Oppsummering Spill-o-Rama IX, 2012

Dette er en råkopi av innlegget på Preikestolengamers.no 🙂

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.
Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.
http://youtu.be/0pjw8VkeSno
Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.
Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂
Descent
Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere
7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.
Eclipse
Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!
Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.
Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.
Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂

Himmelsk spillvinter i mars

Det føles så lenge siden. Men det er bare såvidt gått en måned. Likevel er MidWinter 5 langt unna, og det er mye lengre til MidWinter 6. Men det gjør ikke noe, her kan du nemlig få med deg en del av stemningen og opplevelsen vi hadde. MidWinter er som kjent et åpent arrangement som tilbyr gamere, familier og barn til å komme og spille morsomme og utfordrende spill. Her går det i det vide og brede når det gjelder vanskelighetsgrad og spilletid.

Hvis du vil ha litt skriftlig og fyldigere informasjon kan du jo sjekke Sveinmains liste over dag 2, dag 3 og den siste dagen, eller min egen rapport fra langhelga.

Det har vært litt problemer med at videoen stopper opp. Hvis den gjør det, se den direkte hos Youtube.

Lang søndag

Nykvernet kaffe er ikke å forakte
Nykvernet kaffe er ikke å forakte

Livet er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar.

– Benny Andersen

Denne ferietiden har vært merkelig. Det har vært skikkelig godt med fri, og dagene har vært både produktive og ikke. Noe av tida har gått med til å stelle med bilen før jeg la den på salg, men det har vært fullt av avbrytelser på veien. Velkomne, heldigvis.

Det har vært noen fine dager, med Munchkin, Star Trek, besøk,  Castle Crashers, god mat og godt selskap. Og jeg ser fram til flere fine dager i Stavanger fram til nyttår.

Hele ferien føles som en eneste lang søndag. Alt er stengt, og alle har planer.

For at bloggen ikke skal stå tom, har jeg skrevet noen fototips hver dag fremover. Ha en fortsatt god ferie for de av dere som har det 🙂

En søndagstur

Departure

Å reise vil si å nå et mål. Å vandre vil si å være underveis.

– Theodor Heuss

Noen ganger er det virkelig en god dag for å ta seg en tur. I dag var en slik dag. Solen skinte bak et tynt lag med skyer, det var frost på bakken, og lufta var god og frisk. Etter å ha vært oppe til langt på natt, føltes det også nødvendig å dra ut.

Chick

Dette blir bare et lite bildeinnlegg. Et par flere bilder fra i dag finner du på Flickr. Hvis du kjeder deg på en fin søndag som dette, så kan jeg anbefale å bare ta en spasertur uten mål, og gjerne et kamera med deg.

Så er det bare å kikke etter de små tingene du kan verdsette, og prøve å fange det i ett lite bilde. Det er ikke alltid lett, men det åpner for litt kreativitet.

Omtale: Fatso (Film)

Mus i hus, er mus i hus!
– Filip

Da jeg først hørte om filmen var jeg overbevist om at dette kom til å bli nok en teen-film tilsvarende de fra Hollywood. Men jeg burde visst bedre; dette er da en norsk-produsert film. Men er det en bra eller dårlig ting?

Fra første stund får vi et flaut inntrykk av Rino (Nils Jørgen Kaalstad). Han glaner på damer, er forelsket i kassedama på Kiwi – tør selvsagt ikke gjøre noe med det – og han runker ofte til porno. Eller på badet. Eller rett og slett når han føler for det. Man føler seg gjerne litt ukomfortabel der man sitter, man vil jo helst slippe å se det. Men utførelsen av det hele er glimrende, og filmen gjør deg nysgjerrig på hva som kommer til å skje videre.

Rino bor alene i hans bestemors gamle leilighet. Hans far vet hvordan Rino er, og virker enten ignorant overfor det han buster Rino i, eller så har han fortrengt det. Det er ikke lett å bli klok på – og det er bare et pluss. Rinos venn Filip (Kyrre Hellum) er en rar skrue som forteller perverse histier om damer han har pult, og hvor langt det gikk. Egentlig er han full av skit.

Kompisgave fra Filip. Må selvsagt prøves ut.

