Omtale: I am Number Four (Film)

Dette er tiden for filmer med overnaturlige krefter og mutanter! I am number four er intet unntak, hvor hovedpersonen tydeligvis er supersterk og har enorme krefter i tillegg. Sjekk ut traileren, og du ser at dette blir nok en film med god underholdning.

Her er det altså en flukt fra onde krefter, og hovedpersonen er neste i rekken til å bli drept. Han er nemlig en av flere, og nummer en, to og tre er altså drept. Han vet om dette og må deretter flykte med sin «far«. Det er altså full action, og til og med nummer seks viser seg for å hjelpe.

Innledningsvis i filmen er det nummer tre som er på flukt i en svær jungel midt i ingensteds. Her blir han jaget av svære monstre som raserer jungelen foran seg. Han løper som en blanding av apekatter og geparder, helt smidig gjennom planter og trær og i stup mørke. Dette setter stemningen for filmen, og det lover godt. Dette kan bli underholdende.

Nummer fire får vite om nummer tres død ved at et symbol blir svidd inn i leggen på ham, og dette tvinger ham til å flytte bort og gjemme seg. Han havner i en ny liten by hvor han på tross av advarsler fra sin livvakt («faren») velger å gå på skolen og vise seg i offentlighet. Her oppdager han at han innehaver ekstra krefter han ikke var klar over. Han er en av flere romvesner som er de siste av deres rase, og de har søkt tilflukt på jorden.

«Vi er ikke som mennesker, vår kjærlighet er for alltid»

Men så stagnerer det og går hodestups ned i bakken. Han møter ei dame som er spesiell og litt sær ifølge andre, og han må samtidig håndtere eks-kjæresten hennes. Han bruker i hovedsak superkraften sin ved å lyse opp mørke områder. Jepp, han har en lommelykt, folkens! Det hender han er i noen knyttnevekamper. Men dette dreier seg ikke om hans evner, det dreier seg om hans forhold til denne damen.

Jommen sa jeg smør. Dette er en ungdom som forelsker seg i ei jente, og velger å bli igjen i byen på grunn av dette, selv om onde krefter er på jakt på ham. Og ja, de er onde. Virkelig onde. De er så onde at de nesten sier «Vi er onde«. Dette kunne ikke skremt sønnen min på 1 år engang, jeg tenker han hadde rynket på nesen og sett dumt på meg. Og superkreftene, eller nummer seks som viser seg i traileren? De kommer i de siste 15 minuttene av filmen hvor alt skal skje – stort!
[terningkast:03]
De kunne like gjerne kalt filmen for Twi-light, for dette er uoriginalt, kjedelig og fryktelig, fryktelig sakte. Kanskje fjortisjenter vil falle for denne kjærligheten, for her er det ingen sex av noe slag, bare litt kyssing og kjærlige blikk. Det er så sukkersøtt at man blir kvalm. Anbefaler jeg denne filmen? Nei.

Hvordan gjøre hjemturen morsom

I helgen har jeg vært på besøk hos et vennepar på Ålgård nær Sandnes. Har slappet av hele veien, og hatt det gøy med hunden, og truffet på kjente.

Det største problemet dog, er jo at man må komme seg dertil og fra. Så hvordan få en litt gøyere opplevelse av turen om man er alene i bilen?

Ta litt bilder! En liten disclaimer er at jeg ikke hadde min fulle oppmerksomhet på kameraet. Det var forhåndsinnstilt, og alt jeg gjorde var å peke, som å peke på ting til en medpassasjer. Resultatene fikk jeg først da jeg kom hjem.

Ved å ta litt bilder så kikker jeg på det flotte landskapet og ser etter flotte motiver. Det blir til en lek. Men dette må gjøres mens det er tilstrekkelig lys, ellers blir det ikke noe spesielt uten å være plantet til bakken med stativ.

E39 er full av overraskelser, og noen ganger får man virkelig flaks. Her er noen utvalgte fra turen.

Så "kjedelig" natur Norge har.
Så "kjedelig" natur Norge har.
Lastebilkontroll ved Egersund.
Lastebilkontroll ved Egersund.

Jeg har vært på slik kontroll to ganger. Den ene gangen uten last, og den andre med en container full av plastposer. Hyggelige folk igrunn, sålenge man kjører lovlydig.

Flott landskap langs veien.
Flott landskap langs veien.
...skikkelig flotte landskap!
...skikkelig flotte landskap!

For ikke å snakke om de flotte speilene!

Nærmer meg Moi, og et skummelt fint vann.
Nærmer meg Moi, og et skummelt fint vann.
...som noen ikke tar seg tid til å nyte.
...som noen ikke tar seg tid til å nyte.
Den blå timen nærmer seg.
Den blå timen nærmer seg.
Og av og til får man bare et blinkskudd!
Og av og til får man bare et blinkskudd!

