Halo: Reach

Sitter du der og lurer du på om du skal anskaffe deg Halo: Reach? Liker du Halo-spillene? Ja? Hvorfor sitter du der fremdeles? Løp og kjøp! Dette er et fullverdig tillegg i en allerede flott serie.

Hvis du fremdeles er usikker, finnes det mange grunner til å overbevise deg om at dette er verd å ha. Spillet er satt på (og over) planeten Reach. Handlingen foregår før det første Halo-spillet, der du spilte som Master Chief. Denne gangen inntar du rollen som en Spartan i skvadronen Noble. Du er Noble 6.

Hvis du husker fra tidligere spill med Master Chief, var det superhjernen (den kunstige intelligensen Cortana) som klarte å finne Halo og var selve nøkkelen for å hindre menneskehetens utryddelse. Dette er fortellingen om hvordan de klarte å berge den siste gjenlevende kopien av de opprinnelige 20 superhjernene som ble laget.

Spillet starter med at skvadronen din blir sendt til å undersøke en kommunikasjonspost som plutselig har sluttet å sende signaler. Med mistanke om at det er en opprørsgruppe som står bak, blir det plutselig store problemer når de oppdager at det er rasen Covenant som har skyld i ugjerningen.

Dette er det siste Halo-spillet som utviklerselskapet Bungie vil komme ut med. Og med det i tankene, har de gjort sist ytterste for å gå ut med et smell. Spillet er proppfull av historie, hendelser og nye elementer, noe som virkelig gjør dette en morsom opplevelse fra start til slutt.

Mange av våpnene er akkurat slik du kjenner dem. Men siden handlingen foregår i tiden før tidligere Halo-spill, vil du finne en del våpen som ligner de du allerede er vant med, bare i en litt svakere variant. Spesialegenskaper som for eksempel det å bli usynlig var en stor fordel i for blant annet Halo 3. Men i Reach vil også den som blir usynlig ha en stor ulempe i form av forvrengning av lyd og radar, og må forholde seg veldig stille for ikke å bli sett.

Spillet er selvsagt ikke uten sine feil. Jeg spilte gjennom kampanjen på Heroic vanskelighetsgrad. Til tider føltes det helt umulig, og jeg måtte støtte meg til mine lagkamerater som – mot all formodning – er uovervinnelige med mindre de har en planlagt dødsscene fremover. Når de går ut i strid, kan de drepe fiender samtidig som de kan ta i mot uendelig mengder med skade, uten å dø. Da var det endelig en liten sjanse for at jeg ikke døde i de nærmeste 30 sekundene.

Den kunstige intelligensen til mine lagkamerater var heller ikke særlig å skryte av. Dersom jeg gjorde noe som kanskje var utenom de utviklerne så for seg, endte det gjerne med at de bare ble stående på plassen sin, uten å følge meg videre. Med mindre jeg døde, da.

Og jeg må si jeg hadde større forventninger til grafikken. Etter spill som Gears of War 2, var dette særs skuffende. Det var som å gå tilbake i tid. Til Halo 3, kanskje. Skuespillerne til lagkameratene dine er også noen tatt fra nederste hylle. Her er det overdrevne aksenter og rett og slett dårlig skuespill. Jeg irriterte meg grønn over de dårlige stemmene.

Forhåndsvisning av kampanjen, med kommentarer fra skaperne.

Men! Til tross for disse irriterende elementene er det bare godord å si. Kampanjen er virkelig flott og spennende, og skvadronen jeg er en del av er meget dedikerte i sitt arbeid. Det handler ikke om seg selv, men om oppdraget. Oppdraget må utføres til enhver pris. Om det så måtte bety selvoppofrelse.

Av nytt innhold finner vi blant annet mange nye våpen og nye – meget utfordrende – fiender. Vanskelighetsgraden har virkelig økt, og av og til må du virkelig tenke for å klare deg gjennom havet av fiender. For de som bare måtte ønske å ta det rolig, finnes det selvsagt reduserte vanskelighetsgrader.

Jeg ble òg positivt overrasket over en ny spillmodus. Jeg er allerede vant med bil- og flykjøring, men nå har de altså lagt til nok en type kjøretøy. For å ikke ødelegge overraskelsen, skal jeg ikke si hva det er. Men det ga meg en god, nostalgisk følelse til spill jeg spilte da jeg var ung.

På figuren din kan du egendefinere skulderpartier, hjelm og tilbehør, kne- og ankeloppgraderinger og andre ting. Til og med stemmen din kan du endre på. Så når du spiller på nett kan du være ganske sikker på at du vil ha et unikt utseende. For å oppgradere spartanen din må du ha tjent opp nok seierspoeng.

Seierspoeng kan du oppnå ved å utføre små utfordringer mens du spiller. Det kan være å drepe 200 fiender i løpet av dagen, eller bruke klebrige granater til å sprenge et visst antall fiender. Dette tillegget hjelper til med å forlenge spillets varighet, og oppfordrer til å spille mye, blant annet på nett.

