Kaffekraft i ei bønne

Det var en gang en prest som kom ut til bonden på jordet og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Neste dag kom han igjen ut til bonden på jordet og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Dagen etter kom presten igjen og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Nei, svarte bonden.
-Å ja, sa presten og gikk avgårde igjen.

Da bonden kom hjem tenkte ha at han skulle ta med kald kaffe til presten. Og som ventet kom presten igjen og spurte:
-Har du kald kaffe?
-Ja, i dag har jeg med kald kaffe til deg!
-Så fint da! Kan du varme den opp?

En fantastisk vits! Beklager den, men det handler selvsagt om kald og varm kaffe. Hvor ofte er det ikke at når du er på kafé, så får du en kaffe som er så varm at du ikke klarer å drikke den med en gang? Så begynner du selvsagt å gjøre andre ting, som å snakke med de du er eller lese litt i avisa. Og plutselig kommer du på at «å ja, jeg har jo kaffe!». Du siper inn en slurk, og må nesten spytte den ut. Den er kald…

Her er en liten løsning til deg: Coffee Joulies! Jeg har mekket i stand en liten video som forklarer det meste. Jeg kan bare si én ting: sjekk http://www.joulies.com/ regelmessig, og bare gled deg 🙂

Disse metallbønnene inneholder et stoff som tar til seg varmen fra væsken rundt. Men ikke nok med det, når den begynner å kjøle seg ned igjen, så avgir den varmen sin. Den meste av varmen forblir altså i bønnen, så energien går til å holde kaffen varm lengre. I praksis betyr dette at du kan drikke kaffen tidligere enn før, og i tilfelle du glemmer den likevel, så holder den varmen lengre.

Kvalitetstid

Denne uken har vært maksimalt stressende. Utleieren av leiligheten min fikk tak i en ny som kan ta over leiligheten før oppsigelsestiden min er over. Jeg hadde til 23. juni. Trodde jeg.

Helt tilfeldigvis på tirsdag fikk jeg vite at jeg hadde til lørdag, altså i morgen. Og jeg til Stavanger i dag for å skrive under på gjeldsbrev for det nye huset i morgen.

To dager på å flytte, én på nedvask. Det er som man alltid sier: man aner ikke hvor mye dill man har før man flytter. Men dette handler jo om flytting og ikke kvalitetstid?

Men pappa hjalp meg å pakke ned og flytte. Vi brukte flere timer sammen på de to flyttedagene. Selv om arbeided i seg selv er bunn kjedelig, så hadde vi det greit. Alt er bedre når man deler på det.

Dype temaer snakket vi ikke om, men pratet ut litt, det gjorde vi. Litt tips og råd underveis fra ham til meg – og faktisk motsatt på noe. Sent på kvelden var ikke stemningen til å klage på, spesielt da vi fant ut at vi begge likte sangene som gikk på radio den kvelden.

I går var det nedvask. Jobb først, selvsagt. Jeg kunne leid inn vaskehjelp, men hadde akkurat brukt 1400 på tannlege tidligere på dagen. Heldigvis kunne min gode venn Aril hjelpe til. Han jobbet sent i dag og klarte ikke komme seg bort før kl 20, da hadde jeg allerede holdt på 4 timer.

Kempesliten og kjempelettet. At han orket å komme bort selv om det var så sent. Og hjelpe til med noe så kjipt og tidtrøyte som nedvask. Kaffe, kjeks og sjokolade. Snakke ut om diverse temaer og finne ut diverse detaljer om hverandre og våre forhold.

Det var faktisk hyggelig nedvask, selv om det faktiske arbeided var av den kjipe sorten. Takk for hjelpa, både til pappa og Aril. Jeg hadde aldri klart dette uten noen av dere!

Og litt kvalitetstid av den ypperste sort fra forrige lørdag: Piknik på gresset med madammen. Deilige reker og krabbeklør. Sola skinner og folk i godt humør. Vær misunnelig 🙂

Lang søndag

Nykvernet kaffe er ikke å forakte
Nykvernet kaffe er ikke å forakte

Livet er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar.

– Benny Andersen

Denne ferietiden har vært merkelig. Det har vært skikkelig godt med fri, og dagene har vært både produktive og ikke. Noe av tida har gått med til å stelle med bilen før jeg la den på salg, men det har vært fullt av avbrytelser på veien. Velkomne, heldigvis.