Jeg ble skikkelig overrasket ovet dette bildet. Tatt gjennom et bilvindu og uten å kikke. Jeg trengte ikke rette opp horisonten engang. Hadde jeg kikket, ville jeg nok prøvd å få det litt lavere, men skitt au, dette likte jeg.

Mye fint langs E39.
Mye fint langs E39.
Warp speed!
Warp speed!

Etter dette ble det for mørkt til å ta noen fornuftige bilder. Når man kan høre oppholdet mellom klikkene idet man tar bilder er det for galt til bevegelse. Tunnellskudd kan gå, men du ser lysene «rister» litt.

Jeg vil ikke anbefale dette om du ikke klarer å la være å kikke på displayet og ikke klarer å holde fokus på veien. Hvis du absolutt vil sjekke bildene, så stopp bilen.

Den første halvdelen av turen gikk unna som et skudd. Resten tok lang lang tid. Hjemme nå, i god behold 🙂

Omtale: Watchmen (Film)

Watchmen Poster

The world will look up and shout Save us!… And I’ll whisper No.

Rorschach

Det er ikke mange filmene som skaper veldig mye blest om filmen før den kommer. Watchmen er en slik film. Stilige visuelle teasere med godt musikkvalg, og ikke minst god omtale fra folk som har vært involvert i produksjonen av både tegneserie og film. Jeg hadde absolutt ingen forventninger til filmen, men følte det var en jeg måtte se.

Filmen åpner bra, med interessant slåsskamp med gode visuelle inntrykk. Superhelten Comedian blir drept av en mystisk mann. Og så begynner den litt kjedeligere delen.

I denne fortiden var det litt andre personer på månen.
I denne fortiden var det litt andre personer på månen.

Man får innblikk i en alternativ fortid hvor superhelter er hverdagslig. Etter hvert begynner heltene å se det negative i seg selv og menneskeheten, og legger opp yrket sitt. Litt i filmens nåtid, og litt i fortid. Litt frem og tilbake, og veldig veldig dystert.

Jeg må nesten spolere litt action-scener her for å beskrive hva slags stil vi blir presentert med. Følgende scener er med i filmen: en mann blir brutalt banket opp og kastet utfor en skyskraper. Hunder gnager på det som er igjen av ei lita jente som har blitt kidnappa, slakta og matet til hundene. En kjøttøks som gang på gang deler opp hodet på en mann. Ei gravid dame som blir skutt i hodet på nært hold. Brutalt voldtektsforsøk av ei annen dame. Flere mennesker som blir brent levende. En manns ansikt som blir brent opp av brennhet frityrolje. Armene til en mann som blir sagd opp av en vinkelsliper. Folk som eksploderer, og restene deres dingler rundt omkring.

Attentatet av Comedian. Saktefilm for visuell effekt.
Attentatet av Comedian. Saktefilm for visuell effekt.

Men det særeste er at filmen har fått sterk kritikk av at den blå mannens penis er fullt synlig i mange scener. Alt det jeg nevnte over er ikke tatt med i kritikken. Hva er egentlig galt med oss?

[terningkast:09]

Forutenom det så var det mange gode visuelle effekter, men der det var blod involvert var det gjort med artistisk stil – kanskje.

Filmen hadde om ikke annet en original historie, men det var ingen glede å se gjennom den. Ikke var jeg begeistret for 300 heller. Kanskje jeg er feil målgruppe?  Jeg gir ikke denne over 10, jeg syns rett og slett ikke den var noe spesielt bra.

Små gleder i hverdagen

Devolusjon av banan
Jobbfrukt: Devolusjon av banan

Jeg har det ikke best for tiden. Sitter med mange tanker, den gode gamle hodepinen, og litt ekstra nå fra tannkjøttet etter trekkinga. Jeg skulle selvsagt ringt til tannlegen i dag, men som vanlig tenker jeg på sånt når det er for sent.

Har såvidt begynt med svømming fast hver uke nå, og får stor hjelp av min gode venn Aril til å komme meg ut, til tross for hvor lite lyst jeg har til akkurat det.

På jobb har jeg fått meg iMac, og syns det er gøy med noe nytt – nå ser jeg hvorfor flere gjerne går over til Macintosh. Kanskje en slik en blir min neste hjemme-pc? Windows 7 blir kanskje en god nok grunn til ikke å gå over til Mac.

Små gleder? Jo; gode venner, morsomme bananer på jobb, ny jobb-pc, 3d-fiskespill på iPhonen og masse godis fra Danmark.

Ellers lite nytt fra denne fronten. Håper bare formen forbedrer seg etter hvert.