Den sårbare riksveien

I dag fikk vi kjenne litt på hvordan det var å bo på en «øy» slik vi gjør. En dødsulykke som involverte en bil og to motorsykler satte en brå stopper for ferjesambandet mellom Oanes og Lauvvik. Alle bilene som skulle den veien ble pent nødt til å kjøre Tau-Stavanger ferja. Og sannelig vardet ikke fullt der.

På denne ferja skjedde uhellet.

Når man har besøk av mange som skal nettopp til Stavanger eller sørover blirder gjerne et par til noen timer med venting. Ikke greit for de som har avtaler på den andre siden av fjorden.

Og dette ble gjort av én enkelt bil hvor føreren ble illebefinnende. Jeg kan tenke meg hvor sårbar resten av Norges veier kan være, men spesielt der man er avhengig av ferje.


Heldigvis slipper jeg å sitte i kø. Bare illustrasjonsbilde 🙂

Håper de finner ut av Ryfastprosjektet, eller hva som enn vinner frem.

Kilder: VG, Aftenbladet, Dagbladet

Kiwi-bob-bob

Det står en 50-ish mann foran meg i kassekøen. Han skal ta ut for 1000 kr til sammen. Kortet virker ikke med chip. «Prøv igjen» sier hun. Han ser ut som et spørsmålstegn, men prøver igjen. «Nei», sukker han oppgitt. Så prøver han 2 ganger til og det står at han må bytte til strekleser. Han står og ser dumt på maskina, kortet i hånd. Kassadama prøver å hjelpe til, men han trekker seg unna, med en klar bevegelse som sier hold deg unna kortet mitt! «Nei, jeg vil ikke strek» sier han. «Neivel?» … pause … Så kansellerer hun kjøpet og gjør alt på nytt. «Prøv nå». «Nei, virker fortsatt ikke». Så drar han frem lommeboka og plasserer kortet i den. «264 kr» sier hun. Han trekker frem 250 i lapper og gir dette, og legger lommeboka på plass. Så graver han i lommene og finner noen mynter. «Nei, jeg trenger de igjen» og får pengene tilbake. Opp igjen med lommeboka. Der finner han en ekstra 50-lapp. Da har han 300 kr. Endelig min tur.

Hvorfor blogger jeg om dette? Når klokka er så tidlig og alt man vil er å få i seg noe mat og komme på jobb, er ikke dette et scenario man vil overvære og jeg må få ut litt frustrasjon. Men kudos til kassedama som holdt humøret og holdninga på topp! Det er nok ingen lett jobb.

En musikkfylt aften

Kødannelse utenfor inngangen.
Kødannelse utenfor inngangen.

Lett å finne frem med lokalkjente Aril i baksetet. Vi gikk inn og prøvde å finne frem til garderobe der han kunne få på seg linsene, og plutselig var vi først i køen. Nice.

Dørene skulle åpne en time før konserten stod det på billetten. Den begynte kl 20. Klokka er litt over 20 i bildet over. Se så glade de er. Hvorfor? Ingen ga beskjed til noen om at det var forsinket, eller hvor lenge. Tåpelig.

Aril prøver Pictochat til DS for første gang. Eirik tegner peniser i Pictochat for n'te gang.
Aril og Eirik beynner sjansen til å tegne med andre i Pictochat.
Mario og Luigi sikrer seg tribuneplass.
Mario og Luigi sikrer seg tribuneplass.
Artistene finner seg til rette på scenen.
Artistene finner seg til rette på scenen.

Etter en stund begynte konserten. Dirigent Arnie Roth kommer frem, og stemningen går rett til værs i salen. Og de går rett i gang med åpningssekvensen til Play.

Egeberghallen
Egeberghallen

Sangliste før pause:

  1. Super Mario Brothers-medley
  2. Battlefield-medley
  3. Sonic the Hedgehod-medley
  4. Chronicles of Riddick
  5. Kingdom Hearts-medley

Det var noe støy over lydanlegget under noen av sangene, og den ene var virkelig vond for øret. Plutselig etter den siste sangen bukket dirigenten og gikk av scenen.

Artistene kikket på hverandre, og det gjorde også publikum. Så begynte de sakte men sikkert å gå av scenen. Ingen skjønte noe. Etter hvert kommer det dere har kanskje ikke fått beskjed, men vi tar en kort 20-minutters pause. Jaha.

Arnie Roth dirigerer orkesteret.
Arnie Roth dirigerer orkesteret.

Pause

Spyro og meg. Mario og meg. Crash og meg.
Jeg måtte jo hilse på maskotene rundt omkring.

Medley, medley, medley. Man får jo ikke hørt sin yndlingssang ferdig engang. Super Mario gikk rett hjem, for alle kjenner til samtlige sanger i spillene. Jeg vil gjerne høre en hel sang ferdig, gjerne tittelsangen til spillene.

Riddick?! Jeg syns virkelig de må sjekke litt hva folk spiller i landene de skal spille i. Riddick?! Ikke akkurat stormende jubel da den ble annonsert.

Litt Mario-bilder skader ingen.
Litt Mario-bilder skader ingen.

