Drømmesammensurium

I natt har vært en særs merkelig natt. Jeg lurer fælt på hva det er jeg har opplevd i løpet av dagen som har trigga slike tanker. Det var så sært at jeg husket alt sammen. Ish.

Jeg var med min bror og foreldre på en gigantkjede av et supermarked. Der var det en enda større skjerm med Kinect-kontroller. Så svære var skjermen, at man kunne ligge på gulvet og se på den i taket. Min bror syns det var flaut, men jeg spilte. Hva jeg spilte husker jeg ei, men jeg endte opp med å være med i en konkurranse.

Der var det masse speidere – på min alder! – som deltok. Jeg var finalist og skulle sitte på en kjempegedigen golfball sammen med en annen finalist. Vi klatret høyt opp i et tårn ute på havet. Golfballen ble heist opp og deretter sluppet ned, med oss på. Den som turte å sitte på lengst og utløse fallskjermen sist – vant. Jeg vant visst. Men så var det noen regler som gjorde at jeg fikk tredjeplass i stedet… Men jeg var storfordnøyd! Premien var nemlig førerkorttimer til valgfri motorkjøretøy til en verdi av 65535 kr. Og da skulle jeg selvsagt ta MC-lappen.

Plutselig hadde jeg fått lappen, og kjørte gjennom smale skogsstier. På snøscooter. Ja, det skiftet sånn putselig. Der tok vi gummibåt og seilte ned elven. Da vi kom til bunnen, ville vi opp en annen elv. Da tok vi jo bare frem tyggegummien (Hubba Bubba) og tygde på den. Og som vi alle vet, så vil oksygenmolekylene i tyggissen trekke oss nordover. Og når alle ombord hadde tyggis i munnen, så drog båten oppstrøms elva. Logisk.

Så kom vi frem til målet. Der var det brettspillconvention (surprise!) hvor de presenterte masse spill. Høydepunktet var et spill som en kamerat av meg holder på å designe. Jeg har knapt sett noe om det, men likevel var dette et av de store spillene den dagen. Det ble snakket og fortalt på video og lokal-TV.

Så våknet jeg til slutt. En vittig fortelling. Dette må man nesten skrive bok om 🙂

Å våge seg ut på «Ti på tur»

Klar med timelapseutstyret

Å finne ut at turterapi kan hjelpe rent psykologisk oppfordrer da selvfølgelig til å komme seg ut på flere turer. Turer med fjell som sier Her er jeg. Bestig meg! Eller som når Spock lurer på hvorfor Kirk klatrer i fjell. Fordi det er der.

I motsetning til verdens beste stjerneflåtekaptein har jeg noen litt mer utdypende grunner. Foto! Kommunen min har drøssevis med fjelltopper. Men hvordan kommer man seg dit? Melder seg på en fjellklatrekonkurranse, selvsagt. Da får man kart og beskrivelse til hvor man kan parkere og vandre derfra. Helt genialt.

Konkurransen heter Ti på tur og handler om å besøke ti fjelltopper. På hver topp befinner det seg en bokstav, og bokstavene gir til slutt et ord. Hvert år bytter de selvsagt bokstavene, men også hvilke topper som gjelder.

Det var det jeg trengte mest. Finne ut hvor i all verden jeg skal starte.

Barkafjellet from below
Barkafjellet ble først ute. Som sett fra huset vårt.

Barkafjellet er 419 m.o.h., så det er en helt grei begynnelse. Flott vær, flott natur. I tillegg hadde jeg med min lille timelapse-rigg. Den feilet. Så det ble en annerledes timelapse. Men det ble slettes ikke dumt.

Det var én topp unnagjort. Bokstaven funnet. Og jeg sitter igjen med en smule bedre selvtillit. Og noen fine bilder.

Barkafjellet HDR
Har kommet meg et stykke opp nå. Fjellet fra den andre siden.
One down, nine to go. Dette blir flott. Barer gruer meg til å komme hjem fra turene.

Rock Band musikkvideo

For noen måneder siden fikk jeg besøk på bloggen av en fyr som ikke kan norsk. Han brukte like gjerne en oversettelsesmotor for å lese innholdet mitt og komme med kommentarer.

Det begynte med at jeg la inn en musikkvideo om Rock Band fra Gametrailers.com. Han hadde nemlig vunnet en konkurranse der, hvor premien var å spille inn – ja – en musikkvideo om Rock Band.

Litt misfornøyd med utfallet av videoen har han nå laget sin egen versjon av en musikkvideo. Og siden han er en fast leser som gjør det lille ekstra for å lese bloggen min, tenkte jeg han fortjente litt promotering, spesielt når videoen er såpass god som den er 🙂

Sjekk ut hans andre videoer på Vimeo.

Jeg, Wolverine?

Wolverine premie konkurranse

I dag sendte madammen en melding til meg om at jeg hadde fått en pakke. Da tenkte jeg å hente den på veien. Men den hadde visst fått plass oppi postkassa. Rart, tenkte jeg. Jeg visste jo hva som hadde kommet.

For en ukes tid siden fikk jeg nemlig gladmeldingen om at jeg hadde vunnet Wolverine-konkurransen, hvor jeg skrev et innlegg for å delta.

Bildet over viser premien. En kul cap, kjempedigg samling av filmene og ekstra mye bonusmateriell, en fet skjorte med og til slutt 5 Wolverine kinobilletter som kan brukes over hele landet så lenge filmen går på kino.

Wolverine forespeilt premie

Jeg savnet litt action-figuren. Hadde hatt lyst å stilt den opp ved siden av Master Chief og Link. Men slik ble det visst ikke.

