10 på Topp 2015: Krossfjell (258 moh.)

krossfjell
Last ned GPX-fil.

KrossfjellKrossfjellKrossfjell

En av årets korteste turer er Krossfjellet, som befinner seg nær Figgjo mot Ålgård. Man kan parkere bilen flere plasser, men vi har parkert nær Hålandsfjellet begge gangene vi har vært her. Det er en skytebane der med fin plass for bil. Ikke stå langs veien da dette kan forhindre gårdseierens bruk av traktor.

Forrige gang vi gikk tur hadde vi med min da 4 år gamle sønn og vi brukte fint to timer tur/retur. Begynnelsen er en traktorvei, deretter klatrer du over gjerdet med en gjerdetrapp og over et jorde. Her har det vært mange sauer hver gang, så gjerne se opp hvor du tråkker med føttene, da ikke alt er gress 🙂Krossfjell

 

Denne gangen var vi innstilt på å bli fort ferdig og brukte til sammen 45 minutter opp og ned, minus pause. Vi brukte anledningen til å slappe av og nyte det flotte været. Utsikten er ikke dum og det er montert en kikkert på toppen du kan bruke til å skue landskapet.

Last ned GPX-fil.

 

10 på Topp 2015: Lifjell (282 moh.)

Rundtur rundt Lifjell
Rundtur rundt Lifjell
Obligatorisk footsie
Obligatorisk footsie
DNT har vært flinke å preparere deler av turen.
DNT har vært flinke å preparere deler av turen.

Lifjell – et av våres favoritturer å gå i Sandnes. Det er en utsikt man ikke får mange andre plasser. Dalsnuten grenser sterkt til den plassen, men Lifjell gir også utsikt over litt mer siden det ligger mer på enden mot sjøen enn Dalsnuten gjør. Vi har gått denne turen flere ganger opp og ned, men det vi ikke har gjort er å gå rundturen.

Rundturen er en del lengre enn bare rett opp og ned, noe som ofte er tilfelle med å gå rundt noe. Vi begynner fra bunnen av Dale og går langs sjøen store deler av turen. Denne turen var svært krevende og innebar mange bratte og glatte bergområder samt litt klatring hvor vi må bruke hele kroppen. Etter mye bortover ender turen med mye stigning på en gang før vi plutselig befinner oss på toppen av fjellet.

På toppen fikk vi besøk av en liten mus mens vi spiste. Den var meget nysgjerrig på oss, i alle fall maten vi hadde med. Siden jeg hadde GoPro falt det naturlig å få litt nærbilde av denne skapningen på video.

Turen ned gir to alternativer, hvor ett av dem er ned en brattere steinrøys og den andre er litt lengre og går via Dalevatnet. Vi tok Dalevatnet denne turen og fikk med oss hva som så ut som en øvelse til AMK. De fløy ned over Dalevatnet og kastet ut en livbøye til ingen, deretter landet de på et jorde i nærheten og skrudde av motoren etter hvert.

På selve vandringen brukte vi 3t og 15minutt, godt i underkant av det som var angitt for turen. Selve rundturen blir det nok en stund til vi tar igjen, men den andre veien er absolutt verd et forsøk.

Last ned GPX-fil til bruk på GPS.

10 på Topp 2015: Dyranuten (352 moh.)

Godt å komme til topps her i livet!
Godt å komme til topps her i livet!

En av toppene fra 2014 kommer igjen i år og er Dyranuten. Turen i fjor var helt grei, men hadde dessverre litt kjedelig terreng. Selve toppen var ikke all verdens den heller og vi ble dessverre litt skuffet i den store sammenhengen. Da vi så at Dyranuten kom tilbake i år, tenkte vi å prøve en ny rute å gå.

Her er turen til Dyranuten, med alternativ rude i grått. Den røde er den anbefalte ruten.
Her er turen til Dyranuten, med alternativ rude i grått. Den røde er den anbefalte ruten.
Som i fjor koste vi oss med ordentlig laksemiddag på toppen.
Som i fjor koste vi oss med ordentlig laksemiddag på toppen.

