Litt om lukkertid og eksponering

Takrasets fotoskole
Takrasets fotoskole

Det er vanskelig å si hva som er viktig å vite når man eier et speilreflekskamera. Men ett tema man ikke kommer utenom er eksponering. Ordet eksponering er gjerne synonymt med å utsette noe for noe, blotte eller belyse. I kameraverden hvor land tid det tar fra man trykker på knappen til ferdig-lyden kommer.

Men hva hjelper det om det tar lang tid å ta et bilde? Jo lenger tid, jo mer lys slipper til. I dårlige lysforhold er det nødvendig med lang lukkertid, ellers får man gjerne uønskede resultater og mørke bilder.

Et par ord som blir brukt og kanskje trenger en forklaring:

  • ISO: Bestemmer hvor sensitiv bildebrikken skal være. Jo høyere ISO, jo mindre sensitiv. Lav ISO gir best bilde, men krever lengre eksponering.
  • Eksponering: Hvor mye lys bildebrikken i kameraet samler for et bilde.
  • Lukkertid: Tiden fra kameraet starter å ta bildet til den er ferdig. Jo lenger lukkertid, jo mer lys slipper inn.

Hvordan bruke eksponeringskontrollen

EOS 350D oversikt bakside
EOS 350D oversikt bakside (fig. a)

figur a skal vi fikusere på punkt #5. Displayet viser mange tagger, og tall fra -2 til +2. Dette er eksponeringskontrollen. Det tjukke punktet er 0, og det er dette kameraet mener er normalt eksponert. Altså hva kameraet mener er riktig for at bildet blir som du ser gjennom søkeren.

Sett funksjonshjulet på M. (Husk å fjerne linselokket) Trykk utløserknappen halvveis inn, og du vil se en markør dukke opp et eller annet sted under taggene. Dette er hva kameraet mener blir eksponeringen for ditt bilde. Hvis du er på minussiden – altså venstre – for midten, er bildet undereksponert. Hvis du er på plussiden – høyre – for midten, er bildet overeksponert.

Hva betyr så dette? Undereksponert vil si at kameraet får inn for lite lys for at bildet skal bli normalt. Da blir det gjerne litt for mørkt. Og overeksponering får man inn for mye lys, og mange punkter kan bli utbrente.

Utbrenthet er punkter som er så lyse at detaljer forsvinner. Man får bare en hvit flekk. Undereksponert får motsatt effekt, at detaljer i mørke området bare blir sorte, og detaljene er borte.

Hvordan stiller man på dette da? Hvis du har funksjonshjulet på M, kan du holde inne knapp #6 i figur a, mens du skrur på hjulet ved utløserknappen. Husk at du må trykke utløserknappen halvveis ned for å få fram markøren.

Prøv selv! Det er den beste metoden. Rett kameraet mot noe, og still markøren til f.eks. -1, og ta bildet. Still markøren til 0, og til +1. Se gjennom de tre bildene, og se forskjellen. Kanskje ble bildet bedre når den ikke var på 0? Det er fordi kameraet tror at dette er riktig.

Kameraet kan ta feil, det er viktig å vite.

Gjøre nytte ut av kontrollen

Grei oversikt over det som skjer utenfor vinduet Men hva om det er gardina man ville ta bilde av?
Grei oversikt over det som skjer utenfor vinduet …men hva om det er gardina man ville ta bilde av?

Eksponeringseksempel

Lenger eksponering = viktig å holde kameraet stødig. Bildet til høyre er veldig uskarpt, rett og slett fordi kameraet trengte lang tid for å få nok lys for gardinene. Jeg holdt kameraet med hendene, og det ble ikke stødig nok.

Bildet til venstre er hva kameraet trodde var riktig eksponering. Men dette ble helt feil om det ikke var gata jeg ville ta bilde av, men gardina. Da setter jeg markøren til høyre for midten, og slipper inn mer lys.

Men det er ikke bare lys man kan leke med når det gjelder eksponering. Bevegelige ting er også et viktig element.

Å fryse tiden

Loss of perspective

Å se video av en som gjør et stunt i luften kan være en spennende opplevelse. Men av og til vil man kanskje fange et øyeblikk i en bevegelse.

Bildet til venstre er bare et eksempel på å fryse tiden. Aril lener seg fremover så langt han tør uten å ta seg for. Jeg tok bildet rett før, og det ser ut som om han står på skrå fremover.

For å ta slike bilder krever man en kjapp lukkertid. Denne bevegelsen var såpass sen at den ikke krevde altfor kjapp eksponering. Jeg brukte 1/320 sekund. Man trenger altså godt lys.

Hvis man ikke har godt lys, eller trenger enda kjappere eksponering selv med godt lys, kan man stille ISO-verdien høyere. Man godtar litt støy for å få det bildet man vil ta.

Man kan gjerne bruke Tv-funksjonen på kameraet (S på Nikon), som prioriterer lukkertiden du bestemmer, og stiller alt annet for å matche dette, og få den beste eksponeringen.

