Castle Crashers Papercraft


Aril var innom en tur før vi skulle på kino, og jeg kom for det uhellet å vise ham papirfigurer fra spillet Castle Crashers til Xbox360. Greia er at butikken er utsolgt for disse figurene, og når interessen er stor, så er viljen tilstedeværende.

Så da ble det printet ut noen ark, og i fire forskjellige farger. Det var ganske mye småpell til å være så små figurer, og det tok gjerne 45 minutt å få ferdig klippet og limt en figur, uten alt for mye nøyaktighet. Men resultatet ble ganske stilig. Figurene er ganske så unike i sin design, og spesiell er gleden over noe man lager selv.

Oppsummering fra jakta

Morning wonder
Gled deg med meg! Det er så sørgelig å glede seg alene!

– Gotthold Ephraim Lessing

Jakta over for denne gang. Gjerstad er full av natur som bare venter på å bli utforsket. Men Gjerstad er også full av tett skog og ulendt terreng, og det egner seg ikke til å dra på jakt alle stedene. Så det ble en utfordring å finne disse plassene.

Hvis du har fulgt med bloggen, så ser du at jeg hyppig har oppdatert den med små poster fra turen. Spesielt gøy er det at vi (Thomas) faktisk fikk sin første fugl på denne turen, og det etter bare 30 minutt med vandring.

First catch
Thomas viser stolt fram byttet sitt.
(man kan skimte et smil fra ham)

Men jakta var ikke problemfri. Først og fremst trenger man tillatelse for å jakte, og det får man ved å kjøpe jaktkort. Disse kan kjøpes på inatur.no eller på Esso i Gjerstad sentrum. Jeg ringte på onsdag og hørte om det var mulig å holde av kort til oss, det gikk ikke. Vi kunne heller ikke betale på forhånd, vi måtte bare møte opp. På nettet var det ikke mulig å velge lørdag som jaktdag, så derfor ringte jeg. Mannen jeg pratet med sa det var helt greit å bare komme på lørdag, de hadde ekstra jaktkort i tillegg til de på nettet.

Lørdag kl 07:00 står vi der. En time til Esso åpner. Da tok jeg bildet på toppen av posten. Så kommer damen som skal jobbe der for dagen. Venter til 8, og låser opp døra. Nei jaktkort har vi ikke flere igjen av sier hun. Vi er de eneste på stasjonen. Alle bare står tause, og samtidig ikke fullstendig overrasket. Thomas ga seg ikke, og maste flere ganger på å få tak i nummeret til han som var ansvarlig for jaktkort på stasjonen. I utgangspunktet hadde hun ingen, inntil hun faktisk sjekka.

En haltvime senere og prat med leder for gjerstad jakt- og fiskeforening og en kontaktperson for Statskog i Gjerstad, så fikk vi endelig lov til å jakte. Han skulle ordne ting for oss på iNatur. Vi var i gang!

Kelti
Kelti – en kjempeflott hund.

Vi fikk låne Kelti fra Odd-Kristian, en kjenning fra yngre dager. Denne hunden var glad og full av energi – egentlig som alle andre hunder, men veldig flott i pelsen. Det var en ny og spennende opplevelse å ha med seg hund på jakt. Han hjalp godt til med å finne frem fuglene. Dog fuglen som Thomas fikk var det han selv som lettet, men Kelti var det som fant den fram etter den hadde falt i bakken. Utrolig hvor lett det er å miste synet av den.

Hvilken flott start fra et ellers dystert utgangspunkt med tanke på jaktkort. Humøret var nå på topp, og vi trasket videre. Vi var slitne, trøtte og svette, men full av mot. Første dagen så kom vi over 5 fugler, men fikk bare skutt etter 3 av dem. Jeg hadde absolutt ingen skuddsjanser, og hørte bare smell fra Thomas’ posisjon «der borte».

Railway
Jernbanen i Gjerstad sentrum. Like etterpå kom et godstog.
Jeg kjente hele vinddraget. Litt skummelt, det kom så plutselig.

Som nevnt tidligere var planen å overnatte i telt natt til søndag. Men klokka 17 stod vi parkert foran Esso. Jeg orka ikke en tur til, og det var fryktelig mye igjen av dagen. Turen Kristiansand-Gjerstad tok 1 time 45 minutt, så det var ikke all verdens tur. Vi bestemte oss for å kjøre tilbake, og returnere på søndag morgen. Sinnsykt deilig det var med en god, lang og varm dusj. Og så bare kræsje i senga. De hadde storfest i etasjen under meg, men jeg sovnet fort likevel.