Det har vært noen fine dager, med Munchkin, Star Trek, besøk,  Castle Crashers, god mat og godt selskap. Og jeg ser fram til flere fine dager i Stavanger fram til nyttår.

Hele ferien føles som en eneste lang søndag. Alt er stengt, og alle har planer.

For at bloggen ikke skal stå tom, har jeg skrevet noen fototips hver dag fremover. Ha en fortsatt god ferie for de av dere som har det 🙂

Super og duper-helter

superduperposter

With great power, comes great responsibility

– Ben Parker

Jeg var på Lauras Coffeebar i dag, og tok en kopp kaffe sammen med en cookie. Leste litt National Geographic før jeg begynte å overhøre en samtale. Vel, det var kanskje litt ovedrevent. De satt seg ned ved siden av meg og pratet høylydt, så det var umulig å ikke få det med seg. Temaet var uansett superhelter.

De hadde tydeligvis snakket om dette tidligere, og brakte inn andre personer som de hadde diskutert dette med, og var med andre ord dypt inn i et tema, så jeg fikk bare med meg det viktigste.

Uansett, superhelter er jo et artig tema. Noen helter er større og sterkere enn andre, mens andre helter faktisk er større enn de andre på et moralsk nivå. Alt ettersom situasjonen, egentlig.

superduperspider

Spiderman har blitt det han er på grunn av et tilfeldig bitt fra en genmanipulert edderkopp. Peter Parker som er Spiderman uten kostyme er en geek som ikke tør noen ting, og er et utskudd på skolen. Men som Spiderman har han superkrefter og tør møte de skumleste fiendene.

Mutasjon er et tema som ofte går igjen blant superhelter. Det er jo logisk at man blir superhelt hvis man f.eks står ved siden av en atombombe, og de radioaktive strålene muterer deg om til å blir stor, sterk, dum og grønn!… ? Hulken ble til slik i den originale tegneserien, mens de nye filmene har en litt annen bakgrunnshistorie.

superduperhulk
En gammel TV-serie om Hulken. Rart den sluttet å gå på TV…

Men det finnes også superhelter som ikke har blitt mutert, men baserer seg på teknologi. Eksempel på dette er jo Iron Man og Batman. Disse er vanlige (styrtrike) borgere med enorme ressurser til teknologi. Og plutselig en dag går det opp for dem at det kun er de som kan gjøre ting for å rydde opp i all elendigheten. Iron Man fikser riktignok opp i sin egen elendighet, mens Batman gjør det politiet ikke har lov til.

Men hva kvalifiserer en superhelt egentlig? Det kan jo ikke være styrken eller spesielle egenskaper alene. Selv superskurkene har jo egenskaper utenom det vanlige, men disse gjør jo ikke akkurat det som er godt for menneskeheten – heller tvert imot. Er Iron Man en superhelt? Han rydder jo egentlig bare opp i sitt eget rot. Jeg har ikke lest serien, men det er det inntrykket jeg fikk av filmen. He-Man er vel heller ingen superhelt, han lever jo i et univers hvor alle har superkrefter av et slag. Også Care-bears kan umulig være helter, men det har en kraftig regnbuemagesuperkraft!

superduperbatman
Batman
superduperironman

Iron Man

superduperheman
He-Man
superdupercarebear

Care Bears

Siden personen skal være en helt, må det definitivt være fordi han eller hun gjør noe som er godt for samfunnet, uten å ha noe spesielt å tjene på dette. Apropos hun, så er det veldig få kvinnelige superhelter der ute. Er det kanskje ikke et stort apell? Kvinner med store muskler?

A hero is an ordinary individual who finds the strength to persevere and endure in spite of overwhelming obstacles.

– Christopher Reeve

Batman gjør samfunnet en tjeneste ved å selv gå inn for å rydde opp blant kriminaliteten. Men det er langt i fra etisk det han gjør. Han er en rebell og gir blaffen i loven, ikke et godt forbilde akkurat.

Hulken er vel heller ingen superhelt. Han bare knuser alle som angriper han. Tilfeldigvis er dette skurker, så kanskje han redder seg i land da.

Iron Man – i følge filmen – retter kun opp sine egne feil, og vil fjerne truslene der hans våpen har havnet i gale hender. Ellers er han ganske arrogant, og gjør lite for å rette opp i kriminalitet.