Parkeringsplassen tar oss litt forbi den forrige plassen og inn mot en gård. Vi må gå et lite stykke på privat vei og plutselig ta av et sted. Stien mot Dyranuten har vært merket, men det må være svært lenge siden, for de fleste merkene var helt forsvunnet. Heldigvis hadde jeg lagt inn ruten på GPS så vi visste sånn cirka hvordan vi skulle gå og navigerte ved hjelp av den.

Ruten tok oss på litt ville veier, men faktisk fant vi noen røde merker også der vi gikk, til vår overraskelse. Det var ikke en synlig brukt rute vi gikk.

Denne veien var lang og flat og tok oss over en del myrete områder samt at vi måtte komme oss over en bekk på veien. Det var ikke lett å finne frem og vi var prisgitt å ha en GPS å gå etter, evt. om du har et kart og kompass med deg. Hvis vi skal gå denne toppen igjen, tar vi garantert ruten vi gikk i 2014.

Tilbaketuren mot bilen var mye enklere og vi fant en snarvei. Dyranuten er en enkel tur å ta for hele familien og hvis du er heldig kan du se flere typer dyr som hest, ku og sau. Vi er glade å ha gjennomført turen, som vi synes var en av de kjedeligere turene i fjor og foreløpig ligger den på god plass til å bli det samme i år.

Last ned GPX-fil til Dyranuten fra Gården eller fra Skjelbredtjørna som er felles for mange turer.

10 på Topp 2015: Sulken (384 moh.)

Solen fordampet vannet og forvandlet landskapet til noe litt mer mystisk.
Solen fordampet vannet og forvandlet landskapet til noe litt mer mystisk.

Vi visste fra i fjor at området som Dyranuten lå i ikke nødvendigvis er så spennende. Det er flatt og myrete og utsikten er ikke fantastisk. Sulken befinner seg i samme område og har faktisk samme utgangspunkt som til Sygno og Dyranuten, samme parkeringsplass i det minste. Starten er flat og tar oss gjennom et vått og myrete område, ikke ulikt Dyranuten. Mange dyr på beite å se her, som sau og vær i alle slags farger. Det ene lammet så ut som en rød rev, til og med halespissen var hvit.

Vi brukte god tid da ryggen ikke var helt med oss, 2t 45m uten pause på toppen, men det er en fin tid å beregne med mindre du har med små barn på turen.

2015-05-17 13.08.08 2015-05-17 12.52.41 2015-05-17 13.38.25 sulken

Turen er enkel for de fleste, bare husk godt med fottøy. Det er ganske flatt store deler av veien og det blir ikke noen klatring før dere nærmer dere slutten. Sulken var en grei tur og ikke altfor krevende.

Last ned GPX-fil for bruk på GPS.

Sulken, Sandnes at EveryTrail

Bjørndalsnuten, første 10 på topp i Sandnes

Innholdsfortegnelse for 10 på tur Sandnes

  1. Bjørndalsnuten, første 10 på topp i Sandnes
  2. Dyranuten, med svipptur til Sygno
Bjørndalsnuten
Første livstegn til toppen

Siden forrige tur har jeg flyttet fra fjellvakre Ryfylke og inn til Nord-Jærens Stavanger. Det mangler en del fjell her, men Sandnes har litt av hvert å tilby. Stavangers Turistforening har nok av turer på kartet som forslag, så da slengte vi oss like gjerne på enda en 10-tursutfordring.

Det ble med Bjørndalsnuten først, for å teste litt hvordan ting lå an med formen. Vi tok selvsagt feil vei fra starten og begynte med rundturen, men det gjorde lite. Fra parkeringsplassen gikk vi østover, og herfra var det en fin liten sti gjennom mark og skog. Noen hester gikk fritt innenfor turområdet.

