Monkey Island 2 til iPhone

Please? Pretty please? Please pretty please with sugar on top?

– Guybrush

Da var vi der igjen. Oppfølgeren til det legendariske Monkey Island er tilbake i restaurert form! Jeg har gledet meg lenge til denne, ettersom toeren er det jeg anser som det gøyeste i serien. Har de klart å videreføre det de gjorde fra den første remaken, og ikke minst; har de klart å fikse på kontrollene?

Det jeg la merke til aller først var grafikken. Det ser sannelig ut som de har jukset. Animasjonene og overganene i skyggene er altfor perfekte. Jeg mistenker de har brukt 3D-figurer og gjort disse om til sprites. Greit nok å jukse, men jeg har ikke lyst å se at de har gjort det. Fargene er blasse, og ting smelter liksom inn i hverandre. Jeg liker det ikke.

Hva kontrollene angår så fikk de en del klager på dette fra det første spillet, i hvertfall iPhone-versjonen. Jeg syns det fungerte helt greit, men ikke når man måtte skynde seg. Denne gangen er kontrollene stilt opp på rekke og rad i bunnen, og standardhandlinger som «gå til«, «snakk med» og «se på» trenger man ikke velge, det skjer automatisk – som jeg hadde forventet.

Stemmene i spillet er igjen veldig gode og passer godt den muntre stilen som spillet har. Guybrush høres ut som han gjorde i de andre spillene, så jeg antar det er samme skuespiller. Dette er en god ting.

Nei, rent grafisk er jeg slettes ikke fornøyd. Mulig det er på grunn av nedskaleringen til iPhones skjerm som er årsaken. Mulig det blir bedre på Xbox360-varianten når den kommer om drøye 6 timer. Én ting er sikkert: jeg gleder meg til å spille gjennom dette nok en gang.

Jeg syns det ser ut som en smørje.
Dialogvalgene er løst likt som i det første spillet, bare med ekstra grafikk rundt.
Inventaret har fått en løft til det bedre.
Og selvsagt kan man skifte tilbake til retro-looken.
Xbox360-grafikk
iPhone-grafikk

V – hvordan ødelegge noe flott

Jeg husker godt «V». En spennende science-fiction-serie hvor planeten vår får besøk fra det ytre rom! Og de kommer selvsagt med de beste intensjoner. Men det vil alltid bære noen med enorm fremmedfrykt, og står imot det som skjer, til tross for alt det gode de kommer med.

Coveret fra V - The Final Battle
Coveret fra V - The Final Battle

I den originale serien fulgte vi helt vanlige mennesker. Mennesker som trodde det beste og ville være tidlig ute med å dokumentere og oppleve alt dette store. Ellers var det velstand. De besøkende ble integrert i vårt samfunn. Jobber på fabrikker, butikker og andre nevenyttige områder. Vennskap dannes og vi blir glade i noen av de besøkende.

Men er alt fryd og gammen? Mistanker dannes. Det oppdages hemmeligheter som absolutt ikke gagner de besøkende. Vi følger etter hvert en motstandsbevegelse. Disse gjestene er ikke hvem de utgir seg for. Men hva med de vi har blitt så glade i? Spenning, intriger og vanskelige valg.

Men! de har kommet med en ny serie basert på den gamle. De kommer i fred. Men noen mennesker vet noe mer. FBI-agenter sjekker ut noe som leder til et hemmelig møte i en motstandsgruppe. Der blir de angrepet av gjestene. Sønnen til den kvinnelige FBI-agenten har blitt med i Fredsgruppen til de besøkende, for han vet jo ikke om at de er slemme. Men hva så?

De har avslørt alt. Vi vet at reporteren i fokus fatter mistanke. Jeg er brennsikker på at han kommer til å bli en nøkkelperson i opprørsgruppen. Vi vet også at gjestene har onde hensikter. Men vi bryr oss ikke…

De har tatt noe stort. En ferdig historie med enormt rom for flott videreføring. Og de har laget en eller annen serie. Jeg har sett nesten to episoder. Jeg ble avbrutt midt i den andre episoden, og hadde absolutt ingen trang for å løpe tilbake for å se resten.

Jeg håper virkelig – VIRKELIG – at det tar seg opp. Det er en tragedie hvis ikke.

Episode 3 kom i går. Vi får se.

Monkey Island til iPhone

IMG_0106

I’m Guybrush Threepwood and I want to become a mighty pirate!

Slik begynte noe av det som i dag for mange beregnes for å være den morsomste spillserien til dags dato. Humoren og historien er enestående og det treffer helt riktig hver gang.

Hvordan tror du jeg reagerte da jeg så at dette spillet nå har blitt portet til iPhone, med bedre grafikk og lyd? Det tok ikke mange sekundene før jeg hadde det kjøpt (45 kr) og installert. Og her er mitt førsteinntrykk.

