Omtale: Prometheus (Film)

Gjett om denne lå på ønskelista over filmer jeg ville se! Du gjettet det; langt på toppen! Så da var det en selvfølge at jeg skulle se denne. Og helst i 3D. Og slik ble det. Prometheus er altså en forfilm til Alien-filmen. I Alien blir et forskningsteam sendt til å undersøke hvorfor de mistet kontakt med Promethus-skipet som var sendt ut tidligere. Herfra følger spenning med litt grøss og gru. Men hva skjedde egentlig med Prometheus? Det skal vi altså få svar på i denne filmen.

Innledningen er spesiell. Vi får se et slags over-menneske som tar selvmord mens et større skip tar av mot verdensrommet. Deretter hopper vi over til Skottland hvor et forskerteam finner mystisk maleri i en hule, identisk med mange andre funn i helt forskjellige og gamle samfunn på kloden. De tolker tegnet som en invitasjon til en planet ute i galaksen. En mongul ønsker å finne ut av dette, og bruker milliarder av dollar på turen for å sende avgårde en gjeng med forskere mot den planeten i den galaksen de finner den i. De tror dette er skaperne våre, og tror de vil få svaret på hvorfor menneskene ble laget. Noen av dem tror det, i det minste. Reisen krever at mannskapet går i kryosøvn. Etter to år i dyp søvn når de endelig destinasjonen sin. En androide (menneseklignende robot) tok seg av skipet og det sovende mannskapet under hele perioden.

Når de ankommer planeten, finner de selvsagt et bygg etter å ha sondert planeten en stund. Og her skjuler det seg store hemmeligheter og mysterier. Og disse hemmelighetene var meget annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Jeg ble overrasket og satt med de samme spørsmålene som de som landet på planeten. Jeg så lite sammenheng med det som skjedde her og det som er i Alien-filmene, og det er kanskje meningen. Å sjokkere og overraske. Det var spennende og interessant bygget opp, og Ridley Scott er flink til å blande inn humor når det trengs, og flotte scener for å vite hvor scenen foregår og hvem som er involvert.

[terningkast:17]

Jeg kan ikke fortelle altfor mye om filmen for å ikke spolere for mye, men den holder tradisjonen oppe om en sterk kvinneskikkelse og doble – og ikke minst skjulte – motiver som i tidligere filmer. Én ting skuffet sterkt, dog. Introduksjonen til filmen hadde absolutt ingen ting med resten å gjøre. Er
de selvdestruktive? Mulig de ønsker å gi svaret i en oppfølger, for den introduksjonen var igrunnen helt «lame» for å si det på godt norsk, pga null sammenheng med resten.

Men jeg var godt fornøyd med filmen. Det var såpass mye nytt og spennende her at ting fremdeles var nytt og kunne overraske. Hadde det vært en ren Alien-film ville det kanskje blitt trettende, siden oppskriften lett kunne blitt gjentagende. Så dette var absolutt en verdig «prequel» til Alien-filmen. Lurer på hvordan jeg kommer til å se på den gamle filmen igjen. Det må jeg finne ut av.

Omtale: I am Number Four (Film)

Dette er tiden for filmer med overnaturlige krefter og mutanter! I am number four er intet unntak, hvor hovedpersonen tydeligvis er supersterk og har enorme krefter i tillegg. Sjekk ut traileren, og du ser at dette blir nok en film med god underholdning.

Her er det altså en flukt fra onde krefter, og hovedpersonen er neste i rekken til å bli drept. Han er nemlig en av flere, og nummer en, to og tre er altså drept. Han vet om dette og må deretter flykte med sin «far«. Det er altså full action, og til og med nummer seks viser seg for å hjelpe.

Innledningsvis i filmen er det nummer tre som er på flukt i en svær jungel midt i ingensteds. Her blir han jaget av svære monstre som raserer jungelen foran seg. Han løper som en blanding av apekatter og geparder, helt smidig gjennom planter og trær og i stup mørke. Dette setter stemningen for filmen, og det lover godt. Dette kan bli underholdende.

Nummer fire får vite om nummer tres død ved at et symbol blir svidd inn i leggen på ham, og dette tvinger ham til å flytte bort og gjemme seg. Han havner i en ny liten by hvor han på tross av advarsler fra sin livvakt («faren») velger å gå på skolen og vise seg i offentlighet. Her oppdager han at han innehaver ekstra krefter han ikke var klar over. Han er en av flere romvesner som er de siste av deres rase, og de har søkt tilflukt på jorden.

