Facebook og litt annet

Som alle seriøse aktører innen blogging (hihi) så må man implementere funksjoner som gjør det lettere for leserne å kommunisere tilbake til forfatteren. Jeg får flest henvendelser via facebook og msn, men vil gjerne at dere bruker kommentarfunksjonen 🙂

Så, derfor har jeg lagt til en Facebook-knapp i kommentarfeltet hvor du trykker på den, så kommer svaret ditt automagisk med ferdig utfylt navn og bilde!

Ganske enkelt. Trykk der før du begynner å kommentere.
Ganske enkelt. Trykk der før du begynner å kommentere.

Takk til Mette som var så snill og hjalp meg med å teste denne funksjonen!

Litt annet

Et «prosjekt» jeg har begynt på er å gå til solarium, få bort litt av den mørketida når kroppen ikke får sola den trenger. Men hva er vel et enkelt besøk til solariumet uten litt motstand?

  1. Finne informasjon. Googler og finner hjemmesiden. Der står det blant annet om å kunne koble til egen mp3-spiller til lydspilleren. Kult.
  2. Besøke stedet, finne automaten som gir 20% ekstra tid v.h.a. Solkortet.
  3. Trykke på knappen for å kjøpe et. Ingenting skjer. Prøver litt til. Neivel, sikkert i ustand.
  4. Kjøpe solariumsbriller i automaten. Vel, se videoen under. Den er fra det andre besøket mitt.
  5. Putte på mynter, gå inn og gjøre seg klar.
  6. Ingen mp3-spiller-kobling!
  7. Lysene går på.
  8. Motoren kommer med uregelmessig bråk. Hele solsenga rister! Jeg føler meg utrygg. Prøver litt til. Rister enda mer, og litt skrangling. Dette tør jeg ikke!
  9. Finne en annen solseng, den er ok.


Brun og ublid from André Nordstrand on Vimeo.

Hva som loves og hva som oppleves er totalt forskjellig. Men jeg vet ikke om noe annet studio i nærheten. Nekter å ta bilen for slikt formål.

Bekreftelse av tilstedeværelsen

I mørketider er det også lys
I mørketider er det også lys

Jeg var til behandling tidligere i dag, og det pleier å slå meg såpass ut at jeg må tilbringe resten av dagen i sofaen. Men i dag var det annerledes. Etter å ha skrevet det forrige innlegget, så kjente jeg en fryktelig lyst til å bare komme meg ut en tur. Ikke vet jeg hva som kom over meg, men jeg kom meg ut – og jeg tok faktisk med meg kameraet til tross for dårlige lysforhold.

Hele tiden var jeg i godt humør, og jeg hørte blant annet på Caroline og Gotan Project for å sette en stemning, men jeg følte aldri at jeg klarte å verdsette noe av det. Det ble nok av bilder, og jeg fikk endelig vite hvor greit det var at jeg kjøpte meg et lyssterkt objektiv til kameraet. Jeg hadde nemlig med meg Canon EF f/1.4 50mm-objektivet. Jeg orket ikke ta med meg stativet – det trenger jeg en bedre fotobag til.

Ferden gikk gjennom byens mange julelys, og jeg klarte faktisk ikke å tenke på noen ting. Jeg bare gikk. Forest Gump kommer meg i hu på hvordan det var, han løp jo gjennom de forente stater frem og tilbake. På turen tilbake så kjente jeg en smerte som vokste i nakken – og påminnelsen om behandlingen tidligere i dag kom frem. Jeg vridde hodet kraftig til den ene siden og hjalp til med hånda. Så kom det et knekk.

Alle ting har sine prioriteter i livet
Alle ting har sine prioriteter i livet

I hele 3 sekunder hadde jeg en fornemmelse av euforisk glede, og det var godt. Jeg fikk da vite hvor mye jeg hemmes av hodeplagene mine, og avkreftet at det ikke er mørketidene som er skylden; det er det samme gamle, bare i en annen form. Men takk til Aril for forslag. Jeg har rett og slett vent meg til denne tilstanden på godt og vondt. Men nå vet jeg årsaken til min ikke-tilstedeværelse-følelse, og det hjelper.