10 på Topp 2015: Sulken (384 moh.)

Solen fordampet vannet og forvandlet landskapet til noe litt mer mystisk.
Solen fordampet vannet og forvandlet landskapet til noe litt mer mystisk.

Vi visste fra i fjor at området som Dyranuten lå i ikke nødvendigvis er så spennende. Det er flatt og myrete og utsikten er ikke fantastisk. Sulken befinner seg i samme område og har faktisk samme utgangspunkt som til Sygno og Dyranuten, samme parkeringsplass i det minste. Starten er flat og tar oss gjennom et vått og myrete område, ikke ulikt Dyranuten. Mange dyr på beite å se her, som sau og vær i alle slags farger. Det ene lammet så ut som en rød rev, til og med halespissen var hvit.

Vi brukte god tid da ryggen ikke var helt med oss, 2t 45m uten pause på toppen, men det er en fin tid å beregne med mindre du har med små barn på turen.

2015-05-17 13.08.08 2015-05-17 12.52.41 2015-05-17 13.38.25 sulken

Turen er enkel for de fleste, bare husk godt med fottøy. Det er ganske flatt store deler av veien og det blir ikke noen klatring før dere nærmer dere slutten. Sulken var en grei tur og ikke altfor krevende.

Last ned GPX-fil for bruk på GPS.

Sulken, Sandnes at EveryTrail

Omtale: Frozen (Film)

Frost

«Why have a ballroom with no balls?»

– Anna

Frozen, eller Frost som den heter på norsk. Den siste virkelige store filmen fra Disney har endelig kommet etter mye promotering og omtale i media. Traileren viser en lovende film med mye sjarm, varme og humor. Jeg gikk endelig sjans til å se den, og det var på engelsk.

Hele fortellingen foregår i Arendell (Arendal?) og sitt kongerike. Og dette er veldig herlig og norsk, alt sammen. Massevis av referanser, som bygnignene, navnene og naturen rundt. Snøen ser ganske så troverdig ut, så her har de brukt mye tid og ressurser, ser jeg. Det fortsatte med gode referanser ut gjennom hele filmen, noe jeg satt god pris på.

Filmen starter godt hvor vi ser to små søstre som leker gledelig der de bor i slottet. De er begge prinsesser. Den eldste jenta ser ut til å ha magiske krefter og kan påvirke frost og is på kommando. Det er dette de leker med og har det kjempegøy. Men så skjer det uunngåelige: minstejenta blir truffet i hodet av frosten og blir liggende bevisstløs. Torneose? Neida, det går fint. Men så skyter historien avgårde i full fart, og vi følger jentenes triste oppvekst der de ikke får ha kontakt med hverandre lenger pga det som skjedde, ikke at jeg helt kunne si jeg forstod hvorfor der og da. Og tiden går, jentene vokser, foreldrene forsvinner, de vokser litt til og enda litt. Det tar faktisk hele 15 minutter for dem å fortelle oss bakgrunnshistorien. Og så begynner endelig historien.

Eller gjør den det? Allerede nå har vi hørt 3 sanger, alle like forglemmelige låter fra Disney-kanalen, kanskje med unntak av «Do you want to build a snowman?». Eldstejenta har kommet av alder og skal motta kronen og bli rettmessig dronning. Men hun har et problem: de evnene hun har med å påvirke kulde har vært en hemmelighet hele livet for å beskytte lillesøsteren. Men de kommer av dage i dag, som egentlig var en selvfølge, men ikke før vi får høre nok en sang. En pop-sang i dette fantastiske fortidsnorske miljøet. Det skurrer litt.

Storesøster rømmer fra kongeriket og isolerer seg i et selvbygd istårn og koser seg i sin nye tilværelse. Uvisst for henne er at hele riket nå er dekket av is og snø midt på sommeren på grunn av henne. Lillesøster ønsker å ordne opp og drar på tur etter henne. Ennå får jeg følelsene av at filmen ikke har kommet i gang. Så langt har vi blitt møtt med situasjoner og karakterkjemi som egentlig ikke tar oss videre. De bare skjer. Heldigvis er det noen greie morsomme ting som får meg til å le, men det er bare små bruddstykker som skal lette litt på selve historiefortellingen. Men hvorfor egentlig ha en historie når den ikke er gripende eller interessant?

