Slåsskjempen Takras

Takras BruteAv mangel på annet å skrive om, så kan jeg nevne et lite flash-spill jeg har prøvd. Jeg er litt usikker på om det faktisk er et spill, men moro er det.

Jeg liker tegnestilen. Enkel og skarp. Animasjonene er også kjappe og enkle men ser gode ut. Og man trenger ikke stresse. Bare velge motstander og lene seg tilbake.

Prøv å kjemp mot meg. Tar deg ikke et minutt engang. Velg navn og slåss. Eller endre litt på utseendet. Enklere blir det ikke.

Litt grafikkfeil i skjermbildet. Ser ikke sånn ut ellers.
Litt grafikkfeil i skjermbildet. Ser ikke sånn ut ellers.

Utfordre meg!

Nettavisenes skjulte fokus

Nettavisenes fokus
Nettavisenes fokus
Hvor ille er vi «useriøse» nettaviser når papiravisene holder på med slike forsider?
– Anders Brenna om «Lesbisk sludder»

I de siste dager har det skjedd mye bak kulissene til de store nettavisene her til lands. Det gjelder forøvrig ikke bare nettavisene, men også papirutgaven i butikken, men det kommer tydeligere fram i nettutgavene, da journalistene får sin egen stemme hørt gjennom andre sosiale medier, og ikke minst takket være debattmulighetene man har i nettavisene.

Jeg har tidligere skrevet om Voldtekt av overskrifter og vist min forkjærlighet til de store nettavisene, og jeg er tydeligvis ikke alene om denne frustrasjonen. Tjenester som Twitter og andre blogger er flotte portaler for å dele sine synspunkter med andre, uten å gå gjennom store medieforlag som gjerne sensurerer deg, da dette kan anses som dårlig reklame mot seg selv.

Selv journalistene bak de store forlagene har nå begynt å komme fram i det offentlige med deres egne og faktiske meninger om deres eget forlag. Er dette verdiskapende, eller ødelegger dette for bedriften de jobber for? Jeg mener det er verdiskapende.

Hvis man ikke tåler kritikk i søkelyset vil man fort visne hen og dø – i overført betydning. Jeg mister interesseren for å besøke slike sider på nytt, da jeg ikke føler at de lærer av sine feil, selv om de får det påpekt.

Jeg husker i starten da VG og Dagbladet begynte å satse på internett i større grad. Jeg foretrakk VG av en eller annen grunn, ofte fordi Dagbladet hadde kjedelig og triviell informasjon, og ikke minst dårlig design. I dag er situasjonen totalvendt. Dagbladet kommer med gode artikler med saklige meninger, og de ser ut til å følge med i de teknologiske og sosiale tidene som florerer på nettet. De har tydeligvis tatt imot kritikk, og gjort noe med det. VG er for meg, fortsatt stillestående.

Jeg finner det faktisk mer interessant å følge med på journalistene på Twitter enn å lese artikler fra deres kolleger i de større avisene. Et unntak er faktisk NRKBeta som går ut om problemer i media, og hvilke utfordringer de står ovenfor i dag med de tekniske nyvinninger som stadig kommer. Her har også Dagbladet vært flink i nyere tid, stort sett takket være standhaftige journalister.

Det er godt å se at de store avisene tilpasser seg nåtiden, og kommer med annet enn bare kjendissladder. Men samtidig holder de tilbake på så altfor mye – og hvem har skylden? Jo: vi, det norske folk.

Dype artikler

Dype artikler i media er vanskelig å finne
Dype artikler i media er vanskelig å finne. Faksimile fra NRK.

Dette er noe jeg innerst inne kjenner at jeg savner. Jeg abonnerer på RSS-kilder fra flere aviser, både teknologifokuserte og «vanlige» aviser. Det kommer gjerne over 1.000 nye overskrifter i løpet av en dag, men jeg leser ikke 40% av disse engang. Takket være Google Reader så kan jeg kjapt gå gjennom de siste nyhetene, og bruker sekunder på å vurdere interessen min på titalls med nyheter ad gangen.

De resterende 60% omhandler altfor ofte Hollywood-glamour og kjendissladder. Selsvagt kommer en overskrift opp på flere aviser, men det er sjeldent at den ene avisen går mer i dybden enn den andre. Så sjeldent faktisk, at jeg ignorerer neste overskrift og ingress som omhandler det samme. Dette er en dårlig trend. En vakker dag så har den ene avisen nyttig tillegsinformasjon kontra den andre. Heldigvis har man sosiale nettverkstjenester som fanger opp disse.