Stien sendte oss inn i skogen og plutselig opp et fjell. Vi skulle over denne toppen og litt videre, til vi kom til et veiskille. Venstre var veien tilbake mot parkeringen, og rett frem til toppen. Der måtte jeg selvsagt lete etter en geocache, noe jeg fant et stykke unna varden. Litt godt gjemt, og det var en ungdomsgjeng som hadde utsikt rett mot der jeg lette og sikkert så litt rar ut 🙂

Vi fortsatte turen videre for å ta rundturen. Det endte fort opp på en lang og asfaltert vei som ledet oss ned til parkeringplassen. Jeg tenker vi tar en tur/retur neste gang, vi foretrekker å gå i naturen og ulendt terreng. Men Bjørndalsnuten ga oss en fin opplevelse.

 

7-Toppsturen, Strand/Ryfylke, den lokale styrkeprøven

God og varm på vei opp mot Heiahorn
God og varm på vei opp mot Heiahorn
Over trelinja nå
Over trelinja nå

Det var dags for den årlige rundturen i Strands fjelltrakter nær Liavatnet. På én dag skal vi gå opp til toppen av 7 fjell, alle med en høyde over havet på over 700m. Anne-Marije og jeg hadde sett oss ut denne turen helt siden i fjor, og tenkte at vi fint kunne være med i år. Det var spennende, samtidig som litt skummelt, å begi seg ut på en slik tur. Spesielt skummelt, for vi fant ingen informasjon om turen og hvordan den gikk, annet enn fjelltoppenes navn. Vi har gått noen turer i fjellet i det siste, så vi tenkte vi var i god nok form til denne turen.

Dette er Heiahorn og Småsilhorn, de første to toppene på turen.
Dette er Heiahorn og Småsilhorn, de første to toppene på turen.
Første topp: Heiahorn
Første topp: Heiahorn
Liavatnet
Liavatnet

Vi møtte opp kl 9:00, og det var allerede ganske fullt med biler. Folk hadde startet turen, og t-skjortene ble delt ut, så de som var forhåndspåmeldte fikk t-skjortene i den størrelsen de ønsket. Jeg hørte det var rundt 165 deltakere i år – et godt tall. Vi begynte den sedvanlige turen mot Heiahorn. Det var tyngre enn vi husket, spesielt den siste etappen. Mange gikk forbi oss, men vi beholdt vårt eget tempo. Det var nå vi skjønte at vi kanskje ikke var i den formen vi burde være, for de fleste var veltrente og hadde godt tempo. Men endelig oppe, 773moh., fikk vi en fantastisk utsikt over dalen. Vi hadde begge gått både Heiahorn og Småsilhorn fra før, så vi visste ca. tidsforbruk og hvordan løypen var. Denne gangen, 1t og 20 min.

Topp nummer to har litt mindre varde, men kjekk utsikt
Topp nummer to har litt mindre varde, men kjekk utsikt
På veien opp, kan du se denne steinen. Vi turte ikke gå ned til den.
På veien opp, kan du se denne steinen. Vi turte ikke gå ned til den.

Neste stopp er altså Småsilhorn. Det er nabofjellet til Heiahorn, men vi må et lite stykke ned først og så opp igjen. Stykket opp er ikke uten problemer, spesielt om du er litt redd for høyder. Du må nemlig klatre opp en steinrøys, og det er en del løse steiner samt et større fall om du skulle være uheldig. Når du endelig nærmer deg toppen, må du klatre opp en liten sprekk som også kan gi de med høydeskrekk noe ekstra å tenke på. Småsilhorn er 737moh., og tilbyr mye av den samme utsikten som Heiahorn. Vi brukte 40 min fra Heiahorn og til toppen.

Nevnte jeg at det var god utsikt?
Nevnte jeg at det var god utsikt?
Her klipper jeg av for fjelltopp nummer 3: Botnefjellet
Her klipper jeg av for fjelltopp nummer 3: Botnefjellet
Overalt hvor man så, så kunne man se turister
Overalt hvor man så, så kunne man se turister

Det tredje stoppet er Krossfjellet. Dette ante vi ingen ting om, og vi fulgte løypen så godt det var mulig. God merking fra Turistforeningen gjorde det enkelt å finne frem. Men det var langt, og vi hadde ingen formening om hvor tungt det skulle være. Men etter hvert kom vi til et veiskille, og her satt det mange turister og nøt nisten sin. Det var også mange sekker som var satt på bakken mens eierne var ute på tur. Vi kunne velge Krossfjellet eller Botnafjellet fra krysset. Krossfjellet er 716moh., og vi merket godt hvor tungt det var å komme hit fra Småsilhorn. Utsikten var veldig god, men vi tok ikke tiden til å nyte den. Vi ville tilbake til rasteplassen. Vi var litt motløse nå, spesielt når vi bare hadde 3 av 7 topper så langt, og begge var veldig slitne, etter drøye 4 timer i mye fjellandskap.