Søndagen var dessverre ikke fullt så gøy som dagen før. På veien bort fikk vi gleden av å se en rådyrbukk krysse veien foran oss. Den var veldig fin, men dessverre ikke for oss å jakte på uansett. Og det var stort sett det vi fikk sett av vilttegn den dagen. Men man skal ikke klage – turen var veldig fin, og været var helt topp. Det gjør godt i kroppen å komme seg ut i villmarka, spesielt i en lenger periode. Jeg føler meg heldig som bor i Norge, vi har kjempemye natur å glede oss med. Hva skal vi egentlig ut av landet å se som vi ikke kan se her? 😛

En hund ved din side er bedre enn en venn langt borte.

– Orientalsk ordtak

De som kjenner Thomas vet godt at han får med seg alle ubetydelig – men irriterende – lyder som er å høre, og som ingen andre hører. Det samme gjelder tydeligvis for synet. På vei opp det ene terrenget så stopper han opp og spør meg om det er et ekorn, og peker. Jeg ser opp, og får øye på noe rart i treet. Men det må da være umulig å få øye på noe sånt!

Squirrel interrupted
Ekornet med det artige blikket.

Alt i alt har det vært en strålende tur. Tross i at Kelti skitnet seg til, så er jeg fornøyd. Og jeg har en god samvittighet og selvfølelse etter å ha vært ute så mye på en helg. I tillegg har det vært spennende og gøy å faktisk få et bytte. Og vannblemmene på føttene mine minner meg på at jeg har vært ute 🙂

Når spill ble levende

The Price of Freedom is Eternal Vigilance

– Wing Commander IV

Etter at godeste Frank sendte denne lenken, så begynte nostalgien å synke inn i meg. Jeg vokste opp med spillene som kom på diskett, og overgangen til CD-ROM var helt enorm.

Et av de tidligere spillene jeg prøvde var King’s Quest og Space Quest fra Sierra. Det var fantastiske spill, hvor man måtte skrive inn hva man ønsket å gjøre i form av open door, pick up item on ground og ikke minst inspect item. Heldigvis kunne man bevege seg med piltastene. Det var vel her jeg begynte å utvikle mine engelskkunnskaper, og jeg kunne gjerne flere engelske ord enn norske etter hvert. Men yndlingsspillet fra gammelt av er definitivt Goldrush.

Etter hvert så gikk spillene over til å bruke mus, og man trykket på tingene man så, og fikk så opp en liten meny over hva man kunne gjøre, eller bruke menybaren som dekket hele bunnen av skjermen. Det som var veldig viktig den tiden var ikke gameplay, men historien – og ikke minst – humoren. Jeg koste meg virkelig da jeg spilte gjennom de gode gamle, og alle spill fra LucasArts var helt kanonbra.

Hver gang LucasArts og Origin (Wing Commander) kom ut med nye spill, var det bare å løpe og kjøpe. Stort sett alt var jo bra, uten unntak – og det stemte. Men eventyrspill var ikke bare humor og ablegøyer.

Skrekkspill inntok scenen. Phantasmagoria var et av de første, og de blandet video med tegninger, og man kontrollerte en figur som bestod av videoklipp plassert på toppen av et stillbilde. Anbefaler at du sjekker noen av videoene hos Dagbladet.

Men over tid så har jo spill blitt mer avansert, mer hi-tech og enda mer komplisert. Jeg savnet de gode gamle Wing Commander-dagene hvor jeg ble presentert med en god og spennende historie, og selve spillet var enkelt å sette seg inn i og spille. Man trengte ikke timevis med spilling om gangen, eller vente i et kvarter for at spillet skulle laste inn. Men installasjonen var jo ikke uten problemer.

UFO: Spillet med 1400+ filer.

Dette spillet var en versting å installere fra diskett. Over 1400 filer som skulle kopieres og pakkes ut fra en god del floppy-disker. Det var smerte når den ene fila var korrupt, men faktisk så kunne det spilles likevel, man manglet kanskje bare en grafikkbit et sted.

I dag spiller jeg nesten ikke. Xbox Live Arcade er min beste venn for tida, tett sammen med AppStore til iPhonen. Her finner jeg enkle – og gjerne veldig gode – spill som nesten ikke koster noen ting, og det tar ikke tid å installere. Bare start, spill, og slutt når du vil. Det liker jeg.

Hadde tenkt å skrive litt dypere enn dette, men har jobbet til halv elleve i dag, og skal opp på jakt i morgen tidlig. Så god natt, og god helg 🙂

Hamresand og HDR

seagull_beach

En mann reiser verden rundt og søker det han leter etter, og vender hjem for å finne det.

– George Moore

Stranded
Denne båten lå idyllisk til. Ypperlig sjans å prøve ut HDR igjen. Man får ganske mange fine farger, men bildet ser jo manipulert ut til de grader.