Stikkord: Kort lukkertid. ISO. Tv/S.

Et godt eksempel på å fryse tiden er fra denne ulykken i Matamoros, Mexico.

Utrolig nok var det bare en person som døde her.
Utrolig nok var det bare en person som døde her.
(Foto: Jose Fidelino Vera Hernandez / AP)

Å fange tiden

Running lateOg så har vi det stikk motsatte. Å fange en bevegelse i et bilde. Bildet til høyre viser et eksempe på dette. Vi har ett bilde, men kan tydelig se at bilen var i bevegelse fremover.

For å sette opp til et slikt bilde, må lukkertiden være over lengre tid, avhengig av hva som skal fanges. Bildet til venstre hadde hele 30 sekunders lukkertid, og det tok noen forsøk før jeg fikk et jeg var fornøyd med.

Eksempel på lukkertid og motiv: Rennende vann: 0.3 sekund.

Utfordringer her kan være ting som beveger seg, men som helst skal være stille.

  • Pingvinen i speilet dinglet frem og tilbake, men hodt seg stort sett i samme posisjon.
  • Bilen ristet, og gatelyktene hoppet opp og ned.
  • Radioen endret hele tiden display.
  • Fartsindikatoren var vanskelig å holde stabil.

Det er flere ting som kan være problem med et slikt bilde. Men det er ikke alltid nødvendig at ting skal ødelegge.

Aller viktigst er at selve kameraet står stødig. Og da er det én ting som gjelder: stativ. I eksempelbildet er kameraet i bevegelse med en fart mellom 60-70 km/t, men det står i det minste stødig, festet til passasjersetet med en Gorillapod.

Som med mitt kamera, så kan jeg kun velge maks 30 sekunder eksponering, med mindre jeg har tilleggsutstyr. Ikke bli overrasket om du støter på samme problem.

Stikkord: Lang lukkertid. Stativ. Tv/S.

Tegn med lys

Det finnes mange måter å leke seg med lang eksponering på. Hvis det er relativt mørkt, blir ikke ting som beveger seg fort nok foran kameraet fanget opp av bildebrikken.

Dette tillater for litt moro hvis rommet er stupmørkt. Eneste lyskilde: en fyrstikk.

Her har han brukt et LED fra nøkkelknippet sitt
Her har han brukt et LED fra nøkkelknippet sitt (foto: Michael Righi)

I set the exposure to ten seconds and moved the blue light on my keychain around the perimeter of the book.

Som du ser, så kan man ikke se hånden som førte lyset rundt boka, kun hånda som ligger helt stille på den andre siden. Finn mange andre kule eksempler på Flickr.

Stativ

Jeg har skrevet en egen artikkel om hvorfor man trenger stativ. Les mer om det her.

Lykke til!

Forstå seg på blenderåpning

Takrasets fotoskole
Takrasets fotoskole
kamerfunksjon
Trykk for større utgave

I den første delen av fotoskolen min så sa jeg at man ikke trengte å tenke noe særlig på blenderåpningen dersom man befant seg på den grønne siden (ref.: bilde til høyre) av hjulet på toppen. Siden vi skal bevege oss over til den gule siden er det viktig å forstå seg på dette, ettersom det vil påvirke lukkertiden og ikke minst sluttresultatet.

I et nøtteskall kan man si at blenderåpningen bestemmer hvor mye som kan fokuseres på på én gang. Men, dette går på bekostning av lyskvaliteten som kameraet klarer å fange opp.

Men, dette blir mye tørrprat, på tide med litt illustrasjoner. Siden mine artistiske egenskaper på datategning ikke er til å skryte av, har jeg lånt illustrasjoner fra wikipedia. For å vise deg litt av viktigheten med å forstå blenderåpningen, har jeg tatt et par bilder med forskjellige innstillinger. Jeg måtte selvsagt justere eksponeringen, men ellers er alt det samme.

Liten blenderåpning Stor blenderåpning Stor blenderåpning 2
Liten blenderåpning Stor blenderåpning 1 Stor blenderåpning 2

Eksempel på blenderåpninger - denne gangen med kamera-data

Som du ser, er det ganske stor forskjell på bildene. Det til venstre med liten blenderåpning har fokus på alt i bildet. Dette krevde lengre eksponering for å kompensere for at det var så lite lys som slapp til. Denne kontrollen er nyttig å ha, da det ikke alltid er hele bakgrunnen du vil fange.

Bildet i midten har stor blenderåpning, og jeg har fokusert på den nærmeste båten. Bildet til høyre er det samme, men med annet fokus. På det første bildet hadde det ikke betydd noe hvor jeg hadde fokus, da fokusområdet hadde dekket alt uansett.

Så hva er egentlig blenderåpning? Se på bildet under. I midten vil du se en veldig kantete sirkulær åpning. Det er blenderåpningen.