Husk lappen til Botnafjell!
Husk lappen til Botnafjell!
Rasteplassen mellom Botnafjell og Krossfjellet
Rasteplassen mellom Botnafjell og Krossfjellet

Vi så at Botnafjellet var like ved, og det ville legge oss over til 4 av 7 topper, så vi hadde motivasjonen klar. Men da vi så videre og skuet folk på toppen av Naganibba og Revafjellet langt, langt borte og ikke minst høyt oppe, så sank motivasjonen drastisk. Her bør man virkelig være i form. Men Botnafjellet var relativt enkelt å dra opp til, med en ny utsikt på 708moh. Vi brukte 37 minutt fra Krossfjellet. Denne gangen gikk vi ikke tilbake til krysset, men tok en «snarvei». Snarveien var ikke lett å gå, med mye buskas og klatring gjennom trær og annet, så det kompenserte nok for den vanlige veien.

Ordentlig stolte av å komme opp hit!
Ordentlig stolte av å komme opp hit!
Veien opp til Naganibba er bratt
Veien opp til Naganibba er bratt

Rasteplassen i bunnen av Naganibba var fylt med folk. Her kunne man få kaffe, kjeks, sjokolade, vann og saft. Flott opplegg av Turistforeningen og god service man egentlig ikke hadde savnet. Så kudos til dem for å føle oss velkomne. Her er det vanlig å legge fra seg sekken og så klatre opp til topps. Så det gjorde vi. Veien opp hit er meget bratt, og på mange steder må du virkelig bruke både armer og ben for å komme deg opp. Det er et tungt parti, og du kan tydelig se hvor bratt det er før du kommer bort til fjellet. Men toppen hadde en fortreffelig utsikt, med 360 grader med deilig natur. 748moh. er fjellet. Og så er det samme vei ned igjen. Fra Botnafjellet og til toppen av Naganibba var det 1 time.

Panoramautsikt fra Naganibba
Panoramautsikt fra Naganibba
Slåtteknutane
Slåtteknutane
Veien ned fra Naganibba
Veien ned fra Naganibba

Begge hadde virkelig ønske for å komme seg hjem nå. Vi var nesten helt sist, og alle de aktive folkene var sikkert hjemme allerede. Noen bruker 4 timer på turen, mens vi brukte nesten 8, så det er en betydelig forskjell på folk. Veien hjem ble kalt for «sjarmørruten», hvor de siste fjelltoppene ikke var tunge, men bare små avstikkere på veien hjem. Vi var ikke helt enige, og hver gang det var oppoverbakke så måtte vi ta mange pust i bakken. Slåtteknutane var et godt stykke unna Naganibba, med sine 731moh., men det var ganske greit å gå hit. Drøye 50 minutter fra Naganibbatoppen.

Skogsturen hjem var meget kupert
Skogsturen hjem var meget kupert
Flott lyd fra elva som strømmer ned langs stien
Flott lyd fra elva som strømmer ned langs stien

Nå er det bare én fjelltopp igjen, og det er Revafjellet. 714moh. er det siste fjellet, men for å komme hit måtte vi først lengre ned i en dal, gå over hele området og så mot et større fjell. Enda mer klatring. Det var en skikkelig deilig følelse å krysse av den siste fjelltoppen, spesielt med viten om at vi nå kunne dra hjem. Men vi brukte bare 30 minutt fra Slåtteknutane. Veien videre tar oss ned Revafjellet og sidelangs det, og etter hvert mye nedover. Det var fryktelig mye nedover i Lågaliåne og enda mer steinrøys. Ved noen anledninger må vi virkelig klatre ned noen fjellskrenter. Etter hvert så flater det ut og vi er ute av den tette skogen med mye steinrøys. Herfra er det ganske beint. Men plutselig er vi ved leirplassen på Foreneset, og vi er nesten hjemme.

