Omtale: Season of the witch (Film)

Nå skjønner jeg ikke lengre hvorfor jeg gir Nicolas Cage en ny sjans lengre. Hver gang jeg ser ham i en ny storfilm på kino så tenker jeg: «Jo, han har jo hatt en lang rekke med dårlige filmer nå, men denne virket jo god.» SLUTT, Takras, Slutt! Han var et stort navn tidligere, men nå har det gått bort til middelmådighet og dårlig prestasjon på lerrettet.

Joda, Cage er i dyp pengenød. Hvordan han har klart å sløse bort sine verdier og samtidig havnet i gjeld er meg et stort mysterium. Så for å komme i land igjen takker han ja til alle rollene han blir tilbydt. Kanskje. Det virker nå slik. Nå har jeg hakket ned på Nicolas Cage i to avsnitt, så på tide å snakke litt om filmen.

Ja ok, det er ikke akkurat kvalitetsstempel med han her i rollelista.

The Season of the Witch. Nicolas Cage sin karakter er en ridder i det hellige orden, men lystrer kun kirken og ikke Gud. Han får et valg om å eskortere en påstått heks til biskopene i en by langt borte, eller bli hengt for forræderi – eller noe. Jeg husker ikke helt, for det var litt dårlig lagt inn. Åpningen i filmen handler om en stor strid der hæren inntar en by og dreper alle kjettere og ikke-kristne på veien, kvinner og barn blir ikke spart. Det gjøres et forsøk på at Nicolas sin karakter ser galskapen i det hele og ikke skjønner hva han gjør lengre. Men alt er middels. Den store kampscenen viser noen titalls mennesker som slåss på en eng, og koreografien og filmingen gjøres slik at det mister troverdighet. Man ser at dette ikke er en storproduksjon. Jeg har ingen ting imot budsjettfilmer, men jeg vil gjerne at de kjenner sine begrensninger og lager filmen deretter. Da blir det bra. Ikke forsøk å gjøre noe man ikke klarer å gjennomføre. Kommandør Treholt og Ninjatroppen er et godt eksempel på dette, der de har gått inn for å ikke skjule svakhetene de har med effektene. Jeg elsket det.

«We’re going to need more holy water.»

– Debelzaq

På veien til byen de skal opplever de litt av hvert. De får besøk av en unggutt fra kirken, som også viser seg å være veldig flink til sverd. Han blir med på ferden og skal være den karakteren vi ikke vil skal dø, fordi han er så god. Nicolas sin karakter er flat og kjedelig, likens hans likemenn. Pesten herjer gjennom Europa, og det er heksene som blir beskyldt for å spre dette. De møter derfor mye pest på veien, og heksa de har i buret blir beskyldt for litt av hvert. Av en eller annen grunn mener ridderen vår at heksa er uskyldig og bare en normal jente. Hvorfor, det vet jeg ikke, men han har sympati for henne.

[terningkast:07]I denne historien er det ekte hekser. Det får vi nemlig vite innledningsvis. For å bekjempe dem må prester må lese opp et vers fra Kong Salomos bok i bibelen på latinsk. Om de ikke gjør dette er de fortapt. Enkelt og greit.

Det største problemet med filmen er at de prøver så altfor hardt å være mer enn det de er, og det er her de faller hardt. Nicolas Cage er med på å øke kinobesøkende – grrrrr – og burde holdt seg langt borte fra denne filmen. Nå har jeg gitt deg opp, Nicolas! Endelig.

Omtale: Kick Ass (Film)

Hvordan skal jeg beskrive denne filmen? En fortelling full av usannsynligheter og tilfeldigheter, personer som slettes ikke burde gjort hva de gjør, og rett og slett være helt flott?

Det finnes ingen superhelter i dag. Det er nok av gærne folk der ute som går litt for langt når det gjelder rollespill, X-Files og Star Trek for å trekke frem et par eksempler. Men man hører ikke om folk som kler seg opp i lateks-klær og prøver å bekjempe urett.

Det kan nok enkelt forklares med at man høyst sannsynlig ikke overlever den første dagen. Men i denne historien skjer det likevel. Helten vår tar seg navnet Kick Ass og bestiller en våtdrakt og maske som uniform. Han får rundjuling første dag, men klarer likevel å forhindre urett. Dette blir tatt opp av mange mobiltelefoner og havner kjapt på YouTube. Han blir med andre ord veldig populær, og alle digger ham.

