Jeg er havren, hvilket nek er du?

Tre uker med diett er overstått. En diett hvor jeg må holde meg unna mye av det jeg liker veldig godt, samt faktisk sunne ting som jeg er vant med.

Det er utrolig hvor flink man blir til å finne og lese ingredienslistene til matvarer, og ikke minst finne nye muligheter til å lage mat på. Hvetemel finnes i ekstremt mye av det som er i butikkene, og Norge har basert seg på dette bindende melet. Men jeg kan kun ha havre, og det egner seg ikke til baking i seg selv.

Havregrøt og frokostblanding med kun vann blir fort vassent i munnen. Og ris eller soyamelk går heller ikke – jeg får ikke lov. Men så kom vi over havremelk! Jaha, melk av havre, går det an da? Vi kjøpte for å prøve. Tynt og gjennomsiktig hvitt, men det gjorde sannelig nytten. Det åpner for en hel del oppskrifter hvor melk har vært den siste manglende ingrediensen.

Nå kan jeg trygt spise havregrøt uten å være redd for å møte en utvannet masse. Tilsett eple og kanel, og det blir faktisk grisegodt. Godt med slik føde når man er lei av frukt og grønt i seg selv.

Dette har vært en del av kosten min cirka daglig.

Jeg er glad for at Kiwi har sine Go’ Helg-produkter. Der er det ofte mye kjøtt til en billig penge, og kjøtt er noe av det jeg kan ha mye av. Og med butikker fulle av fremmede produkter jeg knapt har hørt om, så finnes det en hel del jeg kan ha. Og vi lærer å lage god mat med det.

Men ja, det er ensformig, og kroppen får ikke hva den er vant med. Så litt lite energi har jeg, og lange besøk til doen (ikke så rart med så mye frukt og havre). Men har jeg merket noen forskjell etter tre uker? Nei…

Spørs om dette er noe for meg, da. Jeg hadde på en måte håpt at det skulle være selve løsningen. Men på en annen side så hadde det vært godt å kunne spise normalt igjen.

Det heter ikke mandarin!

klementin

Har du kjøpt mandariner i butikken i det siste? Nei, det har du ikke! Du tror det kanskje, men dessverre, det var nok ikke det du kom hjem med.

Mandarinen har nemlig ikke eksistert i det norske markedet siden 60-tallet.

Litt fra opplysningskontoret for frukt:

I 1902 klarte presten Pierre Clément fra Algerie å krysse mandarinen med en annen sitrusfrukt, nemlig pomerans. Dermed så klementinen dagens lys. Om grunnen var at Clément var lei steinene i mandarinene, vites ikke, men denne herlige sitrusfrukten – som ankom Norge først i 1963 – har iallefall blitt veldig populær her til lands.

Hvis du finner stein i klementinen din, så er det stor sannsynlighet for at treet har vokst opp i nærheten av et sitrontre.

Vi importerer klementiner fra Spania og Marokko fra november til mars. Rundt 20.000 tonn finner veien til Norge, og det aller meste av dette rundt juletider.

Så da vet du det! Mandarinens navn holder seg ferskt fremdeles siden det er navnet som har fulgt våre tidligere generasjoner. Klementinen har mye mindre steiner enn mandarin. Og jeg må si, jeg har hørt mange klager om for mange steiner i klementinen, så om mandarinen har enda mer, er det slettes ikke rart at den forsvant fra det norske markedet 🙂

Det er uansett noe av det deiligste å finne av frukt på denne tida. Jeg lurer på om Tropicanas Mandarin Morning faktisk inneholder mandarin. Det går jo an å få tak i frukten – men da gjerne hermetisert.