Ingen ting virker

Hver gang du har det vondt, skal du minne deg selv om at det er ingen skam i det.

Marcus Aurelius

Paracet. Ibux. Paralgin Forte. Voltaren. Absolutt ingen effekt.  Hodepinen er ikke lenger bare hodepine, det er noe dypere. Hodepinen har bare vært symptomet som har ledet oss i feil retning. Det finnes flere symptom, og de er ikke snille mot meg.

Forleden dag hørte jeg et kjenn i kjeven. Det var fryktelig smertefult, og det føltes som om det rant væske ut av øret. Å åpne munnen var nesten umulig. Er dette pga. synet mitt som gir hodepine? Kan jeg ikke tenke meg. Hender og føtter som svir som om jeg har løpt et døgn uten stans – hva har det med hodet mitt å gjøre i det hele tatt?

Jeg vet ikke. Jeg får ikke til å sove i det hele tatt. Jeg ligger i våken tilstand og drømmer samtidig. Det skifter fra en myriade av scener fra Normandie-invasjonen i andre verdenskrig hvor hele slaget foregår i skallen min, til blomster som sliter med å vokse fordi de henger fast og mangler oksygen. Også det foregår i skallen min.

Det er drømmer, og jeg er klar over at jeg er bevisst og at dette er fantasien min. Men jeg klarer ikke skille det. Uforklarlig, det er det det er.

Nå venter jeg på sykehustimer jeg fikk bestilt i januar. Fortsatt 4 mnd igjen å vente. Jeg er ikke kritisk nok. Men sålenge NAV betaler full lønn for at jeg går hjemme, antar jeg at de har en plan med at de ikke sender meg til privatklinikk. Det er sikkert mye billigere. Jada.

Jeg er sliten.

Jeg er havren, hvilket nek er du?

Tre uker med diett er overstått. En diett hvor jeg må holde meg unna mye av det jeg liker veldig godt, samt faktisk sunne ting som jeg er vant med.

Det er utrolig hvor flink man blir til å finne og lese ingredienslistene til matvarer, og ikke minst finne nye muligheter til å lage mat på. Hvetemel finnes i ekstremt mye av det som er i butikkene, og Norge har basert seg på dette bindende melet. Men jeg kan kun ha havre, og det egner seg ikke til baking i seg selv.

Havregrøt og frokostblanding med kun vann blir fort vassent i munnen. Og ris eller soyamelk går heller ikke – jeg får ikke lov. Men så kom vi over havremelk! Jaha, melk av havre, går det an da? Vi kjøpte for å prøve. Tynt og gjennomsiktig hvitt, men det gjorde sannelig nytten. Det åpner for en hel del oppskrifter hvor melk har vært den siste manglende ingrediensen.

Nå kan jeg trygt spise havregrøt uten å være redd for å møte en utvannet masse. Tilsett eple og kanel, og det blir faktisk grisegodt. Godt med slik føde når man er lei av frukt og grønt i seg selv.

Dette har vært en del av kosten min cirka daglig.

Jeg er glad for at Kiwi har sine Go’ Helg-produkter. Der er det ofte mye kjøtt til en billig penge, og kjøtt er noe av det jeg kan ha mye av. Og med butikker fulle av fremmede produkter jeg knapt har hørt om, så finnes det en hel del jeg kan ha. Og vi lærer å lage god mat med det.

Men ja, det er ensformig, og kroppen får ikke hva den er vant med. Så litt lite energi har jeg, og lange besøk til doen (ikke så rart med så mye frukt og havre). Men har jeg merket noen forskjell etter tre uker? Nei…

Spørs om dette er noe for meg, da. Jeg hadde på en måte håpt at det skulle være selve løsningen. Men på en annen side så hadde det vært godt å kunne spise normalt igjen.

Begjær til å lese

Lesing. For et besvær. Hodepine de-luxe. I hvertfall var det slik. Jeg fant en årsak. Og med årsak finnes løsning.

Hodepine hater jeg. Har det ofte og det går ikke bort. Jeg kunne utløse hodepinen med å studere eller lese bøker. Feil type bøker.

En dag fra Stavanger – faktisk 17. mai – så ble det mye dødtid før toget gikk. Toget fra NSB, altså. Jeg hadde hele tre timer å slå i hjel. Narvesen neste, de har vel lesestoff.

