Kaffekraft i ei bønne

Det var en gang en prest som kom ut til bonden på jordet og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Neste dag kom han igjen ut til bonden på jordet og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Dagen etter kom presten igjen og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Da bonden kom hjem tenkte ha at han skulle ta med kald kaffe til presten. Og som ventet kom presten igjen og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Ja, i dag har jeg med kald kaffe til deg!
-Så fint da! Kan du varme den opp?

En fantastisk vits! Beklager den, men det handler selvsagt om kald og varm kaffe. Hvor ofte er det ikke at når du er på kafé, så får du en kaffe som er så varm at du ikke klarer å drikke den med en gang? Så begynner du selvsagt å gjøre andre ting, som å snakke med de du er eller lese litt i avisa. Og plutselig kommer du på at «å ja, jeg har jo kaffe!». Du siper inn en slurk, og må nesten spytte den ut. Den er kald…

Her er en liten løsning til deg: Coffee Joulies! Jeg har mekket i stand en liten video som forklarer det meste. Jeg kan bare si én ting: sjekk http://www.joulies.com/ regelmessig, og bare gled deg 🙂

Disse metallbønnene inneholder et stoff som tar til seg varmen fra væsken rundt. Men ikke nok med det, når den begynner å kjøle seg ned igjen, så avgir den varmen sin. Den meste av varmen forblir altså i bønnen, så energien går til å holde kaffen varm lengre. I praksis betyr dette at du kan drikke kaffen tidligere enn før, og i tilfelle du glemmer den likevel, så holder den varmen lengre.

Jeg er havren, hvilket nek er du?

Tre uker med diett er overstått. En diett hvor jeg må holde meg unna mye av det jeg liker veldig godt, samt faktisk sunne ting som jeg er vant med.

Det er utrolig hvor flink man blir til å finne og lese ingredienslistene til matvarer, og ikke minst finne nye muligheter til å lage mat på. Hvetemel finnes i ekstremt mye av det som er i butikkene, og Norge har basert seg på dette bindende melet. Men jeg kan kun ha havre, og det egner seg ikke til baking i seg selv.

Havregrøt og frokostblanding med kun vann blir fort vassent i munnen. Og ris eller soyamelk går heller ikke – jeg får ikke lov. Men så kom vi over havremelk! Jaha, melk av havre, går det an da? Vi kjøpte for å prøve. Tynt og gjennomsiktig hvitt, men det gjorde sannelig nytten. Det åpner for en hel del oppskrifter hvor melk har vært den siste manglende ingrediensen.

Nå kan jeg trygt spise havregrøt uten å være redd for å møte en utvannet masse. Tilsett eple og kanel, og det blir faktisk grisegodt. Godt med slik føde når man er lei av frukt og grønt i seg selv.

Dette har vært en del av kosten min cirka daglig.

Jeg er glad for at Kiwi har sine Go’ Helg-produkter. Der er det ofte mye kjøtt til en billig penge, og kjøtt er noe av det jeg kan ha mye av. Og med butikker fulle av fremmede produkter jeg knapt har hørt om, så finnes det en hel del jeg kan ha. Og vi lærer å lage god mat med det.

Men ja, det er ensformig, og kroppen får ikke hva den er vant med. Så litt lite energi har jeg, og lange besøk til doen (ikke så rart med så mye frukt og havre). Men har jeg merket noen forskjell etter tre uker? Nei…

Spørs om dette er noe for meg, da. Jeg hadde på en måte håpt at det skulle være selve løsningen. Men på en annen side så hadde det vært godt å kunne spise normalt igjen.

Kiwi-bob-bob

Det står en 50-ish mann foran meg i kassekøen. Han skal ta ut for 1000 kr til sammen. Kortet virker ikke med chip. «Prøv igjen» sier hun. Han ser ut som et spørsmålstegn, men prøver igjen. «Nei», sukker han oppgitt. Så prøver han 2 ganger til og det står at han må bytte til strekleser. Han står og ser dumt på maskina, kortet i hånd. Kassadama prøver å hjelpe til, men han trekker seg unna, med en klar bevegelse som sier hold deg unna kortet mitt! «Nei, jeg vil ikke strek» sier han. «Neivel?» … pause … Så kansellerer hun kjøpet og gjør alt på nytt. «Prøv nå». «Nei, virker fortsatt ikke». Så drar han frem lommeboka og plasserer kortet i den. «264 kr» sier hun. Han trekker frem 250 i lapper og gir dette, og legger lommeboka på plass. Så graver han i lommene og finner noen mynter. «Nei, jeg trenger de igjen» og får pengene tilbake. Opp igjen med lommeboka. Der finner han en ekstra 50-lapp. Da har han 300 kr. Endelig min tur.