En dag kommer faren til Rino på besøk for å fortelle at de skal leie ut det ene rommet i leiligheten til en svensk jente, og Rino har ikke noe valg enn å godta det. Det at Rino nettopp har sett masse porno, og det ligger runkepapir overalt bryr han seg mindre om.

Når Malin (Josefin Ljungman) flytter inn, begynner moroa og flausene virkelig tar av. Rino blir dratt med på fester, tur i parken med hennes vennegjeng, og andre ting han aldri har vært med på tidligere. Og selvsagt blir han litt forelsket i svensejenta, uten å prøve for hardt for å få det til. Hun har nemlig type.

Filmen er full av overraskelser, og det går ikke lange tiden mellom stundene man føler seg ukomfortabel på hans vegne. Det er direkte flaut å se på mye av det, men samtidig er det utført på en slik måte at det blir bra. Nils Jørgen spiller rollen som Rino veldig godt, og takk og lov for det, for hadde det vært en dårlig Rino hadde også filmen blitt dårlig.

Rino trener seg opp til fest på kvelden.

Når det er sagt, så skjønner du nok at filmen er satt ytterst på kanten når det gjelder hva som vises, uten å gå over.
[terningkast:15]
Historien er god, og man ønsker virkelig at det skal gå bra for Rino. Nå skal jeg ikke røpe slutten, men den er veldig typisk norsk. Dette er en flott komedie, og heldigvis er det ikke en Hollywood-film med prumpehumor og overspilling. Dette er en god norsk film. Nils Jørgen gjør en ypperlig rolle, og dette terningkast 15. Se den mens salene er fulle!

bilder fra filmweb.no

Flytebrygge og boring

Oljeriggen i Kongsgårdbukta durer hele døgnet. Så ille er det at beboerne i området sliter med å få sove.

– Håvard Bjørnevik, fvn.no

Den flytende og svært portable oljeriggen som er plassert i Kongsgårdbukta har skapt en del oppslag i avisen. Det er ikke det visuelle som er problemet, men at den lager mye søvnforstyrrende lyd som virkelig plager folket boende på Søm. Jeg har ofte kjørt forbi riggen idet jeg kjører over Varoddbroa og sett at dette kunne blitt et fantastisk bilde. Men det har liksom aldri blitt noe. Riggen er også synlig fra jobben min, men da kommer ikke lyset fra riktig retning.

HDR-bilde av oljeriggen.

Så i dag bestemte jeg meg rett og slett for å fange vidunderet selv. Bildene som fvn.no og NA24 har kommet med har vært kjedelige, men beskrivende. Når jeg samtidig var på farten, prøvde jeg meg samtidig å bruke manuell innstilling, og prøve å få til HDR-bilde i samme slengen. Jeg følte det ikke ble så aller verst. Det kommer svært mange myke farger fra riggen, og det skaper en viss stemning.

Hvis jeg får anledning, skal jeg prøve å få noen bilder i skumringen. Det har vært skikkelig flott å se på i det riktige sollyset. Til nå har jeg ikke hatt med kamera, eller bare ikke orket å svinge av E18 og inn på den lille veien, men det skal ikke stoppe meg framover nå om forholdene er perfekte.

Eia-jakta

Den som gjør en reise har noe å fortelle

– Norsk ordtak

Ja, da var turen over til slutt. Gårsdagen ble jo ikke helt som forventet, men hadde like godt en fin dag da også. Jeg kan godt oppsummere gårsdagen, selv om jeg har mini-blogga det fra mobiltelefonen.

Vi kom litt sent i gang, og var ikke på stedet før klokka runda 13. Det var lovt opphold den dagen, med lokale regnbyger ut over dagen. Heldigvis så vi ikke til noen av de bygene i løpet av turen. Været holdt seg stabilt, og lyset var fantastisk. Synd jeg ikke tok fram kameraet før senere på dagen, det hadde virkelig blitt noe. Vi stoppet ofte opp bare for å se på naturen, og samtidig håpe å se noe bevege seg; noe villt.

Dette tok jeg da jeg ventet på Jørgen rundt skogen.

En gammel kjenning.