Grafikken har fått et kraftig løft, men er tro til originalen.
Grafikken har fått et kraftig løft, men er tro til originalen.
Her er altså hvordan originalen ser ut.
Her er altså hvordan originalen ser ut.

Det første man legger merke til er at musikken har blitt bedre. Ikke lenger lett midi-fil. Og man har tale for alle setninger, og talen er velgjort – heldigvis.

Man styrer markøren ved å bruke skjermen som en musmatte. Dobbeltklikking gjør standard-handlinger som å åpne/snakke/lukke/kikke. Litt uvant, men også dette fungerer flott når man blir vant til det.

Når som helst kan man bytte mellom det klassiske utseende og det nye. Fantastisk!

Utsiden av SCUMM bar - ny design
Utsiden av SCUMM bar - ny design
Utsiden av SCUMM bar - det klassiske designet
Utsiden av SCUMM bar - det klassiske designet

Knappene i bunnen av det nye designet åpner hhv. handlingsvinduet og inventarvinduet.

Handlingsvinduet - ganske lett å forstå? Ja.
Handlingsvinduet - ganske lett å forstå? Ja.

Dette var et flott gjensyn med originalen, og den nye grafikken omfavner jeg glatt. Nå har jeg fått flere timer med god underholdning (samt litt nostalgi) og kan allerede se frem til neste spill i rekken. Stå på, LucasArts!

Kjøp det nå! (iTunes, 45 kr)

V kommer tilbake

V - The complete series

John: The Secretary General referred to me as the «Supreme Commander», actually I’m just sort of an Admiral, responsible for this small fleet around your planet.
Dr. Ben Taylor: This *small* fleet? Yeah right…

V. TV-serien med det korteste navnet. For noen år tilbake prøvde jeg å spore opp denne serien på DVD, men det var fryktelig vanskelig å søke etter. Selv Google visste ikke hva søk etter V innebærte. Jeg fant senere ut at man kunne søke etter titler som «The Final Battle» og «The Complete Series«. Man finner serien i tre formater

  • V – The Original Series
  • V – The Final Battle
  • V – The Complete series

Den siste bestilte jeg fordi den hadde kulere design på samleboksen. Men det viste seg å være noe galt her. Original Series omhandlet begynnelsen, og endte med at motstandsbevegelsen ville fortsette å kjempe til de vant – uansett hva. The Final Battle sendte motstandsbevegelsen seirende ut av situasjonen.

The Complete series trodde jeg logisk nok kom til å være en samling av de to første. Men neida, det var en fortsettelse. Den begynte rett på sak. Kult nok, jeg fikk mer av det gode. Men hadde jeg ikke kjøpt DVD-en kun for det estetiske, hadde jeg aldri visst om det.

Nå kommer dog en ny serie som heter V. De har laget den på nytt. Er det til det bedre eller verre? Én ting er sikkert. Alt kan bare bli bedre enn han som spilte Donovan (Marc Singer).

Kos deg med trailer:

[flv:/media/trailere/v.flv /media/trailere/v.jpg 390 290]

Døv tank

Knallgode effekter og destruerbart terreng.
Knallgode effekter og destruerbart terreng.

Do not dwell in the past, do not dream of the future, concentrate the mind on the present moment.

Siddharta Guatama

Jeg er ikke buddhist, og jeg liker spesielt å mimre. Selv om jeg lever i nuet, er det fortiden som gjør deg til den du er i dag. Gode fortidsminner som Scorch!

Veldig enkel i design og gameplay, og likevel så avansert. Dette spillet introduserte dynamisk genererte terreng, utvalg av forskjellige våpen og forsvarsmekanismer, og opptil 10 spillere på samme skjerm.

Spillet krevde taktikk, beregning og en dose flaks. Og det var ren underholdning, alt fra visuelle effekter til lydene.

Senere kom Worms og tok tronen med sine 256 farger, Soundblasterlyd og sjarmerende humor.

Etter det har det vært ganske stille med gode spill.

Nå kom Death Tank til Xbox Live Arcade. Det leverer bra, og tillater for spenstig tank-action mot 7 andre spillere samtidig. Kjapt å komme seg inn i, vanskelig å legge fra seg.

Deaf? Som i død eller døv?

Oppdatering: Av en eller annen grunn virker ikke youtube-videoen. Se den her.

Guitar Retro

A shocker of a rocker…

Det er helt utrolig hvordan Guitar Hero har tatt av i stuene til folk. I dag kan man spille et helt band om man bare investerer litt i utstyret; trommesett, gitar, en til gitar, en mikrofon og spillet i seg selv.

