Geocaching

Foreleden viste Harald meg noe som heter Geocaching. Det er en slags sport hvor man bruker GPS for å finne frem til en beholder med ymse innhold. En moderne skattejakt, om du vil. Og det er akkurat slik det føles.

Eksempel: Noen har en Tupperware-boks som ikke brukes til noe. Han fyller den med diverse dill; type blyant, lekebil og en notatblokk. Så drar han ut til et område han vet har en god utsikt, men som dessverre ikke er godt kjent. Her gjemmer han boksen og noterer seg koordinatene GPSen sier han er på. Dette legger han så ut på geocaching.com og utfordrer alle som vil til å finne boksen sin. En cache er altså en beholder.

Da kan jeg gå inn på geocaching.com og se etter beholdere rundt der jeg er eller skal. Så prøver jeg å finne den. Når jeg endelig finner den, kan jeg se innholdet og eventuelt notere i loggboka at jeg har vært der. Om det er noe i beholderen jeg har lyst på, så kan jeg ta det. Men ta må jeg også legge igjen noe av mitt eget. Og loggboka tar jeg selvsagt ikke.

Min første cache tok jeg sammen med Pål for å ta med meg en Traveling Bug med meg videre. En Traveling Bug er en brikke som følger noe som skal reise. I dette tilfellet en elgbamse.

Denne råtassen av en elg har reist langt
Denne råtassen av en elg har reist langt

Denne bamsen ble lagt igjen i Tyskland av et par søsken som hadde fått en GPS til jul. Den skal ende opp i Egersund hvor de bor, men må reise med hjelp av geocachere. Jeg skulle den retningen fra Kristiansand og tok den med meg til en cache. Men først måtte jeg ta over Traveling Bug-en, og det gjorde vi ved å besøke en cache på Odderøya i Kristiansand. Se videoen om hvordan det gikk, og hvordan det foregår:

På min første cache måtte jeg nesten dokumentere ferden. Den tok jeg sammen med Pål og jeg overtok en traveling bug som han hadde. En elgbamse som skulle fra Tyskland til Egersund i Norge.

Man finner mange flotte omgivelser. Her slapp jeg fra meg elgen.
Man finner mange flotte omgivelser. Her slapp jeg fra meg elgen.

Geocaching er en flott aktivitet for hele familien. Dra på tur og ha et konkret mål. På geocaching.com kan du holde oversikt over hvilke du har besøkt og lett finne nye caches.

I dag er det 883.674 aktive beholdere i verden, så det er nok av ting å besøke. Man kan bruke den GPSen man vil, til og med iPhone sin. Man får også tak i et eget program for iPhone som lett lar deg finne og loggføre besøk til en beholder.

God jakt!

Den personlige banken

Den store skumle UPERSONLIGE banken
Den store skumle UPERSONLIGE banken

Forretninger har skjønt at personlighet det er en fin greie. De fronter seg som bedriften med personlighet, kontra alle andre kjipe bedrifter.

Men dette er jo en bølge alle hiver seg på. Hva vil det si å ha personlighet? Det fant jeg ut av i dag.

Jeg har sjekket lån her og der. Fikk napp i en bank, og jeg skulle ha en samtale. I Stavanger. Den gikk ganske lett, og kundebehandler var meget grei. De trengte bare noe papirgreier/dokumentasjon, så gikk det sikkert helt i orden.

Det føltes nesten ikke som en bank, mer som en som ville hjelpe meg. Det likte jeg. For å foreta kredittsjekk måtte jeg bare lage konto, og da trengte jeg pass. Det hadde jeg ikke med meg.

Da gjenstod det bare å opprette konto i Kristiansand. Klar med pass. Jeg dro til byen i 11-tida.  Ingen kunder i banken. To skranker. Hun ene i telefonen. Er du ledig, spør jeg damen i kassen. Jada, bare kom var svaret.

