Bueskyting

Frem medponduspositur og sikt i vei

«Corporalen» fra Preikestolen Gamers er med i alt som finnes, og nå er det bueskyting som står for tur! Jeg ble invitert til å prøve ut denne sporten, og da ble det Compound bue.

Interessent å trekke tilbake buestrengen, og så blir den på en måte «låst» i stillingen, og du trenger ikke bruke kraft for å holde den tilbake. I hånda holder du en klype som holder fast i strengen, og en ørliten bevegelse mot utløseren, og strengen glir løs, og skyter pilen som et prosjektil.

Sånn ser det altså ut på banen. 3D og 2D. 3D er dyrene som settes ut.

På selve bua er det  motvekt for å balansere buen, og et siktehull med små indikatorer for å hjelpe deg å bedømme hvor høyt du skal holde buen avhengig av lengden til målet. Absolutt ikke lett å se an avstanden på et flatt terreng som denne skytebanen. Jeg traff ikke blink hver gang, men jeg hadde en god samling, så da var det nok fordi buen ikke var innstilt på meg. Det må små justeringer til for hver person, avhengig av kroppsbygning. Armlengde er kanskje den viktigste faktoren.

Spennende sport, og håper jeg finner tid og anledning til å prøve dette oftere.

Jakt til gode


Til helga var planen å dra på jakt på Eia igjen. Forrige gang var det dårlig med fangst, men vi fikk i det minste bevist at det fortsatt var liv i den skogen. Da trenger man plutselig ikke så altfor stor unnskyldning for å ta turen nok en gang.

Denne gangen skulle Thomas også være med; nesten mer gira enn oss andre. Men i alle gode planer så kan det fort skje at andre planer kommer i veien for dem – ting man ikke hadde tenkt på, eller bare glemt. Jeg vet ikke helt detaljene rundt det, men det er lite jeg kan gjøre med det. Derfor blir det ingen jakt til helga. Håper vi får anledning snart igjen 🙂

Jeg er jo ikke akkurat kjent for å være politisk interessert, men det hender jo det dukker opp temaer som fanger min oppmerksomhet. Blant annet har Stian Birger skrevet om feilaktig bruk av Wikipedia blant media. Jan Omdahl har tatt opp sak vedrørende åndsverksloven i artikkelen Er piratkopiering greit, bare du er gammel nok?. Verdt å lese gjennom.

God helg!

Eia-jakta

Den som gjør en reise har noe å fortelle

– Norsk ordtak

Ja, da var turen over til slutt. Gårsdagen ble jo ikke helt som forventet, men hadde like godt en fin dag da også. Jeg kan godt oppsummere gårsdagen, selv om jeg har mini-blogga det fra mobiltelefonen.

Vi kom litt sent i gang, og var ikke på stedet før klokka runda 13. Det var lovt opphold den dagen, med lokale regnbyger ut over dagen. Heldigvis så vi ikke til noen av de bygene i løpet av turen. Været holdt seg stabilt, og lyset var fantastisk. Synd jeg ikke tok fram kameraet før senere på dagen, det hadde virkelig blitt noe. Vi stoppet ofte opp bare for å se på naturen, og samtidig håpe å se noe bevege seg; noe villt.

Dette tok jeg da jeg ventet på Jørgen rundt skogen.

En gammel kjenning.

Vi gikk mye, men vi så veldig lite. Så lite faktisk, at vi egentlig ikke hadde så lyst til å gå ut noe mer etter vi kom tilbake til bilen for å hente grillutstyret. Men heldigvis så var det en ovn i huset ved siden av, en ovn vi kunne grille i. Ikke en dum idé, så det gjorde vi.

Jørgen gjør klart for grill.

Det var godt å bare sette seg ned og slappe av. Og det var mye flotte motiver av gamle antikke saker her inne. Dessverre var jeg ikke særlig fornøyd med utfallet av de fleste, så det ble ingen ting publisert. Må nok øve litt til på lyssetting, ja. Men jeg er én erfaring rikere.

Hjemme hos Hatleskog gikk det for full guffe. Jørgens onkelbarn – Tobias (5) og Daniel (5)- var på besøk, og Sandra var barnevakt for helga. Det var skikkelig stas da onkel Jørgen kom hjem, og de var skikkelig nysgjerrige på våpen og skudd, samtidig veldig forsiktige med akkurat det. Godt!