Men det har ikke vært nok for en gruppe mennesker. De har laget D-Pad Hero! Dagbladet har igjen vist meg noe nytt og spennende i spillverden, selv om dette kanskje er for de aller mest interesserte. Jeg kan tenke meg dette er noe for Mijan i hvertfall, når han er ferdig med Rock Band 2 og Guitar Hero: World Tour.

Musikken er gjenskapt for 8-bits glede, og programmet de har brukt er FastTracker 2. Jeg brukte Impulse Tracker i mine yngre dager, hvor jeg laget musikk med samplede lyder. Det var aldri en stor hit – men jeg syns det er synd jeg ikke tok vare på .IT-filene. Backup er essensielt, selv om det ikke ser bra ut der og da. Nostalgien kaller en dag – vær du sikker.

De har lagt ut en ganske kort sangliste på nettsidene deres, og de inkluderer blant annet en låt fra A-ha; The Swing of Things (spotify).

Spillet er designet for Nintendo Enterntainment System. Du vet, den aller første Nintendo-konsollen med Super Mario Bros. Så her trenger man altså en NES-emulator.

Nostalgi fra de gode WoW-dagene

Da vi hadde Ragnaros på farmestatus
Da vi hadde Ragnaros på farmestatus

Ja jeg snakker om World of Warcraft. Så hvis du har null interesse av det kan du bare ignorere dette 😉 Jeg lagde nettopp en konto på Vimeo, og tenkte å laste opp noen videoer der. Problemet var at jeg ikke fant noen videoer – alt var borte fra disk. Jeg trodde jeg hadde mistet alt.

Men så sjekket jeg hjemmeserveren min, og tok et grundig søk etter videofiler på maskinen min. Og jeg fant mer enn jeg hadde forventet. Eldgamle .3gp-filer fra mine 2004-telefoner med fantastisk videokvalitet, og skjermbilder fra spill som WoW og FFXI.

Dette blir en mimre-post om World of Warcraft, da jeg enda var student, og det var virkelig gøy å spille – altså før noen av tillegspakkene kom ut.

Utforsking med min hunter
Utforsking med min hunter

Det var tider da utforsking virkelig var gøy, og man kunne få flotte øyeblikk som i bildet over. Men som du ser så er det ikke spesielt pent – men det var det den gangen. I dag er det stort sett bare å utforske for å få bragd-poeng og fylle kartet. Før kunne man utforske for nytelsens skyld.

Chrommagus - en fryktelig vanskelige fiende i BWL
Chrommagus - en fryktelig vanskelige fiende i BWL

Før utvidelsespakkene kom ut, bestod hulene av 40-manns-utfordringer. Man måtte altså være hele 40 spillere samtidig, og vi måtte koordinere ting over Ventrilo, og sørge for at alle forstod sin rolle. Enkelte ganger – som med Chrommagus – kunne én persons feil ødelegge for alle sammen.

Dansing med Kaffekoppens venner
Dansing med Kaffekoppens venner

Det gode samholdet gjorde opplevelsen ekstra god. Her med Steffen, Aril, meg, Trond og… jeg mener Morten var Touchie, eller så var han Maaten. Dere får rette på meg 🙂 Alle var i samtale ved hjelp av Ventrilo, og vi hadde det moro med å gå gjennom denne hulen.

Skjermbildet mitt som fikk æren av "screenshot of the day" hos Blizzard
Bildet mitt som fikk æren av "screenshot of the day" hos Blizzard.

Det tøffeste utstyret en druide kunne få, fikk ham til å se ut som en busk. Så jeg gjemte meg i buskaset og tok bildet ovet. Deviate fish er en fisk som hvis du spiser – så blir du om til en pirat. Yarrr!

Å beseire en sluttfiende med lauget var kjempemoro
Å beseire en sluttfiende med lauget var kjempemoro

Det var status å beseire slike fiender, spesielt når de faktisk var utfordrende. Dette er fra en 20-manns-instans, men samarbeid her var fortsatt like viktig, bare litt enklere å få til, når man har litt mer kontroll over situasjonen.

Åpningen av AQ sprengte serverkapasiteten
Åpningen av AQ sprengte serverkapasiteten

Ikke minst var det moro med den nye instansen som kom – An Quirai (?). Bildet viser et mangfold av mennesker som ville få med seg begivenheten. Det morsomme med situasjonen er at ca. ingen fikk det med seg, da serveren falt sammen.

Gode stunder, kan ikke si annet enn det. Her er et par videoer jeg mekket sammen da det fremdeles var moro.


pvc-lauget fra WoW i BWL from André Nordstrand on Vimeo.


Helnøtt – Skjelettilintergjøreren from André Nordstrand on Vimeo.

Dette ble altfor mye bilder for en enkelt post – jeg har visst en tendens for det for tida 🙂 Får heller legge til et bildegalleri under her 🙂