det ypperlig, men det var vondt for nesen. Det er et stort minus med slike filmer, de krever fungerende tilleggsutstyr. Jeg lurer på om de andre hadde samme problem, for det var jo tross alt 3D det jeg så, bare invertert.

[terningkast:17]

Ja, jeg var uheldig med brillene, men effekten var faktisk til å skryte av. De filmet en del gjennom hull og andre åpninger, men alt i alt var jeg godt fornøyd med bruken av effekten. Hele filmen fikk god dybde, og de brukte tid på å vise ting frem, i stedet for bare å kaste ting i ansiktet ditt. De har tydeligvis lært av Avatar, og jeg liker hvordan effekten faktisk fremhever filmen til det bedre. Godt jobbet!

Noen ting i historien var litt kleint, men det kan jeg ikke påpeke uten å spolere noe. Gode skuespillere, en bæredyktig hovedperson og mye moro. Det er det jeg kan beskrive Thor som.

Enda en video! Denne gangen snakker jeg om 7 Wonders

Nå er det over to uker siden forrige video, og det har sine naturlige forklaringer. Vi har nemlig nylig prøvd å få huset solgt – og solgt ble det. Som du vet så går det bort veldig mye tid på å forberede visning, foto og diverse. Men nå er det over, og jeg kunne endelig ferdigstille en video jeg har holdt på med i rykk og napp.

Spillet er 7 Wonders. Et underverk av et kortspill. Joda, jeg tar kortspill under brettspill-kategorien i videoene mine. Håper du blir overtalt, for dette er et flott spill om man er flere enn 3 spillere!

Brettspill med … meg !

Siden jeg plutselig har så mye fritid for hånd så har jeg satt i gang en liten spalte som jeg satser på å fortsette med. Nemlig spalten Brettspill med Takras. Dette vil være en videogjennomgang av forskjellige brettspill som jeg finner interessante – eller dårlige, alt ettersom.

I dag publiserte jeg min første episode, og den omhandler brettspillet Vikings!

Hva syns du? Gjerne legg igjen kommentarer i bloggen til PG.

For ellers gode tilbud og kjapp levering kan du sjekke ut Spillsjefen. Jeg ser de pr. i dag har 1 stykk igjen av Vikings på lager, så bare å skynde seg 🙂

Test av iPhone-batteri fra MyTrendyPhone

Jeg er – ikke overraskende – godt fornøyd med telefonen min. En jailbreaket iPhone har akkurat de funksjonene jeg er ute etter, samt et mangfold med nye applikasjoner og forbedringer av gamle. Den ene tingen som virkelig ikke er god; batteriet.

Denne uken skulle jeg avlegge en lang tur til Lillestrøm via tog. Etter mitt ærend hadde jeg lite annet valg enn å være i Lillestrøm og Oslo og bare idle flere timer før toget gikk i retur.

Jeg trengte et batteri til telefonen, eller ikke bruke telefonen særlig mye – hvilket ikke er særlig aktuelt. MyTrendyPhone.no selger veldig mye variert til en mengder av saker og ting. iPhone en av disse. Med en egen kategori for batteri til iPhone 3GS var det lett å finne hva jeg ville ha.

Løsningene er veldig varierte. Men en ting som er felles er at telefonen blir mye større å ha i lommen. Jeg endte uansett opp med eksternt batteri/veske til telefonen.

Inntaket er på siden, og man kan skru batteriet på eller av etter ønske.
Det er gjort plass til kamera, men med "klaffen" nede er det litt tungvint å bruke.

Jeg fikk en viss trygghetsfølelse av produktet. Stoffet kjentes godt ut og ikke billigplast. Om telefonen skulle falle i bakken, ville vesken hjelpe mot skade på telefonen.

Av/på knappen fungerte som forventet. Men for at endringen skal tre i kraft må telefonen løftes ut av sokkelen. Det er ikke akkurat at jeg trenger å skru den av/på særlig ofte, det blir enten eller over noen timer. Det tok litt tid å lade, og det var ingen indikator på hvor langt det var kommet annet enn et rødt lys som skifta til grønt. Men jeg tok turen uansett!

Heldigvis var det strømuttak på toget så jeg kunne bruke telefonen så mye jeg ville uten å miste tid.

Da varselen om at det bare var 20% igjen på batteriet koblet jeg til batteriet og skrudde det på.

Klokka var 19:37, og jeg skrudde på batteriet.
Et par timer senere hadde jeg fortsatt strøm igjen, men fremdeles ikke 100% oppladet mobil.

Jeg endte opp på 95% før batteriet sluttet å lade. Det var slettes ikke verst. Jeg fikk to timer med aktiv bruk at telefonen, samt at mobilen var tilnærmet fulladet og klar for ytterligere bruk.

Batteriet reddet dagen, og om jeg skulle reist for å ha lang levetid på mobilen så hadde batteriet vært ypperlig.

MyTrendyPhone.no hadde hyggelige priser og leverte kjapt. Det jeg likte godt var nedtelleren de hadde om at hvis jeg bestilte innen xx timer, minutter etc., ville varen bli sendt i dag.

Omtale: Iron Man 2 (Film)

What’s the point of owning a race car if you can’t drive it?

– Tony Stark

Jeg husker jeg digget den første filmen da den kom på kino. Der viste de en pompøs og selvdiggende person som hadde total mangel av respekt til kvinner og egentlig alt annet som ikke angikk ham selv. Våpnene han produserte ble brukt av landet sitt og alt var i beste velgående. Helt til han ble fanget av terrorister og rømte ved hjelp av jerndrakten sin.

Nå er han tilbake. Tony Stark (Robert Downey Jr.) har privatisert verdensfreden med drakten sin. Han nekter å samarbeide med militæret, og står alene som den personen ingen klarer å kjempe mot. Han elsker det, og legger ingen skjul på det. Men samtidig har han et problem; det som holder ham i live er også det som sakte men sikkert dreper ham, ved at blodet blir forgiftet.

Som om ikke det er nok, møter han en russisk kjempe (Mickey Rourke) som har tilgang til samme teknologi som Tony. Verden får da se at Tony bare er et menneske, og konkurrenter får opp øynene for denne teknologien. Dette får store konsekvenser for Tony og hans krets, spesielt når han legger skjul på sin sykdom. Han blir sjødesløs og bryr seg om intet. Hans nærmeste blir lei av dette og går også imot ham.

Foruten en litt tynn historie med litt spesielle nye karakterer så er det mye av det samme fra den første filmen. Jeg var heldig nok til å se filmen med en som ikke hadde sett den første, og hans inntrykk av denne var identisk med mitt inntrykk av den første filmen for første gang. Det betyr at de har gjort mye riktig, men samtidig holdt seg til oppskriften. For min del var dette en underholdende popcornfilm, men slettes ikke nok til å la meg imponere etter å ha sett den første filmen.

[terningkast:16]

Scarlett Johansson og Samuel L. Jackson har også en rolle denne gangen, og det bygger opp til en ny storfilm, slik det hintet til i Hulken med Edward Norton i hovedrollen. Jeg syns dette ble litt flåsete, spesielt med tanke på kostymer som ble brukt, og introduksjonen av disse karakterene.

Likevel ble jeg godt underholdt hele veien, og hadde nok likt denne like godt som eneren om jeg ikke hadde sett den før. Man trenger tydeligvis ingen kjennskap til den første filmen for å få noe ut av denne, og det er et stort pluss. Likte du den første vil du helt sikkert bli fornøyd med denne også.