Uansett så vant jeg konkurransen! 😀 Det føles godt. Håper jeg kan erverve flere artige ting ved mine fortsatte filmomtaler. Tiden vil vise.

X-Men – Opprinnelsen

x-men-origins-wolverine

All the horrible things in your life… Your father, the wars, I can make all this go away. You can live knowing that the woman you loved was hunted down, or you can join me. I promise you will have your revenge.

– William Stryker

X-Men-filmene gjorde noe med meg. Filmer basert på superhelter var til nå bare helt ok. Batman-filmene byttet regissør og skuespiller like ofte som titlene, Turtles var folk i kostymer og Supermann-filmen var egentlig ikke særlig gøye. Jeg skal la være å nevne Electra og Daredevil.

Wolverine
Wolverine fra X-Men 3 over.

Alle hadde kule historier å bygge på. Historier om vanlige mennesker slik som du og jeg, som ved ett punkt i livet – bare på slump – får en form for superkraft; en kraft som kan redde mange liv.

Hvem av oss har vel ikke drømt hvis jeg kunne fly, skulle jeg vært verdens helt, eller hvis jeg kunne reist tilbake i tid, skulle jeg forhindret dødsfall i naturkatastrofer eller tilsvarende? Superkrefter ligger i oss alle, men vi må gjøre det på menneskelig vis – ved å gi det lille ekstra. Men det er ikke lett.

Derfor liker jeg filmer som X-Men. Superhelter med overnaturlige krefter. De kan gjøre det ekstraordinære som ellers er umulig. De kan gjøre en betydning i denne verden. Men i seg selv er det ikke nok. Det finnes selvsagt superskurker. Denne kortfilmen tar hvordan jeg ofte tenker, helt på kornet.

[flv:nemesis_288.mp4 500 288]
Se videoen 'Nemesis' over.

Men det er litt ekstremt å gjøre som dem. Jeg vil ha superkrefter. X-Men-filmene ga meg dette. Mange forskjellige former for styrke. Noen svakheter. Og skurker med andre superkrefter. Det som gjør X-Men spesielt, er at alle mutantene egentlig er skurker – sett fra myndighetenes side. Hvem skal man heie på? De vil det samme: bli godtatt.

Men hva skjedde med superheltene? De er hverdagsfolk slik som du og jeg, men verden er ikke klar for dem. Selvsagt fordi mange har disse kreftene, og noen er uærlige. Bruker kreftene til personlig gagn. Upopulært. Dette gjør disse filmene interessante for meg.

Én av disse heltene er Logan, også kjent som Wolverine. Han er tøff, nesten udødelig, har en uforklarlig metallstruktur gjennom kroppen sin, og sin fortid er total ukjent – selv for ham. I løpet av 3 filmer er det han som bringer handlingen videre. Han hater urett, og er ikke redd for å dø – kanskje ikke så rart.

Men vi får ikke vite hvor han kom fra, hvem han er. Bare hvordan han fikk metallet i kroppen og hvordan han mistet hukommelsen. X-Men: Origins kommer for å rette opp i dette. Vi får vite bakgrunnen til Wolverine. Jeg gledet meg masse.

Se traileren til filmen over.

I forbindelse med Thomas Moens konkurranse skriver jeg ikke en filmomtale denne gangen, men en litt mer utdypende artikkel.

Filmen var underholdende. Den beholdt stilen fra X-Men-filmen. Det mener jeg var bra. Den siste i serien var jeg mindre fornøyd med, men de korrigerte det nå. Logan har den samme humoren, den samme holdningen, men ikke de samme klørne. De er annerledes, mer menneskelig.

Han har opplevd borgerkrigen i USA, første og andre verdenskrig… Vietnam. Men underveis ser han galskapen i det hele. Og hva verre er; han oppdager noe morderisk i en som betyr mye for ham. Han forlater dette, og lever øde på et fjell i Canada med sin kjæreste – som en tømmerhogger.

Fra tegneserien
Fra tegneserien

Fortiden innhenter ham, og han trenger hjelp – motvillig. Veien dit er vanskelig. Han opplever mye brutalt og hjerterått. Man kan forstå hvorfor han har blitt slik han er i X-Men-filmene. Myndigheter hater han helhjertet, med god grunn. Men rettferdighet og tilgivelse betyr fortsatt noe for ham.

Jeg kan anbefale denne filmen for de som liker de andre filmene. Full av usannsynlig action, og du ser nok et par logiske brister. Men historien om mutanter er usannsynlig i utgangspunktet – det overlever man. Det er en god actionfilm uten for mye blod og gørr som visse andre filmer. Det handler jo ikke om blod og gørr, men god underholdning.

Hvorfor fortjener jeg å vinne konkurransen? Jeg skriver filmomtaler. Tjener ikke en slant på det, men jeg gir tilbake til publikum. Å få gratis visning av film på bakgrunn av omtalene hadde vært toppen av fjellet, men effekter hadde virkelig vært inspirerende.

Ja, det hadde vært fantastisk. André, vi trenger en omtale. Kom på pressevisningen av denne filmen! eller Her har du noen effekter å leke deg med til filmen kommer.

Synd at Filmweb faktisk har en iframe for å embedde filmen andre steder. Her kan du se filmen i fullskjerm hvis du vil, akkurat den samme som ovenfor:

[flv:/media/trailere/wolverine.flv /media/trailere/wolverine.jpg 500 265]
Traileren ovenfor bare i større format

Kanskje ikke sjakktrekk å kritisere konkurranseutlyserne, men det er min blogg og min mening. Håper de hører meg og gjør det til en enda bedre tjeneste.

Nemesis-filmen fant jeg her.