Enda en sang! Og de er ikke fengende i det hele tatt. Jeg glemte dem allerede etter den var sunget. Jeg tenkte fremdeles tanken: når begynner den? Men nå var det gått 30 minutt. 40. 50! Ånei, skulle filmen være slik hele veien til slutt? Jepp…

[terningkast:05]

Jeg liker Disney-filmer, det må jeg si. Men denne gangen har de gjenbrukt alt fra tidligere populære filmer og satt det sammen til én stor smørje med «trygt» materiale. Men problemet er jo: alt dette har vi sett før! Bare i mer interessante omgivelser og karakterer vi kan bry oss om. Sangene er tamme, karakterene flate og historien er ikke bærekraftig. Her bare skjer det ting. Stort sett uten følelse for at det har konsekvenser. Men én ting var det som var litt positivt: det handlet ikke om jenta som skal finne drømmegutten!

Hvordan denne kan få 8.1 på imdb er vanskelig å forstå. Dette var en fryktelig kjedelig og kjempelang film. Ja en av de dårligste fra Disney så langt. Rent teknisk? Vidunderlig.

Omtale: Kon-Tiki (Film)

20120827-161910.jpg

Den som tror at høy utdannelse alene gir visdom og klokskap, han har ikke engang sett begynnelsen på visdommens vei.
– Thor Heyerdahl

Min far har hele tiden hatt et øye for Kon-Tiki. Jeg husker da jeg var liten, så fant jeg på loftet en miniatyr av flåten som min far hadde bygget selv. Den var kjempestilig. Men dessverre gikk den tapt under flytting til nytt hus. Men siden den gang har jeg også hatt et lite øye for denne ekspedisjonen ledet av Thor Heyerdahl. Så da filmen ble annonsert, ble jeg selvsagt oppmerksom på den, spesielt da budsjettet skulle være stort nok til å matche Hollywoodproduksjon.

Filmen kom endelig ut, og hadde fått en del negativ kritikk fra familien. Det forstår jeg godt. Når det gjelder sanne historier, er det ikke alltid like gøy å lage en film som fenger. Jeg vil ha interessante karakterer, litt intern konflikt og gode situasjoner som passer på film. Sanne historier og karakterer som er helt tro til originalen, er faktisk ikke alltid best. Så jeg velger å ignorere at karakterene i filmen ikke matcher de ekte menneskene som valgte å utføre denne ferden.

Jeg så med en gang at det var en sammenheng mellom denne og Max Manus. Det var et eller annet med fargene, hvordan ting ble fremstilt og mertil. Det var en interessant start, hvor Heyerdal blir møtt med motstand fra alle forlag han besøker. Men dessverre, så gikk det nedover herfra. Jeg følte ingen kjemi blant skuespillerne. De bare utførte dialog, utførte handlinger og utførte alt. Som fra et manus. Thor var kjedelig og stiv, og var ikke det jeg tar som en naturlig leder. Han ble fremstilt som en person som er dumdristig, i den betydning at han «vet» at det går bra til slutt. Det er ingen fakta som kan få ham i tvil. Men måten han svarer på tiltale er som nevnt: utført.

Alt er kjempeflott tilrettelagt. Høyt budsjett som viser flåten i all dens prakt, spesielt i en stor storm, hvor de sikkert har brukt en del penger i studio. Og det vises at det er stort. Men dessverre ikke spennende. Flåten begynner å gå i oppløsning grunnet gnissing mot tauene, og at flåten inntar vann i stedet for å flyte på den. Dette kommer veldig tidlig frem i filmen. Men av en eller annen grunn så er det ikke skummelt. Jeg føler ingen ting for at dette skal skje. De bare stirrer på flåten. Og dette reflekteres i resten av filmen også.