Hvorfor blogger jeg om dette? Når klokka er så tidlig og alt man vil er å få i seg noe mat og komme på jobb, er ikke dette et scenario man vil overvære og jeg må få ut litt frustrasjon. Men kudos til kassedama som holdt humøret og holdninga på topp! Det er nok ingen lett jobb.

Automatikk, takk

Har du bonuskort?
Har du bonuskort?

Jeg kjører inn på Statoil. Putter i bankkort, fyller opp tanken. Ønsker kvittering. Automaten er tom. Tar med kaffekoppen inn for påfyll, og går til kassa med en kaffesjokolade for å få kvittering der. Hei, jeg skulle gjerne hatt kvittering for pumpe 4 sier jeg. Klart det, jeg må bare behandle disse varene først, og det er jo helt greit. Har du fylt bensin, spør hun. Jeg stopper opp, litt småforbauset. Ja, det var vel igrunnen det jeg spurte om svarer jeg med et smil.

Neste stopp; Prix. Trenger noen matvarer. Går til kassa, legger fram medlemskortet mitt. Hun tar det og bipper det inn, og fortsetter med varene. Medlemskort, har du det? spør hun. Igjen blir jeg litt overrasket.

Så har vi de som er naturlig utadvendte. Går opp til noen fremmede og starter en samtale. Jeg vil og være slik, men får det ikke til. Jeg møtte på Martin Sivertsen fra Klikk TV, og tok til motet å hilse på ham. Småfornøyd, men følte egentlig jeg kjente ham litt fra før.

Automatikk er vel og bra, det garanterer konsistente handlinger. Men samtidig skadelig, da aktiviteten blir hjernedød, og man handler før man tenker; kanskje helt uten å tenke. Hoderegning er også en tapt kunst. Kalkulatoren hersker. 12 + 12? Hmm, kalkulator!

Drager og ufoer

En dragekake!
En dragekake!

Hvis folket ikke har brød, kan det jo spise kaker.

Marie Antoinette

Et av de kanske mer velkjente sitat fra historien. Men sjekk den kaken, det er jo helt utrolig! Ikke nok med at den er virkelig flott laget, men det er en drage fra Dungeons and Dragons, og den holder en d20 under den ene poten. Jeg lurer på om dragen godkjenner mine filmomtaleterningkast? Bare en måte å finne ut av det på – spise den opp.

Men så har vi Dagbladet med nok en ufo-historie. Historien i seg selv er ikke så veldig interessant for meg – mange får jo tross alt et litt forvridd minne om man opplever noe traumatisk. Jeg har opplevd at jeg har blandet drøm med virkelighet under en presset situasjon, og kom med fakta om noe som aldri har skjedd.

Hvorfor nevner jeg denne historien om jeg finner den uinteressant? Vel, artikkelen i seg selv bruker ordet «UFO». Det ble jo tidligere forsøkt å finne ut av om dette var korrekt skrivemåte, og hvorfor i all verden det heter en ufo, og ikke et ufo. Det fikk jeg svar på fra norsk språkråd. Men Dagbladet fortsetter å skrive UFO i stedet for U.F.O. eller ufo. Er det for å skape større overskrift?

Relaterte artikler:

Typisk unorsk

Sprer vingene for renhet
Sprer vingene for renhet

For de som kjenner meg kommer det ikke som stor overraskelse at jeg ikke liker pinnekjøtt. Det er rett og slett for salt. Ååh, men da har du ikke prøvd vår pinnekjøtt sier du. Jo, sier jeg. Jeg har prøvd oftere enn jeg ønsker, og vet du hva? Det smaker nøyaktig det samme! Sånn er det bare.

Også når det gjelder hel kalkun. Det er for tørt. Ja; jeg blander selvsagt kjøttet med alt det andre som er på tallerkenen og ja, jeg har prøvd deres versjon av hel kalkun. Jeg er uhelbredelig når det gjelder å like kalkun, uansett hvem som står bak.

Men det stopper ikke der. Annen norsk mat jeg ikke syns særlig om: Fårikål (godt med får, men ikke kål), brunost (!) og riskrem. Dette er veldig urnorsk når det kommer til tradisjoner, spesielt rundt disse tider. Så jeg kan kanskje ikke kalle meg for typisk norsk lengre med slike matvaner?

Pinnekjøtt
Pinnekjøtt
Hel kalkun
Hel kalkun
Fårikål
Fårikål

 

Jeg håper ikke matsansene alene er nok til å klassifisere hva som er typisk norsk eller ikke. Jeg er jo veldig glad i språket vårt, spesielt når det brukes riktig.