Akt II

Etter pausen ble det følgende sanger. Mange var medley, så jeg utelater å skrive det ordet:

  1. Oblivion
  2. Chrono Trigger
  3. Chrono Cross
  4. Commodore 64
  5. Legend of Zelda
  6. Castlevania
  7. Guild Wars

Nok en gang bukket dirigenten, men takket for seg denne gangen. Under applausen kom det oppfordring på høyttalerne om at publikum måtte juble, så de kunne ta en finalsang, nemlig Final Fantasys One Winged Angel. Selvsagt jublet vi.

Det lille vi fikk se av koret.
Det lille vi fikk se av koret.
Dirigenten er stolt over orkesteret.
Dirigenten er stolt over orkesteret.

Musikken føltes litt dempet. Hvor ble det av publikums valg? Hvorfor kom ikke koret sterkere frem? Jeg syns det var bedre sist gang, men det var en fin tur sammenlagt.

Jeg var hjemme i 4-tida på natta, og det var fin tur hjem også.  Halvveis fornøyd med konserten, men det var dårlig arrangert.

Ekte blåmandag

Det var i det minste flott soloppgang, om ikke beinkaldt
Det var i det minste flott soloppgang, om ikke beinkaldt

Mandager har rykte på seg for å være en skikkelig drittdag hvor hyppigheten av Murphys lov-tilfeller øker hyppig. For min del merker jeg ikke store forskjeller annet enn at jeg er litt trøtt etter en helg uten normal døgnrytme.

Men i dag var et unntak. Jeg hadde flere ærend innom byen i dag, blant annet lege, bank og fysiobehandling. Jeg har byttet fastlege nå som min forrige tok siste farvel, og byttet like greit til et kontor som var nærmere. Litt usikker på om jeg hadde havnet på rett plass, og tida strakk seg ut. Etter et kvarter så henvendte jeg meg til resepsjonen; og riktig nok, jeg sto på lista. Det var bare en smule forsinkelser. Legebesøket tok meg en time, og selve konsultasjonen 5 minutt.

Så skulle jeg til banken. Tenkte jeg kunne prøve det nye parkeringshuset under Sandens senter, det skal jo være så moderne og flott. Først et par-tre runder ned gjennom spiralen av en vei, og finne en plass etter å ha blitt kvitt svimmelheten. Null problem, her var det rikelig med plass. Da var det bare å trekke kortet.

Kortautomat ute av drift. Ved betaling m/kort vennligst bruk den andre automaten i denne etasjen.
Kortautomat ute av drift. Ved betaling m/kort vennligst bruk den andre automaten i denne etasjen.

Jaja, sånt kan jo skje. I tillegg var det to til automater lenger nede, men jeg aner ikke hvor langt lenger ned i spiralen jeg vil kjøre, så jeg gikk til den andre automaten.

Displayet vekslet mellom "Ta kortet" og "Ute av drift"
Displayet vekslet mellom "Ta kortet" og "Ute av drift"

Argh! Vekslepengerevolusjonen har visst slått til i dag, og jeg har skarve 3 kronestykker i lommeboka. Da får jeg finne meg en annen plass, og finne meg i en ny snurrebassrunde ut av denne parkeringsplassen.

Banken! Den første banken jeg var hos sa bare nei til lån før jeg hadde satt meg ned i stolen. Vel, nesten, jeg satt vel i 10 sekund. Seriøst. Da prøver man en annen bank. Her fikk jeg snakket med ei dame som kort noterte ned hva kriteriene var, og skulle komme tilbake til meg.

Nesten hjemme så ringer hun, og jeg må snu. Lån innvilget. Bare kom innom og henvend deg i resepsjonen. Stress å finne parkering denne gangen, og det er nok av biler som stresser like mye eller kanskje mer enn meg. Endelig kommer jeg til banken.

Her er kølappsystemet i ustand, og folk stiller seg på rekke. Når det først har kommet noen bak meg så fikser de maskinen, og lapper blir trukket. Jeg og tre andre foran føler oss snytt, og står på vårt for å holde vår plass i køen. Endelig min tur! Løper bort til ledig konsulent, så trykker hun på knappen sin. 491 står det.

Beklager, du må vente til jeg er ferdig med denne kunden, hun er i systemet mitt nå. I mellomtiden kaprer jeg en annen konsulent, og hun har denne hyggelige nyheten: Beklager, du må snakke med våre andre konsulenter. Trekk en ny kølapp for andre henvendelser. Ja ok!

Ny lapp, ny kø, ny konsulent. Min tur! Endelig litt hjelp å få. Hun mente nok resepsjonen i 2. etasje… Ett papirkutt senere så var gjeldsbrevet i boks.

I kveld skal jeg til Sørlandssenteret og vinne 30.000 kr. Det har jeg bestemt meg for at jeg fortjener etter en sånn skitdag, og håper de som trekker er enige. Jeg var til fysiobehandling i morges, men det var jeg i det minste forberedt på at kom til å bli smertefullt. C’est La Vie!

Moro med trafikk

Nå er jeg på tur hjem etter å ha vært i Lyngdal, nærmere bestemt Sørlandsbadet. Thomas og Caroline var også med. Jeg var kjappest i sklia, og Caroline turte å kjøre helt alene.

Så da sitter jeg i bilen… I kø. Tunnellen var stengt 100m fra der jeg skulle av. Selvsagt er omkjøring på 1km gjennom byen, via alle kryss som går an den ene og andre veien. Så stille står køen, at jeg blogger… Kunne vært hjemme for 30 min siden.

Kvadraturen i et nøtteskall. Det viser hvor avhengige vi er av E18.