Faksimilen over er et godt eksempel på hvorfor jeg ikke får oppleve dype artikler. Problemet er oss nordmenn, vi som står for inntekten til avisene. Vi trenger tydeligvis en grunn til å kjøpe avisene. Kanskje det er derfor vi ser ordet «sex» og «orgasme» så altfor ofte, selv i artikler som omhandler økonomi.

Jeg er hungrig etter innhold og bakgrunnshistorie. Da Muhammedtegningsproblemeatikken oppstod kom jeg litt sent inn i det grunnet et kort fravær fra mediakilder. Jeg fikk aldri med meg helt hvorfor det var opptøyer, annet enn at det var karikaturer av Muhammed som var offentliggjort. Og noe med Danmark. Norge var visst også involvert. Jeg prøvde å grave fram de første artiklene i denne serien, men fant stort sett bare det samme som før. Og når jeg spurte andre så hadde de igrunn samme svar å komme med.

Har vi blitt så blinde? Jeg følte meg alene, og visste ikke om jeg hadde noe å frykte eller ikke. Etter hvert så kom bakgrunnen til bildene bedre fram, da demonstrasjonene hadde roet seg ned. Men inntil da så hadde jeg bare et dårlig inntrykk av Islamistene som gjorde opptøyer for et eller annet bilde.

Hva blir konklusjonen? Jeg kan bare snakke for meg selv. Men for at jeg skal bli interessert i en sak, trenger jeg bakgrunnsinformasjon innad i artikkelen, og ikke bare en lenke til et sted på Wikipedia, særs uten versjonsnummer av artikkel. Gi meg lengre og interessante artikler, ikke korte med unyttig «litt»-innhold.

Dagens overskrifter:

Jeg har nok vært litt partisk vedrørende denne listen. Jeg har glatt utelatt diverse krisepakke-artikler og Frtizl-oppdateringer. Men at jeg fant så mange «interessante» artikler på bare 5 minutt sier litt. Og ja, sex er gjenganger fremdeles.

Spotify

Har selv obskure artister

Spotify er en tjeneste som stort sett har mottatt gode kritikker. Men dessverre er det noen som har problemer med det, dessverre. Dessverre, fordi jeg er helt hengitt til denne tjenesten.

Dette er altså en slags nettradio. Tilsvarende løsninger har eksistert tidligere, blant annet Pandora Project og Last.fm, men de hadde begge sine begrensninger, blant annet at man ikke kunne høre på den sangen man ville der og da, men noe som lignet. Av og til var man gjerne heldig, og fikk akkurat det man søkte etter. Flotte tjeneste begge to, og musikkvariasjonen var stor.

Men det er ikke alltid man nøyer seg med «tilsvarende» sanger. Av og til vil man gjerne høre akkurat den sangen. Spotify er en tjeneste som tillater akkurat det, og er attpåtil gratis, om man godtar litt reklame i ny og ne.

Jeg har tjenesten gratis nå, etter å ha mottatt en invitasjon til beta-testing. Av og til kommer det reklame, men det er ikke ofte. Man kan også betale 9 kr. for 24 timers tilgang uten reklameavbrudd, eller 99 kr. for en hel måned.

Lag din egen radiokanal
Lag din egen ønskeradiokanal

Tjenesten har sanger fra en drøss av artister fra mange av de store plateselskapene. Sangene er av ypperlig kvalitet, og søketjenesten er veldig kjapp. Dessverre er det dårlig med norske låter. Søk etter Kurt Nilsen har gitt 0 treff, og jeg fant ikke originalsangen til Postman Pat. Men muligheten til å lage egne spillelister med akkurat de sangene du vil ha til en slik billig penge veier godt opp for dette.

Under besøket av Sarah og typen Stein Magne så spilte vi litt Munchkin Impossible etter å ha sett filmen Get Smart. Da gikk jeg inn på Spotify og søkte etter «Mission Impossible» og trykket på play. Hele kvelden ble altså fyllt med forskjellige varianter av den kjente låta, inklusive den originale. Noen av låtene var helt på villspor, men det var bare moro.

Jeg har dessverre ikke invitasjoner å gi ut, men det er bare å skrive seg opp på en venteliste, eller betale for tjenesten og få tilgang øyeblikkelig. Jeg liker dette veldig godt, og bruker det stort sett hele tiden, både i Windows og Linux. Fungerer også på Mac.

Paul Boutin hvem?

Thinking about launching your own blog? Here’s some friendly advice: Don’t. And if you’ve already got one, pull the plug.

– Paul Boutin

Jeg leste i Dagbladet at bloggin er dødt. Men Jan Omdahl i DB vet å få ting i riktig fokus, og bringer frem at blogging – spesielt i Norge – er en tjeneste som bare vokser og vokser.