Vi gikk mye, men vi så veldig lite. Så lite faktisk, at vi egentlig ikke hadde så lyst til å gå ut noe mer etter vi kom tilbake til bilen for å hente grillutstyret. Men heldigvis så var det en ovn i huset ved siden av, en ovn vi kunne grille i. Ikke en dum idé, så det gjorde vi.

Jørgen gjør klart for grill.

Det var godt å bare sette seg ned og slappe av. Og det var mye flotte motiver av gamle antikke saker her inne. Dessverre var jeg ikke særlig fornøyd med utfallet av de fleste, så det ble ingen ting publisert. Må nok øve litt til på lyssetting, ja. Men jeg er én erfaring rikere.

Hjemme hos Hatleskog gikk det for full guffe. Jørgens onkelbarn – Tobias (5) og Daniel (5)- var på besøk, og Sandra var barnevakt for helga. Det var skikkelig stas da onkel Jørgen kom hjem, og de var skikkelig nysgjerrige på våpen og skudd, samtidig veldig forsiktige med akkurat det. Godt!

Søndag


På søndagen fikk vi med oss ekstra selskap på turen. Sandra, Poski, og Mette (rett bak Jørgen). Nå skulle vi inni granskauen! og finne oss rådyr. Det vil si; Jørgen og jeg skulle sitte på hvert vårt sted på utsiden av skogen, mens jentene og hunden skulle inn og få los på dyrene. Så våre veier skiltes like opp bakken i bildet over.

Jeg satt meg ned på min post, og Jørgen gikk videre til sin post. Tiden gikk, og jeg hørte lyder overalt – men ingen ting å se. Etter hvert begynte Poski å bjeffe som en hund. Og han løp over alle hauger inni skauen. Jeg var hele tiden på utkikk, men klarte ikke å se noe spesielt. Men så kom bjeffingen nærmere og nærmere…

Så kom det et rådyr løpende mot meg, men svingte av og løp langs skogkanten. Jeg var på 50 meters avstand, og hadde ikke skuddhold. Jeg kjente adrenalinet pumpe gjennom kroppen, og jeg snikløpte bort mot en åpning, men rådyret kom ikke ut av skogen igjen. Jeg ventet litt – skikkelig spent – men det skjedde ikke. Så ser jeg litt tilbake, og der kommer enda et rådyr inn mot skogen igjen. Jeg snikløpte bort dit, men det var for sent. Pulsen roet seg, og jeg slappet litt mer av. Øyne og øre på stilk. Så kommer det noen bort…

Mette og Sandra hadde ikke sett noe, men de hadde hørt.

Lurer på hvordan jeg så ut da de kom. Jeg var jo helt i hundre, og hadde nok litt villskap i blikket mitt. Dette var gøy. Hunden var fortsatt i skogen og bjeffet. Tror Sandra håpte på å se at jeg tok rådyret neste gang det kom, men hun var nok ikke så heldig. Det kom ikke flere, og Poski forsvant langt inn i terrenget. (Jeg ble fortalt av Mette: Sandra sa til meg at hun ville ikke se på hvis du skøyt. Så jeg hørte nok feil)

Jørgen kom så fra sin post, og ble helt gira da jeg sa at jeg hadde sett dyrene. Så når vi skulle ut og se etter Poski, begynte han bare å løpe med hagla i hånd. På vei gjennom terrenget. Det var faktisk litt spennende, og jeg gjorde det samme. Jentene ble igjen og skulle traversere litt rundt skogen.

Bjeffingen var like langt unna hver gang, og det ble langt å gå. Men naturen var flott, og stemningen god. Vi trodde vi så og hørte dyr hele veien, og at Poski var på sporet av noe stort. Men etter hvert ble vi realistiske, og tenkte at Poski hadde blitt lurt av dyrene. Vi fant ham gående i sirkel langs et vann.

Vi kom tilbake til bilene, og der ventet jentene på oss. Så tok vi farvel, og jeg kjørte til Kristiansand, mens de tok turen til Sandnes via Stavanger.

Så bar det hjemover, og da passer det godt med et siste bilde som beskriver litt av utsikten jeg hadde langs veien, og oppsummerer godt hvordan jeg følte det etter turen var ferdig.

Kjempeflott, ikke sant?