Sunset lights
Lysstolpene til flyplassen. Disse er på stranda som du ser, og i solnedgang. Ikke så greit å få til HDR i motlys, men en god erfaring videre.

Footprint
Fotavtrykk. Rett og slett. Likte hvordan lyset traff hullene i avtrykket.

Flere bilder på Flickr

300mm kampfisk

doffen

Den venter ikke forgjeves som venter på noe godt.

– Norsk ordtak

Kanskje en litt misvisende overskrift. Dette er Doffen – min kampfisk – tatt med et 300mm-objektiv. Jeg er ikke spesielt fornøyed med bildet, men jeg har jo ikke lagt ut noen bilder av fisken min enda, og jeg har hatt ham i 4 måneder. Min lille utfordring var at jeg måtte ta bildet på minst 1,5m avstand, for objektivet klarer ikke fokusere på ting som er nærmere.

Siden jeg var i Stavanger har jeg lagt ut en del bilder på bildetjenesten Flickr. Jeg kommer til å legge ut bilder der uten å blogge om det, så hvis du er interessert i bildene mine så er det der du kan sjekke. Det er også en lenke i menyen til høyre. Noen bilder lar jeg forbli i bloggen, om jeg ikke er veldig fornøyd.

utsikt_hdr
Litt av utsikten hos mine foreldre

 mountainrange-1
Gullbergknuten i nærheten av Moi

Så har jeg så vidt begynt å eksperimentere litt med HDR. Det er litt av en kunst å få det til ordentlig, skjønner jeg. Jeg trenger uansett et kamera som har kjappere lukkertid og klarer å lagre bildene fortere, for de minste bevegelser er med på å forstyrre bildet. Bare fuglen flytter seg en piksel er det nok til å lage merkelige feil i bildet.

HDR står for High Dynamic Range, og består av 3 bilder. Et undereksponert, et normalt, og et overeksponert, og alle bildene må være helt identiske for å unngå feil i bildet. Men det er ikke lett i løpet av et lite sekund, for både bølger, skyer og trær er i konstant bevegelse. Jeg syns det er gøy å lære nye metoder, og en utfordring er meg ikke fremmed.

sun_rays
Solen viser seg over Stavanger

Dette var jeg fornøyd med. Skulle kanskje ha beskjært bildet litt på toppen, men jeg følte det var godt med solstrålene sentrert i bildet. Her fikk jeg med meg silhuettene av fjellene bak. Du finner et mer detaljert bilde på Flickr.

Jakt og fiske – Stavanger dag 2

Den som er redd for en busk, skal ikke gå i skogen.

Det sitatet passer ikke helt for meg, forresten ;-). Men først måtte vi innom Sandra og late som ingen ting før hennes utdrikkingslag kom løpende inn. Da kunne vi skifte til jaktklær igjen og endelig være vårt normale selv.

Jaktterreng var i Sokndal kommune etter det jeg forstod. En drøy times kjøring fra Sandnes. Været var flott. Så flott faktisk, at jeg endte opp med å gå i bare superundertøy-toppen. T-skjorte hadde jeg selvsagt ikke tatt med meg. Jørgen ble godt og våt på ryggen han og, uten tvil.

En litt gladere Jørgen

Terrenget var kjempeflott, det er ikke noe annet å si om det. En del sauer her og der, og god blanding av åpne og tette områder. Og stadig en liten lyttepause i tilfelle det var et dyr i nærheten. Det er mye spennende med jakta i seg selv. Jeg hadde håpt å i det minste se et rådyr, bare for å få litt adrenalin-kick. Det var tross alt bukkejakt dette.

Et par timer-ish etterpå fant vi et vann. Jørgen var jo lommekjent her, så han visste hvor vi kom. Fram med grillkull og ostepølser, og fiske litt mens vi ventet på at kullet skulle gjøre seg til. Og fisken var villig! Det ble til slutt 5 ørret på både meg og Jørgen. Han fikk 4 av dem, men jeg tok mest bilder mens han fisket de 2 første. Nok av øyenstikkere, humler og maur.

Det var nok av øyenstikkere på turen.
Og vi parkerte ved den nederste kameraten.

Under hele turen fikk jeg lokal historie fra Jørgen. Man kan sikkert si at for hver 100 meter så kunne han stoppe opp, peke på noe, og fortelle en historie om noen han kjente eller visste om. Det var helt fint det, han kunne jo faktisk leksa si. Og siden det var små doser fordelt utover det hele, så var det ganske interessant mye av det. Men ikke spør meg hva han fortalte – jeg har nok glemt det alt.