«Vi er ikke som mennesker, vår kjærlighet er for alltid»

Men så stagnerer det og går hodestups ned i bakken. Han møter ei dame som er spesiell og litt sær ifølge andre, og han må samtidig håndtere eks-kjæresten hennes. Han bruker i hovedsak superkraften sin ved å lyse opp mørke områder. Jepp, han har en lommelykt, folkens! Det hender han er i noen knyttnevekamper. Men dette dreier seg ikke om hans evner, det dreier seg om hans forhold til denne damen.

Jommen sa jeg smør. Dette er en ungdom som forelsker seg i ei jente, og velger å bli igjen i byen på grunn av dette, selv om onde krefter er på jakt på ham. Og ja, de er onde. Virkelig onde. De er så onde at de nesten sier «Vi er onde«. Dette kunne ikke skremt sønnen min på 1 år engang, jeg tenker han hadde rynket på nesen og sett dumt på meg. Og superkreftene, eller nummer seks som viser seg i traileren? De kommer i de siste 15 minuttene av filmen hvor alt skal skje – stort!
[terningkast:03]
De kunne like gjerne kalt filmen for Twi-light, for dette er uoriginalt, kjedelig og fryktelig, fryktelig sakte. Kanskje fjortisjenter vil falle for denne kjærligheten, for her er det ingen sex av noe slag, bare litt kyssing og kjærlige blikk. Det er så sukkersøtt at man blir kvalm. Anbefaler jeg denne filmen? Nei.

Effektfilm uten effekter

Filmen 2012 kommer snart på kino. Du vet, den filmen hvor jorda går under, armageddontsunamier og whatnot. Nylig kom det ut et 5-minutters klipp fra filmen, hvor hovedpersonene kjører fra jordskjelv i en bil, deretter for å fly avgårde.

Men så kommer det morsomme. Noen har brukt dette klippet og fjernet alle spesialeffektscenene. Resultatet er ganske bra, og viser enorme prestasjoner fra skuespillerne. Og slutteffekten i dette klippet er et av de bedre.

Ååååh! Aaaah! Oh my god! Aaah!
Hihi.

Kilde: /Film.

Omtale: Up (Film)

Pixar! Er navn jeg bare tenker godt om. Flotte karakterer, rare historier og alltid geniale kortfilmer. Nå har de skapt en ny animajonsfilm: Up.

Men jeg ble skuffet før filmen fikk begynt. De glemte rett og slett å vise forfilmen Partly Cloudy! Jeg måtte ty til dårlig kvalitet på YouTube. En hjertevarm film om ekte vennskap. Og uten kortfilmen er det rett og slett noe som mangler. Men det skulle ikke få lov å påvirke opplevelsen min.

Med Wall•E hadde de ett lite problem, etter min mening. Den var litt langdryg. En uvane som har vist seg å øke for hver film de har kommet med. Joda, de har vært fantastiske og gode, men litt lange. Up varte bare i en time og tre kvarter, men også den føltes langdryg.

De mangler ikke gode ideer. Her tar de tanker fra over alt og setter sammen til en usannsynlig fortelling av de sjeldne. Humoren treffer godt, og karakterene gjennomgår en utvikling fra start til slutt, slik jeg vil ha det.

Men… det går gjerne for lang tid mellom poengene. Og de strekker noen scener litt for langt. Vi var bare voksne i kinoen og vi lo godt når det var tilrettelagt for det. Jeg ser et lite problem hvor denne kan være interessant for barn. Jeg så den på engelsk, men det var likevel lite for et barn å forstå… tror jeg.

[terningkast:14]

Dette er kanskje den første Pixar-filmen jeg ikke tenker at jeg bare må ha i samlingen min. Det er litt synd. Har jeg rett og slett hatt for høye forventninger til den? Fornøyd med filmen, det er jeg. Bare ikke så fornøyd som jeg ønsker.

Omtale: Rottenetter (Film)

Rottenetter plakat

Grådighet… folk snakker om grådighet som om det skulle vært noe kriminelt.