Alt som egentlig kunne vært spennende føler jeg bare blir fortalt. Jeg har opplevd mange andre filmer der jeg blir ført inn i filmen, og ser desperasjonen i det hele. Spesielt når det kommer et stort beist av en haihval som virkelig kunne satt en stopper for ekspedisjonen. Men plutselig er det bare over. Det at et av mannskapene gjør noe dumt, får jeg ikke til å bli engasjert i. Om det er måten ting filmes på eller ei, det klarer jeg ikke sette fingeren på. Men i det hele: uspennende.

[terningkast:13]
På en veldig liten flåte med veldig liten plass, så forventet jeg at det oppstår gnisninger også mellom mannskapet. Og det skjer. Men det skjer likevel ikke. De bare stirrer på hverandre, men klarer ikke levere. Som sagt innledningsvis, så bare utfører de. Jeg fikk heller aldri noen inntrykk av hvor langt de hadde reist, hvor lenge, eller hvor mye rasjoner de hadde igjen. Jo, vi ble fortalt det til tider, men jeg følte det som om at de hadde reist ei ukes tid til sammen.

Jeg høres meget negativ ut, men det var slettes ingen dum film. Den forteller om ferden og prøver så godt den kan å fremstille hvor vanskelig det var. Det var en interessant fortelling, og viser hvor modige/trassige vi kan være for å overbevise andre om vår mening. Filmens slutt var ikke det jeg vil kalle lykkkelig. Men for de som kjenner historien, så vet de også hvordan det gikk med Heyerdahl og konvolutten han fikk, så det er ingen ting å gjøre med det.

Windows 7 – Oppsett og utseende

Innholdsfortegnelse for Windows 7

  1. Windows 7 – mine erfaringer
  2. Windows 7 – Startlinje og meny
  3. Windows 7 – Oppsett og utseende
  4. Windows 7 – Programmer
Man kan velge mellom en liten håndfull av ferdige oppsett
Man kan velge mellom en liten håndfull av ferdige oppsett

Med introduksjon av Aero-designet så åpner det for muligheter som ikke var mulig tidligere. Eller, man hadde faktisk det. Forskjellen dog, er at  Windows kommer levert med en god del temaer. Noen er litt psykadeliske, mens andre er fine, kanskje litt feminine. Man finner nok noe for enhver smak her, eller du kan lage ditt eget oppsett.

Hvis du er vant med oppsett fra Windows XP så vil du nok ha litt problemer med å finne frem i kontrollpanelet i Windows 7. Alt skal være lett og brukervennlig, men jeg er litt imot dette. Jeg vil ha alt presentert i en liste, helst direkte tilgang til det jeg er ute etter.

Windows 7 vil gjerne vise deg et par menyer først, slik at du kan bli ledet inn til riktig sted – etter hvert. Dette er sikkert vel og bra, men jeg måtte endre på dette raskt. Heldigvis er dette lett å få til, og er nok beregnet for sånne som meg, som vet hvordan jeg kan finne frem.

Her finner du det du trenger, men noe er litt skjult fra denne menyen
Her finner du det du trenger, men noe er litt skjult fra denne menyen

Ellers har blant annet den forferdelige UAC-en blitt kraftig redusert. Dette var et mareritt i Vista før service packen kom. Skulle du gjøre en liten endring, ble hele skjermen mørk, og du måtte godkjenne handlingen. Og det var ofte. Veldig ofte. Man kunne bli sprø av dette, særlig om maskina allerede jobbet med noe, og dette tok opptil flere sekunder å utføre.

Nå får du dialog når det trengs, som for eksempel når du kjører en fil du har lastet ned fra nettet. Fornuftig. Du kan – hvis du vil – redusere dette til null. Da får du aldri varsler, og du kan holde på som du vil; på egen risiko.