Men det var ingen tvil. Jørgen var meget fornøyd hele dagen, og han hadde et godt smil under hele turen. Spesielt etter han fikk fisk. Vi møtte på en hoggorm også, men den bevegde seg altfor fort til at jeg fikk et brukelig bilde av den.

Gleder meg til neste jakt. Håper bare det blir litt mer bytte denne gangen 🙂

Nytt objektiv

My new lens

Endelig har jeg fått tak i et ordentlig teleobjektiv. Jeg tenkte lenge over hvilket det kom til å bli, og jeg endte opp med valget mellom Tamron og Canon. Jeg sjekket en del rundt på Tamron-objektiv, men en del tester viste at disse var litt lyssvake, og jeg fikk testet litt av en kollega som hadde noe lignende – også med bildestabilisator.

Så ble det Canon til slutt. 70-300mm f/4-5.6 IS USM. Det kostet meg noen lapper, men jeg føler det var et godt kjøp. Nå trenger jeg bare en ny kameraveske siden det gamle objektivet bare var en tredels lengde av det nye.

010
Noen båter nede ved havna. Bildet tatt fra Skinnerheia.

016 023
Kan jo faktisk bruke det litt for makrobilder, også.
Eller ta bilde av et makkverk av kabling?

045
Storebror. Ganske skarpt bilde, og gode farger.

043
Monica med to blitzer. Testet litt, men dette ble litt mye, ja.

021
Og til slutt; min nypolerte bil. Den er som ny!

Jeg er godt fornøyd så langt, og ser fort hvor grensene går når det kommer til fargemetning og lyskrav på nær og fjærn avstand. Nå begynner jeg å nærme meg et akseptabelt punkt for å ta bilder i et bryllup. Bare å glede seg, Sandra og Jørgen 😉

Forresten, et siste bilde. Noen som vet hva slags flyselskap dette er?

064

LAN i Retro-setting

Retrolan 2008

Neeeeeei din kødd!

Et vanlig utsagn å høre under et hvilket som helst LAN med venner. Sist jeg var på et LAN var ca. The Gathering 2001 i Hamar. Hva er LAN, sa du? Det er forkortelse for Local Area Network, men for mannen på gata; en samling folk som kobler datamaskiner sammen i nærheten av hverandre, gjerne for å spille sammen eller dele filer.

Og retro var fordi at vi ikke hadde internett tilgjengelig, slik at alle skulle fokusere på spillingen framfor surfing og chatting. Og spillene var «gamle» spill slik som Diablo 2, CS: Source, Aliens vs. Predator 2, Settlers 2: 10th Anniversary, Neverwinter Nights, Warcraft 3, Tribes med flere.

Arrangørene fikk leid denne gymsalen fra Møvik skole. For å holde luftsirkulasjonen i gang hadde de anskaffet noen turbiner til vifte. Og hvem fikk gleden av å sitte ved siden av disse? Nemlig meg og mine venner. Sarah ble enda sykere etter lørdagen, og kunne ikke komme på søndag.

Shit! Hvor kom du fra?!

Det var mye gøy spilling, men de som satt rundt bordet mitt måtte kommunisere til meg via chat og vice-versa, fordi man ellers måtte rope for å overdøve viftestøyen. Derfor ble samspill i NwN litt amputert, men genialt i AvP 2.

Stemningen ellers var ikke til å klage på. Jeg kjente bare en brøkdel av de som var her, men alle var behjelpelige og hyggelige om noen hadde problemer med å starte opp eller komme inn i et spill. Ser du etter hyggelige folk er nerder et fint sted å begynne.

Vi begynner tydeligvis å trekke litt på årene, så det fristet veldig å kjøre hjem for å legge seg i stedet for å sove på skolen. Og det gjorde vi stort sett. Men for Sarah var det bare sukker som holdt henne i gang. Jeg er sikker på at YX-mannen trodde hun var full, noe hun ikke var siden dette var non-alchohol-LAN. Men litt overtrøtthet og mye sukker gjør mye rart med en.

Hva spilles nå?

Roger og jeg hadde ikke samvittighet til å LAN’e hele helga i så flott vær, så vi benyttet noe av fredagen og lørdagen til en badetur på Gills. Det var forfriskende og lettet på samvittigheten. Samtidig fant vi ut på søndag å ta en tur ut for å spille basket. Det var en gøy og fin avslutning før oppryddingen, og alle var ivrige på å forbrenne litt – i 10 minutter. Da var vi ferdige. Kondisjon er ikke til å spøke med, det googla vi.

Det var en fin opplevelse, men bør ikke gjentas for ofte for min del – det tar litt på. Så neste samling i 2018? Ser fram til det!