– Jonny

Jeg fikk høre om filmen gjennom Kinosonens nyhetsbrev. Det vil si; jeg fikk høre om spillet til filmen. En ny type reklamekampanje her i landet.

Spillet bruker et konsept som kalles for Augmentet Reality Game (ARG) hvor brukeren (deg) må bruke egen fornuft og intelligens for å komme frem til løsningen. Selve spillet foregår på Internett, og det er opp til deg å finne frem bitene i puslespillet.

Filmen handler om Sagen Finans, og det er det spillet baseres på. Du blir kalt inn som en ny kollega i firmaet og må bevise deg ved å finne ut hvem som stod bak et innbrudd som skjedde over natten. Du får vite at selve sjefens laptop et stjålet. Du får vite beskrivelse og modell til maskinen.

rottenetter.no - faksimile
Slik ser forsiden ut til spillet på rottenetter.no (faksimile)

Hva nå? Tja, kanskje se om den er til salgs på nettet? Da sjekker man Finn.no, og der er det opptil flere. Settingen til filmen er rundt Stavanger, og da begrenser det seg litt. Og sannelig, der finner du den. Kanskje. Man må kontakte selger på mail. Tør du det? Det kan faktisk være at dette ikke har noe med spillet å gjøre. Men du gjør det likevel.

Sekunder senere får du en automatisk mail tilsendt som tilsynelatende er skrevet at tyven. Han vil beholde lapropen likevel, det var altfor mye snask på den. Du får også oppgitt en kode, en kode du bruker for å komme deg videre i spillet.

Du må altså bruke deg selv det beste du kan, og virkelig bruke den kunnskapen du har tilegnet deg på nettet. Falske domener, falske personligheter og falske auksjoner. Alt dette… som reklame for filmen.

Har jeg sugd kuk forgjeves?

– Jonny

[terningkast:05]

Og nå har jeg brukt god tid på å fortelle om spillet. Filmen da? Ikke fullt så nevneverdig dessverre. Motivatoren i filmen skal visstnok være grådighet. Det er det spillet legger opp til, og traileren også. Men i den faktiske historien er jeg faktisk usikker.

I en eller annen kjeller, under en eller annen trapp, der ligger det dokumenter! sier Kristoffer Joners karakter et sted i filmen. Han ligger nemlig for døden på grunn av Sagen Finans, og er tilfeldigvis broren til Jonny, selve hovedkarakteren som nå jobber for Sagen. Slike flåsete setninger er det flust av.

Her bygger de opp til noe som aldri skjer... igjen
Her bygger de opp til noe, uten å levere... igjen

Filmen begynner bra, med en klassisk scene fra Wall Street eller Boiler Room, hvor Jonny får bevist sin dyktighet med å selge. Og de feirer på en strippebar hvor Jonny får øyekontakt med en av stripperne og man tenker at her, her er det dramatikk. Hun er nemlig dama til broren hans!

Men nei. Det skjer ikke. Han er for snill til det. Og slik føles hele filmen. Det bygges opp og det bygges opp litt til, og så skjer det ikke noe. Gang på gang. Motivatoren for hovedskuespilleren er grådighet. Nei vent, det er jo brorens sykdom. Nei vent, det er jo hevn. Eller var det noe annet? Det er sannelig ikke godt å si.

Så tar filmen vendinger i historien som ikke bidrar til noe. Utallige flashbacks til Jonnys barndom. De bidrar som sagt ikke til noe, og de blir fryktlg irriterende etter hvert. Fryktelig. Joner spiller forøvrig fryktelig dårlig i denne filmen. Han har nok sett på filmer fra 70-tallet hvor overspilling er tøft.

Spillet kunne anbefales, men det ble avsluttet før premieredagen. Filmen anbefales ikke. Slutten på den var grusom. Den ga lite mening den og. Men det oppsummerer igrunnen filmen ganske godt. Se heller Wall Street.

Og svaret er: Ja, Jonny, du har sugd kuk forgjeves.

Kopen fra Wall Street - bare på norsk, selvsagt (rottenetter.no)
Kopen fra Wall Street - bare på norsk, selvsagt (rottenetter.no)

Vi betaler ekstra… for å fortsette å betale

PiratFilmbransjen sier de sliter mot pirater. Piratene gir ut opphavsbeskyttet materiale gratis eller billig. Industrien vil gjerne ha mer av publikums penger, men dette gjøres vanskelig når piratene gir det billigere og kjappere.

