Jeg er havren, hvilket nek er du?

Tre uker med diett er overstått. En diett hvor jeg må holde meg unna mye av det jeg liker veldig godt, samt faktisk sunne ting som jeg er vant med.

Det er utrolig hvor flink man blir til å finne og lese ingredienslistene til matvarer, og ikke minst finne nye muligheter til å lage mat på. Hvetemel finnes i ekstremt mye av det som er i butikkene, og Norge har basert seg på dette bindende melet. Men jeg kan kun ha havre, og det egner seg ikke til baking i seg selv.

Havregrøt og frokostblanding med kun vann blir fort vassent i munnen. Og ris eller soyamelk går heller ikke – jeg får ikke lov. Men så kom vi over havremelk! Jaha, melk av havre, går det an da? Vi kjøpte for å prøve. Tynt og gjennomsiktig hvitt, men det gjorde sannelig nytten. Det åpner for en hel del oppskrifter hvor melk har vært den siste manglende ingrediensen.

Nå kan jeg trygt spise havregrøt uten å være redd for å møte en utvannet masse. Tilsett eple og kanel, og det blir faktisk grisegodt. Godt med slik føde når man er lei av frukt og grønt i seg selv.

Dette har vært en del av kosten min cirka daglig.

Jeg er glad for at Kiwi har sine Go’ Helg-produkter. Der er det ofte mye kjøtt til en billig penge, og kjøtt er noe av det jeg kan ha mye av. Og med butikker fulle av fremmede produkter jeg knapt har hørt om, så finnes det en hel del jeg kan ha. Og vi lærer å lage god mat med det.

Men ja, det er ensformig, og kroppen får ikke hva den er vant med. Så litt lite energi har jeg, og lange besøk til doen (ikke så rart med så mye frukt og havre). Men har jeg merket noen forskjell etter tre uker? Nei…

Spørs om dette er noe for meg, da. Jeg hadde på en måte håpt at det skulle være selve løsningen. Men på en annen side så hadde det vært godt å kunne spise normalt igjen.

Kiwi-bob-bob

Det står en 50-ish mann foran meg i kassekøen. Han skal ta ut for 1000 kr til sammen. Kortet virker ikke med chip. «Prøv igjen» sier hun. Han ser ut som et spørsmålstegn, men prøver igjen. «Nei», sukker han oppgitt. Så prøver han 2 ganger til og det står at han må bytte til strekleser. Han står og ser dumt på maskina, kortet i hånd. Kassadama prøver å hjelpe til, men han trekker seg unna, med en klar bevegelse som sier hold deg unna kortet mitt! «Nei, jeg vil ikke strek» sier han. «Neivel?» … pause … Så kansellerer hun kjøpet og gjør alt på nytt. «Prøv nå». «Nei, virker fortsatt ikke». Så drar han frem lommeboka og plasserer kortet i den. «264 kr» sier hun. Han trekker frem 250 i lapper og gir dette, og legger lommeboka på plass. Så graver han i lommene og finner noen mynter. «Nei, jeg trenger de igjen» og får pengene tilbake. Opp igjen med lommeboka. Der finner han en ekstra 50-lapp. Da har han 300 kr. Endelig min tur.

Hvorfor blogger jeg om dette? Når klokka er så tidlig og alt man vil er å få i seg noe mat og komme på jobb, er ikke dette et scenario man vil overvære og jeg må få ut litt frustrasjon. Men kudos til kassedama som holdt humøret og holdninga på topp! Det er nok ingen lett jobb.