Takket være den nye startmenyen så er det lett å finne frem ved hjelp av søking. Men jeg har lett for å glemme/ikke vite hva den norske ekvivalenten til det jeg er ute etter heter. Min bedre halvdel er litt glad når ting står på norsk, og da lystrer man selvsagt

« Startlinje og meny Programmer »

Gratis kultur

På Sølvberget i Stavanger (kulturhovedstaden) så kan du i disse dager få en gratis bok. En roman av Alexander Kielland, en av de store forfatterne som vi nordmenn skal være stolt av – har jeg blitt fortalt på skolen.

Jeg tok en kopi av boka og begynte å lese på den i går på vei hjem fra jobb. Har du sett nok på TV så har du helt sikkert fått med deg sitat fra Shakespear. De tunge, eldgamle ordene. Setninger herfra til evigheten. Blanding mellom tanker, handlinger og fortid i en og samme utånding. Slik er også Kiellands bok.

Hovedpersonen tenker tilbake, så frem, så litt om seg selv. Og han gjør det i et hav av ord. Gamle ord. Jeg husker sporenstraks hvorfor jeg mislikte norsktimene i skolen. Ja, dette er vår kulturarv. Men må vi nødvendigvis miste all motivasjon ved å lese urgamle skrivemåter og tungt fortalte fortellinger?

Ikke rart den var gratis. Men. Den har blitt trykt opp på nytt nettopp for det formålet. De hadde ikke bare masse bøker liggende. Dette var deres intensjon.

Jeg har ikke noe til overs for denne. Hvilket er litt synd. Kanskje de kunne modernisert den litt?

Fordeler og akterspeil #ordtvist

Hele den siste uka har gått med på én ting, og det er innflytting til det nye huset vårt. Men i kulissene lå det en debatt om språk. Hvorvidt ordet ulempe eller bakdel er det riktige antonymet til fordel.

Debatten foregikk på Twitter (selvsagt) under firkantemnet #ordtvist. Det var stor uenighet. Jeg er fast bestemt på at  bakdel  kun brukes om en fysisk bakside av noe og slettes ikke hører inne som antonymet.

I håp om å få litt klarhet i det hele, sendte jeg forespørsel til Språkrådet om deres syn på saken. Jeg fikk følgende svar:

Professor Finn-Erik Vinje mener at det er i orden å bruke ordet ‘bakdel’ i betydningen ‘ulempe’. Bakdelen (eller ulempen) ved det som Vinje går inn for, er at det i «Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner’ står følgende:

Bakdel = bakerste del av noe; del av kroppen som omgir endetarmsåpningen; ende; bak.

Som synonymer til ‘bakdel’ fører «Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner» opp følgende: akterdel, akterspeil, bakpart, finale, gump, messingen, podeks, ratata, rumpe, ræv, sess, sete, stjert, stump, stuss, svans. Alle disse 16 ordene  kan brukes i betydningen ‘rumpe’. Bare ‘akterdel’, ‘akterspeil’ og ‘bakpart’ kan brukes som nøytrale betegnelser på den bakre delen av en gjenstand. ‘Podeks’ er nå en spøkefull betegnelse på baken, men opprinnelig er det et latinsk ord podex, som betyr det samme, og som er blitt utbredt gjennom legelatinen. ‘Gump’ er det først og fremst fugler som har.  

Ulempen (eller bakdelen) ved det som står i «Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner», er at ‘bakdel’ i ‘Bokmålsordboka’ står definert som: 1 bakre, bakerste del av noe 2 bakende 3 ulempe, det motsatte av fordel.

Ordbøkene er altså uenige om dette ordet.

Vennlig hilsen
Svein

En fantastisk samling med synonymer for rumpe! Språkrådet hadde dessverre ingen konkret svar på dette, men hvilken flott respons!

Det later til at ordbøkene strides om dette. Da blir det ikke lett å komme med svar, spesielt ikke om ordbøkene styrer språket vårt.

Men nå er vel norsk bare en dialekt sv dansk – eller noe.

Ps. Hele innlegget ble gjort på en iPhone, så det er stort forbehold om feil eller mangler. Takk og lov for klipp/lim!