Dette går kjapt, bare å vise pass og skrive under, så er det tilbake til jobb. Åja, jeg skal se om noen kan hjelpe deg, og løfter av røret på telefonen. Hun spør en mann som er opptatt i et møte. Så det gikk ikke. Men så kom det merkeligste svaret:

Jeg skulle gjerne hjulpet deg, og det tar bare et par minutt, men jeg har ikke lyst å slutte av med det jeg har foran meg nå. Har ikke lyst? Kan du komme tilbake etter 13?

Jeg er litt oppgitt, det tar jo 10-15 minutt hver vei å komme til banken, og det er i jobbtida. Jobbe sent, ja. Men, hun vil ikke hjelpe. Jeg kan enten komme tilbake senere, eller en annen dag.

Kommer tilbake senere, rundt 14. Der møter jeg en staut kar som rekker fram labben for å hilse. *KNUS!* Au, det var håndtrykket sitt, det. Nesten så jeg fikk en tåre i øyekroken. Jeg er faktisk litt øm i lillefingeren fortsatt.

Vel fremme i kontoret så går vi gjennom papirene… dvs. passet mitt. Kjapt gjort. Han viser meg informasjonen på skjermen, og jeg ser navnet hans. Husker ikke nøyaktig, men etternavn er noe som Marselius Barselius. Jeg måtte prøve å ikke le. Ikke lett. Men det gikk.

Så, hva er personlighet?

De ansatte har fritt spillerom.
De er lett å snakke med.
Alle kundebehandlerne (og han mishandleren) er forskjellige.

Jeg vet ikke hva jeg vil foretrekke. Umulig-å-si-kundebehandlere, eller kjipe steg-for-steg-behandlere? Én ting er sikkert. De var lette å snakke med, alle sammen.

Se, det er i 3D

Kristiansand Domkirke i 3D
Kristiansand Domkirke i 3D.

Sesam kom nylig ut med Kristiansand i deres stilige 3D-kartløsning. Jeg syns det var tøft da de først lanserte det, men det blir enda mer matnyttig når det er en by man selv bor i.

Det er tydelig at disse bildene er tatt i sommer 2008 eller 2007, spesielt da jeg ser bilen min langs veien. Om mulig på ettermiddagen eller i helga, siden det ikke er biler parkert på jobben min.

Min nåværende residens.
Min nåværende residens.

Du kan jo leke litt selv i Sesams 3D-kart over Kristiansand.

Play! i morgen

Å lære å nyte musikk ved å lese om det, er som å elske gjennom e-post.

– Pavarotti

Bare én dag igjen til konserten starter. Jeg er spent på musikkvalget. Jeg er spent på musikkvaliteten i Ekeberghallen. Jeg er spent på setene. Jeg er spent på om jeg skal bli fornøyd i år også. Jeg er spent på hvordan de lar publikum velge sang.

Det er mye jeg lurer på!

Vi blir åtte mann fra Kristiansand og Grimstad som skal ta turen i morgen. Febrilsk har jeg forsøkt å få leid en 9-seter. Hvorfor har ingen 9-setere tilgjengelig? Jeg har undersøkt 10-11 forskjellige selskap som leverer denne tjenesten, hvorav mange var slått konkurs, og mesteparten ikke hadde bilen vi trengte.

Prisene varierte fra 1812.25 kr for den billigste, og 3670,- + km-stand for den dyreste. Den siste hadde helt sikkert ledig, men ikke snakk om at vi skal ut med så mye!

Resultat: 2 biler. Jeg tipper det fortsatt er billetter ledig, du bør skaffe en gjeng selv og bli med. Kanskje vi må sette opp WLAN med Skype mellom bilene? Ellers har vi sikkert walkie-talkie.

Det blir nok en fin tur. Hele dagen går med på dette. Vi gleder oss.

Kjøp musikken på iTunes (lenke) eller hør på i Spotify (lenke).

Den blå timen

Den blå timen i kveld.
Den blå timen i går for meg.