Hele omtalen er basert på enspillermoduset. Jeg vet at de har oppgradert Firefigt-moduset. Dette var noe jeg virkelig likte fra Halo: ODST, og er helt topp underholdning med venner. Og nå har de lagt til nytt innhold og gjort det lettere for å finne medspillere. Det kan bare ikke slå feil, og jeg gleder meg spent til å prøve dette med venner.

Joda, jeg har nevnt et par negative sider med spillet, men i det hele er de bare flisespikkeri. Alt det andre veier virkelig opp for dette, og vel så det! Som jeg nevnte innledningsvis er dette et fullverdig tillegg til serien, og jeg kan virkelig anbefale det, enten du er kjent med Halo-serien eller ikke.

Omtalen er skrevet for Microsoft Alpha.

Halo: ODST – et liv uten Master Chief

Jeg husker det godt. For 2 år siden, da Halo 3 lå i postkassen min, var jeg i ekstase. Bungie hadde gått ut med at dette var det siste spillet i hva som skulle være en triologi. De lovte å gjøre det stort. Og de leverte.

Det var liten tvil. Microsoft kunne ikke slutte med denne gullgruven av en serie. Vi fikk Halo Wars, hvor vi fikk sett ting fra et mer overordnet perspektiv. Og vi ble introdusert til ODST – Orbital Drop Shock Troopers, soldater som blir sendt via kapsler fra romskip i bane rundt planeten. ODST er tøffere enn vanlige soldater, men ikke fullt så tøffe som en Spartan.

New Hero

Og det er nå du kommer inn. Du er en rookie (fersking) i en ODST-gruppe. Master Chief og hele stjerneflåten har fulgt etter et fiendeskip gjennom en portal over byen New Mombasa. Men din tropp ble sluppet ned før det stakk avgårde, og ting går langt fra den opprinnelige planen.

Skadet og forlatt våkner du i et mørk, ødelagt byområde. De eneste lydene du hører, er fra terminaler rundt omkring i byen, og noen Covenant-tropper. Det er flere timer siden du ble sluppet ned, og du har bommet fullstendig på målet.

Allerede her merker man forskjell fra de tidligere Halo-spillene. Du er sårbar. Du har ikke skjold. Du er strandet i en stor, åpen by. Troppen din er spredt ut over alle kanter. Men helt hjelpesløs er du ikke.

Du har nemlig et interaktivt kart over hele byen og i tillegg all nyttig informasjon du kommer over. Du har også et visir som skiller venn fra fiende ved hjelp av et grønt eller rødt omriss, hvilket er meget nyttig. For Master Chief er ikke dette nødvendig, med ham kunne du leke Rambo. Nå må du være forsiktig.

Hvis du blir skadet, mister du stamina (utholdenhet), deretter helse. Hvis du mister helse, får du den ikke tilbake med mindre du finner førstehjelpsutstyr – og det kan være fryktelig langt mellom disse. Og det er dette jeg liker med spillet. Man føler seg mer menneskelig. Og man trenger heller ikke slåss hele veien, det går nemlig an å snike seg forbi enkelte områder.

Jeg valgte Heroic vanskelighetsgrad med en gang, og det er virkelig en utfordring. Ammunisjonen går fort tom, og fiendene er slemme til å gjemme seg. Og når man møter på en Covenant Hunter, er det bare en ting å gjøre: løpe! Og jeg liker det.

Når du først kommer deg videre, vil du komme over ledetråder fra de andre medlemmene i troppen din. Ved hjelp av flashbacks, trer du inn i rollen til den du fant ledetråden til, og må bevise deg ovenfor en rekke tøffe utfordringer. Disse er langt fra ferskinger, så du kan forvente heseblesende action fra start til slutt, med noen flotte sekvenser. Gjennom disse tilbakeblikkene får du sakte, men sikkert, løst opp i mysteriet om hva som har skjedd i denne byen mens du var bevisstløs.

Når det gjelder historien, er dette virkelig godt utført. Karakterene er godt spilt av skuespillerne, og dialogene er kjappe, gode og full av energi. Veldig mye blir fortalt gjennom øynene til den du spiller som, og på den måten får man virkelig sett hvilket kaos det er. Jeg fikk hele tiden lyst til å spille bare litt til, slik at jeg fikk neste bit av historien. Og litt til. Slik skal det være.

Enspillerkampanjen er virkelig god. Men som en bonus så er det en ekstra DVD i boksen. Flerspiller. Ikke nok med det, men her får du alt som er gitt ut til Halo 3. Alle kartene, ja til og med Forge. Én nyhet er den nye flerspillermodusen: Firefight. Her kjemper du sammen med tre andre spillere mot stadige bølger av AI-kontrollerte Covenants og økende vanskelighetsgrad.

Det er liten tvil: jeg kan meget godt anbefale denne tittelen, og ventingen har slettes ikke vært forgjeves.

Omtale: Halo Wars (Spill)

Det er ikke ofte jeg anmelder spill, rett og slett fordi jeg ikke har tålmodighet til å gjennomføre dem lengre. Å sitte alene å underholde seg selv med tv-spill var noe jeg kunne like å gjøre før i tiden – nå trenger jeg noe mer.