Ser fram til neste tur!

Et snev av nostalgi

Peace. Have we ever known anything like that, Paladin?

– Blair, Wing Commander III

Google lanserte i dag sin retro-tjeneste, hvor man kan søke blant det Google hadde indeksert i 2001. Da slo det meg at jeg kanskje kunne søke opp i mine gamle nettsider. Jeg har nemlig hatt noen hjemmesider opp gjennom tidene, synd at jeg ikke har tatt vare på dem.

Her er en liten oversikt, og hva den het/hvilket spill det var

  • Total Annihilation Land
  • Worms
  • Thrakhath’s Dungeon Keeper Lair
  • Thrakhath’s Corner
  • Subspace – Klan: Kilrathi
  • Lasersquad Nemesis
  • Planetarion – Klan: Dune Warriors
  • Final Fantasy XI – Klan: Vana’diel Vikings
  • Final Fantasy XI – Diary
  • World of Warcraft – Guild: Kaffekoppen
  • World of Warcraft – Guild: The Far Side
  • Wing Commander: Prophecy – Central Intelligence Center

Sikker en drøss av sider til jeg ikke husker, spesielt personlige hjemmesider. Men jeg husker best tida fra Dungeon Keeper 2. Jeg lage noen Flash-videoer som faktisk ble polulære, og wallpapers som noen til og med stjal fra meg – og visket bort signaturen min!

Ganske nydelige bilder, ikke sant, og et vakkert tema. Dette var bakgrunner jeg lagde på bakgrunn av (…ha ha) materiale jeg fikk tilsendt av Bullfrog fordi jeg hadde en fanside. Jeg fikk også tilsendt spillet, en lue med I’m Horny printet på, og en kortstokk med motiver fra spillet.

Jeg hadde også en tjeneste hvor man kunne sende elektroniske postkort til dine venner. Ja, det var så utrolig moderne, at dagens postkorttjenester nærmest falmer bort i sammenligning. Her er noen eksempler på hvilket bilde du kunne sende sammen med meldingen din.

Bildet på toppen er hentet fra Wing Commander-sida jeg hadde. Jeg hadde store forventninger til WC:Prophecy som skulle komme, og jeg hadde laget fansiden før spillet slapp ut. Dessverre var det litt skuff, og både historie og gameplay var ikke som forventet. Dette var jo det første spillet uten Chris Roberts – opphavsmannen bak de andre Wing Commander-spillene.

Men når jeg først er inne på WC, så må jeg nesten nevne det første internett-nicket jeg tok i bruk. Det var Hobbes. En filosof, men også en av skapningene fra Wing Commander-serien. Spesielt i WC:3, hvor Hobbes tar en vennligere vending, og hjelper menneskerasen videre. Men selvsagt; på nettet heter jo *alle* Hobbes. Så jeg måtte velge noe annet. Da ble det Thrakhath, også fra WC-serien. Dette er selveste skurken i alle spillene, prinsen av det onde imperiet Kilrathi.

Dungeon Keeper 2-sida: Thrakhath’s Corner

Men ingen klarte jo å uttale Thrakhath, fant jeg ut av. Det er jo bare Trakat med tre h-er i seg. Etter spilling av Counter-Strike på dataparty, var det etter hvert en som bare kalte meg for Takras, fordi han ikke orka å prøve å uttale nicket. Etter hvert så ble det det nicket jeg gikk over til, og har holdt meg til siden den gang.

Du la kanskje (?) merke til en liten logo opp til høyre for tittelbildet? Det var en logo jeg designet for mange herrens år siden, da jeg gikk på ungdomsskolen. Lurer på hvor jeg gjorde av originalen… Her er uansett min logo, da, til høyre.

Det har vært mange gode stunder opp gjennom tida, og jeg har hatt det mye gøy ved å lage nye sider, sider som ble linket fra de offisielle spill-sidene, og laget filmer baser på spill.

Før var jeg ung og full av energi, nå er jeg voksen og ikke fullt av så mye energi, men det er gøy å se tilbake på livet. Har du også noe fra gammelt av, noe du er/var stolt av, eller kanskje noe du bare savner?

Oppsummering fra jakta

Morning wonder
Gled deg med meg! Det er så sørgelig å glede seg alene!