Vi betaler ekstra… for å fortsette å betale

PiratFilmbransjen sier de sliter mot pirater. Piratene gir ut opphavsbeskyttet materiale gratis eller billig. Industrien vil gjerne ha mer av publikums penger, men dette gjøres vanskelig når piratene gir det billigere og kjappere.

Hva gjør så filmbransjen for å konkurrere mot piratene? Jo; de setter opp egne betalingsløsninger på nett.

Leiefilm på nett (lovlig)
vs.
Gratis på nett (ulovlig)

Hvordan kan man konkurrere mot gratis? Folk er faktisk betalingsvillige og bruker gjerne lovlige tjenester for å få tak i de nyeste filmene og seriene. Men la oss se hvordan industrien har implementert dette til oss forbrukere.

Leiefilm:

  • Begrenset til geografisk område.
    Hvor utrolig ofte jeg blir irritert over at seriene og filmene jeg vil ha ikke er tilgjengelig i Norge. Dette gjelder spesielt i iTunes, hvor alt jeg vil ha er tilgjengelig i USA, og jeg mer enn gjerne vil betale – men får ikke lov!
  • Beskyttet av DRM (digital kopibeskyttelse)
    Andre norske løsninger tilbyr følgende: Dårlig lyd- og bildekvalitet. Krever Windows og pålydende Media Player. Upålitelige tjenester, og filen sletter seg selv etter en stund.
  • Må spilles på maskinen det er lastet ned til.
    Jepp, ikke snakk om å se dette på TV-en i stua eller på mobilen, med mindre du finner finurlige – ofte kostbare – løsninger.

Gratisfilm:

  • Ubegrenset bruk og tilgjengelighet!

Ja, det var ikke mange punktene å gratis-sjangeren. Jeg kan godt gå rundt iTunes-lisensavtalen og late som om jeg er amerikaner, men behøver jeg virkelig å gå rundt systemet for få lov til å betale for meg?

Over til poenget mitt. Filmbransjen har introdusert 3D til kinoen igjen. Kvaliteten er meget god, vil jeg si, og opplevelsen blir styrket. Nå mangler bare filmskapere som virkelig kan ta i bruk 3D for noe annet enn en gimmick.

Men hvorfor koster kinobilletten 20-30 kr mer enn normal pris? Er det leie av brillene som koster ekstra? Nei. Man kan godt gå til innkjøp av egne 3D-briller dersom man vil det. Ta en kikk på videoen under av

Hvis dette er sant, har vi et problem. Problemet er dog ikke nytt. Listen jeg skrev over viser dette helt tydelig.

  • Filmene gjør seg ikke bedre i 3D før noen virkelig tar i bruk teknikken.
  • Så lenge punktet over lever, vil ikke publikum betale ekstra, hvis det ikke er noe å tjene på det.
  • Når man vil introdusere noe nytt, må det være attraktivt tilbud. Det vil si lavere pris!
  • Kinoene setter de dyre 3D-filmene i mindre saler… Mindre saler, mindre opplevelse.

Bransjen ønsker altså at vi går mer på kino på grunn av 3D-effekten slik at de tjener mer penger. Hvis ikke går de konkurs. Vi betaler altså industrien ekstra spenn for å få lov til å fortsette å betale industrien…

Gjerde
Industrien setter opp gjerder på internett hvor ingen grenser finnes.

Betalingsviljen til publikum er tilstede. Men løsningene er der ikke. Industrien vil ha oss til å se 3D-film? Jeg har noen punkter til hva jeg mener de gjør feil.

Høl i huet? Enig.

Bilder: Cayusa og John Curley.

Omtale: Død Snø (Film)

Død Snø poster

Æ sa vi sko reise te Sunny Beach!

– Nordlendingen Roy

Hvis man skal lage en god film, er det viktig å ha karakterer man blir glad i. Hvis man ønsker å slenge inn humor i dialogen, er det særdeles viktig at det som uttrykkes passer til karakteren. Og det klarer de meget godt i denne filmen.