Boutin nevner i sin artikkel i Wired at det finnes andre tjenester i dag som gjør at blogging er gammeldags. Han nevner blant annet Facebook , Flickr og Twitter. Dette er tjenester jeg bruker i tillegg til blogging, og jeg bruker alle aktivt. Hvorfor bruker jeg ikke bare én av tjenestene?

Enkelt og greit fordi de tilbyr helt forskjellig type tjeneste. Riktignok så ligner de på hverandre, men alle har sin styrke og svakhet. Felles svakhet for alle er at man må ha egen konto for hver av tjenestene. La oss se nærmere på de forskjellige tjenestene.

Flickr
Flickr er hovedsakelig en bildetjeneste, hvor man kan laste opp sine fotografier, skjermbilder etc., og få tilbakemeldinger fra andre medlemmer om hva de syns om disse. Man har mulighet til å laste opp bildene i full kvalitet, og alle kan se detaljene rundt et bilde; eksponering, blitsbruk, oppløsning, hvitbalanse, og alt som et kamera lagrer når bildet tas. Flickr er en kjempeflott tjeneste for bilder – ingen av de andre kan måles med det.


Twitter
tilbyr mikroblogging. Opptil 140 tegn per post er tillatt. Jeg kunne ikke ha skrevet om denne artikkelen i Twitter, men jeg kan henvise til den ved hjelp av en lenke. Jeg kan gi korte oppdateringer om hva jeg syns om ting, men det er ikke snakk om å utdype seg her – det er omtrentlig umulig på 140 tegn. Men flott for kjappe meldinger.


Facebook
kjenner de fleste til. Bildedeling, statusoppdateringer, og et utall med ekstra-applikasjoner som kan irritere alle sammen på én gang. Men bildene er små, og det er mye rot. Legger man en artikkel i Facebook, bare drukner den i alt det andre som kommer hver dag. Flott å holde kontakt med venner og kjente på, men ikke egnet til diskusjoner.

Blogging slik som denne bloggen tillater egen design, lengre artikler, og at hvem som helst kan lese den – uten å logge seg inn. Jeg liker blogging, og følger med på mange andre blogger. Listen til venstre er noen av dem jeg leser når det kommer nye saker, og jeg syns det er gøy å se andres meninger – små eller store.

Nei, blogging er ikke dødt, det er bare en av mange tjenester der ute – hver med sin styrke og svakhet.

Deling av nyheter

googleleader_1

Det beste er godt nok, bare man kan få det.

– Norsk ordtak

Har du ikke ofte tenkt Dette må jeg vise til noen idet du leser en nyhet? Dette er noe Google har tenkt på, men på siden av et kjempeflott verktøy for de som er opptatt av å lese nyheter på nett.

De aller fleste nyhetspublikasjonene som finnes på nett tilbyr noe som heter RSS. Kort fortalt så gir de ut korte oppsummeringer av de siste nyhetene, og man kan klikke seg inn på det – hvis man vil, så klart. Jeg har også slik tjeneste på bloggen min, og da kan du faktisk lese hele innlegget fra RSS.

Så istedet for å klikke seg innom forsidene de 5-10 eller flere avisene man vil lese, samler man bare de forskjellige RSS-ene som er der ute. Det finnes en myriade med programmer som tar nytte av disse, men veldig få som er tilgjengelige på nett, og som faktisk er gode.

128px-Feed-icon.svgGoogle Reader er én av de gode. Den er tilgjengelig overalt hvor det er nett; mobiltelefonen inkludert, og den “husker” hvilke artikler jeg har lest tidligere, så de ikke dukker opp med mindre jeg søker etter dem. Man kan kjapt velge hvilke RSS-kilder man vil følge med på, og kategorisere dem som man selv vil. Se etter ikonet til høyre i adressefeltet når du besøker nettsider, så kan du trykke på det for å abonnere – helt gratis.

Jeg er så og si aldri inne på forsiden til avisene lengre, og det kan bety at jeg går glipp av noe? Ikke umulig, men det er fort å se når det er en stor sak på gang. I dag var det ikke til å unngå å lese om valget. Merkelig nok var det vanvittig mange artikler med Obama i tittelfeltet. Det er tydeligvis valgdag. Så jeg søkte etter navnet blant RSS-kildene mine, og fikk opp følgende:

reader_obama

Det er med andre ord ikke noe problem å få med seg de store sakene. Det var ikke like mange treff på McCain, dog. Men det har vært så utrolig mye i media om valget at jeg er overmettet av det.

Deling! I bloggen min så deler jeg de 3 siste nyhetene fra Google Reader. Det er ikke veldig tydelig – jeg har ikke gjort noe for å fremheve det. Men delingen i Google Reader er noe som virkelig kan være nyttig. Man setter opp de kontatkene man vil dele nyheter med, og når du kommer over en artikkel som virker interessant for andre, trykker du bare på deleteksten, og det er gjort. Nå får dine kontakter nyhetene i sine Google Reader-sesjoner.