Han inspirerer andre til det samme, og de med midler gjør det samme. Her kan jeg ikke fortelle mye mer uten å spolere fortellingen, så jeg lar være. Men filmen skuffer ikke. Og hva i all verden er det som koster 300.000 dollar, og som ingen har montert minigun på tidligere? Svaret var utrolig tøft når det ble avslørt.

[terningkast:15]

Apropos svar, det er sannelig ikke godt å si hvordan slutten kommer til å bli, det er mange tvister og overraskelser på veien, hvilket gjør det hele herlig uforutsigbart.

Hvis du vil ha en politisk ukorrekt actionfilm med usannsynlige helter og skurker, er dette filmen for deg. Anbefales!

Kick Ass!

Jeg har ikke helt oversikten over filmer jeg ser frem til i år. Har jeg fulgt lite med, eller er det ikke mange storfilmer som kommer? Robin Hood fra Ridley Scott virker jo grei, men ikke noe jeg føler jeg se.

Men det er én film jeg gleder meg til. En film som tar superheltsjangeren til det neste steget, litt slik som Mystery Men gjorde, bare at denne gangen er det snakk om null superkrefter. Kick Ass!

Nicolas Cage spiller i denne filmen, noe jeg finner litt morsomt. Det gikk  nemlig nylig ut at han hadde økonomiske problemer. Når jeg ser på filmtrailere og filmer som kommer på dvd, så har det vært stor sjanse for at mr. Cage har spilt i dem.

Filmer fra 2008-2011. Det er ingen liten liste.
Filmer fra 2008 til 2011. Det er ingen liten liste. (Faksimile av imdb.com)

Det er liten tvil om at han godtar det meste som kommer. I det siste har det ikke akkurat vært kvalitetsfilmer etter min mening – ikke at jeg har sett alle disse.

Uansett, han er ikke hovedrolleinnehaver av Kick Ass. Det høres jo bra ut 🙂

Omtale: Bangkok Dangerous (Film)

Bangkok Dangerous Poster

  1. Don’t ask questions.
  2. Don’t take an interest in people outside of work.
  3. Erase every trace.
  4. Know when it’s time to get out.

Jeg har i den siste perioden møtt en strøm av middelmådige filmer som ikke helt når opp til hva de lover ut fra trailere og skuespillere. Vel, skuespillerne er som oftest til stede, men ikke i sitt beste hjørne. Er Bangkok Dangerous et brudd i denne strømmen?

Joe og Kong gjør initielle avtaler
Joe og Kong gjør initielle avtaler

Nicolas Cage spiller en leiemorder ved navn Joe. Han er punktlig og har faste regler han selv følger for å unngå å bli tatt, blant annet å ikke bry seg om andre mennesker, skaffe seg noe personlig liv, og ikke minst ikke stille spørsmål vedrørende målet sitt. Han er dessuten veldig flink i det han gjør. Så flink, faktisk, at han blir innleid til en rekke oppdrag i Bangkok, og det er her historien vår starter.

Alt går etter planen. Han får kontakt med sine klienter – selvsagt uten å møtes – og han mottar målene ved hjelp av en lokal mellommann hvis navn er Kong. Men allerede her begynner ting å skjære seg. Joe ser nemlig noe i øynene på Kong idet Kong spør om å få opplæring til å drepe – grunnet problemer med en lokal bande. Ikke nok med det, men Joe møter på en døvstum jente som jobber i et apotek, og blir betatt av henne, uten at jeg egentlig ser hvorfor. Hun var søt og snill, riktignok, men hvordan i all verden klarte hun å smelte hjertet til en slik profesjonell leiemorder?

Joe skjuler alle spor etter et attentat
Joe skjuler alle spor etter et attentat

Bangkok Dangerous prøver hardt for å få oss til å vise medfølelse for karakterene, men får det ikke riktig til. Musikken er der for å sette en stemning over det hele, men mangel på troverdighet fra skuespillerne og plottet ikke minst, ødelegger for dette. Den vil så gjerne, men som publikum vil man ikke, og trenger faktisk ikke å bry seg.

[terningkast:08]
Og dette er en tradisjonell oppskrift. Helten (som egentlig er skurken) har et kaldt hjerte og gjør det han blir bedt om. Men så møter han folk som gjør et inntrykk på ham, og han blir etter hvert usikker på sin rolle.  Men jeg klarte aldri å bry meg om hverken han eller de han møtte på veien. Dette er ikke skivebom, dette er bom på skiva.