Snømannen i historien er ikke like idyllisk
* Snømannen i historien er ikke like idyllisk

Mange lovord fra Aril om boka Menn som hater kvinner. Jeg letet etter den, men fant den ei. Topp 10-listen neste. Snømannen av Jo Nesbø på 4. plass. Kineseren på første. Jeg valgte Snømannen, den hadde fått meget gode omtaler.

En time senere, ingen hodepine. Spennende, velskrevet lesestoff. Krim på sitt beste – velger jeg å tro.

To timer. Ingen hodepine. Hva skjer? Har jeg blitt frelst fra mine plager?

I går leste jeg ferdig boka. Veldig spennende fra start til slutt, selv om det var litt dødtid etter et klimaks ca. halvveis i boka. Men det tok seg fort opp igjen.

Den neste boka blir nok Menn som hater kvinner, etter det får man se om jeg velger nok en bok fra hr. Nesbø.

Men  jeg er ei kurert fra hodepinen. Om jeg leser litteratur jeg må anstrenge meg for, da er den der. Spenningshodepine. Årsak: stress? Jeg trenger ikke ha vonde muskler engang, bare mye tung teori.

Jeg må dessverre forlate Herberts Dune-serie. Utrolig spennende, men for tung for meg. Jeg har brukt 2 år på God, emperor of Dune, kommet halvveis. Under en måned på Snømannen.

Uansett: Snømannen kan sterkt anbefales. Jeg gleder meg til min neste bok.

* Bildet fra Ben McLeod

Tweetchallenge 2009 – mottatt

En vanlig dag i Twittersfæren, og jeg leser om en gærning som har begynt å jogge med sine nye Nike+-sko. Ikke nok med det, men han kommer med følgende tvitring:

[twitter:thomasmoen:Utfordrer @arnsteinlarsen, @urke, @trinegrung, @ingeborgv og @paljoakim! Les her for info http://bit.ly/IFJvY #tweetchallenge]

Min første tanke gikk til de stakkarslige mottakerne av denn utfordringen. Jeg tenkte jeg var heldig som ikke var iblant de utkårede. Selv til tross for denne fra Pål Joakim:

[twitter:paljoakim: @thomasmoen kan vi ikke bare si at hele twitter er utfordret? 😉 #tweetchallenge]

Jeg følte meg ikke inspirert til å ta opp den utfordringen. Jogging + meg = instant hodepine etter 5-7 minutt.

[twitter:HeavyMetalJesus: Dere er utfordret! @UngMisjon, @takras, @Hjorthen, @forteller & @mskogly #tweetchallenge | Les mer her: http://is.gd/q343]

Nå er jeg utfordret direkte! Og jeg må utfordre 5 til… Hvem skal det bli? Ugunstig tigspunkt å utfordre meg. Men jeg skal ta det opp etter påskeferien!

Don’t feel safe.

Jeg, meg selv, og jeg igjen

Me, myself and I
Litt fokus på meg selv

Med 300 poster gjennomført er det på tide med litt ekstra egosentrisk post. Bilde(ne) over tok jeg i dag for å eksperimentere litt, og det ble igrunnen helt greit. Burde kanskje ha ryddet noe først. Men; det hadde jo vært juks!

5 tilfeldige ting om meg selv:

  • Jeg har dykkerlappen og førerkort klasse C.
  • Jeg er naturlig flink til ting, men blir aldri ekspert i noe.
  • Jeg er et lett offer for rutiner.
  • Jeg dagdrømmer oftere enn J.D. i Scrubs.
  • Jeg er sikker på å at jeg blir evig singel.

Ikke akkurat banebrytende hemmeligheter. Dette var vanskeligere enn jeg hadde trodd.

Slik jeg ser det:

  • Jeg kunne aldri tenkt meg lastebiljobb som yrke, og ingen vil dykke med meg. Sløsing.
  • Jeg orker ikke invitere meg selv til noe, ergo møter jeg ikke nye mennesker.
  • Jeg tør ikke ta kontakt med jenter jeg finner tiltrekkende, ergo forblir jeg evig singel.
  • Jeg er dritlei av å ha kronisk hodepine, ergo har jeg ikke overskudd til å bryte grensene mine.
  • Jeg ser på alt som tiltak, ergo dagdrømmer jeg for å leve livet.

De jentene jeg har vært i kontakt med har jeg fått tid til å «myke opp» litt med ved å bli kjent, men det har tydeligvis ikke ordnet seg.

Jeg setter stor pris på vennskap, men har fryktelig vanskelig for å være åpen. Og igjen, å ta kontakt med mine venner ser jeg som tiltak.

…alt er tiltak.