Jeg er langt fra fan av zombie- og splatterfilmer, men Død Snø hadde jeg hørt så mye om at jeg lot den få en sjans, særlig med navn som Harald Zwart bak seg. Selv om dette ikke er min sjanger, har jeg sett en del av de tidligere – det er tross alt en grunn til at jeg ikke er fan av disse filmene. Innledningsvis får vi en typisk jaktscene hvor ei dame løper i snøen over viddene midt på natta, og vi skjønner at det er noe ondt som skjuler seg i fjellene… med tyske uniformer fra andre verdenskrig såklart.

Vandringsmannen kommer og forteller grøsserhistorie
Vandringsmannen kommer og forteller grøsserhistorie

Dette er en vennegjeng som reiser på hytta for å more seg, og selvsagt er det ingen mobildekning der de skal. Karakterene er vid forskjellige. Blant mennene har vi han som blir dårlig av å se blod, han som er filmgeek, en nordlending med gode replikker og en som er likegyldig til mangt. Blant damene har vi hun som er pro-økologisk, hun som er singel og kåt, hun som er redd for alt, og hun som er død – innledningsvis. Alle får plass til å vise sine særtrekk, og det gir en god dybde i filmens gang.

Som nevnt er ikke dette en typisk grøsser. Den kan nok minne mer om Army of Darkness enn noe annet, for her er det mye god – om enn morbid – humor. Man får seg et par støkk underveis, men egentlig sitter man og venter på at det gøye skal skje. Underholdning er nemlig et nøkkelord, og om du har sett flere zombie/grøsserfilmer, vil du kjenne igjen flere referanser til disse filmene – og like det.

Tysk SS-zombiehær står parat.
Tysk SS-zombiehær står parat.

Effektene er middelmådige og ikke spesielt ekle. Dette er nok gjort bevisst, spesielt siden mesteparten av handlingen foregår i dagslys, hvor kontrast mot den hvite snøen – og ikke minst humoren – er en viktig faktor. Her kan man forvente det uventede, men aldri helt vite utfallet. Samtidig blir man gjerne litt skuffet over et par billige dødsfall underveis.

[terningkast:15]

Musikken er valgt med omhu, og det passer godt inn. Dessverre er det veldig mye norsk internhumor som ganske sikkert ikke vil oversette særlig bra til andre språk, og siden humoren er så viktig som den er, tror jeg ikke den vil toppe listene i utlandet, akkurat. Men jeg ble positivt overrasker over musikkvalg for enkelte scener. Dette er typisk norsk, med en liten vri på bruksområde.

Ting henger ikke på grep her, men det er jo også meningen. Det er nesten litt synd å si det, men dette er faktisk en morsom film, med total respektløshet av menneskeliv.

* bilder fra dodsno.no

Typisk unorsk

Sprer vingene for renhet
Sprer vingene for renhet

For de som kjenner meg kommer det ikke som stor overraskelse at jeg ikke liker pinnekjøtt. Det er rett og slett for salt. Ååh, men da har du ikke prøvd vår pinnekjøtt sier du. Jo, sier jeg. Jeg har prøvd oftere enn jeg ønsker, og vet du hva? Det smaker nøyaktig det samme! Sånn er det bare.

Også når det gjelder hel kalkun. Det er for tørt. Ja; jeg blander selvsagt kjøttet med alt det andre som er på tallerkenen og ja, jeg har prøvd deres versjon av hel kalkun. Jeg er uhelbredelig når det gjelder å like kalkun, uansett hvem som står bak.

Men det stopper ikke der. Annen norsk mat jeg ikke syns særlig om: Fårikål (godt med får, men ikke kål), brunost (!) og riskrem. Dette er veldig urnorsk når det kommer til tradisjoner, spesielt rundt disse tider. Så jeg kan kanskje ikke kalle meg for typisk norsk lengre med slike matvaner?

Pinnekjøtt
Pinnekjøtt
Hel kalkun
Hel kalkun
Fårikål
Fårikål

 

Jeg håper ikke matsansene alene er nok til å klassifisere hva som er typisk norsk eller ikke. Jeg er jo veldig glad i språket vårt, spesielt når det brukes riktig.