Det eneste “problemet” med tjenesten er at man må ha en Google-konto. Det tar bare få minutter å sette opp en egen konto, og så får man en fantastisk mailtjeneste på kjøpet.

Så igjen; hvis du er interessert i å følge med på nyhetene på nett, sjekk ut Google Reader, og gi meg beskjed så jeg kan sette deg opp som kontakt. Anbefales.

I ♥ Eco


ICA har i forbindelse med sine økologiske produkter lansert en ganske kul tjeneste hvor man kan sette seg selv inn i en dansevideo. Jeg lagde en av det bildet jeg hadde tilgjengelig her og nå, og resultatet ble ikke så aller verst. Jeg ser kanskje nogenlunde euforisk ut. Se meg danse.

Samtidig må det bare nevnes. Red Alert 3 har jo nylig kommet ut, og inneholder de særeste karakterene og skikkelig cheezy skuespilleri(!). Og Electronic Arts er ikke redde for å være selvironiske, spesielt ikke når dette er noe som virkelig trekker spillet opp. I den sammenheng har de mekket sammen noen videoer i samarbeid med David Hasselhoff, og det er virkelig verd å få med seg, selv om du ikke er interessert i spillet. Klikk.

En liten redesign av siden

Nå var jeg litt lei av den grønne stilen som var default for Blogger. Jeg har tatt videre bruk av den, men endret fargespekteret, og hacket til mine egne (og ikke fullt så fine) hjørner til blokkene.

eksempel 

Bare de viseste og dummeste forandrer seg aldri.

– Konfusius

Så det, så! Jeg må nok ligge i mellom de der to, og det kan jeg akseptere. Topp-banneret skal nok byttes, det er det liten tvil om. Vet ikke helt hva jeg tenkte der og da, men nå er jeg så lei av å endre på ting at det får bli som det er.

Det er et av problemene med Blogger. Endringer på design er øyeblikkelig – det går ikke å lagre et utkast av design, bare innlegg.

Til alles overraskelse så ble det et kaffetema. Det ble vel enten det – eller noe med data. Data er så oppbrukt (for det er ikke kaffe, neida), så det kunne jeg ikke bruke.

Håper den ser OK ut i andre nettlesere enn Firefox. Jeg har selvsagt vært for lat til å teste 🙂

Tilbakemeldinger tas med takk. Inntil neste gang, adjø.

Fevennen til besvær

Tomater mot farlig stråling
-fvn.no

Ja da vet vi at tomater har en eller annen effekt mot farlig stråling. Eller er det kanskje Tomater med stor t som er en organisasjon jeg ikke har hørt om enda, hvis oppgave er på lik linje med Greenpeace; å kjempe for miljøbevissthet?
Dette er bare ett eksempel på problem av de mange som oppstår på Fædrelandsvennens hjemmesider. Her er et skjermbilde av nevnt artikkel.


Så der har vi det altså. En informativ artikkel hvor jeg til og med kan gi mine meninger om innholdet. Jeg har ikke mange meninger. Kanskje hadde jeg vært vegetarianer og ville beskyttet tomater mot stråling, da de helt sikkert har følelser de også?


Jeg syns kanskje også denne var lite informativ i forhold til løftet. Spesielt siden her-teksten ikke lenker til noe annet innhold, heller. Jeg var faktisk ganske nysgjerrig på å se hvilke nettsteder som toppet fevennens farlig-liste.

Fvn.no, det er på tide dere fikser opp i ting.

  • Nett-TV fungerer ikke natively i annet enn IE. Med litt triksing fungerer det i FF. Og på Linux har jeg gitt opp.
  • Artiklene deres er ofte tomme! Og med ofte mener jeg at jeg kommer over minst én hver dag. Krever deres løsning at dere må lagre en artikkel først, for så å fylle den med innhold?
  • Javascriptene dere kjører er altfor tunge. Det henger opp nettleseren min til tider. Løsning: NoScript-plugin til FF. Ulempe: kan ikke se videoer lengre. Men det kunne jeg ikke før, heller.
  • Har dere noen form for korrektursjekk? Jeg tenker ikke på skrivefeil, men at reporterne rett og slett har oppfattet hele situasjonen feil. Har flere ganger hatt kjennskap til de som har vært sitert og avbildet i avisen, og 90% har de vært feilsitert eller brukt i feil kontekst.

Jeg ergrer meg litt over dette da fvn.no er den beste kilden til lokale nyheter. Bare så synd at artiklene er så lite informative og sjansen for misvisende informasjon er så stor som den er.