Søndag


På søndagen fikk vi med oss ekstra selskap på turen. Sandra, Poski, og Mette (rett bak Jørgen). Nå skulle vi inni granskauen! og finne oss rådyr. Det vil si; Jørgen og jeg skulle sitte på hvert vårt sted på utsiden av skogen, mens jentene og hunden skulle inn og få los på dyrene. Så våre veier skiltes like opp bakken i bildet over.

Jeg satt meg ned på min post, og Jørgen gikk videre til sin post. Tiden gikk, og jeg hørte lyder overalt – men ingen ting å se. Etter hvert begynte Poski å bjeffe som en hund. Og han løp over alle hauger inni skauen. Jeg var hele tiden på utkikk, men klarte ikke å se noe spesielt. Men så kom bjeffingen nærmere og nærmere…

Så kom det et rådyr løpende mot meg, men svingte av og løp langs skogkanten. Jeg var på 50 meters avstand, og hadde ikke skuddhold. Jeg kjente adrenalinet pumpe gjennom kroppen, og jeg snikløpte bort mot en åpning, men rådyret kom ikke ut av skogen igjen. Jeg ventet litt – skikkelig spent – men det skjedde ikke. Så ser jeg litt tilbake, og der kommer enda et rådyr inn mot skogen igjen. Jeg snikløpte bort dit, men det var for sent. Pulsen roet seg, og jeg slappet litt mer av. Øyne og øre på stilk. Så kommer det noen bort…

Mette og Sandra hadde ikke sett noe, men de hadde hørt.

Lurer på hvordan jeg så ut da de kom. Jeg var jo helt i hundre, og hadde nok litt villskap i blikket mitt. Dette var gøy. Hunden var fortsatt i skogen og bjeffet. Tror Sandra håpte på å se at jeg tok rådyret neste gang det kom, men hun var nok ikke så heldig. Det kom ikke flere, og Poski forsvant langt inn i terrenget. (Jeg ble fortalt av Mette: Sandra sa til meg at hun ville ikke se på hvis du skøyt. Så jeg hørte nok feil)

Jørgen kom så fra sin post, og ble helt gira da jeg sa at jeg hadde sett dyrene. Så når vi skulle ut og se etter Poski, begynte han bare å løpe med hagla i hånd. På vei gjennom terrenget. Det var faktisk litt spennende, og jeg gjorde det samme. Jentene ble igjen og skulle traversere litt rundt skogen.

Bjeffingen var like langt unna hver gang, og det ble langt å gå. Men naturen var flott, og stemningen god. Vi trodde vi så og hørte dyr hele veien, og at Poski var på sporet av noe stort. Men etter hvert ble vi realistiske, og tenkte at Poski hadde blitt lurt av dyrene. Vi fant ham gående i sirkel langs et vann.

Vi kom tilbake til bilene, og der ventet jentene på oss. Så tok vi farvel, og jeg kjørte til Kristiansand, mens de tok turen til Sandnes via Stavanger.

Så bar det hjemover, og da passer det godt med et siste bilde som beskriver litt av utsikten jeg hadde langs veien, og oppsummerer godt hvordan jeg følte det etter turen var ferdig.

Kjempeflott, ikke sant?

Ser fram til neste tur!

Pause

Intet sett, intet hørt. Litt slitne i kroppen, vi er tilbake til start. Flott gammelt skolehus i Jørgens families eie.

Jakt igjen

Ny helg, ny jakt. Nygifte Jørgen er klar for en utflukt etter en ukes avslapning i Spania. Vi var heldige med været, det er nesten litt for varmt.

Vi har ikke sett noe enda, men jeg har kamera på den andre skuldra, så jeg får skutt noe 🙂

Oppsummering fra jakta

Morning wonder
Gled deg med meg! Det er så sørgelig å glede seg alene!

– Gotthold Ephraim Lessing

Jakta over for denne gang. Gjerstad er full av natur som bare venter på å bli utforsket. Men Gjerstad er også full av tett skog og ulendt terreng, og det egner seg ikke til å dra på jakt alle stedene. Så det ble en utfordring å finne disse plassene.

Hvis du har fulgt med bloggen, så ser du at jeg hyppig har oppdatert den med små poster fra turen. Spesielt gøy er det at vi (Thomas) faktisk fikk sin første fugl på denne turen, og det etter bare 30 minutt med vandring.