Skikkelig velfortjente skjorter!
Skikkelig velfortjente skjorter!

Det var skikkelig godt å komme seg ned til parkeringsplassen., med 1t og 15min fra Revafjellet. Det var faktisk ennå noen biler igjen der, så det var nok ennå noen bak oss. Dette er virkelig en styrkeprøve, spesielt om man ikke er vant med å trene flere ganger til uken. Nå skal det sies at både Anne-Marije og jeg begge sliter med hver våre problemer, begge av kronisk art som påvirker det fysiologiske betraktelig. Dette gjør det til en enda større seier for oss.

Men takk til Turistforeningen for en flott tur. Utsiktene er fantastiske, og været denne gangen var fortreffelig. Mot slutten var det en del skyer, men temperaturen var god og holdt oss fra å bli altfor varme. Jeg drakk nok 3 liter med vann på turen, og en Camelbak har vært en god investering for oss begge. Den største vinneren av dagens økt var nok Imsdal. Det var veldig, veldig mange som hadde en slik flaske med seg.

Last ned GPX-fil for GPS.

Styrkeprøven / 7-Toppturen Strand / Ryfylke


EveryTrail – Find hiking trails in California and beyond

Turforslag: Hatten

Skilt mot Hatten
Skilt mot Hatten

En annen populær fjelltopp i Ryfylke er Hatten. Dette er også en av Turistforeningens utvalgte turer i området. Parkeringen er den samme som til Hesten. Fra Jørpeland tar du Riksvei 13 mot Oanes. Når du er forbi Botnevatnet og kommer til en rett strekning, vil du kunne se en parkeringsplass på høyre side. Her kan du parkere. Du må spasere litt videre i samme retning mot Oanes, og krysse veien ca 50m etter parkeringen. Følg samme retning videre på andre siden og du vil snart se røde merker og skilt mot Hatten. Hvis du ser skilt mot Preikestolhytta så er det samme utgangspunkt. Her kan du gå inn.

Det er tydelig merket hele veien. Du vil etter hvert klatre opp langs et fjell, så blir det skiltet til høyre mot Hatten. Regn med litt klatring fra dette punktet. Det er stort sett bare fjell og stein å gå på herfra, og du må nok bruke hele kroppen for å komme videre på enkelte punkter. Men det er helt overkommelig.

 

Et lite tjørn
En bitteliten bademulighet?
Når du nærmer deg toppen så finner du et lite vann. Det kan friste å bade her, men det har jeg ikke prøvd – litt for kaldt denne dagen. Videre skal du gjennom et lite smug og opp på berg igjen. Da er du nesten fremme. Selve toppen gir ikke den beste utsikten over fjorden, men hvis du går ned på platået nedenfor så har du hele fjorden foran deg. Bare se panorama nedenfor, hvor du kan se broen til Forsand og innover hele fjorden inn mot Preikestolen (ikke synlig).
God utsikt over hele fjorden
God utsikt over hele fjorden

Turforslag: Hesten

Hvis du ønsker en skikkelig god utsikt over fjorden og Strand, så er Hesten et godt utgangspunkt. Det er en lettere tur med noe klatring på slutten.