Hva er den blå timen? På kvelden etter hvert som sola forsvinner fra under horisonten så går det fra dagslys til sort. Før stjernene titter frem og det blir sort, vil himmelen være ganske blå, og gi et flott lys for nattbildene. Dette varer omtrent i en time, og kalles for den blå timen.

Hvis du sliter litt med nok lys i områder du har lyst å ta et bra nattbilde, så kan du sjekke når denne perioden er. Miklos Andrassy har laget et snedig verktøy som hjelper deg å finne denne timen på http://www.bluhour.com/ .

Jeg har en serie hvor jeg tar panoramabilder fra samme sted ved Kristiansands havn til forskjellige tider og situasjoner. Jeg har såvidt begynt, men jeg måtte få med meg den blå timen.

Silokaia - Panorama - Blue Hour
Silokaia under den blå timen. (CC-att-nc)

Du kan se de andre bildene i mitt panoramasett.

En vakker dag skal jeg få til soloppgangen også!

…en dag 🙂

Fototips: Hvordan ta panoramabilder

Silokaia - Panorama - Daytime
Panorama ut fra Silokaia Kristiansand.

Etter jeg la ut Silokaiapanoramaet så fikk jeg et par spørsmål om hvordan man lager slikt. Det er ikke spesielt vanskelig, men det største hinderet er faktisk programvaren du må bruke for å få det til. Noen er kostbare. Men først…

Teknikken!

Man begynner i en ende og tar bilder langs det man vil ha panorama av. Jeg liker å begynne fra venstre og fortsette mot høyre. Det er egentlig ikke noe mer hokus pokus.

Jeg tar det litt grundig steg for steg, selv om du helt sikkert tar poenget lenge før du kommer til punkt 1.

  1. Finn startpunktet til venstre.
  2. Merk deg et av fokuspunktet i søkeren (nest-ytterst til høyre f.eks.) og hva som er bak det.
  3. Ta bildet.
  4. Rotér kamera med klokka, gjerne flytt kroppen rundt kamera og ikke motsatt.
  5. Plassér midtre fokuspunkt over bakgrunnen du hadde ved det forrige fokuspunktet.
  6. Ta bildet.
  7. Gjenta steg 4-6 til du er ferdig.

Grunnen til steg 2 og 5 er for å få god nok overlapping. Programmet du bruker for å sy sammen bildene trenger dette for å gjenkjenne mønstre i bildet.

Noen av bildene fra panoramaet ovenfor. Panorama 2 Panorama 3
Noen overeksponerte bilder fra panoramaturen ovenfor.

Som du ser fra bilde 1 og 2 så har ikke bygget flyttet seg veldig mye, dette for at programmet skal få mye å gjenkjenne.

Programmer!

Det aller enkleste er Photoshop, spesielt om du har CS3 eller CS4-utgaven.

Fil -> Automate -> Photomerge 1, 2, 3, og vent.
Fil -> Automate -> Photomerge 1, 2, 3, og vent.

Om du er heldig er du ferdig etter dette steget.

Du må nok beskjære bildet etter ønske, men Photoshop er ganske flink til å sy sammen bildene uansett. Problemet oppstår når det ikke helt stemmer. Da kan du prøve noen av de andre funksjonene under punkt 1 i bilde 2.

To andre programmer som har fått gode anbefalinger er PTGui og AutoPano Pro. Jeg har dessverre ikke noen erfaring med disse, men jeg ser at de tillater ekstra manipulering. Photoshop har ikke dette som jeg vet om. Problemet er at de ser veldig omfattende ut. Men får du det til er det ingen ting som er bedre enn det 🙂

Ja det er ikke mer enn dette du trenger å vite for å ta et panorama-bilde 🙂 Men et par tips til slutt, selvsagt.

  • Du bør begrense hvor bredt du vil ha bildet. For bredt kan gi rare resultater.
  • Programmene trenger detaljer. Nattbilder inneholder ofte for lite detaljer.
  • 5-7 bilder holder i massevis.
  • Prøv å hold minst 20% overlapping mellom bildene.

Lykke til!