First catch
Thomas viser stolt fram byttet sitt.
(man kan skimte et smil fra ham)

Men jakta var ikke problemfri. Først og fremst trenger man tillatelse for å jakte, og det får man ved å kjøpe jaktkort. Disse kan kjøpes på inatur.no eller på Esso i Gjerstad sentrum. Jeg ringte på onsdag og hørte om det var mulig å holde av kort til oss, det gikk ikke. Vi kunne heller ikke betale på forhånd, vi måtte bare møte opp. På nettet var det ikke mulig å velge lørdag som jaktdag, så derfor ringte jeg. Mannen jeg pratet med sa det var helt greit å bare komme på lørdag, de hadde ekstra jaktkort i tillegg til de på nettet.

Lørdag kl 07:00 står vi der. En time til Esso åpner. Da tok jeg bildet på toppen av posten. Så kommer damen som skal jobbe der for dagen. Venter til 8, og låser opp døra. Nei jaktkort har vi ikke flere igjen av sier hun. Vi er de eneste på stasjonen. Alle bare står tause, og samtidig ikke fullstendig overrasket. Thomas ga seg ikke, og maste flere ganger på å få tak i nummeret til han som var ansvarlig for jaktkort på stasjonen. I utgangspunktet hadde hun ingen, inntil hun faktisk sjekka.

En haltvime senere og prat med leder for gjerstad jakt- og fiskeforening og en kontaktperson for Statskog i Gjerstad, så fikk vi endelig lov til å jakte. Han skulle ordne ting for oss på iNatur. Vi var i gang!

Kelti
Kelti – en kjempeflott hund.

Vi fikk låne Kelti fra Odd-Kristian, en kjenning fra yngre dager. Denne hunden var glad og full av energi – egentlig som alle andre hunder, men veldig flott i pelsen. Det var en ny og spennende opplevelse å ha med seg hund på jakt. Han hjalp godt til med å finne frem fuglene. Dog fuglen som Thomas fikk var det han selv som lettet, men Kelti var det som fant den fram etter den hadde falt i bakken. Utrolig hvor lett det er å miste synet av den.

Hvilken flott start fra et ellers dystert utgangspunkt med tanke på jaktkort. Humøret var nå på topp, og vi trasket videre. Vi var slitne, trøtte og svette, men full av mot. Første dagen så kom vi over 5 fugler, men fikk bare skutt etter 3 av dem. Jeg hadde absolutt ingen skuddsjanser, og hørte bare smell fra Thomas’ posisjon «der borte».

Railway
Jernbanen i Gjerstad sentrum. Like etterpå kom et godstog.
Jeg kjente hele vinddraget. Litt skummelt, det kom så plutselig.

Som nevnt tidligere var planen å overnatte i telt natt til søndag. Men klokka 17 stod vi parkert foran Esso. Jeg orka ikke en tur til, og det var fryktelig mye igjen av dagen. Turen Kristiansand-Gjerstad tok 1 time 45 minutt, så det var ikke all verdens tur. Vi bestemte oss for å kjøre tilbake, og returnere på søndag morgen. Sinnsykt deilig det var med en god, lang og varm dusj. Og så bare kræsje i senga. De hadde storfest i etasjen under meg, men jeg sovnet fort likevel.

Søndagen var dessverre ikke fullt så gøy som dagen før. På veien bort fikk vi gleden av å se en rådyrbukk krysse veien foran oss. Den var veldig fin, men dessverre ikke for oss å jakte på uansett. Og det var stort sett det vi fikk sett av vilttegn den dagen. Men man skal ikke klage – turen var veldig fin, og været var helt topp. Det gjør godt i kroppen å komme seg ut i villmarka, spesielt i en lenger periode. Jeg føler meg heldig som bor i Norge, vi har kjempemye natur å glede oss med. Hva skal vi egentlig ut av landet å se som vi ikke kan se her? 😛

En hund ved din side er bedre enn en venn langt borte.

– Orientalsk ordtak

De som kjenner Thomas vet godt at han får med seg alle ubetydelig – men irriterende – lyder som er å høre, og som ingen andre hører. Det samme gjelder tydeligvis for synet. På vei opp det ene terrenget så stopper han opp og spør meg om det er et ekorn, og peker. Jeg ser opp, og får øye på noe rart i treet. Men det må da være umulig å få øye på noe sånt!

Squirrel interrupted
Ekornet med det artige blikket.

Alt i alt har det vært en strålende tur. Tross i at Kelti skitnet seg til, så er jeg fornøyd. Og jeg har en god samvittighet og selvfølelse etter å ha vært ute så mye på en helg. I tillegg har det vært spennende og gøy å faktisk få et bytte. Og vannblemmene på føttene mine minner meg på at jeg har vært ute 🙂

Stavanger – Dag 3 og 4

Våre tanker må være like vidløftige som naturen hvis de skal kunne tolke den.