– Gotthold Ephraim Lessing

Jakta over for denne gang. Gjerstad er full av natur som bare venter på å bli utforsket. Men Gjerstad er også full av tett skog og ulendt terreng, og det egner seg ikke til å dra på jakt alle stedene. Så det ble en utfordring å finne disse plassene.

Hvis du har fulgt med bloggen, så ser du at jeg hyppig har oppdatert den med små poster fra turen. Spesielt gøy er det at vi (Thomas) faktisk fikk sin første fugl på denne turen, og det etter bare 30 minutt med vandring.

First catch
Thomas viser stolt fram byttet sitt.
(man kan skimte et smil fra ham)

Men jakta var ikke problemfri. Først og fremst trenger man tillatelse for å jakte, og det får man ved å kjøpe jaktkort. Disse kan kjøpes på inatur.no eller på Esso i Gjerstad sentrum. Jeg ringte på onsdag og hørte om det var mulig å holde av kort til oss, det gikk ikke. Vi kunne heller ikke betale på forhånd, vi måtte bare møte opp. På nettet var det ikke mulig å velge lørdag som jaktdag, så derfor ringte jeg. Mannen jeg pratet med sa det var helt greit å bare komme på lørdag, de hadde ekstra jaktkort i tillegg til de på nettet.

Lørdag kl 07:00 står vi der. En time til Esso åpner. Da tok jeg bildet på toppen av posten. Så kommer damen som skal jobbe der for dagen. Venter til 8, og låser opp døra. Nei jaktkort har vi ikke flere igjen av sier hun. Vi er de eneste på stasjonen. Alle bare står tause, og samtidig ikke fullstendig overrasket. Thomas ga seg ikke, og maste flere ganger på å få tak i nummeret til han som var ansvarlig for jaktkort på stasjonen. I utgangspunktet hadde hun ingen, inntil hun faktisk sjekka.

En haltvime senere og prat med leder for gjerstad jakt- og fiskeforening og en kontaktperson for Statskog i Gjerstad, så fikk vi endelig lov til å jakte. Han skulle ordne ting for oss på iNatur. Vi var i gang!

Kelti
Kelti – en kjempeflott hund.

Vi fikk låne Kelti fra Odd-Kristian, en kjenning fra yngre dager. Denne hunden var glad og full av energi – egentlig som alle andre hunder, men veldig flott i pelsen. Det var en ny og spennende opplevelse å ha med seg hund på jakt. Han hjalp godt til med å finne frem fuglene. Dog fuglen som Thomas fikk var det han selv som lettet, men Kelti var det som fant den fram etter den hadde falt i bakken. Utrolig hvor lett det er å miste synet av den.

Hvilken flott start fra et ellers dystert utgangspunkt med tanke på jaktkort. Humøret var nå på topp, og vi trasket videre. Vi var slitne, trøtte og svette, men full av mot. Første dagen så kom vi over 5 fugler, men fikk bare skutt etter 3 av dem. Jeg hadde absolutt ingen skuddsjanser, og hørte bare smell fra Thomas’ posisjon «der borte».

Railway
Jernbanen i Gjerstad sentrum. Like etterpå kom et godstog.
Jeg kjente hele vinddraget. Litt skummelt, det kom så plutselig.

Som nevnt tidligere var planen å overnatte i telt natt til søndag. Men klokka 17 stod vi parkert foran Esso. Jeg orka ikke en tur til, og det var fryktelig mye igjen av dagen. Turen Kristiansand-Gjerstad tok 1 time 45 minutt, så det var ikke all verdens tur. Vi bestemte oss for å kjøre tilbake, og returnere på søndag morgen. Sinnsykt deilig det var med en god, lang og varm dusj. Og så bare kræsje i senga. De hadde storfest i etasjen under meg, men jeg sovnet fort likevel.

