Kritikk og dens mottakelse

Vi lever i en verden av frykt. Frykt for terrorisme er én ting. Men jeg tenker på det som står oss nærmere; personlig ukonstruktiv kritikk. Den som sårer. Den som ikke gir noen personlig vekst.

Kritikk mot kroppen din er den mest unødvendige av dem alle, men det er også den som sårer mest. De som kritiserer deg direkte mener jeg har en fordreid sans av virkelighet og er blottet for sunn fornuft. Jeg setter dem i en bås, selv om jeg vet bedre.

Vi er alle skapt forskjellige. Det er din kropp. Vær stolt av den!

Det er så lett å si at man bare skal overse kritikk. Det er lett å godta rådene også. Jeg tar meg selv i det. Uansett hva de sier, så skal du vite at… sier jeg. Eller sier noen det til meg, så takker jeg for rådet, dum som jeg er. Jeg vet det bare er å overse den unødvendige kritikken. I virkeligheten er det noe av det vanskeligste jeg kan møte.

What The Duck - Kritikk

Ord. Kritikk er bare ord. Men ord kan virkelig skade. Stripen over viser dette på en brilliant måte. Man får ros for noe man gjør. Men den ene i hele verden som mener noe annet – den meningen står sterkt. Tenk på hvordan dette slår ut dersom det er personlig kritikk. Ganske ille, hva?

Hva gjør man? Trøstespiser? Lukker seg inne resten av livet? Én ting jeg vet hjelper, er hevn. Hevn er en lumpen følelse. Hevn gagner ingen, sies det. Men den kan annulere personlig kritikk. Den må komme kjapt, og den må være presis, men ikke for sårende.

What The Duck - Kritikk

Men sjeldent ser man slike råd der og da. Etterpåklokskap lenge leve. Men da er det for sent. Tar man hevn da, duker det for fiendskap. Det er langt fra ønskelig.

Hvor går man dersom man er sterkt såret av kritikk? Noen sa en gang til deg: Uansett hva de sier, så skal du vite at… Hvem sa det? Høyst sannsynlig en venn eller i familien. Det er dem man går til.

Man kan søke trøst hos en venn hvis man vil. Prate ut om ting. Føle at man passer inn et sted – til tross for hva som blir sagt om deg. Få det ut! Å lukke inne følelser leder bare til fortvilelse. For deg og dine nærmeste. De ser ikke dine lidelser. Din irritasjon kan gå ut over andre. Det må stanse med deg.

Jeg syns det er vanskelig å prate om det. Men en god venn er der for meg, jeg må bare åpne øynene når det gjelder.

Ikke misforstå denne posten. Jeg har det godt i dag, men har mye i tankene. Dette er bare meg som utagerer litt.

Bilder: http://www.whattheduck.net/

Filmkritikere – forstå dem den som kan

<i>Bilde av Cayusa</i>
* La oss lage en stygg film, karer!

What a pisser.

– Ted Striker, Airplane

Du kommer ut av kinoen. Premieren er over. Du elsket filmen. Den svarte til alle forventningene. Dette er en klar sekser på terningen. Så kommer du hjem og sjekker nettet. Terningkast… 3?

Lesingen gjør det ikke bedre. Du er enige med alle resonnement, men ingen av konklusjonene. Så vi samme film?, tenker du – og sjekker overskriften én gang til. Jo, det stemmer visst, men kan det være mulig?

Én feil mange gjør er å lese konklusjonen – altså terningkastet – og lage seg en mening derifra. Jeg går ofte til konklusjonen først. Om jeg finner meg uenig, leser jeg teksten før jeg eventuelt gir min mening i debatten under.

Eksempel på dette er artikkelen min En UFO. Et UFO? hvor jeg prøver å finne svaret på kjønnskifte når U.F.O. blir omgjort til hannkjønn i overgangen til ufo. Første kommentar:

Hvorfor skule lille Jordkloden være den eneste planeten med liv i unniværset, det nekter jeg og tro.
Vi er ikke alene, tror det finnes vesner som er langt mer intligente en oss.Mulig disse UFOENE har noe Himmelsk over seg, hva med alle kornsirklene, hvorfor blir det stadig oppservert Ufo der hvor det foregår Krigshandlinger.Hvilket menneske klarer og få et fartøy opp i en fart av 12000 km? Dette sier vel alt.
Hilsen OVERBEVIST.

Her har hr. Overbevist ignorert all tekst i artikkelen og kun fått med seg denne: …det betyr ikke at jeg tror det finnes utenomjordiske vesener som besøker planeten vår. Prakteksempel på å trekke tidlige konklusjoner.

<i>Foto: Live Oftedahl/NRK</i> Birger Vestmo for P3s Filmpolitiet
** Birger Vestmo for P3s Filmpolitiet

Én filmanmelder jeg liker godt er Birger Vestmo fra Filmpolitiet. Hans filmsmak er ikke helt ulik min egen, men han har en del meninger jeg ikke kan se meg enig i. Men slik er det nå i filmverden – alt er subjektivt. Det man kan stole mest på, er når man vurderer målbar teknisk kvalitet av innholdet.

Man skal ikke ta et terningkast for gitt. Man må forstå bakgrunnen, og lære seg filmanmelderen å kjenne. Og ikke minst må man vite begrunnelsen til terningkastet – ved å faktisk lese anmeldelsen.

Filmanmeldere kommer ofte med merkelige terningkast. Hva mener jeg? Ett eksempel er Austin Powers: Goldmember hvor terningkastene varierte fra 1 til 5. Produsenten spilte videre på dette og plasserte terningkastene på VHS(gruff)-coveret, inklusive de dårlige. Da har man straks skjønt hva slags film det er, og hva man kan forvente. Et påfunn jeg støtter fullt.

Noen filmer jeg anser møkk har mottatt strålende kritikk. Hvorfor? Jeg tror jeg begynner å forstå. Jeg ser langt på nær så mange filmer som en proff kritiker, men jeg legger merke til uoriginalitet og repetisjon i filmer. Og når jeg først ser noe nytt, så fyrer jeg av med et godt terningkast. Jeg angrer ikke på den omtalen, men spørs om jeg hadde ment det samme om jeg bare så noen få filmer i året?

Vi har alle våre meninger om film og musikk, men ta ikke terningkastet for god fisk. Vit hva slags film det er, og vær klar over hva du selv liker. Og hvis du absolutt skal ta terningkastet i betraktning, finn ut hvorfor den fikk det kastet. Kritikere er eksperter, men ikke eksperter på hva du liker.

Oppdatering: Pink Panther 2 får kritikerslakt. Kan noen skjønne det, med Steve Martin og greier?

* Creative-Commons av Cayusa.
**Foto: Live Oftedahl/NRK. Brukt uten tillatelse. Fjernes ved forespørsel.