Blenderåpningen er den oktantformede sirkelen i midten
Blenderåpningen er den kantformede sirkelen i midten (CC av Christer Johansson)

Du kan sikkert tenke deg at dersom åpningen er veldig liten, vil det komme inn lite lys, og motsatt dersom stor åpning. Det er helt sant, men så kommer det en liten vri som kan være litt vanskelig å bli vant med.  Blenderåpningen går som regel fra verdiene 1.4, 2, 2.8, 4… Jo lavere tallet er, jo større er blenderåpningen.

I de tre bildene over er blenderåpningen henholdsvis f/22, f/1.4 og f/1.4 igjen. Uff, dette ble mye tall. La oss heller bruke litt bilder.

Blenderåpninger
Blenderåpninger

En tommelfingerregel når det gjelder kamera er faktisk at ting kan være motsatt av hva man tror. Når det gjelder blenderåpning, så tenk deg at du har en brøk, og at verdien er nevneren i brøken. Eksempel blenderåpning 1.4 kan tenkes det samme som 1/1.4. Blenderåpning 22 blir da 1/22. Jo større tall i nevneren, jo mindre blir blenderåpningen. Lett å huske det, siden blenderåpningen som regel skrives sånn: f/1.4 eller f/22.

Hvordan bruke

Nå som all den tørre teorien er over, er det på tide å vite litt hvordan man faktisk bruker denne innstillingen. Se på baksiden av kameraet.

EOS 350D oversikt bakside
EOS 350D oversikt bakside (CC av André Karwath)

Her er det et mangfold av knapper på kameraet og tall i displayet. Vi skal fokusere på #2, #5 og #6, samt bruke hjulet som befinner seg rett ved avtrekkerknappen.

  1. Skru på kameraet og ta av linsedekselet.
  2. Sett menyhjulet på det gule området der det står «Av».
  3. Trykk inn avtrekkeren halvveis, og merk deg tallene som står i displayet.
  4. Under strekene til #5 vil du kunne se en markør. Denne bør stå på midten for dette tilfellet. Gjør den ikke det?
    1. Hvis du ikke ser markøren, trykk inn avtrekkeren halvveis.
    2. Hold inne knapp #6 mens du skrur på hjulet ved avtrekkerknappen.
    3. Hvis markøren er til venstre for midten, skru hjulet med klokken, ellers motsatt.
    4. Stopp når den er på midten.
  5. Nå er du klar til å leke med blenderåpningen.

Av står for Aperture priority (don’t ask), altså blenderåpningsprioritet. Du skal ikke trenge å tenke på eksponering nå, selv om du kan overstyre dette som i pkt. 4 over, men det er for en annen gang.

Skru på hjulet og merk deg tallet som står i #2. Dette er blenderåpningen, altså det som står bak «f/». Jo større tall, jo mindre blenderåpning, men mer i fokus. Tallet som står i #1 vil også endre seg – dette er lukkertiden/eksponeringstiden. Også her må du tenke 1/tall. Jo høyere tall, jo kjappere vil det bli. Men! Dersom det står f.eks «1, vil det si ett sekund.

Se hvordan blenderåpningen påvirker lukkertiden. Lukkertiden blir stilt automatisk siden vi har satt den på Av. La oss gå gjennom eksemplene på nytt for å friske opp litt:

Liten blenderåpning Stor blenderåpning Stor blenderåpning 2
f/22 ISO 100 50mm f/1.4 ISO 100 50mm f/1.4 ISO 100 50mm

Eksempel på blenderåpninger

Når du kikker inn i søkeren vil du ikke merke stort forskjell. Men se foran på kameraet, rett ved modellnummeret. Der ser du en liten rund knapp. Hold denne inne mens du skrur på hjulet. Du bør høre en tikkende lyd. Se i søkeren mens du gjør dette. Du bør legge merke til at bildet blir mørkere/lysere mens du skrur, og samtidig kommer mer/mindre i fokus samtidig, avhengig av hvilken vei du skrur.

Resten er opp til deg. Prøv deg frem, og prøv å ta bilder av noe som er nært, men med ting i bakgrunnen. Bytt mellom liten og stor blenderåpning, og sammenlign bildene i etterkant.

Huskeregler

Siden det er veldig mye å tenke på bare med blenderåpning alene, skal jeg sette opp en forenklet oversikt for når man skal bruke hva.

  • Portrett: Høy blenderåpning. Da blir det personen, og ikke bakgrunnen som er i fokus.
  • Stillestående ting i dårlig lys:
    • Har du stativ? Den blenderåpningen du ønsker.
    • Ikke stativ? Høy blenderåpning og det som står om ISO i den første guiden om dette.
  • Bevegelige ting: Samme som over med tanke på lys, men høyere blenderåpning = kjappere lukkertid.
  • Landskap: Lav blenderåpning.

Utenom de få huskereglene er det din kreativitet som bestemmer. Man kan også bruke lukkertiden feil med vilje for å få en stilig effekt.

Lykke til!