Søndagen var dessverre ikke fullt så gøy som dagen før. På veien bort fikk vi gleden av å se en rådyrbukk krysse veien foran oss. Den var veldig fin, men dessverre ikke for oss å jakte på uansett. Og det var stort sett det vi fikk sett av vilttegn den dagen. Men man skal ikke klage – turen var veldig fin, og været var helt topp. Det gjør godt i kroppen å komme seg ut i villmarka, spesielt i en lenger periode. Jeg føler meg heldig som bor i Norge, vi har kjempemye natur å glede oss med. Hva skal vi egentlig ut av landet å se som vi ikke kan se her? 😛

En hund ved din side er bedre enn en venn langt borte.

– Orientalsk ordtak

De som kjenner Thomas vet godt at han får med seg alle ubetydelig – men irriterende – lyder som er å høre, og som ingen andre hører. Det samme gjelder tydeligvis for synet. På vei opp det ene terrenget så stopper han opp og spør meg om det er et ekorn, og peker. Jeg ser opp, og får øye på noe rart i treet. Men det må da være umulig å få øye på noe sånt!

Squirrel interrupted
Ekornet med det artige blikket.

Alt i alt har det vært en strålende tur. Tross i at Kelti skitnet seg til, så er jeg fornøyd. Og jeg har en god samvittighet og selvfølelse etter å ha vært ute så mye på en helg. I tillegg har det vært spennende og gøy å faktisk få et bytte. Og vannblemmene på føttene mine minner meg på at jeg har vært ute 🙂

Når spill ble levende

The Price of Freedom is Eternal Vigilance

– Wing Commander IV

Etter at godeste Frank sendte denne lenken, så begynte nostalgien å synke inn i meg. Jeg vokste opp med spillene som kom på diskett, og overgangen til CD-ROM var helt enorm.

Et av de tidligere spillene jeg prøvde var King’s Quest og Space Quest fra Sierra. Det var fantastiske spill, hvor man måtte skrive inn hva man ønsket å gjøre i form av open door, pick up item on ground og ikke minst inspect item. Heldigvis kunne man bevege seg med piltastene. Det var vel her jeg begynte å utvikle mine engelskkunnskaper, og jeg kunne gjerne flere engelske ord enn norske etter hvert. Men yndlingsspillet fra gammelt av er definitivt Goldrush.

Etter hvert så gikk spillene over til å bruke mus, og man trykket på tingene man så, og fikk så opp en liten meny over hva man kunne gjøre, eller bruke menybaren som dekket hele bunnen av skjermen. Det som var veldig viktig den tiden var ikke gameplay, men historien – og ikke minst – humoren. Jeg koste meg virkelig da jeg spilte gjennom de gode gamle, og alle spill fra LucasArts var helt kanonbra.

Hver gang LucasArts og Origin (Wing Commander) kom ut med nye spill, var det bare å løpe og kjøpe. Stort sett alt var jo bra, uten unntak – og det stemte. Men eventyrspill var ikke bare humor og ablegøyer.

Skrekkspill inntok scenen. Phantasmagoria var et av de første, og de blandet video med tegninger, og man kontrollerte en figur som bestod av videoklipp plassert på toppen av et stillbilde. Anbefaler at du sjekker noen av videoene hos Dagbladet.

Men over tid så har jo spill blitt mer avansert, mer hi-tech og enda mer komplisert. Jeg savnet de gode gamle Wing Commander-dagene hvor jeg ble presentert med en god og spennende historie, og selve spillet var enkelt å sette seg inn i og spille. Man trengte ikke timevis med spilling om gangen, eller vente i et kvarter for at spillet skulle laste inn. Men installasjonen var jo ikke uten problemer.

UFO: Spillet med 1400+ filer.

Dette spillet var en versting å installere fra diskett. Over 1400 filer som skulle kopieres og pakkes ut fra en god del floppy-disker. Det var smerte når den ene fila var korrupt, men faktisk så kunne det spilles likevel, man manglet kanskje bare en grafikkbit et sted.

I dag spiller jeg nesten ikke. Xbox Live Arcade er min beste venn for tida, tett sammen med AppStore til iPhonen. Her finner jeg enkle – og gjerne veldig gode – spill som nesten ikke koster noen ting, og det tar ikke tid å installere. Bare start, spill, og slutt når du vil. Det liker jeg.

Hadde tenkt å skrive litt dypere enn dette, men har jobbet til halv elleve i dag, og skal opp på jakt i morgen tidlig. Så god natt, og god helg 🙂