– Arthur Conan Doyle

Helgen har gått, og tida går over til mer matnyttige ting slik som jobb. Og når det i tillegg regner frister det lite å gå på photoshooting ute i det grå. Det blir nok en stund til jeg kjøper regnhette til kameraet, så inntil da blir det bilder når det ikke regner.

Men jeg har som du sikkert har fått med deg vært og sett Wall-E. God film, men den har blitt hypet litt for mye, så neste gang Pixar kommer med en film, skal jeg prøve å unngå å få med meg altfor mye om den 🙂

Før filmen kom det en fyr bort til meg og spurte om jeg ville være med på «5 på gata» i Stavanger Aftenblad. Så tydeligvis kom jeg i avisen i dag på siste side. Må nesten få tak i en kopi av dagens avis, når jeg tenker etter.

En måke som har sett bedre dager

I dag var jeg tilbake på jobb. Fra hjemmekontoret i Stavanger. Men lite å gjøre utendørs i dag også. Prøvde å få tak i noen reservedeler til en sykkel, og handlet inn litt mat. Og hva er vel en dag hjemme uten den tradisjonelle klesvask og oppvask? Ganske kjedelig, tenker jeg du tenkte akkurat nå. Nettopp.

Steve Bloom var innom sentrum i dag kl 17 og signerte bøker. Planen var å ta turen ned og møte legenden, men det ble bare ikke slik, vet ikke helt hvorfor, hadde jo ingen ting annet å gjøre. Det var et øyeblikk tapt. Hvis du ikke vet hvem Steve Bloom er kan du ta en titt på hjemmesiden hans her. Han er altså en berømt naturfotograf om du ikke vil sjekke – noe du bør, han tar fantastiske bilder.

Ellers satser jeg på en ny jakttur på Eia i løpet av uka, og kanskje få med meg filmen Get Smart. Virker underholdende. Gleder meg litt til å komme meg hjem til dataen hvor jeg har en ordentlig Photoshop klar for bildene mine. Men det kan vente 🙂

Jakt og fiske – Stavanger dag 2

Den som er redd for en busk, skal ikke gå i skogen.

Det sitatet passer ikke helt for meg, forresten ;-). Men først måtte vi innom Sandra og late som ingen ting før hennes utdrikkingslag kom løpende inn. Da kunne vi skifte til jaktklær igjen og endelig være vårt normale selv.

Jaktterreng var i Sokndal kommune etter det jeg forstod. En drøy times kjøring fra Sandnes. Været var flott. Så flott faktisk, at jeg endte opp med å gå i bare superundertøy-toppen. T-skjorte hadde jeg selvsagt ikke tatt med meg. Jørgen ble godt og våt på ryggen han og, uten tvil.

En litt gladere Jørgen

Terrenget var kjempeflott, det er ikke noe annet å si om det. En del sauer her og der, og god blanding av åpne og tette områder. Og stadig en liten lyttepause i tilfelle det var et dyr i nærheten. Det er mye spennende med jakta i seg selv. Jeg hadde håpt å i det minste se et rådyr, bare for å få litt adrenalin-kick. Det var tross alt bukkejakt dette.

Et par timer-ish etterpå fant vi et vann. Jørgen var jo lommekjent her, så han visste hvor vi kom. Fram med grillkull og ostepølser, og fiske litt mens vi ventet på at kullet skulle gjøre seg til. Og fisken var villig! Det ble til slutt 5 ørret på både meg og Jørgen. Han fikk 4 av dem, men jeg tok mest bilder mens han fisket de 2 første. Nok av øyenstikkere, humler og maur.

Det var nok av øyenstikkere på turen.
Og vi parkerte ved den nederste kameraten.

Under hele turen fikk jeg lokal historie fra Jørgen. Man kan sikkert si at for hver 100 meter så kunne han stoppe opp, peke på noe, og fortelle en historie om noen han kjente eller visste om. Det var helt fint det, han kunne jo faktisk leksa si. Og siden det var små doser fordelt utover det hele, så var det ganske interessant mye av det. Men ikke spør meg hva han fortalte – jeg har nok glemt det alt.

Men det var ingen tvil. Jørgen var meget fornøyd hele dagen, og han hadde et godt smil under hele turen. Spesielt etter han fikk fisk. Vi møtte på en hoggorm også, men den bevegde seg altfor fort til at jeg fikk et brukelig bilde av den.

Gleder meg til neste jakt. Håper bare det blir litt mer bytte denne gangen 🙂