Panorama fra Heste
Veldig god utsikt
Det er samme utgangspunkt som turen til Hatten. Fra Jørpeland tar du Riksvei 13 mot Oanes. Når du er forbi Botnevatnet og kommer til en rett strekning, vil du kunne se en parkeringsplass på høyre side. Herfra er det tydelig skiltet mot Hatten. Du kan gå gjennom porten eller over trappen ved siden av. Følg traktorveien et lite stykke opp, og du vil kunne se rødmerkede stolper på høyre side. Du møter gjerne noen sauer her også. Fra stolpene er det litt dårlig merket, så ha en utkikk etter røde prikker på venstre side. Du vil gjerne kunne se et skilt lenger oppe som peker mot Hesten. Når du finner det, følger du veien videre og det er lett å følge stien herfra.
Du vil trenge godt skotøy, for deler av turen tar deg gjennom en myr, og det er mange fuktige partier på veien som du må over. Når du nærmer deg starten av fjellet vil du få en del klatring. Turvante barn kan godt være med på denne turen.
På vei ned
Grønt og frodig tur.
Etter klatringen så er det beint igjen, og du vil komme til toppen om få minutter. Her er det veldig god utsikt i alle retninger, og du kan skimte veldig mange av Ryfylkes fjelltopper som er verd å besøke.
Turen er ca 5.3 km lang og vi brukte 1t og 45m på turen. En kjekk tur for hele familien, men som sagt ha godt fottøy og vær klar for litt klatring på slutten.
Bildemuligheter
Her står jeg og tar enda flere bilder

 

 

 

 

 

Ti på Tur: Refså

Refså (eller Refsvatnet rundt) tar oss nok en gang til Preikestolen Basecamp. Det kan lønne seg med sesongpass her for å ta alle disse turene i årets «Ti På Tur». I stedet for å følge turen mot Preikestolen, går du heller ned mot Preikestolhytta og følger grusveien som er forbi. Det er skiltet mot bl. a Rindatrollet, men bare følg skilt Refsvatnet. Du kommer straks til et nytt skilt som viser begge veier går til Refsvatnet rundt. Velg om du vil gå østsiden eller vestsiden. Vi gikk østsiden først, og det virker som en mye enklere (og koseligere) tur, om du bare skal frem og tilbake. Klart for 10. og siste bokstav i jakten!

RevsåDet er en enkel tur for hele familien. Et stykke, i hvertfall, helt til vi kommer til halvveis. Der er det et nytt skilt som peker tilbake til Preikestolhytta i begge retninger. Men bak skiltet går altså stien mot Refså – dalen som går ned helt til fjorden. Herfra går det bare nedover. Ganske bratt også på enkelte partier. Husk at du også må opp igjen denne bakken, så vær forberedt på det. Det er en ganske slitsom klatring.

Foruten klatredelen er denne turen meget godt egnet for hele familien. Den tar noen timer å fullføre, men er enkel å gå. Vi brukte i underkant av 3.5 timer på turen, uten pauser medberegnet.

Revså

 

Men det var godt å bli ferdig med «Ti På tur». Dessverre ikke veldig mye entusiasme fra personen i skranken da vi leverte papirene, men det får gå. Ikke alle er like interessert i turer. Refsvatnet rundt kan vi gjerne gå igjen. Men regner med det blir en tur/retur på østsiden av vannet.

For de av dere som liker Geocaching, så virket det som om det var en haug med cacher å finne her. Så god jakt! 🙂

Revså

Revså

Revså

Revså

Revså

 

Ti på Tur: Piggjafjell

Piggjafjell
Parkering ved Kraftstasjonen

Piggjafjell tilbyr en kjekk utsikt over Jørpeland og et lite ferskvann hvor det er fristende å slå seg ned og ta en hvil. For å komme hit kan du kjøre til kraftstasjonen på Jørpeland. Følg skilt mot Dalavegen fra Jørpeland. Når du er forbi Brauta kommer det etter hvert en vei til høyre som går ned. Følg denne og kraftstasjonen er ca 100m inne. Her kan du parkere bilen.

Gå over broen og følg stien. Du kan velge høyre eller venstre. Venstre er kjappest men høyre er enklere. Du går grusveien et godt stykke, og etter hver er det skiltet mot Piggjafjell på høyre side, rett før du kommer til sementbroa på Selemork. Herfra følger du bare røde prikker og evt. skilting. Ved første skilt og stiskille kan du velge å gå rundturen eller direkte opp. Venstre tar deg direkte, men det er meget bratt klatring, og mye av det.

Piggjafjell
God utsikt mot Jørpeland
Piggjafjell
Flotte vårfarger