Hva gjør så filmbransjen for å konkurrere mot piratene? Jo; de setter opp egne betalingsløsninger på nett.

Leiefilm på nett (lovlig)
vs.
Gratis på nett (ulovlig)

Hvordan kan man konkurrere mot gratis? Folk er faktisk betalingsvillige og bruker gjerne lovlige tjenester for å få tak i de nyeste filmene og seriene. Men la oss se hvordan industrien har implementert dette til oss forbrukere.

Leiefilm:

  • Begrenset til geografisk område.
    Hvor utrolig ofte jeg blir irritert over at seriene og filmene jeg vil ha ikke er tilgjengelig i Norge. Dette gjelder spesielt i iTunes, hvor alt jeg vil ha er tilgjengelig i USA, og jeg mer enn gjerne vil betale – men får ikke lov!
  • Beskyttet av DRM (digital kopibeskyttelse)
    Andre norske løsninger tilbyr følgende: Dårlig lyd- og bildekvalitet. Krever Windows og pålydende Media Player. Upålitelige tjenester, og filen sletter seg selv etter en stund.
  • Må spilles på maskinen det er lastet ned til.
    Jepp, ikke snakk om å se dette på TV-en i stua eller på mobilen, med mindre du finner finurlige – ofte kostbare – løsninger.

Gratisfilm:

  • Ubegrenset bruk og tilgjengelighet!

Ja, det var ikke mange punktene å gratis-sjangeren. Jeg kan godt gå rundt iTunes-lisensavtalen og late som om jeg er amerikaner, men behøver jeg virkelig å gå rundt systemet for få lov til å betale for meg?

Over til poenget mitt. Filmbransjen har introdusert 3D til kinoen igjen. Kvaliteten er meget god, vil jeg si, og opplevelsen blir styrket. Nå mangler bare filmskapere som virkelig kan ta i bruk 3D for noe annet enn en gimmick.

Men hvorfor koster kinobilletten 20-30 kr mer enn normal pris? Er det leie av brillene som koster ekstra? Nei. Man kan godt gå til innkjøp av egne 3D-briller dersom man vil det. Ta en kikk på videoen under av

Hvis dette er sant, har vi et problem. Problemet er dog ikke nytt. Listen jeg skrev over viser dette helt tydelig.

  • Filmene gjør seg ikke bedre i 3D før noen virkelig tar i bruk teknikken.
  • Så lenge punktet over lever, vil ikke publikum betale ekstra, hvis det ikke er noe å tjene på det.
  • Når man vil introdusere noe nytt, må det være attraktivt tilbud. Det vil si lavere pris!
  • Kinoene setter de dyre 3D-filmene i mindre saler… Mindre saler, mindre opplevelse.

Bransjen ønsker altså at vi går mer på kino på grunn av 3D-effekten slik at de tjener mer penger. Hvis ikke går de konkurs. Vi betaler altså industrien ekstra spenn for å få lov til å fortsette å betale industrien…

Gjerde
Industrien setter opp gjerder på internett hvor ingen grenser finnes.

Betalingsviljen til publikum er tilstede. Men løsningene er der ikke. Industrien vil ha oss til å se 3D-film? Jeg har noen punkter til hva jeg mener de gjør feil.

Høl i huet? Enig.

Bilder: Cayusa og John Curley.

Provisoriske kinoløsninger

Jeg sitter ikke på kinostolen
Jeg sitter ikke på kinostolen

Det var under visningen av Max Manus at jeg kom over dette. Jeg hadde plass nr. 29 på rad 10, og jeg er overlykkelig om at jeg ikke hadde plass nr. 30. Her har nemlig kinoen tatt seg friheten til å erstatte et ødelagt kinosete med sin egen finurlige løsning.

Improvisert sitteplass
Improvisert sitteplass

Slik så det altså ut etter at lyset var kommet på. Noen har klart å ødelegge det originale kinosetet, og jeg tviler på at kinoen hadde noen rømningsplan for akkurat dette scenariet. Stolen passet ikke godt inn, og kom ikke lenger bak.

Han som satt ved siden av meg ble derfor nødt til å skille seg ut en god del – og sikkert være til hodebry for de som satt bak ham.