Wikipedia har en lang artikkel om superhelter. Jeg har ikke orket å lese noe særlig om dette selv (latsabb! – red.), men feel free og gjerne si hvem du mener er og ikke er superhelt :). Link.

En liten redesign av siden

Nå var jeg litt lei av den grønne stilen som var default for Blogger. Jeg har tatt videre bruk av den, men endret fargespekteret, og hacket til mine egne (og ikke fullt så fine) hjørner til blokkene.

eksempel 

Bare de viseste og dummeste forandrer seg aldri.

– Konfusius

Så det, så! Jeg må nok ligge i mellom de der to, og det kan jeg akseptere. Topp-banneret skal nok byttes, det er det liten tvil om. Vet ikke helt hva jeg tenkte der og da, men nå er jeg så lei av å endre på ting at det får bli som det er.

Det er et av problemene med Blogger. Endringer på design er øyeblikkelig – det går ikke å lagre et utkast av design, bare innlegg.

Til alles overraskelse så ble det et kaffetema. Det ble vel enten det – eller noe med data. Data er så oppbrukt (for det er ikke kaffe, neida), så det kunne jeg ikke bruke.

Håper den ser OK ut i andre nettlesere enn Firefox. Jeg har selvsagt vært for lat til å teste 🙂

Tilbakemeldinger tas med takk. Inntil neste gang, adjø.

Den første smak av kaffe

Livet er ikke det værste man har, og om lidt er kaffen klar.

– Benny Andersen

En flott og rolig sang, som enkelt setter den stemningen jeg har når jeg skal nyte en kopp kaffe. Kanskje den eneste sangen han har jeg kan høre på – dansk er en uting for meg å forstå.

Jeg husker godt min første smak av kaffe. Jeg var ikke gamle gutten. Jeg var på vei hjem fra ferie i Trondheim, og satt på flyet ved siden av en fremmed mann. Han leste avisen. Jeg kjedet meg. Så kommer flyvertinnen og spør Kaffe, te?. Vanligvis ville jeg sagt pass til begge, men denne gangen tok jeg kaffe. Jeg følte meg voksen nok.

Et par tips til deg om du ønsker å smake kaffe for første gang:

  • IKKE flykaffe!
  • Kaffen skal være varm, ikke lunket eller kald

Hvis ingen av de ovenfor er oppfylt, kan jeg omtrent garantere at du kommer til å hate det, og ikke bli klokere på hvorfor det er så populært. Begynn med en ordentlig god og varm kaffe, så etter hvert kan du gå over til flykaffe.

Jeg visste ikke om de to punktene. Den første slurken smakte som om smaksløkene døde av ren smerte. Det var helt grusomt. Jeg prøvde så godt som jeg kunne å skjule dette for mannen ved siden av. Jeg måtte være tøff – jeg hadde jo kaffe!

God morgen, du varme kaffe! Det dufter av deg til mine sanser

– Bjørnstjerne Bjørnson

Til min redning lå det sukkerbiter på brettet foran meg. Ikke mindre enn fire stykk. Jeg begynte med én. Smakte like galt som tidligere, bare med en søtere ettersmak. Det nærmest randt fra øynene mine så grusomt som det var. Én til sukkerbit. Og to til. Grusomt. Men… nå var det mulig å drikke den. Slurk etter slurk tvang jeg den ned, og prøvde å ikke lage leven ut av det.

Jeg er rimelig sikker på at mannen observerte hva jeg gjorde, selv om han leste avisa. Jeg syns tydelig jeg kunne høre hans indre latter. Jeg skulle aldri ha kaffe mer. Hvordan kunne folk drikke sånt – og like det?

Jeg kan ikke huske min andre kopp med kaffe, eller hvorfor jeg i det hele tatt hadde en kopp nr. 2 med kaffe. Én ting er sikkert; den kan ikke ha smakt så fælt, så det kan ikke ha vært flykaffe.

Til den dag i dag har jeg vært veldig glad i kaffe. Når jeg føler meg stresset, trøtt, kjedsommelig – ja – da drikker jeg kaffe. Pulverkaffe er en kjapp og helt grei løsning, men ingen ting slår nykvernede kraftig brente kaffebønner som hviler i nykokt vann i en presskanne.

Det er selskap i kaffe. Det er billig, godt, og lett å tilby gjester.