Omtale: Max Manus (Film)

Max Manus Poster

Vi skal begge dø.Men det er bare jeg som kan dø med smil over munnen, for jeg vet at vi kommer til å vinne.

– Max Manus

Om det er en film som har skapet mye forhåndsomtaler og forventninger dette året, så er det Max Manus. Historien om norske krigshelter skal gjenfortelles, og når det i tillegg er den dyreste filmen vi har budsjettert her i landet, så er det bakgrunn for forventningene. Men har den klart å levere?

Vi introduseres med aviseroverskrifter akkompagnert av tradisjonell krigsmusikk, og det gir oss mulighet til å friske opp minnet fra historietimene i skolen, eller for de som faktisk opplevde dette. Vi befinner oss så i Finland, og det foregår en dødelig kamp i snøen. Max Manus (Aksel Hennie) våkner så av denne erindringsdrømmen, og ligger skadet i en sykehusseng. Det er tydelig at hans fortid innhenter ham og har satt sine spor i ham.

Max og Gregers før det begynte å bli alvor
Max og Gregers før det begynte å bli alvor

Innføringen er fin, og ikke for dyp. Vi lærer oss ham å kjenne ved hjelp av fortellerstemme og scener som passer til det vi blir fortalt. Han er den som vil gjøre det lille ekstra for å kjempe mot okkupasjonen, og er med på distribusjon av en ulovlig avis. Men han blir kjepphøy og, tatt av tyskerne. Denne gangen slipper han unna ved å hoppe ut av vinduet. Han blir kjent blant motstandsbevegelsen som vindushopperen. Han tar lærdom av dette, og ønsker å gjøre noe mer aktivt enn å lage propagandaaviser.

Mine kunnskaper om Max Manus er dessverre ikke særlig gode, så jeg må bare godta den fremstillingen jeg mottar gjennom filmen. Og jeg sitter igjen med et godt inntrykk av det hele. Max er ingen typisk helt slik vi er vant til å se dem fra Hollywood, han er beskjeden men hevngjerrig. Han drives av å hevne sine falne kamerater, og løper når det blir fare. Han er på ingen måte en kujon – bare et menneske.

En av de farligere operasjonene
En av de farligere operasjonene

Det jeg likte spesielt godt er måten de har klart å fremstille det hele på. Man følger faktisk hvor stor fare de står ovenfor, og filmingen setter oss midt opp i det hele. Jeg kan ikke huske en annen film som har klart å vise virkelig fare på en slik måte, kanskje fordi heltene som regel er overlegne og har overdreven flaks? Dette er basert på en sann historie, så man vet også at noen kan dø – når som helst. Og det vil man ikke.

Spenning, humor og god handling er ord som beskriver dette verket godt. Kameratskapet mellom Max og Gregers Gram (Nicolai Cleve Broch) skildres godt, og kjemien mellom dem er tilnærmet perfekt. De går gjennom alt sammen på godt og vondt, og humoren passer godt inn som avbrekk fra spenningen.

Aksel Hennie (t.v.) og Max Manus
Aksel Hennie (t.v.) og Max Manus

Er det noe å sette fingeren på, så måtte det være sidehistorien om den tyske kommandøren Siegfried Fehmer (Ken Duken) og hans romanse med den norske sektretæren i hans kontor. Den lader opp til noe spesielt, men gjør aldri noe ut av seg. Det viser en mykere side av ham, men når det blir utelatt og glemt, setter spor på helhetsinntrykket.

[terningkast:18]

Forventningsbarometeret var skyhøyt for denne filmen, og jeg vil si at den innfridde. Det var god stil over hele linja, og jeg følte meg en del av handlingen til tider. Bare synd at de ikke viste bilder av de virkelige heltene fra historien sammen med tilsvarende bilder av skuespillerne når det var tid for rulletekst. Jeg satt igrunn bare og ventet på det, men det kom aldri. Jeg har bare én ting å si: denne må du se! Sjekk traileren under.