[flv:/media/movies/halowars2008trailer.flv 500 300]

Denne gangen har Aril og jeg kjørt kooperativ modus gjennom hele kampanjen uten å spille noe selv på forhånd. Vi valgte Heroic vanskelighet med en gang siden vi var to. Men vi nøyde oss ikke med å bare runde spillet fortest mulig, men også å låse opp de hemmeligheter som lå rundt omkring; skulls, achievements, sorte bokser og gullmedalje – helst samtidig.

Det er kjempebra at de har lagt inn kooperativ modus i kampanjen, det alene fikk meg til å kjøpe spillet straks det kom ut. Man får kontroll over hver sine enheter, og må dele på ressurser og baser. Det var lett å overføre enheter til den andre spilleren bare med en kjapp snarvei og bekreftelse.

Man kommer sjeldent/ikke så nære enhetene med kameraet.
Man kommer sjeldent/ikke så nære enhetene med kameraet.

Ensemble har virkelig jobbet for å lage så intuitive kontroller. D-pad til venstre for å komme til neste base. Høyre for å komme til de siste varslingene. Ned for å bla gjennom enhetsgrupper på kartet. Opp for superkrefter eller lederenhet (dersom du spiller Covenant). Veldig mye kraft bare i de fire tastene.

Krigingen kan til tider være litt kaotisk, og det blir ikke de aller største hærene. Vanligvis ligger kartene med en øvre enhetsbegrensning på 30, og noen kjøretøy krever mer enn én slik enhet for å kunne bygges. Det blir altså ikke for mange enheter å passe på samtidig – noe som er både negativt og positivt med tanke på at man ikke har mus og tastatur.

Hjemmesidene viser heftige kamper, men det blir sjeldent slik følelse.
Hjemmesidene viser heftige kamper, men det blir sjeldent slik følelse.

Kooperativ modus var veldig bra gjennomført, og kommunikasjon var veldig viktig. Man kunne fordele oppgaver som man ville, og endte opp med å veksle litt på hvem som bygget base og hvem som styrte soldatene. Utforskingen var ganske gøy, og terrengene var virkelig flotte å se på.

Achievements er med på å gjøre litt ekstra ut av brettene. Eksempelvis er ett brett, hvor man må reparere en motor under 4 minutt for å få achievement. Når motoren er reparert, er banen ferdig. 4 minutt! Man rekker næremest ikke begynne. Den banen kan lett vare i 20 minutt om man ikke går inn for achievementet.

Det er tydelig at de har vært nøye med å etterligne den grafiske stilen til Halo-serien, og det føles helt riktig. Historien er helt grei, og videoene her helt fantastiske, spesielt den som kommer før siste oppdrag – den er bare utrolig kul.

Dessverre er kampanjen altfor kort, og man får bare spilt fra menneskenes synspunkt. Jeg hadde ønsket å få historien fra Covenant også, slik omtrent alle andre strategispill tilbyr for tida. Riktignok får man spilt som Covenant i flerspillerdelen…

Men… den som bygger seg kjappest opp vinner – rett og slett. Superkreftene er tildels for kraftige, og man føler hele tiden en haste-følelse av å spille. Måten å finne kamper på er lite intuitivt, og man vet på en måte ikke hvor lang ventetid det er før man finner motstander(e).

Kartene er flotte her også, men veldig små og lite utfordrende. Selve designet har lite å si rent strategisk, da det bare er å storme på med det man har uansett.

André

[terningkast:15]

Flott kampanje – spesielt med kooperativ modus – men altfor kort. Ikke fullt så bra flerspillerdel. Rett og slett for repeterende, og lite nytt som skjer underveis annet enn kartene. Man har igrunn sett det meste i de første oppdragene med tanke på enheter.

Aril

[terningkast:14]

Et bra spill, men veldig kjedelig å ikke kunne spille som Covenant under kampanjen. Balanseringen er dårlig løst i flerspiller, og taktikk har ikke mye å si når man kommer med f.eks. ODST-enheter og dropper seg bak basen.

Gloriekrig

Halo Wars cutscene

Strategispill. Strategispill på konsoll! Begrensede kontroller og hurtigtaster, og altfor mye som skjer samtidig. Det er vanskelig nok med mus og tastatur, hvordan skal to analoge stikker og noen få knapper gjøre jobben godt?

Mange har prøvd, alle har feilet. Strategispill på konsoll fungerer stort sett dårlig. #1 fordi de har gode kontroller og rett og slett kjedelig spill, eller #2 fordi spillet er bra, men kontrollene er dårlige.

Halo Wars vil gjøre noe med dette, og har blitt designet ene og alene for Xbox.

Halo Wars Skjermbilde

Noen nøkkelord som er viktige: Ensemble Studios. Halo. Designet for Xbox. Årevis med utvikling. Kooperativ modus. God historie. Alt man kan ønske seg. Det som lokket meg aller mest var kooperativ modus. Kjøpte dette spillet i dag, og har spilt gjennom 5 oppdrag med en venn over LAN.

Inntrykket så langt er bra, og det er gøy å spille sammen med noen, ikke mot dem. Ser fram til videre spilling her, anbefaler at du laster ned demoen om du eier en Xbox 360.